| Oppslagsord | Ordbokartikkel |
| II bete m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bete (norrønt biti; av bite) 1 munnfullein bete matein bete mat : ein bete matein bete mat 1 munnfullein bete matein bete mat : ein bete matein bete mat 2 samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom; lite matmål ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød : ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød 2 samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom; lite matmålta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød : ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød 3 lite stykke (av noko) bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete : bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete 3 lite stykke (av noko)bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete : bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete 4 tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande 4 tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande 5 tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt 5 tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt 1 munnfullein bete matein bete mat : ein bete matein bete mat 1 munnfullein bete matein bete mat : ein bete matein bete mat 2 samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom; lite matmål ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød : ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød 2 samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom; lite matmålta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød : ta seg ein bete flatbrødta seg ein bete flatbrød 3 lite stykke (av noko) bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete : bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete 3 lite stykke (av noko)bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete : bryte noko i betarbryte noko i betar / bete for betebete for bete 4 tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande 4 tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande 5 tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt 5 tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt
|
| II by verbI dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet by ; el. byde verbI dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet byde (norrønt bjóða) 1 gje ordre om å gjere noko; gje pålegg om; påbygjere det som lova byrgjere det som lova byr : gjere det som lova byrgjere det som lova byr 1 gje ordre om å gjere noko; gje pålegg om; påbygjere det som lova byrgjere det som lova byr : gjere det som lova byrgjere det som lova byr 2 føre fram helsing eller liknande by velkomenby velkomen : by velkomenby velkomen 2 føre fram helsing eller liknandeby velkomenby velkomen : by velkomenby velkomen 3 gje tilbod om; invitere til å bli med by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords : by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords 3 gje tilbod om; invitere til å bli medby nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords : by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords 4 vere villig til å betale; gje pristilbod by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven : by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven 4 vere villig til å betale; gje pristilbodby 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven : by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven 5 by av nekte, avslå nekte, avslå by av nekte, avslå nekte, avslå // by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal // by inn invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert by inn invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert // by imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot by imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot // by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) // by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) // by på 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase by på 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase // by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin // by seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han by seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han // by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram // by til 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp by til 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp // by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) // by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal // takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande 5 by av nekte, avslå nekte, avslå by av nekte, avslå nekte, avslå // by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal // by inn invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert by inn invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert // by imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot by imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot // by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) // by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) // by på 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase by på 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase // by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin // by seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han by seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han // by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram // by til 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp by til 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp // by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) // by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal // takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande 1 gje ordre om å gjere noko; gje pålegg om; påbygjere det som lova byrgjere det som lova byr : gjere det som lova byrgjere det som lova byr 1 gje ordre om å gjere noko; gje pålegg om; påbygjere det som lova byrgjere det som lova byr : gjere det som lova byrgjere det som lova byr 2 føre fram helsing eller liknande by velkomenby velkomen : by velkomenby velkomen 2 føre fram helsing eller liknandeby velkomenby velkomen : by velkomenby