Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Enkelt søk

Avansert søk:

bøyingsformer

fritekst

oppslagsord

uten/utan aksent

med aksent

norsk alfabet

ae, oe, aa for æ, ø og å

XML-entitet for æ, ø og å

vanlig søk

regulært uttrykk

Bokmålsordboka

Se søket på den nye nettsiden vår

OppslagsordOrdbokartikkel
brød|mat m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet brødmat
mat i form av brødvarer
brødmat med påleggbrødmat med pålegg
: brødmat med påleggbrødmat med pålegg
mat i form av brødvarer
brødmat med påleggbrødmat med pålegg
: brødmat med påleggbrødmat med pålegg
III by verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet by
; el. byde verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet byde
(norrønt bjóða)
1 gi ordre om å gjøre noe; gi pålegg om; påby
gjøre det som loven byrgjøre det som loven byr / by noen å gjøre noeby noen å gjøre noe
: gjøre det som loven byrgjøre det som loven byr / by noen å gjøre noeby noen å gjøre noe
1 gi ordre om å gjøre noe; gi pålegg om; påby
gjøre det som loven byrgjøre det som loven byr / by noen å gjøre noeby noen å gjøre noe
: gjøre det som loven byrgjøre det som loven byr / by noen å gjøre noeby noen å gjøre noe
2 framføre en hilsen eller lignende
by velkommenby velkommen / by farvelby farvel
: by velkommenby velkommen / by farvelby farvel
2 framføre en hilsen eller lignende
by velkommenby velkommen / by farvelby farvel
: by velkommenby velkommen / by farvelby farvel
1 gi ordre om å gjøre noe; gi pålegg om; påby
gjøre det som loven byrgjøre det som loven byr / by noen å gjøre noeby noen å gjøre noe
: gjøre det som loven byrgjøre det som loven byr / by noen å gjøre noeby noen å gjøre noe
1 gi ordre om å gjøre noe; gi pålegg om; påby
gjøre det som loven byrgjøre det som loven byr / by noen å gjøre noeby noen å gjøre noe
: gjøre det som loven byrgjøre det som loven byr / by noen å gjøre noeby noen å gjøre noe
2 framføre en hilsen eller lignende
by velkommenby velkommen / by farvelby farvel
: by velkommenby velkommen / by farvelby farvel
2 framføre en hilsen eller lignende
by velkommenby velkommen / by farvelby farvel
: by velkommenby velkommen / by farvelby farvel
instruere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet instruere
(latin 'ordne, innrette') veilede, gi opplæring
instruere i bruk av en ny maskininstruere i bruk av en ny maskin / instruere skihoppereinstruere skihoppere / instruere skuespillereinstruere skuespillere / instruere i gammaldansinstruere i gammaldans / bli instruert om hva en skal gjørepålegg ombli instruert om hva en skal gjørepålegg om
: instruere i bruk av en ny maskininstruere i bruk av en ny maskin / instruere skihoppereinstruere skihoppere / instruere skuespillereinstruere skuespillere / instruere i gammaldansinstruere i gammaldans / bli instruert om hva en skal gjørepålegg ombli instruert om hva en skal gjørepålegg om
veilede, gi opplæring
instruere i bruk av en ny maskininstruere i bruk av en ny maskin / instruere skihoppereinstruere skihoppere / instruere skuespillereinstruere skuespillere / instruere i gammaldansinstruere i gammaldans / bli instruert om hva en skal gjørepålegg ombli instruert om hva en skal gjørepålegg om
: instruere i bruk av en ny maskininstruere i bruk av en ny maskin / instruere skihoppereinstruere skihoppere / instruere skuespillereinstruere skuespillere / instruere i gammaldansinstruere i gammaldans / bli instruert om hva en skal gjørepålegg ombli instruert om hva en skal gjørepålegg om
kabaret|fat n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet kabaretfat
oppdelt fat til småretter, pålegg og lignende oppdelt fat til småretter, pålegg og lignende
kunne verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet kunne
(norrønt kunna)
1 ha lært, være inne i, kjenne
kunne en visekunne en vise / kunne leksakunne leksa / kunne lese og skrivekunne lese og skrive / kunne fremmede språkkunne fremmede språk / kunne noe ut og innkunne noe ut og inn / kunne sine tingkunne sine ting / kunne syklekunne sykle / kunne veienkunne veien
: kunne en visekunne en vise / kunne leksakunne leksa / kunne lese og skrivekunne lese og skrive / kunne fremmede språkkunne fremmede språk / kunne noe ut og innkunne noe ut og inn / kunne sine tingkunne sine ting / kunne syklekunne sykle / kunne veienkunne veien
1 ha lært, være inne i, kjenne
kunne en visekunne en vise / kunne leksakunne leksa / kunne lese og skrivekunne lese og skrive / kunne fremmede språkkunne fremmede språk / kunne noe ut og innkunne noe ut og inn / kunne sine tingkunne sine ting / kunne syklekunne sykle / kunne veienkunne veien
: kunne en visekunne en vise / kunne leksakunne leksa / kunne lese og skrivekunne lese og skrive / kunne fremmede språkkunne fremmede språk / kunne noe ut og innkunne noe ut og inn / kunne sine tingkunne sine ting / kunne syklekunne sykle / kunne veienkunne veien
2 greie, makte, være i stand til
motoren kan gå på lavoktanbensinmotoren kan gå på lavoktanbensin / fabrikken kan produsere ti tonn i ukafabrikken kan produsere ti tonn i uka / ikke kunne skjønne, like, fordra noeikke kunne skjønne, like, fordra noe / hvordan kan du greie det?hvordan kan du greie det? / prøve så godt en kanprøve så godt en kan / ta i alt en kanta i alt en kan / vi kan når vi vilvi kan når vi vil
: motoren kan gå på lavoktanbensinmotoren kan gå på lavoktanbensin / fabrikken kan produsere ti tonn i ukafabrikken kan produsere ti tonn i uka / ikke kunne skjønne, like, fordra noeikke kunne skjønne, like, fordra noe / hvordan kan du greie det?hvordan kan du greie det? / prøve så godt en kanprøve så godt en kan / ta i alt en kanta i alt en kan / vi kan når vi vilvi kan når vi vil
2 greie, makte, være i stand til
motoren kan gå på lavoktanbensinmotoren kan gå på lavoktanbensin / fabrikken kan produsere ti tonn i ukafabrikken kan produsere ti tonn i uka / ikke kunne skjønne, like, fordra noeikke kunne skjønne, like, fordra noe / hvordan kan du greie det?hvordan kan du greie det? / prøve så godt en kanprøve så godt en kan / ta i alt en kanta i alt en kan / vi kan når vi vilvi kan når vi vil
: motoren kan gå på lavoktanbensinmotoren kan gå på lavoktanbensin / fabrikken kan produsere ti tonn i ukafabrikken kan produsere ti tonn i uka / ikke kunne skjønne, like, fordra noeikke kunne skjønne, like, fordra noe / hvordan kan du greie det?hvordan kan du greie det? / prøve så godt en kanprøve så godt en kan / ta i alt en kanta i alt en kan / vi kan når vi vilvi kan når vi vil
3 være, ha anledning til
boka kan kjøpes i bokhandelenboka kan kjøpes i bokhandelen / kan du reise?kan du reise? / vi kan ikke snu nåvi kan ikke snu nå / jeg kan ikke ta ferie i årjeg kan ikke ta ferie i år
: boka kan kjøpes i bokhandelenboka kan kjøpes i bokhandelen / kan du reise?kan du reise? / vi kan ikke snu nåvi kan ikke snu nå / jeg kan ikke ta ferie i årjeg kan ikke ta ferie i år
// gå med på, være villig til
jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
: jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
// gå med på, være villig til
jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
: jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
3 være, ha anledning til
boka kan kjøpes i bokhandelenboka kan kjøpes i bokhandelen / kan du reise?kan du reise? / vi kan ikke snu nåvi kan ikke snu nå / jeg kan ikke ta ferie i årjeg kan ikke ta ferie i år
: boka kan kjøpes i bokhandelenboka kan kjøpes i bokhandelen / kan du reise?kan du reise? / vi kan ikke snu nåvi kan ikke snu nå / jeg kan ikke ta ferie i årjeg kan ikke ta ferie i år
// gå med på, være villig til
jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
: jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
// gå med på, være villig til
jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
: jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
4 bruke, pleie (III)
barna kunne leke ved bekken i timevisbarna kunne leke ved bekken i timevis / det kan gå år mellom hver gang det hender at det går årdet kan gå år mellom hver gang det hender at det går år
: barna kunne leke ved bekken i timevisbarna kunne leke ved bekken i timevis / det kan gå år mellom hver gang det hender at det går årdet kan gå år mellom hver gang det hender at det går år
4 bruke, pleie (III)
barna kunne leke ved bekken i timevisbarna kunne leke ved bekken i timevis / det kan gå år mellom hver gang det hender at det går årdet kan gå år mellom hver gang det hender at det går år
: barna kunne leke ved bekken i timevisbarna kunne leke ved bekken i timevis / det kan gå år mellom hver gang det hender at det går årdet kan gå år mellom hver gang det hender at det går år
5 være mulig, sannsynlig, tenkelig
skuddet kan gå avskuddet kan gå av / hvem vet hva som kan skje?hvem vet hva som kan skje? / det kan tenkesdet kan tenkes / han kunne vært professor nåhan kunne vært professor nå / kan det komme noe godt derfra?kan det komme noe godt derfra?
: skuddet kan gå avskuddet kan gå av / hvem vet hva som kan skje?hvem vet hva som kan skje? / det kan tenkesdet kan tenkes / han kunne vært professor nåhan kunne vært professor nå / kan det komme noe godt derfra?kan det komme noe godt derfra?
// i forsiktig forespørsel:
kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
: kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
// i forsiktig forespørsel:
kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
: kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
// være nære ved
jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
: jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
// være nære ved
jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
: jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
5 være mulig, sannsynlig, tenkelig
skuddet kan gå avskuddet kan gå av / hvem vet hva som kan skje?hvem vet hva som kan skje? / det kan tenkesdet kan tenkes / han kunne vært professor nåhan kunne vært professor nå / kan det komme noe godt derfra?kan det komme noe godt derfra?
: skuddet kan gå avskuddet kan gå av / hvem vet hva som kan skje?hvem vet hva som kan skje? / det kan tenkesdet kan tenkes / han kunne vært professor nåhan kunne vært professor nå / kan det komme noe godt derfra?kan det komme noe godt derfra?
