Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Enkelt søk

Avansert søk:

bøyingsformer

fritekst

oppslagsord

uten/utan aksent

med aksent

norsk alfabet

ae, oe, aa for æ, ø og å

XML-entitet for æ, ø og å

vanlig søk

regulært uttrykk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
-abel a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -abel
(a´bel; av fransk -able, av latin -abilis) suffiks som lager adjektiv for det å være slik som førsteleddet nevner; i ord som diskutabel, kapabel og II variabel suffiks som lager adjektiv for det å være slik som førsteleddet nevner; i ord som diskutabel, kapabel og II variabel
-akter m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -akter
(av I akt) scenestykke i så mange akter som førsteleddet angir; i ord som enakter og toakter scenestykke i så mange akter som førsteleddet angir; i ord som enakter og toakter
-aktig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -aktig
(av lavtysk -achtig) suffiks som danner adjektiv for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner; i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig; jamfør -lig og II -som suffiks som danner adjektiv for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner; i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig; jamfør -lig og II -som
I -al m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -al
(fra latin av -alis; se IV -al) suffiks brukt til å lage substantiv; i ord som pedal, moral og spiral suffiks brukt til å lage substantiv; i ord som pedal, moral og spiral
IV -al a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -al
(jamfør fransk -al og latin -alis) suffiks brukt til å lage adjektiv; i ord som global, katastrofal, legal, liberal og sakral suffiks brukt til å lage adjektiv; i ord som global, katastrofal, legal, liberal og sakral
II -an n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet -an
(av latin -anus) suffiks brukt i kjemi: endelse i systematiske navn på alkaner; i ord som metan og etan suffiks brukt i kjemi: endelse i systematiske navn på alkaner; i ord som metan og etan
III -an a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -an
(av latin -anus) suffiks som uttryker noe av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner; i ord som human, momentan og simultan suffiks som uttryker noe av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner; i ord som human, momentan og simultan
-aner m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -aner
(av latin -anus) suffiks brukt for å angi at en person kommer fra, hører til, er tilhenger av det som førsteleddet nevner; i ord som afrikaner, peruaner, kubaner, lutheraner og republikaner; jamfør -ianer suffiks brukt for å angi at en person kommer fra, hører til, er tilhenger av det som førsteleddet nevner; i ord som afrikaner, peruaner, kubaner, lutheraner og republikaner; jamfør -ianer
-ans m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ans
(av fransk -ance og latin -antia) suffiks i substantiv; i ord som impedans, induktans og reaktans suffiks i substantiv; i ord som impedans, induktans og reaktans
-anse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -anse
(-an´se el. -an´gse; av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens) suffiks brukt i abstrakte substantiv, ofte sammenheng med ord-ere; i ord som balanse og toleranse suffiks brukt i abstrakte substantiv, ofte sammenheng med ord-ere; i ord som balanse og toleranse
I -ant m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ant
(samme opprinnelse som II -ant, jamfør I -ent) suffiks brukt for å betegne noe(n) med en bestemt egenskap; i ord som demonstrant og okkupant suffiks brukt for å betegne noe(n) med en bestemt egenskap; i ord som demonstrant og okkupant
II -ant a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ant
(av fransk -ant og latin-ans, genitiv -antis; jamfør II -ent) suffiks brukt for å betegne væremåte; i ord som II dominant og II mutant suffiks brukt for å betegne væremåte; i ord som II dominant og II mutant
-ar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -ar
(-a´r; av latin -ar- 'som gjelder') etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord; i ord som cellular og polar etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord; i ord som cellular og polar
-ark m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ark
(av gresk arkhos 'leder', av arkhein 'herske'; jamfør -arki) suffiks i ord for hersker; i ord som monark og patriark suffiks i ord for hersker; i ord som monark og patriark
-arki n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -arki
(av gresk-arkhia, av arkhein 'styre') suffiks som lager ord for maktforhold eller styreform; i ord som anarki og monarki suffiks som lager ord for maktforhold eller styreform; i ord som anarki og monarki