velkomen 3 gje tilbod om; invitere til å bli med by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords : by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords 3 gje tilbod om; invitere til å bli medby nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords : by nokon drikkeby nokon drikke / dei vart bodne til bordsdei vart bodne til bords 4 vere villig til å betale; gje pristilbod by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven : by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven 4 vere villig til å betale; gje pristilbodby 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven : by 100 kroner for knivenby 100 kroner for kniven 5 by av nekte, avslå nekte, avslå by av nekte, avslå nekte, avslå // by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal // by inn invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert by inn invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert // by imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot by imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot // by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) // by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) // by på 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase by på 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase // by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin // by seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han by seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han // by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram // by til 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp by til 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp // by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) // by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal // takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande 5 by av nekte, avslå nekte, avslå by av nekte, avslå nekte, avslå // by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal by fram 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 1 setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne segby fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker : by fram eit fat med kakerby fram eit fat med kaker 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 2 stille til rådveldekvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram : kvalitetar som berre bygdene kan by framkvalitetar som berre bygdene kan by fram 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal 3 leggje fram for salbiletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal : biletet vart bode fram til salbiletet vart bode fram til sal // by inn invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert by inn invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert invitereby inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert : by inn til kyrkjekonsertby inn til kyrkjekonsert // by imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot by imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot vekkje mothug eller kvalmematen baud han imotmaten baud han imot : maten baud han imotmaten baud han imot // by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) by opp 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 1 be nokon om å danse (med seg); engasjerehan baud opp til danshan baud opp til dans : han baud opp til danshan baud opp til dans 2 drive opp prisen med høgare bod (3) 2 drive opp prisen med høgare bod (3) // by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) by over gje eit høgare bod (3) gje eit høgare bod (3) // by på 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase by på 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 1 tilby mat eller drikkby på kaffiby på kaffi : by på kaffiby på kaffi 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 2 føre med seg; ha (eit visst trekk)arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv : arbeidet baud på store utfordringararbeidet baud på store utfordringar / byen baud på eit pulserande livbyen baud på eit pulserande liv 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase 3 gje bod (3) påby på ein antikk vaseby på ein antikk vase : by på ein antikk vaseby på ein antikk vase // by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin by på seg sjølv la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin la andre ta del i eigne tankar og kjensler; syne fram personlegdomen sin // by seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han by seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 1 oppstå; melde segnytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg : nytte høvet når det byr segnytte høvet når det byr seg / det baud seg betre sjansar for arbeid i byendet baud seg betre sjansar for arbeid i byen / ta det som byr segta det som byr seg 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han 2 seie seg villigho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han : ho baud seg til å følgje hanho baud seg til å følgje han // by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram by seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram gjere seg attraktiv for bruk; stå til rådveldekroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram : kroppar som byr seg fram på reklameflaterkroppar som byr seg fram på reklameflater / næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg framnæringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram // by til 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp by til 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 1 byrjeplantene baud til å vekseplantene baud til å vekse : plantene baud til å vekseplantene baud til å vekse 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp 2 gjere seg klar tilby til kampby til kamp : by til kampby til kamp // by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) by under gje eit lågare bod (3) gje eit lågare bod (3) // by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal by ut gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknandedei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal : dei baud ut odelsjord til saldei baud ut odelsjord til sal // takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande takk som byr brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
|
| gele m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet gele ; el. gelé m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet gelé , m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet gelé ( sjele´; fransk perfektum partisipp, av latin gelare 'fryse') gjennomsiktig, halvfast og didrande masse av innkokt og avkjølt kraft eller særleg av bær- og fruktsaft brukt til dessert eller liknandemakrell i gelémakrell i gelé / ha (rips)gelé til dessert el.påleggha (rips)gelé til dessert el.pålegg : makrell i gelémakrell i gelé / ha (rips)gelé til dessert el.påleggha (rips)gelé til dessert el.pålegg gjennomsiktig, halvfast og didrande masse av innkokt og avkjølt kraft eller særleg av bær- og fruktsaft brukt til dessert eller liknandemakrell i gelémakrell i gelé / ha (rips)gelé til dessert el.påleggha (rips)gelé til dessert el.pålegg : makrell i gelémakrell i gelé / ha (rips)gelé til dessert el.påleggha (rips)gelé til dessert el.pålegg
|
| instruere v2I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet instruere (latin 'byggje, ordne, skipe, undervise') // rettleie, gje opplæring; øve opp instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar : instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar // rettleie, gje opplæring; øve oppinstruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar : instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar // gje pålegg (om) han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko : han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko // gje pålegg (om)han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko : han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko // rettleie, gje opplæring; øve opp instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar : instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar // rettleie, gje opplæring; øve oppinstruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar : instruere i (bruk av) nokoinstruere i (bruk av) noko / instruere hopparane i rett utgangsstillinginstruere hopparane i rett utgangsstilling / instruere skodespelararinstruere skodespelarar // gje pålegg (om) han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko : han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko // gje pålegg (om)han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko : han var instruert om ikkje å seie nokohan var instruert om ikkje å seie noko
|
| I kake f2I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet kake (norrønt kaka i samansetningar kǫkukorn 'lita kake') 1 finare bakverk blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake : blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake // mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten // ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) // ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1) ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1) 1 finare bakverkblautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake : blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake // mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten // ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) // ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1) ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1) 2 brød (1)bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg : bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg 2 brød (1)bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg : bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg 3 masse, deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking) kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake : kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake 3 masse, deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake : kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake 4 storkna klump av blod, ekskrement og liknande blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake : blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake 4 storkna klump av blod, ekskrement og liknandeblodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake : blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake 1 finare bakverk blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake : blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake // mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten // ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) // ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1) ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1) 1 finare bakverkblautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake : blautkakeblautkake / formkakeformkake / kremkakekremkake / sirupskakesirupskake / småkakesmåkake / tørre kakertørre kaker / kaffi og kakerkaffi og kaker / bake kakebake kake // mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten mjøle si eiga kake syte for eigenbaten syte for eigenbaten // ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) ein del av kaka særl overf: ein del av det som er å få (tak i) særl overf: ein del av det som er å få (tak i) // ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1) ta kaka vinne, toppe (III,1) vinne, toppe (III,1) 2 brød (1)bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg : bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg 2 brød (1)bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg : bake kakebake kake / ete kaka utan påleggete kaka utan pålegg 3 masse, deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking) kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake : kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake 3 masse, deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake : kjøtkakekjøtkake / vokskakevokskake 4 storkna klump av blod, ekskrement og liknande blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake : blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake 4 storkna klump av blod, ekskrement og liknandeblodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake : blodkakeblodkake / morkakemorkake / presskakepresskake
|
| kake|par n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet kakepar to brødskiver lagde saman med pålegg mellom to brødskiver lagde saman med pålegg mellom