// i forsiktig forespørsel:
kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
: kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
// i forsiktig forespørsel:
kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
: kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
// være nære ved
jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
: jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
// være nære ved
jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
: jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
6 for å uttrykke samtykke, innrømmelse:
det kan godt væredet kan godt være / det kan du ha rett idet kan du ha rett i
: det kan godt væredet kan godt være / det kan du ha rett idet kan du ha rett i
// i uttrykk for resignasjon:
det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
: det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
// i uttrykk for resignasjon:
det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
: det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
6 for å uttrykke samtykke, innrømmelse:
det kan godt væredet kan godt være / det kan du ha rett idet kan du ha rett i
: det kan godt væredet kan godt være / det kan du ha rett idet kan du ha rett i
// i uttrykk for resignasjon:
det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
: det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
// i uttrykk for resignasjon:
det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
: det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
7 ha krav på, rett til
vi må kunne forlange et klart svarvi må kunne forlange et klart svar / ingen kan nekte meg å gjøre detteingen kan nekte meg å gjøre dette / slikt må en kunne kalle griseflaksslikt må en kunne kalle griseflaks
: vi må kunne forlange et klart svarvi må kunne forlange et klart svar / ingen kan nekte meg å gjøre detteingen kan nekte meg å gjøre dette / slikt må en kunne kalle griseflaksslikt må en kunne kalle griseflaks
7 ha krav på, rett til
vi må kunne forlange et klart svarvi må kunne forlange et klart svar / ingen kan nekte meg å gjøre detteingen kan nekte meg å gjøre dette / slikt må en kunne kalle griseflaksslikt må en kunne kalle griseflaks
: vi må kunne forlange et klart svarvi må kunne forlange et klart svar / ingen kan nekte meg å gjøre detteingen kan nekte meg å gjøre dette / slikt må en kunne kalle griseflaksslikt må en kunne kalle griseflaks
8 ha lov til
nå kan du komme innnå kan du komme inn
: nå kan du komme innnå kan du komme inn
// i pålegg, befaling:
du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
: du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
// i pålegg, befaling:
du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
: du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
// i advarsel:
du kan bare prøve!du kan bare prøve!
: du kan bare prøve!du kan bare prøve!
// i advarsel:
du kan bare prøve!du kan bare prøve!
: du kan bare prøve!du kan bare prøve!
8 ha lov til
nå kan du komme innnå kan du komme inn
: nå kan du komme innnå kan du komme inn
// i pålegg, befaling:
du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
: du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
// i pålegg, befaling:
du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
: du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
// i advarsel:
du kan bare prøve!du kan bare prøve!
: du kan bare prøve!du kan bare prøve!
// i advarsel:
du kan bare prøve!du kan bare prøve!
: du kan bare prøve!du kan bare prøve!
9 ha årsak, grunn til
du kan vel være trett etter turendu kan vel være trett etter turen / vi kan være glad det gikk som det gikkvi kan være glad det gikk som det gikk
: du kan vel være trett etter turendu kan vel være trett etter turen / vi kan være glad det gikk som det gikkvi kan være glad det gikk som det gikk
// ha trygg grunn til
du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
: du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
// ha trygg grunn til
du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
: du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
9 ha årsak, grunn til
du kan vel være trett etter turendu kan vel være trett etter turen / vi kan være glad det gikk som det gikkvi kan være glad det gikk som det gikk
: du kan vel være trett etter turendu kan vel være trett etter turen / vi kan være glad det gikk som det gikkvi kan være glad det gikk som det gikk
// ha trygg grunn til
du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
: du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
// ha trygg grunn til
du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
: du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
10 være nødvendig, ønskelig
huset kan virkelig trenge oppussinghuset kan virkelig trenge oppussing
: huset kan virkelig trenge oppussinghuset kan virkelig trenge oppussing
10 være nødvendig, ønskelig
huset kan virkelig trenge oppussinghuset kan virkelig trenge oppussing
: huset kan virkelig trenge oppussinghuset kan virkelig trenge oppussing
11 for å gjøre utsagn forsiktig, avdempet eller usikkert:
jeg kunne ha god lyst til å prøvejeg kunne ha god lyst til å prøve / han kan vel ha gjort dethan kan vel ha gjort det / det kunne ligne henne å si noe sliktdet kunne ligne henne å si noe slikt / det kan vel være et par timer sidendet kan vel være et par timer siden
: jeg kunne ha god lyst til å prøvejeg kunne ha god lyst til å prøve / han kan vel ha gjort dethan kan vel ha gjort det / det kunne ligne henne å si noe sliktdet kunne ligne henne å si noe slikt / det kan vel være et par timer sidendet kan vel være et par timer siden
11 for å gjøre utsagn forsiktig, avdempet eller usikkert:
jeg kunne ha god lyst til å prøvejeg kunne ha god lyst til å prøve / han kan vel ha gjort dethan kan vel ha gjort det / det kunne ligne henne å si noe sliktdet kunne ligne henne å si noe slikt / det kan vel være et par timer sidendet kan vel være et par timer siden
: jeg kunne ha god lyst til å prøvejeg kunne ha god lyst til å prøve / han kan vel ha gjort dethan kan vel ha gjort det / det kunne ligne henne å si noe sliktdet kunne ligne henne å si noe slikt / det kan vel være et par timer sidendet kan vel være et par timer siden
1 ha lært, være inne i, kjenne
kunne en visekunne en vise / kunne leksakunne leksa / kunne lese og skrivekunne lese og skrive / kunne fremmede språkkunne fremmede språk / kunne noe ut og innkunne noe ut og inn / kunne sine tingkunne sine ting / kunne syklekunne sykle / kunne veienkunne veien
: kunne en visekunne en vise / kunne leksakunne leksa / kunne lese og skrivekunne lese og skrive / kunne fremmede språkkunne fremmede språk / kunne noe ut og innkunne noe ut og inn / kunne sine tingkunne sine ting / kunne syklekunne sykle / kunne veienkunne veien
1 ha lært, være inne i, kjenne
kunne en visekunne en vise / kunne leksakunne leksa / kunne lese og skrivekunne lese og skrive / kunne fremmede språkkunne fremmede språk / kunne noe ut og innkunne noe ut og inn / kunne sine tingkunne sine ting / kunne syklekunne sykle / kunne veienkunne veien
: kunne en visekunne en vise / kunne leksakunne leksa / kunne lese og skrivekunne lese og skrive / kunne fremmede språkkunne fremmede språk / kunne noe ut og innkunne noe ut og inn / kunne sine tingkunne sine ting / kunne syklekunne sykle / kunne veienkunne veien
2 greie, makte, være i stand til
motoren kan gå på lavoktanbensinmotoren kan gå på lavoktanbensin / fabrikken kan produsere ti tonn i ukafabrikken kan produsere ti tonn i uka / ikke kunne skjønne, like, fordra noeikke kunne skjønne, like, fordra noe / hvordan kan du greie det?hvordan kan du greie det? / prøve så godt en kanprøve så godt en kan / ta i alt en kanta i alt en kan / vi kan når vi vilvi kan når vi vil
: motoren kan gå på lavoktanbensinmotoren kan gå på lavoktanbensin / fabrikken kan produsere ti tonn i ukafabrikken kan produsere ti tonn i uka / ikke kunne skjønne, like, fordra noeikke kunne skjønne, like, fordra noe / hvordan kan du greie det?hvordan kan du greie det? / prøve så godt en kanprøve så godt en kan / ta i alt en kanta i alt en kan / vi kan når vi vilvi kan når vi vil
2 greie, makte, være i stand til
motoren kan gå på lavoktanbensinmotoren kan gå på lavoktanbensin / fabrikken kan produsere ti tonn i ukafabrikken kan produsere ti tonn i uka / ikke kunne skjønne, like, fordra noeikke kunne skjønne, like, fordra noe / hvordan kan du greie det?hvordan kan du greie det? / prøve så godt en kanprøve så godt en kan / ta i alt en kanta i alt en kan / vi kan når vi vilvi kan når vi vil
: motoren kan gå på lavoktanbensinmotoren kan gå på lavoktanbensin / fabrikken kan produsere ti tonn i ukafabrikken kan produsere ti tonn i uka / ikke kunne skjønne, like, fordra noeikke kunne skjønne, like, fordra noe / hvordan kan du greie det?hvordan kan du greie det? / prøve så godt en kanprøve så godt en kan / ta i alt en kanta i alt en kan / vi kan når vi vilvi kan når vi vil
3 være, ha anledning til
boka kan kjøpes i bokhandelenboka kan kjøpes i bokhandelen / kan du reise?kan du reise? / vi kan ikke snu nåvi kan ikke snu nå / jeg kan ikke ta ferie i årjeg kan ikke ta ferie i år
: boka kan kjøpes i bokhandelenboka kan kjøpes i bokhandelen / kan du reise?kan du reise? / vi kan ikke snu nåvi kan ikke snu nå / jeg kan ikke ta ferie i årjeg kan ikke ta ferie i år
// gå med på, være villig til
jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
: jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
// gå med på, være villig til
jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
: jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
3 være, ha anledning til
boka kan kjøpes i bokhandelenboka kan kjøpes i bokhandelen / kan du reise?kan du reise? / vi kan ikke snu nåvi kan ikke snu nå / jeg kan ikke ta ferie i årjeg kan ikke ta ferie i år
: boka kan kjøpes i bokhandelenboka kan kjøpes i bokhandelen / kan du reise?kan du reise? / vi kan ikke snu nåvi kan ikke snu nå / jeg kan ikke ta ferie i årjeg kan ikke ta ferie i år
// gå med på, være villig til
jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
: jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
// gå med på, være villig til
jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
: jeg kan vente herjeg kan vente her / kan du holde kjeft en liten stund?kan du holde kjeft en liten stund?
4 bruke, pleie (III)
barna kunne leke ved bekken i timevisbarna kunne leke ved bekken i timevis / det kan gå år mellom hver gang det hender at det går årdet kan gå år mellom hver gang det hender at det går år
: barna kunne leke ved bekken i timevisbarna kunne leke ved bekken i timevis / det kan gå år mellom hver gang det hender at det går årdet kan gå år mellom hver gang det hender at det går år
4 bruke, pleie (III)
barna kunne leke ved bekken i timevisbarna kunne leke ved bekken i timevis / det kan gå år mellom hver gang det hender at det går årdet kan gå år mellom hver gang det hender at det går år
: barna kunne leke ved bekken i timevisbarna kunne leke ved bekken i timevis / det kan gå år mellom hver gang det hender at det går årdet kan gå år mellom hver gang det hender at det går år
5 være mulig, sannsynlig, tenkelig
skuddet kan gå avskuddet kan gå av / hvem vet hva som kan skje?hvem vet hva som kan skje? / det kan tenkesdet kan tenkes / han kunne vært professor nåhan kunne vært professor nå / kan det komme noe godt derfra?kan det komme noe godt derfra?
: skuddet kan gå avskuddet kan gå av / hvem vet hva som kan skje?hvem vet hva som kan skje? / det kan tenkesdet kan tenkes / han kunne vært professor nåhan kunne vært professor nå / kan det komme noe godt derfra?kan det komme noe godt derfra?
// i forsiktig forespørsel:
kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
: kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
// i forsiktig forespørsel:
kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
: kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
// være nære ved
jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
: jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
// være nære ved
jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
: jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
5 være mulig, sannsynlig, tenkelig
skuddet kan gå avskuddet kan gå av / hvem vet hva som kan skje?hvem vet hva som kan skje? / det kan tenkesdet kan tenkes / han kunne vært professor nåhan kunne vært professor nå / kan det komme noe godt derfra?kan det komme noe godt derfra?
: skuddet kan gå avskuddet kan gå av / hvem vet hva som kan skje?hvem vet hva som kan skje? / det kan tenkesdet kan tenkes / han kunne vært professor nåhan kunne vært professor nå / kan det komme noe godt derfra?kan det komme noe godt derfra?
// i forsiktig forespørsel:
kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
: kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
// i forsiktig forespørsel:
kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
: kunne du ta inn avisen?kunne du ta inn avisen? / kunne du ha lyst på litt kaffe?kunne du ha lyst på litt kaffe?
// være nære ved
jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
: jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
// være nære ved
jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
: jeg kunne skreket av fortvilelsejeg kunne skreket av fortvilelse
6 for å uttrykke samtykke, innrømmelse:
det kan godt væredet kan godt være / det kan du ha rett idet kan du ha rett i
: det kan godt væredet kan godt være / det kan du ha rett idet kan du ha rett i
// i uttrykk for resignasjon:
det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
: det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
// i uttrykk for resignasjon:
det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
: det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
6 for å uttrykke samtykke, innrømmelse:
det kan godt væredet kan godt være / det kan du ha rett idet kan du ha rett i
: det kan godt væredet kan godt være / det kan du ha rett idet kan du ha rett i
// i uttrykk for resignasjon:
det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
: det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
// i uttrykk for resignasjon:
det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
: det kan være det samme med hele greiadet kan være det samme med hele greia
7 ha krav på, rett til
vi må kunne forlange et klart svarvi må kunne forlange et klart svar / ingen kan nekte meg å gjøre detteingen kan nekte meg å gjøre dette / slikt må en kunne kalle griseflaksslikt må en kunne kalle griseflaks
: vi må kunne forlange et klart svarvi må kunne forlange et klart svar / ingen kan nekte meg å gjøre detteingen kan nekte meg å gjøre dette / slikt må en kunne kalle griseflaksslikt må en kunne kalle griseflaks
7 ha krav på, rett til
vi må kunne forlange et klart svarvi må kunne forlange et klart svar / ingen kan nekte meg å gjøre detteingen kan nekte meg å gjøre dette / slikt må en kunne kalle griseflaksslikt må en kunne kalle griseflaks
: vi må kunne forlange et klart svarvi må kunne forlange et klart svar / ingen kan nekte meg å gjøre detteingen kan nekte meg å gjøre dette / slikt må en kunne kalle griseflaksslikt må en kunne kalle griseflaks
8 ha lov til
nå kan du komme innnå kan du komme inn
: nå kan du komme innnå kan du komme inn
// i pålegg, befaling:
du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
: du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
// i pålegg, befaling:
du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
: du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
// i advarsel:
du kan bare prøve!du kan bare prøve!
: du kan bare prøve!du kan bare prøve!
// i advarsel:
du kan bare prøve!du kan bare prøve!
: du kan bare prøve!du kan bare prøve!
8 ha lov til
nå kan du komme innnå kan du komme inn
: nå kan du komme innnå kan du komme inn
// i pålegg, befaling:
du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
: du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
// i pålegg, befaling:
du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
: du kan () vaske opp i dag, dudu kan () vaske opp i dag, du
// i advarsel:
du kan bare prøve!du kan bare prøve!
: du kan bare prøve!du kan bare prøve!
// i advarsel:
du kan bare prøve!du kan bare prøve!
: du kan bare prøve!du kan bare prøve!
9 ha årsak, grunn til
du kan vel være trett etter turendu kan vel være trett etter turen / vi kan være glad det gikk som det gikkvi kan være glad det gikk som det gikk
: du kan vel være trett etter turendu kan vel være trett etter turen / vi kan være glad det gikk som det gikkvi kan være glad det gikk som det gikk
// ha trygg grunn til
du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
: du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
// ha trygg grunn til
du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
: du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
9 ha årsak, grunn til
du kan vel være trett etter turendu kan vel være trett etter turen / vi kan være glad det gikk som det gikkvi kan være glad det gikk som det gikk
: du kan vel være trett etter turendu kan vel være trett etter turen / vi kan være glad det gikk som det gikkvi kan være glad det gikk som det gikk
// ha trygg grunn til
du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
: du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
// ha trygg grunn til
du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
: du kan stole på hennedu kan stole på henne / det kan du banne pådet kan du banne på / du kan tro vi skal få det fintdu kan tro vi skal få det fint
10 være nødvendig, ønskelig
huset kan virkelig trenge oppussinghuset kan virkelig trenge oppussing
: huset kan virkelig trenge oppussinghuset kan virkelig trenge oppussing
10 være nødvendig, ønskelig
huset kan virkelig trenge oppussinghuset kan virkelig trenge oppussing
: huset kan virkelig trenge oppussinghuset kan virkelig trenge oppussing
11 for å gjøre utsagn forsiktig, avdempet eller usikkert:
jeg kunne ha god lyst til å prøvejeg kunne ha god lyst til å prøve / han kan vel ha gjort dethan kan vel ha gjort det / det kunne ligne henne å si noe sliktdet kunne ligne henne å si noe slikt / det kan vel være et par timer sidendet kan vel være et par timer siden
: jeg kunne ha god lyst til å prøvejeg kunne ha god lyst til å prøve / han kan vel ha gjort dethan kan vel ha gjort det / det kunne ligne henne å si noe sliktdet kunne ligne henne å si noe slikt / det kan vel være et par timer sidendet kan vel være et par timer siden
11 for å gjøre utsagn forsiktig, avdempet eller usikkert:
jeg kunne ha god lyst til å prøvejeg kunne ha god lyst til å prøve / han kan vel ha gjort dethan kan vel ha gjort det / det kunne ligne henne å si noe sliktdet kunne ligne henne å si noe slikt / det kan vel være et par timer sidendet kan vel være et par timer siden
: jeg kunne ha god lyst til å prøvejeg kunne ha god lyst til å prøve / han kan vel ha gjort dethan kan vel ha gjort det / det kunne ligne henne å si noe sliktdet kunne ligne henne å si noe slikt / det kan vel være et par timer sidendet kan vel være et par timer siden
land|gang m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet landgang
1 det å gå i land fra et fartøy; det å sette i land militære tropper (i fiendeland)
bli nektet landgangbli nektet landgang / gjøre landganggjøre landgang / de alliertes landgang i Frankrikede alliertes landgang i Frankrike
: bli nektet landgangbli nektet landgang / gjøre landganggjøre landgang / de alliertes landgang i Frankrikede alliertes landgang i Frankrike
1 det å gå i land fra et fartøy; det å sette i land militære tropper (i fiendeland)
bli nektet landgangbli nektet landgang / gjøre landganggjøre landgang / de alliertes landgang i Frankrikede alliertes landgang i Frankrike
: bli nektet landgangbli nektet landgang / gjøre landganggjøre landgang / de alliertes landgang i Frankrikede alliertes landgang i Frankrike
2 bru eller trapp fra fartøy til brygge, kai
ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
: ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
2 bru eller trapp fra fartøy til brygge, kai
ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
: ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
3 lang brødskive med flere slags pålegg