-armet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -armet
; el. -arma a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arma
(av I arm) suffiks som angir noe med så mange armer eller med slike armer som førsteleddet angir; i ord som langarmet, sjuarmet og toarmet suffiks som angir noe med så mange armer eller med slike armer som førsteleddet angir; i ord som langarmet, sjuarmet og toarmet
-artet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -artet
; el. -arta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arta
(perfektum partisipp av arte) suffiks av det slaget som førsteleddet nevner; i ord som ensartet, godartet og vanartet suffiks av det slaget som førsteleddet nevner; i ord som ensartet, godartet og vanartet
-as m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -as
suffiks som danner substantiv, særlig (nedsettende) betegnelse for mann, gutt; i ord som kjekkas og tjukkas suffiks som danner substantiv, særlig (nedsettende) betegnelse for mann, gutt; i ord som kjekkas og tjukkas
-asjon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -asjon
suffiks som danner substantiv av visse verb; jamfør -sjon; i ord som dedikasjon, imitasjon og transplantasjon suffiks som danner substantiv av visse verb; jamfør -sjon; i ord som dedikasjon, imitasjon og transplantasjon
-at n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -at
(av latin -atus)
1 suffiks som lager substantiv som betegner et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 suffiks som lager substantiv som betegner et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 suffiks som lager substantiv som betegner et salt av enkelte syrer; i ord som fosfat og nitrat
2 suffiks som lager substantiv som betegner et salt av enkelte syrer; i ord som fosfat og nitrat
3 suffiks som lager substantiv som betegner en ester (II); i ord som acetat
3 suffiks som lager substantiv som betegner en ester (II); i ord som acetat
1 suffiks som lager substantiv som betegner et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 suffiks som lager substantiv som betegner et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 suffiks som lager substantiv som betegner et salt av enkelte syrer; i ord som fosfat og nitrat
2 suffiks som lager substantiv som betegner et salt av enkelte syrer; i ord som fosfat og nitrat
3 suffiks som lager substantiv som betegner en ester (II); i ord som acetat
3 suffiks som lager substantiv som betegner en ester (II); i ord som acetat
-ator m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ator
(fra latin; jamfør -or) suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handler eller fungerer slik som førsteleddet nevner; i ord som diktator, generator, katalysator, prokurator, radiator og separator suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handler eller fungerer slik som førsteleddet nevner; i ord som diktator, generator, katalysator, prokurator, radiator og separator
-bar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -bar
(fra lavtysk opprinnelig 'bærende') etterledd som lager adjektiv av stammen i verb, substantiv og adjektiv; i ord som brukbar, flyttbar, fruktbar og åpenbar etterledd som lager adjektiv av stammen i verb, substantiv og adjektiv; i ord som brukbar, flyttbar, fruktbar og åpenbar
-beint a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -beint
; el. -bent a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -bent
med slike eller så mange bein (I,4) som førsteleddet nevner; i ord som firbeint, hjulbeint og kalvbeint med slike eller så mange bein (I,4) som førsteleddet nevner; i ord som firbeint, hjulbeint og kalvbeint
-bladet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -bladet
; el. -blada a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -blada
med slike blad eller med så mange blad som førsteleddet angir; i ord som smalbladet, tynnbladet og fembladet med slike blad eller med så mange blad som førsteleddet angir; i ord som smalbladet, tynnbladet og fembladet
-bo a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -bo
; el. II -bu a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -bu
etterledd i ord som karakteriserer formering hos planter; i ord som enbo, særbo, sambo og tvebo etterledd i ord som karakteriserer formering hos planter; i ord som enbo, særbo, sambo og tvebo
-boer m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -boer
; el. -buer m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -buer
(av III bo) etterledd i betegnelse for person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir; i ord som øyboer og samboer etterledd i betegnelse for person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir; i ord som øyboer og samboer
I -bu m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bu
