Enkelt søk |

4 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, øve press på, gjennomføre med makt
    Eksempel
    • tvinge inn en blei;
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • tvinge fram et svar;
    • tvinge avgjørelsen igjennom;
    • tvinge under seg et land
  2. som adjektiv og adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • av tvingende grunner;
    • det er tvingende nødvendigabsolutt nødvendig
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • reformen vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le

tvinge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt þvengr m ‘skoreim’; beslektet med tvinge (2

Betydning og bruk

(snekker)redskap med skruinnretning til å klemme sammen eller holde fast arbeidsstykker med

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. bruke tvang på, påverke med maktmiddel, presse, drive, nøyde
    • tvinge inn ein bleig;
    • tvinge saman greinene;
    • tvinge ein til å tilstå;
    • tvinge under seg eit land;
    • tvinge til seg store føremoner;
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • tvinge fram ein smil;
    • tvinge maten i seg;
    • boka tvingar ein til å tenkje etter
  2. refleksivt:
    • tvinge seg gjennom sperringa;
    • reforma vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le
  3. i perfektum partisipp (jf tvungen):
    • bli tvinga til å gå av
  4. i presens partisipp: presserande, viktig
    • tvingande grunnar;
    • tvingande nødvendigabsolutt

Faste uttrykk

  • tvinge seg
    òg: tøyme seg

tvinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tveng og tvinge (2

Tyding og bruk

(snikkar)reiskap (med skruinnretning) til å halde fast eller presse saman arbeidsstykke eller liknande med

Fant du ordet du lette etter?