Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt þreskǫldr

dørstokk
i overført betydning: grense (1, 1), overgang
- nedre grense, hindring, minimum som må overstiges før noe kan finne sted
  heve, senke terskelen for medlemskap
naturlig forhøyning under vann
terskelverdi

substantiv hankjønn

norrønt þresk(j)ǫldr

dørstokk;
òg i overført tyding: byrjing, innleiing, særleg i uttrykk:
Døme
- stå på terskelen til (noko nytt)
langvoren høgd eller rygg under vatn (til dømes tvers over ein fjord);
(kunstig, lågt) stenge tvers over elv, bygd for å heve vasstanden ovanfor
minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon