Enkelt søk |

9 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rute 3

verb

Betydning og bruk

lage ruter;
jamfør rute (1, 1)
Eksempel
  • rute opp et ark

rute 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. firkantet felt
    Eksempel
    • rutene på et sjakkbrett
  2. Eksempel
    • alle rutene var knust

rute 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

fastsatt, foreskrevet vei (som person eller befordringsmiddel skal følge til bestemte tider)
Eksempel
  • legge opp rute for ferieturen;
  • SAS flyr ruten Oslo–New York;
  • gå i fast rute

Faste uttrykk

  • i rute
    (komme) til fastsatt tid, holde ruten

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rute 5

ruta

verb

Opphav

av rute (1

Tyding og bruk

lage ruter
Døme
  • rute opp eit ark

rute 6

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’, òg samanheng med; norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

rute 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. firkanta flate eller felt;
    Døme
    • rutene på sjakkbrettet
  2. Døme
    • knuse ei rute

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • togrute;
    • leggje opp ruta for ferieturen;
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • gå i fast rute;
    • vere i rute el. halde rutakome til fastsett tid; ha gjort unna (arbeid) i rett tid
  2. skriftleg oversyn over tidene i ei rute (2, 1)

rute 3

substantiv hokjønn

Opphav

latin ruta

Tyding og bruk

krydderplante av slekta Ruta, før mykje nytta i folkemedisinen; jamfør vinrute

rute 4

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

ball (1, 3), kompe (av fisk)

Fann du ordet du leita etter?