|
| klissete a3I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet klissete 1 som er som kliss (1)klissete påleggklissete pålegg : klissete påleggklissete pålegg 1 som er som kliss (1)klissete påleggklissete pålegg : klissete påleggklissete pålegg 2 kjælen, innpåsliten, nærsøken; lummerei klissete historieei klissete historie : ei klissete historieei klissete historie 2 kjælen, innpåsliten, nærsøken; lummerei klissete historieei klissete historie : ei klissete historieei klissete historie 1 som er som kliss (1)klissete påleggklissete pålegg : klissete påleggklissete pålegg 1 som er som kliss (1)klissete påleggklissete pålegg : klissete påleggklissete pålegg 2 kjælen, innpåsliten, nærsøken; lummerei klissete historieei klissete historie : ei klissete historieei klissete historie 2 kjælen, innpåsliten, nærsøken; lummerei klissete historieei klissete historie : ei klissete historieei klissete historie
|
| land|gang m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet landgang 1 det å gå i land frå eit fartøy; det å setje i land militære troppar (i fiendeland) bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike : bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike 1 det å gå i land frå eit fartøy; det å setje i land militære troppar (i fiendeland)bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike : bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike 2 bru eller trapp frå fartøy til bryggje, kai ta (inn) landgangenta (inn) landgangen : ta (inn) landgangenta (inn) landgangen 2 bru eller trapp frå fartøy til bryggje, kaita (inn) landgangenta (inn) landgangen : ta (inn) landgangenta (inn) landgangen 3 lang brødskive med fleire slag pålegg 3 lang brødskive med fleire slag pålegg 1 det å gå i land frå eit fartøy; det å setje i land militære troppar (i fiendeland) bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike : bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike 1 det å gå i land frå eit fartøy; det å setje i land militære troppar (i fiendeland)bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike : bli nekta landgangbli nekta landgang / gjere landganggjere landgang / den allierte landgangen i Frankrikeden allierte landgangen i Frankrike 2 bru eller trapp frå fartøy til bryggje, kai ta (inn) landgangenta (inn) landgangen : ta (inn) landgangenta (inn) landgangen 2 bru eller trapp frå fartøy til bryggje, kaita (inn) landgangenta (inn) landgangen : ta (inn) landgangenta (inn) landgangen 3 lang brødskive med fleire slag pålegg 3 lang brødskive med fleire slag pålegg
|
| II legg n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet legg (av leggje) 1 i samansetningar: det å leggje; noko som er lagt (slik eller slik) føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg : føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg 1 i samansetningar: det å leggje; noko som er lagt (slik eller slik)føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg : føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg 2 pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket : blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket 2 pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pyntblusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket : blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket 3 samling blad i eit handskrift 3 samling blad i eit handskrift 1 i samansetningar: det å leggje; noko som er lagt (slik eller slik) føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg : føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg 1 i samansetningar: det å leggje; noko som er lagt (slik eller slik)føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg : føreleggførelegg / motleggmotlegg / påleggpålegg 2 pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket : blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket 2 pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pyntblusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket : blusen har legg på framstykketblusen har legg på framstykket 3 samling blad i eit handskrift 3 samling blad i eit handskrift
|
| lojal a1I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet lojal (frå fransk av, latin; same opphav som legal) 1 trufast mot gruppa si, partiet sitt eller liknande, plikttru; påliteleg; motsett illojallojale tilhengjararlojale tilhengjarar : lojale tilhengjararlojale tilhengjarar // adverb: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene : rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene // adverb:rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene : rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene 1 trufast mot gruppa si, partiet sitt eller liknande, plikttru; påliteleg; motsett illojallojale tilhengjararlojale tilhengjarar : lojale tilhengjararlojale tilhengjarar // adverb: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene : rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene // adverb:rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene : rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene 2 lovlydiglojale undersåttarlojale undersåttar : lojale undersåttarlojale undersåttar 2 lovlydiglojale undersåttarlojale undersåttar : lojale undersåttarlojale undersåttar 1 trufast mot gruppa si, partiet sitt eller liknande, plikttru; påliteleg; motsett illojallojale tilhengjararlojale tilhengjarar : lojale tilhengjararlojale tilhengjarar // adverb: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene : rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene // adverb:rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene : rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene 1 trufast mot gruppa si, partiet sitt eller liknande, plikttru; påliteleg; motsett illojallojale tilhengjararlojale tilhengjarar : lojale tilhengjararlojale tilhengjarar // adverb: rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene : rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene // adverb:rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene : rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktenerette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene 2 lovlydiglojale undersåttarlojale undersåttar : lojale undersåttarlojale undersåttar 2 lovlydiglojale undersåttarlojale undersåttar : lojale undersåttarlojale undersåttar
