Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sturte

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som styrte

Betydning og bruk

falle om, dø brått

Eksempel

kuene sturtet på båsen;
gå til en sturter

Fant du ordet du lette etter?