3 lang brødskive med flere slags pålegg
1 det å gå i land fra et fartøy; det å sette i land militære tropper (i fiendeland)
bli nektet landgangbli nektet landgang / gjøre landganggjøre landgang / de alliertes landgang i Frankrikede alliertes landgang i Frankrike
: bli nektet landgangbli nektet landgang / gjøre landganggjøre landgang / de alliertes landgang i Frankrikede alliertes landgang i Frankrike
1 det å gå i land fra et fartøy; det å sette i land militære tropper (i fiendeland)
bli nektet landgangbli nektet landgang / gjøre landganggjøre landgang / de alliertes landgang i Frankrikede alliertes landgang i Frankrike
: bli nektet landgangbli nektet landgang / gjøre landganggjøre landgang / de alliertes landgang i Frankrikede alliertes landgang i Frankrike
2 bru eller trapp fra fartøy til brygge, kai
ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
: ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
2 bru eller trapp fra fartøy til brygge, kai
ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
: ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
3 lang brødskive med flere slags pålegg
3 lang brødskive med flere slags pålegg
I lystre v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet lystre
(lavtysk lusteren; beslektet med I lyd) rette seg etter, være lydig mot
lystre ordrelystre ordre / lystre et pålegglystre et pålegg / lystre foreldrene sinelystre foreldrene sine / nå skal du lystre!nå skal du lystre! / lystre blindtlystre blindt / lystre ens minste vinklystre ens minste vink
: lystre ordrelystre ordre / lystre et pålegglystre et pålegg / lystre foreldrene sinelystre foreldrene sine / nå skal du lystre!nå skal du lystre! / lystre blindtlystre blindt / lystre ens minste vinklystre ens minste vink
rette seg etter, være lydig mot
lystre ordrelystre ordre / lystre et pålegglystre et pålegg / lystre foreldrene sinelystre foreldrene sine / nå skal du lystre!nå skal du lystre! / lystre blindtlystre blindt / lystre ens minste vinklystre ens minste vink
: lystre ordrelystre ordre / lystre et pålegglystre et pålegg / lystre foreldrene sinelystre foreldrene sine / nå skal du lystre!nå skal du lystre! / lystre blindtlystre blindt / lystre ens minste vinklystre ens minste vink
maule v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet maule
(jamfør tysk Maul; av et ord for munn)
1 tygge lenge på tørr mat
maule brødmaule brød
: maule brødmaule brød
1 tygge lenge på tørr mat
maule brødmaule brød
: maule brødmaule brød
2 spise bare én slags mat uten det som hører til
maule påleggmaule pålegg / maule kjøttmaule kjøtt
: maule påleggmaule pålegg / maule kjøttmaule kjøtt
2 spise bare én slags mat uten det som hører til
maule påleggmaule pålegg / maule kjøttmaule kjøtt
: maule påleggmaule pålegg / maule kjøttmaule kjøtt
1 tygge lenge på tørr mat
maule brødmaule brød
: maule brødmaule brød
1 tygge lenge på tørr mat
maule brødmaule brød
: maule brødmaule brød
2 spise bare én slags mat uten det som hører til
maule påleggmaule pålegg / maule kjøttmaule kjøtt
: maule påleggmaule pålegg / maule kjøttmaule kjøtt
2 spise bare én slags mat uten det som hører til
maule påleggmaule pålegg / maule kjøttmaule kjøtt
: maule påleggmaule pålegg / maule kjøttmaule kjøtt
mys|smør n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet myssmør
særlig før: pålegg av innkokt myse, saup eller melk, ofte tilsatt sukker (eller mel) særlig før: pålegg av innkokt myse, saup eller melk, ofte tilsatt sukker (eller mel)
opp|skjær n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet oppskjær
oppskårne kjøttvarer brukt som pålegg oppskårne kjøttvarer brukt som pålegg
I ost m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet ost
(norrønt ostr)
1 næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som brukes til pålegg
brun ostbrun ost / hvit osthvit ost / ha ost på brødskivaha ost på brødskiva / yste ostyste ost
: brun ostbrun ost / hvit osthvit ost / ha ost på brødskivaha ost på brødskiva / yste ostyste ost
1 næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som brukes til pålegg
brun ostbrun ost / hvit osthvit ost / ha ost på brødskivaha ost på brødskiva / yste ostyste ost
: brun ostbrun ost / hvit osthvit ost / ha ost på brødskivaha ost på brødskiva / yste ostyste ost
2 ostemasse
2 ostemasse
1 næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som brukes til pålegg
brun ostbrun ost / hvit osthvit ost / ha ost på brødskivaha ost på brødskiva / yste ostyste ost
: brun ostbrun ost / hvit osthvit ost / ha ost på brødskivaha ost på brødskiva / yste ostyste ost
1 næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som brukes til pålegg
brun ostbrun ost / hvit osthvit ost / ha ost på brødskivaha ost på brødskiva / yste ostyste ost
: brun ostbrun ost / hvit osthvit ost / ha ost på brødskivaha ost på brødskiva / yste ostyste ost
2 ostemasse
2 ostemasse
|legg n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet pålegg
1 det å legge(s) på
1 det å legge(s) på
2 forhøyelse
lønnspålegglønnspålegg
: lønnspålegglønnspålegg
2 forhøyelse
lønnspålegglønnspålegg
: lønnspålegglønnspålegg
3 ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød
kjøttpåleggkjøttpålegg
: kjøttpåleggkjøttpålegg
3 ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød
kjøttpåleggkjøttpålegg
: kjøttpåleggkjøttpålegg
4 påbud, ordre
etter departementets påleggetter departementets pålegg / pålegg om å gjøre noepålegg om å gjøre noe
: etter departementets påleggetter departementets pålegg / pålegg om å gjøre noepålegg om å gjøre noe
4 påbud, ordre
etter departementets påleggetter departementets pålegg / pålegg om å gjøre noepålegg om å gjøre noe
: etter departementets påleggetter departementets pålegg / pålegg om å gjøre noepålegg om å gjøre noe
1 det å legge(s) på
1 det å legge(s) på
2 forhøyelse
lønnspålegglønnspålegg
: lønnspålegglønnspålegg
2 forhøyelse
lønnspålegglønnspålegg
: lønnspålegglønnspålegg
3 ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød
kjøttpåleggkjøttpålegg
: kjøttpåleggkjøttpålegg
3 ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød
kjøttpåleggkjøttpålegg
: kjøttpåleggkjøttpålegg
4 påbud, ordre
etter departementets påleggetter departementets pålegg / pålegg om å gjøre noepålegg om å gjøre noe
: etter departementets påleggetter departementets pålegg / pålegg om å gjøre noepålegg om å gjøre noe
4 påbud, ordre
etter departementets påleggetter departementets pålegg / pålegg om å gjøre noepålegg om å gjøre noe
: etter departementets påleggetter departementets pålegg / pålegg om å gjøre noepålegg om å gjøre noe
sandwich m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sandwich
(utt sannvitsj; engelsk etter en jarl av Sandwich) smørbrød som består av to eller flere skiver med pålegg mellom smørbrød som består av to eller flere skiver med pålegg mellom
smør|brød n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet smørbrød
brødskive med smør og pålegg brødskive med smør og pålegg
til|hold n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet tilhold
(av holde)
1 tilholdssted
1 tilholdssted
2 mest foreldet: pålegg, ordre
2 mest foreldet: pålegg, ordre
1 tilholdssted
1 tilholdssted
2 mest foreldet: pålegg, ordre
2 mest foreldet: pålegg, ordre
tørr adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet tørr
(norrønt þurr)
1 som ikke inneholder eller er dekket av væte; motsatt fuktig og våt
få tøyet tørtfå tøyet tørt / tørr ved, lufttørr ved, luft / tørre kakertørre kaker / en tørr sommeren tørr sommer / være tørr i munnenvære tørr i munnen / spise tørt spise uten drikke tilspise tørt spise uten drikke til / gråte tørre tårer (fra norr) ikke sørgegråte tørre tårer (fra norr) ikke sørge
: få tøyet tørtfå tøyet tørt / tørr ved, lufttørr ved, luft / tørre kakertørre kaker / en tørr sommeren tørr sommer / være tørr i munnenvære tørr i munnen / spise tørt spise uten drikke tilspise tørt spise uten drikke til / gråte tørre tårer (fra norr) ikke sørgegråte tørre tårer (fra norr) ikke sørge
//
tørr hoste hoste uten løsnet slim hoste uten løsnet slim
tørr hoste hoste uten løsnet slim hoste uten løsnet slim //
bli tørr om småbarn: holde opp å væte seg om småbarn: holde opp å væte seg
bli tørr om småbarn: holde opp å væte seg om småbarn: holde opp å væte seg //
holde seg tørr også om alkoholiker: avstå fra alkohol også om alkoholiker: avstå fra alkohol
holde seg tørr også om alkoholiker: avstå fra alkohol også om alkoholiker: avstå fra alkohol //
tørr bak ørene (ikke) være voksen, erfaren (ikke) være voksen, erfaren
tørr bak ørene (ikke) være voksen, erfaren (ikke) være voksen, erfaren
1 som ikke inneholder eller er dekket av væte; motsatt fuktig og våt
få tøyet tørtfå tøyet tørt / tørr ved, lufttørr ved, luft / tørre kakertørre kaker / en tørr sommeren tørr sommer / være tørr i munnenvære tørr i munnen / spise tørt spise uten drikke tilspise tørt spise uten drikke til / gråte tørre tårer (fra norr) ikke sørgegråte tørre tårer (fra norr) ikke sørge
: få tøyet tørtfå tøyet tørt / tørr ved, lufttørr ved, luft / tørre kakertørre kaker / en tørr sommeren tørr sommer / være tørr i munnenvære tørr i munnen / spise tørt spise uten drikke tilspise tørt spise uten drikke til / gråte tørre tårer (fra norr) ikke sørgegråte tørre tårer (fra norr) ikke sørge
//
tørr hoste hoste uten løsnet slim hoste uten løsnet slim
tørr hoste hoste uten løsnet slim hoste uten løsnet slim //
bli tørr om småbarn: holde opp å væte seg om småbarn: holde opp å væte seg
bli tørr om småbarn: holde opp å væte seg om småbarn: holde opp å væte seg //
holde seg tørr også om alkoholiker: avstå fra alkohol også om alkoholiker: avstå fra alkohol
holde seg tørr også om alkoholiker: avstå fra alkohol også om alkoholiker: avstå fra alkohol //
tørr bak ørene (ikke) være voksen, erfaren (ikke) være voksen, erfaren
tørr bak ørene (ikke) være voksen, erfaren (ikke) være voksen, erfaren
2 som ikke står under vann, som er på landjorda
få tørt land under føttene igjenfå tørt land under føttene igjen
: få tørt land under føttene igjenfå tørt land under føttene igjen
//
ha sitt på det tørre ikke risikere noe, ha gardert seg ikke risikere noe, ha gardert seg
ha sitt på det tørre ikke risikere noe, ha gardert seg ikke risikere noe, ha gardert seg