(norrønt búi 'person som bor på et bestemt sted, bonde') etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir; i ord som dalbu, fjellbu og jærbu etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir; i ord som dalbu, fjellbu og jærbu
-bygder m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -bygder
etterledd i betegnelse for person fra det stedet som førsteleddet angir; i ord som skodjebygder og ørskogbygder etterledd i betegnelse for person fra det stedet som førsteleddet angir; i ord som skodjebygder og ørskogbygder
-bygding m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygding
(av bygd) etterledd i betegnelse for person som bor i en bygd som blir nevnt eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding etterledd i betegnelse for person som bor i en bygd som blir nevnt eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding
-bygg m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygg
(av bygge) etterledd i betegnelse for person fra det stedet som førsteleddet angir; i ord som fosnesbygg og steinkjerbygg etterledd i betegnelse for person fra det stedet som førsteleddet angir; i ord som fosnesbygg og steinkjerbygg
I -båren a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -båren
(av I bære, med betydning 'føde') etterledd brukt til å lage adjektiver som viser hvordan noen er født; i ord som enbåren, fullbåren og velbåren etterledd brukt til å lage adjektiver som viser hvordan noen er født; i ord som enbåren, fullbåren og velbåren
II -båren adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -båren
; el. -båret adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -båret
(av I bære, med betydning 'transportere') etterledd brukt til å lage adjektiver som viser hvordan noe eller noen er transportert; i ord som flybåren og vannbåren etterledd brukt til å lage adjektiver som viser hvordan noe eller noen er transportert; i ord som flybåren og vannbåren
-bølt a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -bølt
(av II bol) som er bygd, bosatt, eller som har bosatt seg slik som førsteleddet angir; i ord som mangbølt som er bygd, bosatt, eller som har bosatt seg slik som førsteleddet angir; i ord som mangbølt
-børing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -børing
(jamfør norrønt byrðingr 'handelsskip, lastebåt'; av II bord)
1 etterledd i navn på visse båttyper; i ord som fembøring
1 etterledd i navn på visse båttyper; i ord som fembøring
2 person fra det stedet som førsteleddet nevner; i ord som askerbøring og røykenbøring
2 person fra det stedet som førsteleddet nevner; i ord som askerbøring og røykenbøring
1 etterledd i navn på visse båttyper; i ord som fembøring
1 etterledd i navn på visse båttyper; i ord som fembøring
2 person fra det stedet som førsteleddet nevner; i ord som askerbøring og røykenbøring
2 person fra det stedet som førsteleddet nevner; i ord som askerbøring og røykenbøring
I -cid n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -cid
(-si´d; av latin-cida, av caedere 'drepe') suffiks som lager substantiv som betegner noe som dreper; i ord som I baktericid, biocid og pesticid suffiks som lager substantiv som betegner noe som dreper; i ord som I baktericid, biocid og pesticid
II -cid a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -cid
(-si´d; jamfør I -cid) suffiks som lager adjektiv for å betegne at noe virker drepende; i ord som II baktericid suffiks som lager adjektiv for å betegne at noe virker drepende; i ord som II baktericid
-daling m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -daling
etterledd i ord der forleddet angir hvilken dal en person bor i eller kommer fra; i ord som romsdaling; jamfør døl etterledd i ord der forleddet angir hvilken dal en person bor i eller kommer fra; i ord som romsdaling; jamfør døl
-dekker m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -dekker
etterledd i betegnelse for framkomstmiddel eller fartøy som har et slikt dekk (1) som førsteleddet angir; i ord som dobbeltdekker og shelterdekker etterledd i betegnelse for framkomstmiddel eller fartøy som har et slikt dekk (1) som førsteleddet angir; i ord som dobbeltdekker og shelterdekker
-dom m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet -dom
(norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; samme opprinnelse som I dom, med eldre betydning 'egenskap, tilstand')
1 suffiks brukt til å danne substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sykdom og ungdom
1 suffiks brukt til å danne substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sykdom og ungdom
2 suffiks brukt til å danne substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
2 suffiks brukt til å danne substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
1 suffiks brukt til å danne substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sykdom og ungdom
1 suffiks brukt til å danne substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sykdom og ungdom
