Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

rulle (3, 5), svøpe (2, vikle
Eksempel
- tulle tråden på snella;
- tulle seg inn i et teppe
handle dumt eller planløst;
rote omkring, surre
Eksempel
- jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
- tulle seg bort i noe ulovlig;
- tulle bort nøklene – forlegge eller miste;
- tulle bort penger – bruke penger på tull (3
ta feil, si noe dumt
Eksempel
- nei, nå tuller jeg visst
ikke mene alvor, tøyse
Eksempel
- ikke hør på henne – hun bare tuller;
- tulle med jentene

tulle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

kvervle;
svinge seg rundt (i dans til dømes)
røre (noko) rundt
Døme
- tulle grauten
vinde (2, vikle (1, sveipe
Døme
- tulle tråden på snella;
- tulle kring ungen;
- tulle papir om varene
balle (2, pakke (2;
fløkje
Døme
- tulle saman kleda;
- trådane har tulla seg saman;
- liggje (som) ihoptulla
karde (2
falle (over ende)
Døme
- tulle i koll
virre, rote (2, vase (3, surre (2, fomle;
handle dumt eller planlaust
Døme
- tulle seg borti noko muffens;
- enn at vi tulla oss hit da!
- tulle bort nøklane, formuen, tida;
- eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil;
seie gale
Døme
- nei, no tullar eg visst;
- tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet;
røre (2, fantasere
Døme
- liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor;
tøyse (2, fjase, skjemte
Døme
- eg tullar berre;
- tulle med jentene
syngje utan tekst;
nynne, lulle, tralle (1

Faste uttrykk

tulle seg bort
gå seg vill (til dømes i skogen)

tulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

tullhøne
lita (rund) jente

tulle 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tull (, 3), karde (

Fann du ordet du leita etter?