Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rekke 4, rekkje 3

rekka, rekkja

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

strekkje (fram, opp, ut), spenne (3, 1), rette (2, 2)
Døme
- rekke fram handa;
- rekke tunge;
- rekke skinn – strekkje ut
- gje
  rekk meg fatet
- refleksivt:
  rekke seg i senga
løyse opp, følgje faret (tråden) attende
Døme
- rekke opp det ein har strikka, hekla;
- rekke vegen etter nokon;
- rekke tankane attende
gå i rekkje (1, 1);
gå seint, rusle
Døme
- kyrne rekte heim

rekke 1, rekkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

rad (1, line (2
Døme
- ei rekke med bilar;
- stå oppstilt på rekke;
- kome med ei rekke innvendingar – ei rad
- - husrekke
  - lauparrekke
  - tankerekke
  - årrekke
dyregruppe som femner om fleire klasser
Døme
- ryggbeinsdyr og leddyr er rekker
talkjede med visse storleiksskilnader mellom ledda
Døme
- aritmetisk, geometrisk rekke

Faste uttrykk

i første rekke
først og fremst

rekke 2, rekkje 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

overkant på rekkverk på fartøy;
reling
Døme
- kaste noko over rekkja
byggjevyrke med tverrsnitt som har dimensjonar på om lag 40–60 × 50–80 mm
trestong eller stativ til å hengje eller setje noko på
Døme
- tallerkenrekke

Fann du ordet du leita etter?