Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
- utbedre veien;
- stikke ut, anlegge ny vei;
- veien mellom Fagernes og Lærdal;
- trafikkert vei;
- privat, offentlig vei;
- hullet vei;
- asfaltert vei
- - gangvei
  - grusvei
  - gårdsvei
  - helårsvei
  - motorvei
  - riksvei
  - turvei
- kjørebane
  gå ute i veien;
  gå ut i veien
- i sammensetninger om kanaler i kroppen:
  fordøyelsesveiene, luftveiene
ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
- ha bare tida og veien – se tid;
- hun er tre måneder på vei – gravid i tredje måned;
- være på vei inn i, ut av politikken;
- være langt på vei enige;
- hva er i veien? – hva står på?
- legge hindringer i veien – lage hindringer;
- oppleve noe på veien hjem;
- være på vei til skolen
- - hjemvei
  - skolevei
retning, lei (1
Eksempel
- prøve nye veier i undervisningen;
- gå veien om departementet med en sak;
- finne veien til fred;
- en gate med trafikk begge veier, bare én vei
strekning
Eksempel
- den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
- ha lang vei til skolen
- rom, plass for passasje
  av vei(en)!
  bane seg vei gjennom folkemengden
måte (1
Eksempel
- klesvei, matvei;
- ad lovlig vei

Faste uttrykk

gjøre vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
gå i veien
være til hinder
gå sin vei
gå vekk, bort
gå sine egne veier
være selvstendig, egensindig
ikke gå av veien for
ikke ha motforestillinger mot (for eksempel å stjele)
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være bra, ikke feil, ha noe for for seg
litt sunt folkevett er ikke av veien
komme til veis ende
nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
legge i vei
dra av sted
rydde av veien
fjerne, ta livet av
skaffe til veie
få tak i
stå i veien for
hindre (noen) i å komme fram
ta på vei for
bli sint, fare opp (for noe)

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Fant du ordet du lette etter?