2 suffiks brukt til å danne substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
2 suffiks brukt til å danne substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
-dømme n2
I dette vinduet skal du finne tabell n2 for oppslagsordet -dømme
(norrønt dǿmi; jamfør -dom) etterledd i betegnelse for makt- eller embetsområde; i ord som bispedømme, herredømme, kongedømme og lagdømme etterledd i betegnelse for makt- eller embetsområde; i ord som bispedømme, herredømme, kongedømme og lagdømme
-eder n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet -eder
(av gresk hedra 'plass, flate') suffiks brukt i betegnelser for geometriske legemer der førsteleddet angir antall sideflater; i ord som heksaeder, oktaeder og tetraeder suffiks brukt i betegnelser for geometriske legemer der førsteleddet angir antall sideflater; i ord som heksaeder, oktaeder og tetraeder
I -egga a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -egga
; el. II -egget a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -egget
(av II egg) fra så mange egg (II,4) som førsteleddet angir; i ord som II enegget og II toegget fra så mange egg (II,4) som førsteleddet angir; i ord som II enegget og II toegget
I -egga a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -egga
; el. I -egget a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -egget
(av I egg) med slik egg (I,1) eller så mange egger som førsteleddet angir; i ord som I enegget og tveegget med slik egg (I,1) eller så mange egger som førsteleddet angir; i ord som I enegget og tveegget
I -else m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -else
(av ulike opphav, dels i tidlige vestgermanske lånord som røkelse, vielse, dels ved omlaging av lavtysk lånord-(e)nisse, trolig påvirket av suffiks på -sle, -sel ved metatese) brukt til å danne substantiv av verbrøtter; jamfør -ing, -ning
1 i ord som stivelse
1 i ord som stivelse
2 særlig i ord med religiøst innhold; som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse og oppstandelse
2 særlig i ord med religiøst innhold; som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse og oppstandelse
3 i ord som betegner sjels- og sinnstilstander; som fortvilelse, gremmelse og tilfredsstillelse
3 i ord som betegner sjels- og sinnstilstander; som fortvilelse, gremmelse og tilfredsstillelse
4 i ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet; som bekjennelse, meddelelse og utgytelse
4 i ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet; som bekjennelse, meddelelse og utgytelse
5 i konkurranse med -ing, som i utdannelse
5 i konkurranse med -ing, som i utdannelse
brukt til å danne substantiv av verbrøtter; jamfør -ing, -ning
1 i ord som stivelse
1 i ord som stivelse
2 særlig i ord med religiøst innhold; som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse og oppstandelse
2 særlig i ord med religiøst innhold; som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse og oppstandelse
3 i ord som betegner sjels- og sinnstilstander; som fortvilelse, gremmelse og tilfredsstillelse
3 i ord som betegner sjels- og sinnstilstander; som fortvilelse, gremmelse og tilfredsstillelse
4 i ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet; som bekjennelse, meddelelse og utgytelse
4 i ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet; som bekjennelse, meddelelse og utgytelse
5 i konkurranse med -ing, som i utdannelse
5 i konkurranse med -ing, som i utdannelse
I -en n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -en
(fra gresk-ene, som står for opphav) kjemisk, i betegnelse for blant annet umettede hydrokarboner; i ord som acetylen, benzen og etylen kjemisk, i betegnelse for blant annet umettede hydrokarboner; i ord som acetylen, benzen og etylen
II -en a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -en
(norrønt -inn) i avledede adjektiv; i ord som fælen i avledede adjektiv; i ord som fælen
III -en a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -en
(norrønt -inn) i adjektiv fra perfektum partisipp; i ord som voksen i adjektiv fra perfektum partisipp; i ord som voksen
I -ende a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -ende
(norrønt -andi)
1 suffiks: brukt til å lage presens partisipp av verb
liggende, sovendeliggende, sovende
: liggende, sovendeliggende, sovende
1 suffiks: brukt til å lage presens partisipp av verb
liggende, sovendeliggende, sovende
: liggende, sovendeliggende, sovende
2 som substantiv, i ord som mellomværende, vitende, utseende
2 som substantiv, i ord som mellomværende, vitende, utseende
1 suffiks: brukt til å lage presens partisipp av verb
liggende, sovendeliggende, sovende
: liggende, sovendeliggende, sovende
1 suffiks: brukt til å lage presens partisipp av verb
liggende, sovendeliggende, sovende
: liggende, sovendeliggende, sovende