|
| I lystre v1I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet lystre (frå lågtysk og norrønt hlust 'høyrsel'; samanheng med ljod og I lyde) lyde (I,3), rette seg etter, vere lydig motlystre blindtlystre blindt / lystre mor silystre mor si / lystre ordre, eit pålegglystre ordre, eit pålegg : lystre blindtlystre blindt / lystre mor silystre mor si / lystre ordre, eit pålegglystre ordre, eit pålegg lyde (I,3), rette seg etter, vere lydig motlystre blindtlystre blindt / lystre mor silystre mor si / lystre ordre, eit pålegglystre ordre, eit pålegg : lystre blindtlystre blindt / lystre mor silystre mor si / lystre ordre, eit pålegglystre ordre, eit pålegg
|
| løns|pålegg n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet lønspålegg ; el. lønns|pålegg n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet lønnspålegg lønsauke lønsauke
|
| maule v1I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet maule (samanheng med I mule og mumle) 1 tyggje, ete seint, gomle 1 tyggje, ete seint, gomle 2 ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til, til dømes berre sul maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke) : maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke) 2 ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til, til dømes berre sulmaule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke) : maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke) 1 tyggje, ete seint, gomle 1 tyggje, ete seint, gomle 2 ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til, til dømes berre sul maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke) : maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke) 2 ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til, til dømes berre sulmaule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke) : maule kjøtmaule kjøt / maule påleggmaule pålegg / maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)maule brød ete brød tørt (utan pålegg og drikke)
|
| mys|smør n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet myssmør særleg før: pålegg av innkokt myse, saup eller mjølk, ofte tilsett sukker (eller mjøl) særleg før: pålegg av innkokt myse, saup eller mjølk, ofte tilsett sukker (eller mjøl)
|
| opp|drag n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet oppdrag (i tydinga 'oppdrag' etter tysk) 1 noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv (II)få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta : få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta 1 noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv (II)få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta : få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta 2 tilskying 2 tilskying 3 oppstrøk 3 oppstrøk 1 noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv (II)få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta : få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta 1 noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv (II)få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta : få i oppdrag å krevje inn penganefå i oppdrag å krevje inn pengane / vere ute på eit oppdrag for bedriftavere ute på eit oppdrag for bedrifta 2 tilskying 2 tilskying 3 oppstrøk 3 oppstrøk
|
| ordinere v2I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet ordinere (av latin ordinare, av ordo 'orden') 1 vigsle til prest eller biskop 1 vigsle til prest eller biskop 2 gje pålegg om, skrive ut ein kur, eit lækjemiddel legen ordinerte diettlegen ordinerte diett : legen ordinerte diettlegen ordinerte diett 2 gje pålegg om, skrive ut ein kur, eit lækjemiddellegen ordinerte diettlegen ordinerte diett : legen ordinerte diettlegen ordinerte diett 1 vigsle til prest eller biskop 1 vigsle til prest eller biskop 2 gje pålegg om, skrive ut ein kur, eit lækjemiddel legen ordinerte diettlegen ordinerte diett : legen ordinerte diettlegen ordinerte diett 2 gje pålegg om, skrive ut ein kur, eit lækjemiddellegen ordinerte diettlegen ordinerte diett : legen ordinerte diettlegen ordinerte diett
|
| ordre m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet ordre (fransk; same opphav som orden) 1 påbod, pålegg; befalingfå, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre : få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre 1 påbod, pålegg; befalingfå, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre : få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre 2 tingingfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre : fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre // til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv 2 tingingfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre : fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre // til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv 1 påbod, pålegg; befalingfå, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre : få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre 1 påbod, pålegg; befalingfå, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre : få, gje ordre om nokofå, gje ordre om noko / lystre ordrelystre ordre / ein ståande ordreein ståande ordre 2 tingingfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre : fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre // til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv 2 tingingfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre : fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandetfabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet / skip i ordre skip som er tinga (og under bygging)skip i ordre skip som er tinga (og under bygging) / annullere, seie opp ein ordreannullere, seie opp ein ordre // til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv til eigen ordre (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv
|
| på|bod n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet påbod ordre, pålegg, føresegn ordre, pålegg, føresegn
|
| på|by verbI dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet påby ; el. på|byde verbI dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet påbyde gje påbod, pålegg, ordre om; påleggje gje påbod, pålegg, ordre om; påleggje
|
