Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

norrønt skil n fleirtal; samanheng med skilje (

(åt)skiljing (mellom samanstilte ting);
det å diskriminere (2)
skilnad, ulikskap
merke (1, skiljepunkt
Døme
- vegskil;
- det store skilet kom med prentekunsten
linje i håret på hovudet som kjem fram når ein stryk det til sida
Døme
- midtskil;
- ha skil på venstre sida
skiljerom mellom trådane i ein vev

substantiv inkjekjønn

eigenleg s o s I skil

rettvis åtferd i høve til andre
Døme
- gjere rett og skil (for seg) – gjere jobben sin, fylle oppgåva si
fullt vederlag;
like (1
Døme
- det gjer skil for pengane – det er verdt pengane

kome til skils år og alder
lære å skilje (mellom godt og ringt el. gale), bli skikkeleg vaksen