rutine
substantiv hankjønn
Opphav
fra fransk egentlig ‘kunnskap om ruten’Betydning og bruk
- ferdighet, dyktighet oppnådd ved øvelse
- ytre, mekanisk ferdighet
Eksempel
- arbeidet er blitt ren rutine
- arbeidsordning, vanlig tjenestegang
Eksempel
- rutinen var å sove i seks timer og arbeide i seks