Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

person en har et nært forhold til, kamerat
Eksempel
- skille mellom venn og fiende;
- jeg er ikke venner med deg lenger;
- bli venner igjen etter en krangel;
- gjøre seg til venns med en;
- være god venn med en;
- ha mange venner;
- en god venn av meg;
- barndomsvenn, omgangsvenn
- ved tiltale:
  den går ikke, vennen min;
  god dag, gamle venn!
- om dyr og lignende:
  katt og hund kan være gode venner
elsker (2);
kjæreste
Eksempel
- få seg en ny venn
særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
Eksempel
- Hauges venner;
- frie venner;
- pinsevenn
litt. elsker (1), dyrker
Eksempel
- en sann venn av gode historier;
- barnevenn, bokvenn, dyrevenn

substantiv hankjønn

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

person ein har godhug for;
særs god kjenning
Døme
- barndomsven;
- omgangsven;
- ein god ven;
- ha mange vener;
- vere (ein) god ven med, til nokon;
- møte slekt og vener;
- bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
- bli vener igjen etter ei usemje;
- skilje mellom ven og fiende
- i tiltale:
  god dag, gamle ven!
- i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
  den går ikkje, venen min
elskar (2);
kjærast
Døme
- få seg ein ny ven
særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
- pinseven;
- Hauges vener – jamfør haugianar
i litterært mål: elskar (1), dyrkar
Døme
- barneven;
- bokven;
- ein sann ven av gode historier