vegne
substantiv
Opphav
norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtyskBetydning og bruk
- i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
Eksempel
- skamme seg, glede seg på deres vegne – i deres sted;
- på egne og andres vegne – for seg selv og andre;
- tale på sin manns vegne
Faste uttrykk
- alle vegneoveralt, i alle retninger
- se fjell alle vegne
- på vegne avsom representant for andre
- takke på vegne av bygdefolket
- tre av på naturens vegneeufemistisk: late vannet, tømme tarmen