Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt hryggr

bakre del av overkroppen
Eksempel
- rette ryggen;
- være bred over ryggen;
- falle en i ryggen – angripe bakfra;
- bak ens rygg – i ens fravær, slik at en er uvitende om noe
øverste del av dyrekropp
Eksempel
- sitte på ryggen av en hest;
- katten skyter rygg
(øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende fjellr-, åsr-
del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
bakerste del av bok
Eksempel
- boka har hjørner og rygg av skinn
del av klær som dekker ryggen
Eksempel
- jakka hadde hull i ryggen

substantiv hankjønn

norrønt hryggr

bakre del av overkropp
Døme
- rette ryggen;
- vere brei over ryggen;
- falle ein i ryggen – gå til åtak bakanfrå, svike;
- bak ryggen på ein – utan at vedkomande veit om det, i smug
øvste del av dyrekropp
Døme
- okserygg;
- sitje på ryggen av ein hest;
- katten skyt rygg
(øvste del av) langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
Døme
- fjellrygg;
- åsrygg;
- bølgjerygg
del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
rygglene, ryggstø
bakarste del av bok
Døme
- skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
- hol i ryggen på jakka