rettferdig
adjektiv
Opphav
norrønt réttferðugr; etter lavtysk egentlig ‘som oppfyller rettens krav’Betydning og bruk
- som er i samsvar med lov eller moral
Eksempel
- en rettferdig dommer;
- en rettferdig avgjørelse
- berettiget
- rettferdig harme
- som oppfyller Guds bud
Eksempel
- Herren elsker de rettferdige