2 som ikke står under vann, som er på landjorda
få tørt land under føttene igjenfå tørt land under føttene igjen
: få tørt land under føttene igjenfå tørt land under føttene igjen
//
ha sitt på det tørre ikke risikere noe, ha gardert seg ikke risikere noe, ha gardert seg
ha sitt på det tørre ikke risikere noe, ha gardert seg ikke risikere noe, ha gardert seg
3 uten (vanlig) tilbehør
tørre og magre hendertørre og magre hender / tørr hud, tørt hår med lite fetttørr hud, tørt hår med lite fett / spise brødet tørt uten smør eller påleggspise brødet tørt uten smør eller pålegg
: tørre og magre hendertørre og magre hender / tørr hud, tørt hår med lite fetttørr hud, tørt hår med lite fett / spise brødet tørt uten smør eller påleggspise brødet tørt uten smør eller pålegg
//
slåss på tørre never slåss uten våpen slåss uten våpen
slåss på tørre never slåss uten våpen slåss uten våpen
3 uten (vanlig) tilbehør
tørre og magre hendertørre og magre hender / tørr hud, tørt hår med lite fetttørr hud, tørt hår med lite fett / spise brødet tørt uten smør eller påleggspise brødet tørt uten smør eller pålegg
: tørre og magre hendertørre og magre hender / tørr hud, tørt hår med lite fetttørr hud, tørt hår med lite fett / spise brødet tørt uten smør eller påleggspise brødet tørt uten smør eller pålegg
//
slåss på tørre never slåss uten våpen slåss uten våpen
slåss på tørre never slåss uten våpen slåss uten våpen
4 om vin: skarp (II), bitter (II), snerpende; motsatt søt
tørr sherry til suppetørr sherry til suppe
: tørr sherry til suppetørr sherry til suppe
4 om vin: skarp (II), bitter (II), snerpende; motsatt søt
tørr sherry til suppetørr sherry til suppe
: tørr sherry til suppetørr sherry til suppe
5 om lyd: skarp (II), knirkende; motsatt myk
tørr stemme, lattertørr stemme, latter
: tørr stemme, lattertørr stemme, latter
//
tørr akustikk liten eller ingen etterklang liten eller ingen etterklang
tørr akustikk liten eller ingen etterklang liten eller ingen etterklang
5 om lyd: skarp (II), knirkende; motsatt myk
tørr stemme, lattertørr stemme, latter
: tørr stemme, lattertørr stemme, latter
//
tørr akustikk liten eller ingen etterklang liten eller ingen etterklang
tørr akustikk liten eller ingen etterklang liten eller ingen etterklang
6 kjedelig, uttrykksløs
en tørr pedant av en læreren tørr pedant av en lærer / et tørt studiumet tørt studium / framstillingen falt vel tørrframstillingen falt vel tørr
: en tørr pedant av en læreren tørr pedant av en lærer / et tørt studiumet tørt studium / framstillingen falt vel tørrframstillingen falt vel tørr
6 kjedelig, uttrykksløs
en tørr pedant av en læreren tørr pedant av en lærer / et tørt studiumet tørt studium / framstillingen falt vel tørrframstillingen falt vel tørr
: en tørr pedant av en læreren tørr pedant av en lærer / et tørt studiumet tørt studium / framstillingen falt vel tørrframstillingen falt vel tørr
7 (tilsiktet) kjølig, behersket, objektiv (II)
svare tørtsvare tørt / tørr humortørr humor / holde seg til de tørre faktaholde seg til de tørre fakta
: svare tørtsvare tørt / tørr humortørr humor / holde seg til de tørre faktaholde seg til de tørre fakta
7 (tilsiktet) kjølig, behersket, objektiv (II)
svare tørtsvare tørt / tørr humortørr humor / holde seg til de tørre faktaholde seg til de tørre fakta
: svare tørtsvare tørt / tørr humortørr humor / holde seg til de tørre faktaholde seg til de tørre fakta
1 som ikke inneholder eller er dekket av væte; motsatt fuktig og våt
få tøyet tørtfå tøyet tørt / tørr ved, lufttørr ved, luft / tørre kakertørre kaker / en tørr sommeren tørr sommer / være tørr i munnenvære tørr i munnen / spise tørt spise uten drikke tilspise tørt spise uten drikke til / gråte tørre tårer (fra norr) ikke sørgegråte tørre tårer (fra norr) ikke sørge
: få tøyet tørtfå tøyet tørt / tørr ved, lufttørr ved, luft / tørre kakertørre kaker / en tørr sommeren tørr sommer / være tørr i munnenvære tørr i munnen / spise tørt spise uten drikke tilspise tørt spise uten drikke til / gråte tørre tårer (fra norr) ikke sørgegråte tørre tårer (fra norr) ikke sørge
//
tørr hoste hoste uten løsnet slim hoste uten løsnet slim
tørr hoste hoste uten løsnet slim hoste uten løsnet slim //
bli tørr om småbarn: holde opp å væte seg om småbarn: holde opp å væte seg
bli tørr om småbarn: holde opp å væte seg om småbarn: holde opp å væte seg //
holde seg tørr også om alkoholiker: avstå fra alkohol også om alkoholiker: avstå fra alkohol
holde seg tørr også om alkoholiker: avstå fra alkohol også om alkoholiker: avstå fra alkohol //
tørr bak ørene (ikke) være voksen, erfaren (ikke) være voksen, erfaren
tørr bak ørene (ikke) være voksen, erfaren (ikke) være voksen, erfaren
1 som ikke inneholder eller er dekket av væte; motsatt fuktig og våt
få tøyet tørtfå tøyet tørt / tørr ved, lufttørr ved, luft / tørre kakertørre kaker / en tørr sommeren tørr sommer / være tørr i munnenvære tørr i munnen / spise tørt spise uten drikke tilspise tørt spise uten drikke til / gråte tørre tårer (fra norr) ikke sørgegråte tørre tårer (fra norr) ikke sørge
: få tøyet tørtfå tøyet tørt / tørr ved, lufttørr ved, luft / tørre kakertørre kaker / en tørr sommeren tørr sommer / være tørr i munnenvære tørr i munnen / spise tørt spise uten drikke tilspise tørt spise uten drikke til / gråte tørre tårer (fra norr) ikke sørgegråte tørre tårer (fra norr) ikke sørge
//
tørr hoste hoste uten løsnet slim hoste uten løsnet slim
tørr hoste hoste uten løsnet slim hoste uten løsnet slim //
bli tørr om småbarn: holde opp å væte seg om småbarn: holde opp å væte seg
bli tørr om småbarn: holde opp å væte seg om småbarn: holde opp å væte seg //
holde seg tørr også om alkoholiker: avstå fra alkohol også om alkoholiker: avstå fra alkohol
holde seg tørr også om alkoholiker: avstå fra alkohol også om alkoholiker: avstå fra alkohol //
tørr bak ørene (ikke) være voksen, erfaren (ikke) være voksen, erfaren
tørr bak ørene (ikke) være voksen, erfaren (ikke) være voksen, erfaren
2 som ikke står under vann, som er på landjorda
få tørt land under føttene igjenfå tørt land under føttene igjen
: få tørt land under føttene igjenfå tørt land under føttene igjen
//
ha sitt på det tørre ikke risikere noe, ha gardert seg ikke risikere noe, ha gardert seg
ha sitt på det tørre ikke risikere noe, ha gardert seg ikke risikere noe, ha gardert seg
2 som ikke står under vann, som er på landjorda
få tørt land under føttene igjenfå tørt land under føttene igjen
: få tørt land under føttene igjenfå tørt land under føttene igjen
//
ha sitt på det tørre ikke risikere noe, ha gardert seg ikke risikere noe, ha gardert seg
ha sitt på det tørre ikke risikere noe, ha gardert seg ikke risikere noe, ha gardert seg
3 uten (vanlig) tilbehør
tørre og magre hendertørre og magre hender / tørr hud, tørt hår med lite fetttørr hud, tørt hår med lite fett / spise brødet tørt uten smør eller påleggspise brødet tørt uten smør eller pålegg
: tørre og magre hendertørre og magre hender / tørr hud, tørt hår med lite fetttørr hud, tørt hår med lite fett / spise brødet tørt uten smør eller påleggspise brødet tørt uten smør eller pålegg
//
slåss på tørre never slåss uten våpen slåss uten våpen
slåss på tørre never slåss uten våpen slåss uten våpen
3 uten (vanlig) tilbehør
tørre og magre hendertørre og magre hender / tørr hud, tørt hår med lite fetttørr hud, tørt hår med lite fett / spise brødet tørt uten smør eller påleggspise brødet tørt uten smør eller pålegg
: tørre og magre hendertørre og magre hender / tørr hud, tørt hår med lite fetttørr hud, tørt hår med lite fett / spise brødet tørt uten smør eller påleggspise brødet tørt uten smør eller pålegg
//
slåss på tørre never slåss uten våpen slåss uten våpen
slåss på tørre never slåss uten våpen slåss uten våpen
4 om vin: skarp (II), bitter (II), snerpende; motsatt søt
tørr sherry til suppetørr sherry til suppe
: tørr sherry til suppetørr sherry til suppe
4 om vin: skarp (II), bitter (II), snerpende; motsatt søt
tørr sherry til suppetørr sherry til suppe
: tørr sherry til suppetørr sherry til suppe
5 om lyd: skarp (II), knirkende; motsatt myk
tørr stemme, lattertørr stemme, latter
: tørr stemme, lattertørr stemme, latter
//
tørr akustikk liten eller ingen etterklang liten eller ingen etterklang
tørr akustikk liten eller ingen etterklang liten eller ingen etterklang
5 om lyd: skarp (II), knirkende; motsatt myk
tørr stemme, lattertørr stemme, latter
: tørr stemme, lattertørr stemme, latter
//
tørr akustikk liten eller ingen etterklang liten eller ingen etterklang
tørr akustikk liten eller ingen etterklang liten eller ingen etterklang
6 kjedelig, uttrykksløs
en tørr pedant av en læreren tørr pedant av en lærer / et tørt studiumet tørt studium / framstillingen falt vel tørrframstillingen falt vel tørr
: en tørr pedant av en læreren tørr pedant av en lærer / et tørt studiumet tørt studium / framstillingen falt vel tørrframstillingen falt vel tørr
6 kjedelig, uttrykksløs
en tørr pedant av en læreren tørr pedant av en lærer / et tørt studiumet tørt studium / framstillingen falt vel tørrframstillingen falt vel tørr
: en tørr pedant av en læreren tørr pedant av en lærer / et tørt studiumet tørt studium / framstillingen falt vel tørrframstillingen falt vel tørr
7 (tilsiktet) kjølig, behersket, objektiv (II)
svare tørtsvare tørt / tørr humortørr humor / holde seg til de tørre faktaholde seg til de tørre fakta
: svare tørtsvare tørt / tørr humortørr humor / holde seg til de tørre faktaholde seg til de tørre fakta
7 (tilsiktet) kjølig, behersket, objektiv (II)
svare tørtsvare tørt / tørr humortørr humor / holde seg til de tørre faktaholde seg til de tørre fakta
: svare tørtsvare tørt / tørr humortørr humor / holde seg til de tørre faktaholde seg til de tørre fakta
vakuum|pakke v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet vakuumpakke
pakke (II) slik at det blir lufttett med undertrykk
vakuumpakke pålegg i plastvakuumpakke pålegg i plast
: vakuumpakke pålegg i plastvakuumpakke pålegg i plast
pakke (II) slik at det blir lufttett med undertrykk
vakuumpakke pålegg i plastvakuumpakke pålegg i plast
: vakuumpakke pålegg i plastvakuumpakke pålegg i plast