| på|legg n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet pålegg 1 auke (I), tillegglønspålegglønspålegg : lønspålegglønspålegg 1 auke (I), tillegglønspålegglønspålegg : lønspålegglønspålegg 2 (skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrød smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg : smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg 2 (skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrødsmørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg : smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg 3 påbod, ordreetter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om : etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om 3 påbod, ordreetter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om : etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om 1 auke (I), tillegglønspålegglønspålegg : lønspålegglønspålegg 1 auke (I), tillegglønspålegglønspålegg : lønspålegglønspålegg 2 (skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrød smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg : smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg 2 (skive av) ost, kjøt eller liknande som ein legg på smørbrødsmørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg : smørbrødpåleggsmørbrødpålegg / kjøtpåleggkjøtpålegg 3 påbod, ordreetter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om : etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om 3 påbod, ordreetter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om : etter pålegg frå departementetetter pålegg frå departementet / få, gje pålegg omfå, gje pålegg om
|
| påleggs|gaffel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet påleggsgaffel gaffel til å ta pålegg (2) med; kaldgaffel gaffel til å ta pålegg (2) med; kaldgaffel
|
| påverknads|agent m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet påverknadsagent person, agent (2) som etter pålegg frå oppdragsgjevar skal freiste å påverke folkemeining eller vedtak i styringsorgan person, agent (2) som etter pålegg frå oppdragsgjevar skal freiste å påverke folkemeining eller vedtak i styringsorgan
|
| resept m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet resept (latin receptum 'noko ein har teke på seg', av recipere 'ta imot') skriftleg pålegg (frå ein lækjar) om å levere ut medisin til ein person; oppskrift (for tillaging og bruk av medisin)skrive ut resept på penicillinskrive ut resept på penicillin : skrive ut resept på penicillinskrive ut resept på penicillin skriftleg pålegg (frå ein lækjar) om å levere ut medisin til ein person; oppskrift (for tillaging og bruk av medisin)skrive ut resept på penicillinskrive ut resept på penicillin : skrive ut resept på penicillinskrive ut resept på penicillin
|
| rull m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet rull (same opphav som I rulle) 1 sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel 1 sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel 2 noko som er rulla i hop filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull : filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull 2 noko som er rulla i hopfilmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull : filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull 3 ( pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølsekalverullkalverull : kalverullkalverull 3 (pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølsekalverullkalverull : kalverullkalverull 4 (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt vossarullvossarull : vossarullvossarull 4 (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundtvossarullvossarull : vossarullvossarull 1 sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel 1 sylinderforma ting (til dømes av tre, metall); reiskap til å rulle åker med; trommel 2 noko som er rulla i hop filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull : filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull 2 noko som er rulla i hopfilmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull : filmrullfilmrull / tobakksrulltobakksrull / tørkerulltørkerull 3 ( pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølsekalverullkalverull : kalverullkalverull 3 (pålegg av) samanrulla, sydd og pressa slagside eller sideflesk; rullepølsekalverullkalverull : kalverullkalverull 4 (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundt vossarullvossarull : vossarullvossarull 4 (musikk til) norsk folkedans der dansarane sviv rundtvossarullvossarull : vossarullvossarull
|
| sandwich m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sandwich ( utt san´n- el. sæn´nvitsj; engelsk etter ein jarl av Sandwich) smørbrød av to eller fleire skiver med pålegg mellom smørbrød av to eller fleire skiver med pålegg mellom
|
| skaplag n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet skaplag (norrønt skaplag ' pålegg') oppgåve, pliktarbeid ein skal gjere på ei tilmålt tid oppgåve, pliktarbeid ein skal gjere på ei tilmålt tid
|
| slange|agurk m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet slangeagurk agurkslag med lang, slank frukt som blir brukt frisk i salatar, til pålegg og liknande agurkslag med lang, slank frukt som blir brukt frisk i salatar, til pålegg og liknande
|
| smør|brød n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet smørbrød brødskive med smør og pålegg på brødskive med smør og pålegg på
|
| tube|mat m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet tubemat pålegg eller liknande som finst på tubar pålegg eller liknande som finst på tubar
|
| tørr adj.I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet tørr ; el. turr adj.I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet turr (norrønt þurr) 1 som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte; fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig; uttørkaklesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / gå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinagå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje : klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / gå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinagå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje // tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat // korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat // bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg // halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk // tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle 1 som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte; fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig; uttørkaklesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / gå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinagå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje : klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / gå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinagå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje // tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat // korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat // bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg // halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk // tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle 2 som vatnet ikkje når; som er på landjorda båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda : båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda // ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg 2 som vatnet ikkje når; som er på landjordabåten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda : båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda // ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg 3 skrinn, mager (II)ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann : ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann 3 skrinn, mager (II)ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann : ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann 4 om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt 4 om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt 5 om lyd: skarp (II), knirkande tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter : tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter // tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim 5 om lyd: skarp (II), knirkandetørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter : tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter // tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim 6 utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg; snau (II), berr, naken; nøktern, objektiv (II)ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord : ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord // på tørre nevar utan våpen utan våpen på tørre nevar utan våpen utan våpen 6 utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg; snau (II), berr, naken; nøktern, objektiv (II)ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord : ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord // på tørre nevar utan våpen utan våpen på tørre nevar utan våpen utan våpen 7 kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt : eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt // tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) 7 kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjøligeit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt : eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt // tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) 8 keisam, dåmlaus, upersonlegeit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar : eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar 8 keisam, dåmlaus, upersonlegeit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar : eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar 9 lite intelligent; tungnæm 9 lite intelligent; tungnæm 10 sparsam, knipen 10 sparsam, knipen 1 som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte; fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig; uttørkaklesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / gå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinagå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje : klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / gå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinagå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje // tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat // korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat // bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg // halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk // tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle 1 som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte; fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig; uttørkaklesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / gå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinagå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje : klesvasken er tørrklesvasken er tørr / tørt høy, korntørt høy, korn / tørr vedtørr ved / vere tørr på føtene ikkje våtvere tørr på føtene ikkje våt / skifte på seg tørt tørre kledeskifte på seg tørt tørre klede / den grana er tørr inntørka på rot, dødden grana er tørr inntørka på rot, død / halde krutet tørthalde krutet tørt / tørr jordtørr jord / tørr nysnøtørr nysnø / tørr lufttørr luft / vegen er tørr att etter regnetvegen er tørr att etter regnet / det er tørt (i skogen) i sommardet er tørt (i skogen) i sommar / tørt vêr, klimatørt vêr, klima / ein tørr sommarein tørr sommar / bekken er tørr utan vatnbekken er tørr utan vatn / tørre kakertørre kaker / tørt brød med lite væskeinnhaldtørt brød med lite væskeinnhald / ha ein god og tørr kjellarha ein god og tørr kjellar / maten må stå tørtmaten må stå tørt / gå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsinagå tørr om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina / eit tørt gjestebod alkoholfritteit tørt gjestebod alkoholfritt / vere tørr i munnen, halsenvere tørr i munnen, halsen / tørr hud med lite feittstofftørr hud med lite feittstoff / tørt hårtørt hår / gråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgjegråte tørre tårer etter norr: ikkje sørgje // tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat tørr mat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat // korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat korkje vått eller tørt (smake, få) korkje drikke eller mat (smake, få) korkje drikke eller mat // bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg bli tørr òg om småbarn: ikkje væte seg òg om småbarn: ikkje væte seg // halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk halde seg tørr om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk // tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle tørr bak øyra vaksen, med naudsynt røynsle vaksen, med naudsynt røynsle 2 som vatnet ikkje når; som er på landjorda båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda : båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda // ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg 2 som vatnet ikkje når; som er på landjordabåten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda : båten står tørr slik at floda ikkje når hanbåten står tørr slik at floda ikkje når han / skjeret fell tørt ved fjære sjøskjeret fell tørt ved fjære sjø / kome på tørt land el.tørr grunn på landjordakome på tørt land el.tørr grunn på landjorda // ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg ha sitt på det tørre vere sikra, ha gardert seg vere sikra, ha gardert seg 3 skrinn, mager (II)ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann : ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann 3 skrinn, mager (II)ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann : ei tørr bygdei tørr bygd / ein mager og tørr mannein mager og tørr mann 4 om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt 4 om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt 5 om lyd: skarp (II), knirkande tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter : tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter // tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim 5 om lyd: skarp (II), knirkandetørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter : tørr stemmetørr stemme / tørr lattertørr latter // tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim tørr hoste hoste utan losna slim hoste utan losna slim 6 utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg; snau (II), berr, naken; nøktern, objektiv (II)ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord : ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord // på tørre nevar utan våpen utan våpen på tørre nevar utan våpen utan våpen 6 utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg; snau (II), berr, naken; nøktern, objektiv (II)ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord : ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1ete maten tørr el. ete tørt ete utan drikke til, jamfør tyd. 1 / ete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heileete brødet tørt utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile / fange fisk med tørre fingranefange fisk med tørre fingrane / gå laus på tørre veggenegå laus på tørre veggene / dette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningardette er dei tørre tala, fakta utan kommentarar el. tilleggsopplysningar / turre sanningaturre sanninga / sagt med tørre ordsagt med tørre ord // på tørre nevar utan våpen utan våpen på tørre nevar utan våpen utan våpen 7 kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt : eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt // tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) 7 kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjøligeit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt : eit tørt svareit tørt svar / "å, er det slik," sa ho tørt"å, er det slik," sa ho tørt // tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) tørr humor humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad) 8 keisam, dåmlaus, upersonlegeit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar : eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar 8 keisam, dåmlaus, upersonlegeit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar : eit tørt fagspråkeit tørt fagspråk / ei tørr bok, framstillingei tørr bok, framstilling / ein tørr førelesarein tørr førelesar 9 lite intelligent; tungnæm 9 lite intelligent; tungnæm 10 sparsam, knipen 10 sparsam, knipen
|
| vakuum|pakke v1I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet vakuumpakke pakke (II) (i folie) slik at det blir lufttett med undertrykk; særleg i perfektum partisipp:vakuumpakka pålegg i plastvakuumpakka pålegg i plast : vakuumpakka pålegg i plastvakuumpakka pålegg i plast pakke (II) (i folie) slik at det blir lufttett med undertrykk; særleg i perfektum partisipp:vakuumpakka pålegg i plastvakuumpakka pålegg i plast : vakuumpakka pålegg i plastvakuumpakka pålegg i plast
|
| å|lag n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet ålag (norrønt álag; av III å og lag) 1 noko som er pålagt til å tekkje, styrkje eller gjere tjukkare; lag utanpå noko 1 noko som er pålagt til å tekkje, styrkje eller gjere tjukkare; lag utanpå noko 2 pålegg, plikt (I), oppgåve; særleg: arbeid som skal vere fullført til ei viss tid; lage (I)vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget : vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget 2 pålegg, plikt (I), oppgåve; særleg: arbeid som skal vere fullført til ei viss tid; lage (I)vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget : vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget 3 ved handel: overmål; tillegg; gåve attpå handelen eg fekk det i ålageg fekk det i ålag : eg fekk det i ålageg fekk det i ålag 3 ved handel: overmål; tillegg; gåve attpå handeleneg fekk det i ålageg fekk det i ålag : eg fekk det i ålageg fekk det i ålag 1 noko som er pålagt til å tekkje, styrkje eller gjere tjukkare; lag utanpå noko 1 noko som er pålagt til å tekkje, styrkje eller gjere tjukkare; lag utanpå noko 2 pålegg, plikt (I), oppgåve; særleg: arbeid som skal vere fullført til ei viss tid; lage (I)vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget : vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget 2 pålegg, plikt (I), oppgåve; særleg: arbeid som skal vere fullført til ei viss tid; lage (I)vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget : vere ferdig med ålagetvere ferdig med ålaget 3 ved handel: overmål; tillegg; gåve attpå handelen eg fekk det i ålageg fekk det i ålag : eg fekk det i ålageg fekk det i ålag 3 ved handel: overmål; tillegg; gåve attpå handeleneg fekk det i ålageg fekk det i ålag : eg fekk det i ålageg fekk det i ålag
|
|