Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

2 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på noen
    gjøre, slå noen helseløs
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
Artikkelside

Fant du ordet du lette etter?