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

Sjå søket på den nye nettsida vår

OppslagsordOrdbokartikkel
II bete m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bete
(norrønt biti; av bite)
1 munnfull
ein bete matein bete mat
: ein bete matein bete mat
1 munnfull
ein bete matein bete mat
: ein bete matein bete mat
2 samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom; lite matmål
ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød
: ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød
2 samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom; lite matmål
ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød
: ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød
3 lite stykke (av noko)
bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete
: bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete
3 lite stykke (av noko)
bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete
: bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete
4 tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande
4 tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande
5 tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt
5 tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt
1 munnfull
ein bete matein bete mat
: ein bete matein bete mat
1 munnfull
ein bete matein bete mat
: ein bete matein bete mat
2 samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom; lite matmål
ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød
: ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød
2 samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom; lite matmål
ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød
: ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød
3 lite stykke (av noko)
bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete
: bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete
3 lite stykke (av noko)
bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete
: bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete
4 tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande
4 tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande
5 tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt
5 tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt
II by verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet by
; el. byde verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet byde
(norrønt bjóða)
1 gje ordre om å gjere noko; gje pålegg om; påby
gjere det som lova byrgjere det som lova byr
: gjere det som lova byrgjere det som lova byr
1 gje ordre om å gjere noko; gje pålegg om; påby
gjere det som lova byrgjere det som lova byr
: gjere det som lova byrgjere det som lova byr
2 føre fram helsing eller liknande
by velkomenby velkomen
: by velkomenby velkomen
2 føre fram helsing eller liknande
by velkomenby velkomen
: by velkomenby velkomen
3 gje tilbod om; invitere til å bli med
by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords
: by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords
3 gje tilbod om; invitere til å bli med
by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords
: by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords
4 vere villig til å betale; gje pristilbod
by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven
: by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven
4 vere villig til å betale; gje pristilbod
by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven
: by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven
5
by av nekte, avslå nekte, avslå
by av nekte, avslå nekte, avslå //
by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
//
by inn invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
by inn invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
//
by imot vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
by imot vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
//
by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
//
by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3)
by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) //
by på 1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
by på 1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
//
by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin
by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin //
by seg 1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
by seg 1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
//
by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
//
by til 1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
by til 1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
//
by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3)
by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) //
by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
//
takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
5
by av nekte, avslå nekte, avslå
by av nekte, avslå nekte, avslå //
by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
//
by inn invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
by inn invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
//
by imot vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
by imot vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
//
by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
//
by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3)
by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) //
by på 1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
by på 1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
//
by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin
by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin //
by seg 1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
by seg 1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
//
by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
//
by til 1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
by til 1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
//
by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3)
by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) //
by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
//
takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
1 gje ordre om å gjere noko; gje pålegg om; påby
gjere det som lova byrgjere det som lova byr
: gjere det som lova byrgjere det som lova byr
1 gje ordre om å gjere noko; gje pålegg om; påby
gjere det som lova byrgjere det som lova byr
: gjere det som lova byrgjere det som lova byr
2 føre fram helsing eller liknande
by velkomenby velkomen
: by velkomenby velkomen
2 føre fram helsing eller liknande
by velkomenby velkomen
: by velkomenby velkomen
3 gje tilbod om; invitere til å bli med
by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords
: by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords
3 gje tilbod om; invitere til å bli med
by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords
: by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords
4 vere villig til å betale; gje pristilbod
by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven
: by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven
4 vere villig til å betale; gje pristilbod
by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven
: by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven
5
by av nekte, avslå nekte, avslå
by av nekte, avslå nekte, avslå //
by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
//
by inn invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
by inn invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
//
by imot vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
by imot vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
//
by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
//
by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3)
by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) //
by på 1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
by på 1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
//
by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin
by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin //
by seg 1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
by seg 1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
//
by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
//
by til 1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
by til 1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
//
by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3)
by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) //
by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
//
takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
5
by av nekte, avslå nekte, avslå
by av nekte, avslå nekte, avslå //
by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
: by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
2 stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
: kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
3 leggje fram for sal
biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
: biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal
//
by inn invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
by inn invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
invitere
by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
: by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert
//
by imot vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
by imot vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imotmaten baud han imot
: maten baud han imotmaten baud han imot
//
by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
1 be nokon om å danse (med seg); engasjere
han baud opp til danshan baud opp til dans
: han baud opp til danshan baud opp til dans
2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3)
//
by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3)
by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) //
by på 1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
by på 1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
1 tilby mat eller drikk
by på kaffiby på kaffi
: by på kaffiby på kaffi
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
2 føre med seg; ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
: arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
3 gje bod (3)
by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
: by på ein antikk vaseby på ein antikk vase
//
by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin
by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin //
by seg 1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
by seg 1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
1 oppstå; melde seg
nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
: nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
2 seie seg villig
ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
: ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han
//
by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
: kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
//
by til 1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
by til 1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
1 byrje
plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
: plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
2 gjere seg klar til
by til kampby til kamp
: by til kampby til kamp
//
by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3)
by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) //
by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
: dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal
//
takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
gele m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet gele
; el. gelé m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet gelé
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet gelé
(sjele´; fransk perfektum partisipp, av latin gelare 'fryse') gjennomsiktig, halvfast og didrande masse av innkokt og avkjølt kraft eller særleg av bær- og fruktsaft brukt til dessert eller liknande
makrell i gelémakrell i gelé / ha (rips)gelé til dessert el.påleggha (rips)gelé til dessert el.pålegg
: makrell i gelémakrell i gelé / ha (rips)gelé til dessert el.påleggha (rips)gelé til dessert el.pålegg
gjennomsiktig, halvfast og didrande masse av innkokt og avkjølt kraft eller særleg av bær- og fruktsaft brukt til dessert eller liknande
makrell i gelémakrell i gelé / ha (rips)gelé til dessert el.påleggha (rips)gelé til dessert el.pålegg
: makrell i gelémakrell i gelé / ha (rips)gelé til dessert el.påleggha (rips)gelé til dessert el.pålegg
instruere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet instruere
(latin 'byggje, ordne, skipe, undervise')
// rettleie, gje opplæring; øve opp
instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar
: instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar
// rettleie, gje opplæring; øve opp
instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar
: instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar
// gje pålegg (om)
han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
: han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
// gje pålegg (om)
han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
: han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
// rettleie, gje opplæring; øve opp
instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar
: instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar
// rettleie, gje opplæring; øve opp
instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar
: instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar
// gje pålegg (om)
han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
: han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
// gje pålegg (om)
han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
: han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
I kake f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet kake
(norrønt kaka i samansetningar kǫkukorn 'lita kake')
1 finare bakverk
blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake
: blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake
//
mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten
mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten //
ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i)
ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) //
ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1)
ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1)
1 finare bakverk
blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake
: blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake
//
mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten
mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten //
ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i)
ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) //
ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1)
ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1)
2 brød (1)
bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg
: bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg
2 brød (1)
bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg
: bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg
3 masse, deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)
kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake
: kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake
3 masse, deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)
kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake
: kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake
4 storkna klump av blod, ekskrement og liknande
blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
: blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
4 storkna klump av blod, ekskrement og liknande
blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
: blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
1 finare bakverk
blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake
: blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake
//
mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten
mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten //
ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i)
ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) //
ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1)
ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1)
1 finare bakverk
blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake
: blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake
//
mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten
mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten //
ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i)
ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) //
ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1)
ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1)
2 brød (1)
bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg
: bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg
2 brød (1)
bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg
: bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg
3 masse, deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)
kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake
: kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake
3 masse, deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)
kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake
: kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake
4 storkna klump av blod, ekskrement og liknande
blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
: blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
4 storkna klump av blod, ekskrement og liknande
blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
: blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
kake|par n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet kakepar
to brødskiver lagde saman med pålegg mellom to brødskiver lagde saman med pålegg mellom
klissete a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet klissete
1 som er som kliss (1)
klissete påleggklissete pålegg
: klissete påleggklissete pålegg
1 som er som kliss (1)
klissete påleggklissete pålegg
: klissete påleggklissete pålegg
2 kjælen, innpåsliten, nærsøken; lummer
ei klissete historieei klissete historie
: ei klissete historieei klissete historie
2 kjælen, innpåsliten, nærsøken; lummer
ei klissete historieei klissete historie
: ei klissete historieei klissete historie
1 som er som kliss (1)
klissete påleggklissete pålegg
: klissete påleggklissete pålegg
1 som er som kliss (1)
klissete påleggklissete pålegg
: klissete påleggklissete pålegg
2 kjælen, innpåsliten, nærsøken; lummer
ei klissete historieei klissete historie
: ei klissete historieei klissete historie
2 kjælen, innpåsliten, nærsøken; lummer
ei klissete historieei klissete historie
: ei klissete historieei klissete historie
land|gang m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet landgang
1 det å gå i land frå eit fartøy; det å setje i land militære troppar (i fiendeland)
bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike
: bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike
1 det å gå i land frå eit fartøy; det å setje i land militære troppar (i fiendeland)
bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike
: bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike
2 bru eller trapp frå fartøy til bryggje, kai
ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
: ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
2 bru eller trapp frå fartøy til bryggje, kai
ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
: ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
3 lang brødskive med fleire slag pålegg
3 lang brødskive med fleire slag pålegg
1 det å gå i land frå eit fartøy; det å setje i land militære troppar (i fiendeland)
bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike
: bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike
1 det å gå i land frå eit fartøy; det å setje i land militære troppar (i fiendeland)
bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike
: bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike
2 bru eller trapp frå fartøy til bryggje, kai
ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
: ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
2 bru eller trapp frå fartøy til bryggje, kai
ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
: ta (inn) landgangenta (inn) landgangen
3 lang brødskive med fleire slag pålegg
3 lang brødskive med fleire slag pålegg
II legg n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet legg
(av leggje)
1 i samansetningar: det å leggje; noko som er lagt (slik eller slik)
føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg
: føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg
1 i samansetningar: det å leggje; noko som er lagt (slik eller slik)
føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg
: føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg
2 pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket
: blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket
2 pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket
: blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket
3 samling blad i eit handskrift
3 samling blad i eit handskrift
1 i samansetningar: det å leggje; noko som er lagt (slik eller slik)
føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg
: føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg
1 i samansetningar: det å leggje; noko som er lagt (slik eller slik)
føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg
: føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg
2 pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket
: blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket
2 pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket
: blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket
3 samling blad i eit handskrift
3 samling blad i eit handskrift
lojal a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet lojal
(frå fransk av, latin; same opphav som legal)
1 trufast mot gruppa si, partiet sitt eller liknande, plikttru; påliteleg; motsett illojal
lojale tilhengjararlojale tilhengjarar
: lojale tilhengjararlojale tilhengjarar
// adverb:
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
// adverb:
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
1 trufast mot gruppa si, partiet sitt eller liknande, plikttru; påliteleg; motsett illojal
lojale tilhengjararlojale tilhengjarar
: lojale tilhengjararlojale tilhengjarar
// adverb:
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
// adverb:
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
2 lovlydig
lojale undersåttarlojale undersåttar
: lojale undersåttarlojale undersåttar
2 lovlydig
lojale undersåttarlojale undersåttar
: lojale undersåttarlojale undersåttar
1 trufast mot gruppa si, partiet sitt eller liknande, plikttru; påliteleg; motsett illojal
lojale tilhengjararlojale tilhengjarar
: lojale tilhengjararlojale tilhengjarar
// adverb:
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
// adverb:
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
1 trufast mot gruppa si, partiet sitt eller liknande, plikttru; påliteleg; motsett illojal
lojale tilhengjararlojale tilhengjarar
: lojale tilhengjararlojale tilhengjarar
// adverb:
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
// adverb:
rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
2 lovlydig
lojale undersåttarlojale undersåttar
: lojale undersåttarlojale undersåttar
2 lovlydig
lojale undersåttarlojale undersåttar
: lojale undersåttarlojale undersåttar
I lystre v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet lystre
(frå lågtysk og norrønt hlust 'høyrsel'; samanheng med ljod og I lyde) lyde (I,3), rette seg etter, vere lydig mot
lystre blindtlystre blindt / lystre mor silystre mor si / lystre ordre, eit pålegglystre ordre, eit pålegg
: lystre blindtlystre blindt / lystre mor silystre mor si / lystre ordre, eit pålegglystre ordre, eit pålegg
lyde (I,3), rette seg etter, vere lydig mot
lystre blindtlystre blindt / lystre mor silystre mor si / lystre ordre, eit pålegglystre ordre, eit pålegg
: lystre blindtlystre blindt / lystre mor silystre mor si / lystre ordre, eit pålegglystre ordre, eit pålegg
løns|pålegg n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet lønspålegg
; el. lønns|pålegg n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet lønnspålegg
lønsauke lønsauke
maule v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet maule
(samanheng med I mule og mumle)
1 tyggje, ete seint, gomle
1 tyggje, ete seint, gomle
2 ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til, til dømes berre sul
maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
: maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
2 ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til, til dømes berre sul
maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
: maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
1 tyggje, ete seint, gomle
1 tyggje, ete seint, gomle
2 ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til, til dømes berre sul
maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
: maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
2 ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til, til dømes berre sul
maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
: maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
mys|smør n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet myssmør
særleg før: pålegg av innkokt myse, saup eller mjølk, ofte tilsett sukker (eller mjøl) særleg før: pålegg av innkokt myse, saup eller mjølk, ofte tilsett sukker (eller mjøl)
opp|drag n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet oppdrag
(i tydinga 'oppdrag' etter tysk)
1 noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv (II)
få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta
: få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta
1 noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv (II)
få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta
: få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta
2 tilskying
2 tilskying
3 oppstrøk
3 oppstrøk
1 noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv (II)
få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta
: få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta
1 noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv (II)
få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta
: få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta
2 tilskying
2 tilskying
3 oppstrøk
3 oppstrøk
ordinere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet ordinere
(av latinordinare, av ordo 'orden')
1 vigsle til prest eller biskop
1 vigsle til prest eller biskop
2 gje pålegg om, skrive ut ein kur, eit lækjemiddel
legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
: legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
2 gje pålegg om, skrive ut ein kur, eit lækjemiddel
legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
: legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
1 vigsle til prest eller biskop
1 vigsle til prest eller biskop
2 gje pålegg om, skrive ut ein kur, eit lækjemiddel
legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
: legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
2 gje pålegg om, skrive ut ein kur, eit lækjemiddel
legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
: legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
ordre m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet ordre
(fransk; same opphav som orden)
1 påbod, pålegg; befaling
få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre
: få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre
1 påbod, pålegg; befaling
få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre
: få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre
2 tinging
fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre
: fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre
//
til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
2 tinging
fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre
: fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre
//
til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
1 påbod, pålegg; befaling
få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre
: få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre
1 påbod, pålegg; befaling
få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre
: få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre
2 tinging
fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre
: fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre
//
til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
2 tinging
fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre
: fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre
//
til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
|bod n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet påbod
ordre, pålegg, føresegn ordre, pålegg, føresegn
|by verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet påby
; el. |byde verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet påbyde
gje påbod, pålegg, ordre om; påleggje gje påbod, pålegg, ordre om; påleggje
|legg n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet pålegg
1 auke (I), tillegg
lønspålegglønspålegg
: lønspålegglønspålegg
1 auke (I), tillegg
lønspålegglønspålegg
: lønspålegglønspålegg
2 (skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrød
smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg
: smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg
2 (skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrød
smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg
: smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg
3 påbod, ordre
etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
: etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
3 påbod, ordre
etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
: etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
1 auke (I), tillegg
lønspålegglønspålegg
: lønspålegglønspålegg
1 auke (I), tillegg
lønspålegglønspålegg
: lønspålegglønspålegg
2 (skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrød
smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg
: smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg
2 (skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrød
smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg
: smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg
3 påbod, ordre
etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
: etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
3 påbod, ordre
etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
: etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
påleggs|gaffel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet påleggsgaffel
gaffel til å ta pålegg (2) med; kaldgaffel gaffel til å ta pålegg (2) med; kaldgaffel
påverknads|agent m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet påverknadsagent
person, agent (2) som etter pålegg frå oppdragsgjevar skal freiste å påverke folkemeining eller vedtak i styringsorgan person, agent (2) som etter pålegg frå oppdragsgjevar skal freiste å påverke folkemeining eller vedtak i styringsorgan
resept m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet resept
(latin receptum 'noko ein har teke på seg', av recipere 'ta imot') skriftleg pålegg (frå ein lækjar) om å levere ut medisin til ein person; oppskrift (for tillaging og bruk av medisin)
skrive ut resept på penicillinskrive ut resept på penicillin
: skrive ut resept på penicillinskrive ut resept på penicillin
skriftleg pålegg (frå ein lækjar) om å levere ut medisin til ein person; oppskrift (for tillaging og bruk av medisin)
skrive ut resept på penicillinskrive ut resept på penicillin
: skrive ut resept på penicillinskrive ut resept på penicillin
rull m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet rull
(same opphav som I rulle)
1 sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel
1 sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel
2 noko som er rulla i hop
filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull
: filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull
2 noko som er rulla i hop
filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull
: filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull
3 (pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølse
kalverullkalverull
: kalverullkalverull
3 (pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølse
kalverullkalverull
: kalverullkalverull
4 (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt
vossarullvossarull
: vossarullvossarull
4 (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt
vossarullvossarull
: vossarullvossarull
1 sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel
1 sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel
2 noko som er rulla i hop
filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull
: filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull
2 noko som er rulla i hop
filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull
: filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull
3 (pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølse
kalverullkalverull
: kalverullkalverull
3 (pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølse
kalverullkalverull
: kalverullkalverull
4 (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt
vossarullvossarull
: vossarullvossarull
4 (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt
vossarullvossarull
: vossarullvossarull
sandwich m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sandwich
(utt san´n- el. sæn´nvitsj; engelsk etter ein jarl av Sandwich) smørbrød av to eller fleire skiver med pålegg mellom smørbrød av to eller fleire skiver med pålegg mellom
skaplag n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet skaplag
(norrønt skaplag 'pålegg') oppgåve, pliktarbeid ein skal gjere på ei tilmålt tid oppgåve, pliktarbeid ein skal gjere på ei tilmålt tid
slange|agurk m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet slangeagurk
agurkslag med lang, slank frukt som blir brukt frisk i salatar, til pålegg og liknande agurkslag med lang, slank frukt som blir brukt frisk i salatar, til pålegg og liknande
smør|brød n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet smørbrød
brødskive med smør og pålegg brødskive med smør og pålegg
tube|mat m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet tubemat
pålegg eller liknande som finst på tubar pålegg eller liknande som finst på tubar
tørr adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet tørr
; el. turr adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet turr
(norrønt þurr)
1 som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte; fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig; uttørka
klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinatørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje
: klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinatørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje
//
tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat
tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat //
korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat
korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat //
bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg
bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg //
halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk //
tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle
tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle
1 som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte; fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig; uttørka
klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinatørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje
: klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinatørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje
//
tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat
tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat //
korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat
korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat //
bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg
bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg //
halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk //
tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle
tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle
2 som vatnet ikkje når; som er på landjorda
båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda
: båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda
//
ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg
ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg
2 som vatnet ikkje når; som er på landjorda
båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda
: båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda
//
ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg
ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg
3 skrinn, mager (II)
ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann
: ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann
3 skrinn, mager (II)
ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann
: ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann
4 om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
4 om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
5 om lyd: skarp (II), knirkande
tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter
: tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter
//
tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim
tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim
5 om lyd: skarp (II), knirkande
tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter
: tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter
//
tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim
tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim
6 utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg; snau (II), berr, naken; nøktern, objektiv (II)
ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord
: ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord
//
på tørre nevar utan våpen utan våpen
på tørre nevar utan våpen utan våpen
6 utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg; snau (II), berr, naken; nøktern, objektiv (II)
ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord
: ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord
//
på tørre nevar utan våpen utan våpen
på tørre nevar utan våpen utan våpen
7 kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt
: eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt
//
tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
7 kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt
: eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt
//
tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
8 keisam, dåmlaus, upersonleg
eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar
: eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar
8 keisam, dåmlaus, upersonleg
eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar
: eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar
9 lite intelligent; tungnæm
9 lite intelligent; tungnæm
10 sparsam, knipen
10 sparsam, knipen
1 som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte; fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig; uttørka
klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinatørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje
: klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinatørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje
//
tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat
tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat //
korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat
korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat //
bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg
bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg //
halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk //
tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle
tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle
1 som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte; fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig; uttørka
klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinatørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje
: klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinatørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje
//
tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat
tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat //
korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat
korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat //
bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg
bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg //
halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk //
tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle
tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle
2 som vatnet ikkje når; som er på landjorda
båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda
: båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda
//
ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg
ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg
2 som vatnet ikkje når; som er på landjorda
båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda
: båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda
//
ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg
ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg
3 skrinn, mager (II)
ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann
: ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann
3 skrinn, mager (II)
ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann
: ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann
4 om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
4 om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
5 om lyd: skarp (II), knirkande
tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter
: tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter
//
tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim
tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim
5 om lyd: skarp (II), knirkande
tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter
: tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter
//
tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim
tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim
6 utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg; snau (II), berr, naken; nøktern, objektiv (II)
ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord
: ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord
//
på tørre nevar utan våpen utan våpen
på tørre nevar utan våpen utan våpen
6 utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg; snau (II), berr, naken; nøktern, objektiv (II)
ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord
: ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord
//
på tørre nevar utan våpen utan våpen
på tørre nevar utan våpen utan våpen
7 kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt
: eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt
//
tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
7 kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt
: eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt
//
tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
8 keisam, dåmlaus, upersonleg
eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar
: eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar
8 keisam, dåmlaus, upersonleg
eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar
: eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar
9 lite intelligent; tungnæm
9 lite intelligent; tungnæm
10 sparsam, knipen
10 sparsam, knipen
vakuum|pakke v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet vakuumpakke
pakke (II) (i folie) slik at det blir lufttett med undertrykk; særleg i perfektum partisipp:
vakuumpakka pålegg i plastvakuumpakka pålegg i plast
: vakuumpakka pålegg i plastvakuumpakka pålegg i plast
pakke (II) (i folie) slik at det blir lufttett med undertrykk; særleg i perfektum partisipp:
vakuumpakka pålegg i plastvakuumpakka pålegg i plast
: vakuumpakka pålegg i plastvakuumpakka pålegg i plast
å|lag n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet ålag
(norrønt álag; av III å og lag)
1 noko som er pålagt til å tekkje, styrkje eller gjere tjukkare; lag utanpå noko
1 noko som er pålagt til å tekkje, styrkje eller gjere tjukkare; lag utanpå noko
2 pålegg, plikt (I), oppgåve; særleg: arbeid som skal vere fullført til ei viss tid; lage (I)
vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget
: vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget
2 pålegg, plikt (I), oppgåve; særleg: arbeid som skal vere fullført til ei viss tid; lage (I)
vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget
: vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget
3 ved handel: overmål; tillegg; gåve attpå handelen
eg fekk det i ålageg fekk det i ålag
: eg fekk det i ålageg fekk det i ålag
3 ved handel: overmål; tillegg; gåve attpå handelen
eg fekk det i ålageg fekk det i ålag
: eg fekk det i ålageg fekk det i ålag
1 noko som er pålagt til å tekkje, styrkje eller gjere tjukkare; lag utanpå noko
1 noko som er pålagt til å tekkje, styrkje eller gjere tjukkare; lag utanpå noko
2 pålegg, plikt (I), oppgåve; særleg: arbeid som skal vere fullført til ei viss tid; lage (I)
vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget
: vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget
2 pålegg, plikt (I), oppgåve; særleg: arbeid som skal vere fullført til ei viss tid; lage (I)
vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget
: vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget
3 ved handel: overmål; tillegg; gåve attpå handelen
eg fekk det i ålageg fekk det i ålag
: eg fekk det i ålageg fekk det i ålag
3 ved handel: overmål; tillegg; gåve attpå handelen
eg fekk det i ålageg fekk det i ålag
: eg fekk det i ålageg fekk det i ålag

 

Resultat pr. side