Enkelt søk |

7 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. lage hull, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker;
    • rive opp et sår
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • rippe
      • rive opp i glemte ting
  2. gni sund
    Eksempel
    • rive ost, mandler
  3. Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • røyken rev i nesen;
    • brennevinet rev i halsen
  4. Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive opp døra;
    • stormen rev vekk huset;
    • rive en over ende;
    • bli revet bort i ung alderomkomme, dø
  5. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  6. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord og lignende) på stående fot
  • rive med
    gjøre begeistret
  • rive seg løs
    også i overført betydning: gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg

rive 3

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere
    • rive i drinker på hele gjengen

rive 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hrífa

Betydning og bruk

redskap til å rake med
Eksempel
  • høyrive, sleperive

Nynorskordboka 4 oppslagsord

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar, flerre, spjerre, flengje
    Døme
    • rive sund;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • rive opp eit såròg overf: rippe opp i
    • i perfektum partisipp:
  2. gni (sund);
    knuse til smular
    Døme
    • rive ost, brød
  3. Døme
    • gikta reiv og sleit i kroppen;
    • lukta reiv i nasen;
    • brennevinet reiv i halsen
  4. rykkje, slite (av garde)
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • elva reiv med seg brua;
    • pesten reiv med seg tusenvis;
    • billettane vart rivne bortvart utselde i ein fart;
    • ho vart riven bortdøydde brått og uventa;
    • rive ein over ende
  5. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  6. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
  • rive i seg
    ete grådig
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive or seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive seg laus
    òg overf: frigjere seg frå; jamfør lausriven
  • rive til seg
    rafse, grafse
  • rive til seg
    skaffe seg (noko), leggje (noko) under seg
  • riven med
    oppglødd, ivrig

rive 4

riva

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertrakta, gild’; jamfør riv (4

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • rive i øl på heile gjengen

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere på, kjøpe (til ein annan)

rive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrífa

Tyding og bruk

reiskap med tindar til å rake med
Døme
  • høyrive;
  • sleperive

rive 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rifa

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei rive i planken;
    • ei djup rive i berget

Fant du ordet du lette etter?