2 som substantiv, i ord som mellomværende, vitende, utseende
2 som substantiv, i ord som mellomværende, vitende, utseende
II -ende adv.
I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet -ende
(norrønt -andi, -endi (-indi, -yndi)) suffiks: brukt til å lage forsterkende adverb, i ord som bekende (svart), drivende (hvit, våt), isende (kald) suffiks: brukt til å lage forsterkende adverb, i ord som bekende (svart), drivende (hvit, våt), isende (kald)
-ens m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ens
(jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse) etterledd i abstrakte substantiv, særlig med gresk eller latinsk opprinnelse; i ord som dissens, frekvens, immanens og valens etterledd i abstrakte substantiv, særlig med gresk eller latinsk opprinnelse; i ord som dissens, frekvens, immanens og valens
I -ent m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ent
(samme opprinnelse som II -ent) etterledd særlig brukt i betegnelser for person; i ord som agent, konkurrent og regent etterledd særlig brukt i betegnelser for person; i ord som agent, konkurrent og regent
II -ent a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ent
(av latin-ens, genitiv -entis; sideform til II -ant) etterledd brukt i adjektiv; i ord som eminent, frekvent og resistent etterledd brukt i adjektiv; i ord som eminent, frekvent og resistent
-er m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -er
(norrønt -ari, opprinnelig av latin -arius)
1 etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver; i ord som dommer, fisker, leder, mekaniker og sanger
1 etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver; i ord som dommer, fisker, leder, mekaniker og sanger
2 etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat; i ord som holder, spreder og viser
2 etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat; i ord som holder, spreder og viser
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn; i ord som atener, europeer, kelter og tysker
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn; i ord som atener, europeer, kelter og tysker
4 etterledd som lager substantiv av tallord; i ord som ener, tier og tolver
4 etterledd som lager substantiv av tallord; i ord som ener, tier og tolver
1 etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver; i ord som dommer, fisker, leder, mekaniker og sanger
1 etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver; i ord som dommer, fisker, leder, mekaniker og sanger
2 etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat; i ord som holder, spreder og viser
2 etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat; i ord som holder, spreder og viser
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn; i ord som atener, europeer, kelter og tysker
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn; i ord som atener, europeer, kelter og tysker
4 etterledd som lager substantiv av tallord; i ord som ener, tier og tolver
4 etterledd som lager substantiv av tallord; i ord som ener, tier og tolver
-ere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet -ere
(jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren, fransk -er og latin -are, -ere) etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse; i ord som eksaminere, kollidere og vurdere etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse; i ord som eksaminere, kollidere og vurdere
-eri n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -eri
(fra lavtysk -erie, opprinnelig sammensmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -er)
1 etterledd som lager substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
1 etterledd som lager substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
2 etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i nedsettende betegnelser for virksomhet; i ord som føleri, pedanteri, sløseri og tyveri
2 etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i nedsettende betegnelser for virksomhet; i ord som føleri, pedanteri, sløseri og tyveri
3 etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i betegnelser for (stedet for) en virksomhet; i ord som bakeri, garveri og meieri
3 etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i betegnelser for (stedet for) en virksomhet; i ord som bakeri, garveri og meieri
1 etterledd som lager substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
1 etterledd som lager substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
2 etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i nedsettende betegnelser for virksomhet; i ord som føleri, pedanteri, sløseri og tyveri
2 etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i nedsettende betegnelser for virksomhet; i ord som føleri, pedanteri, sløseri og tyveri
3 etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i betegnelser for (stedet for) en virksomhet; i ord som bakeri, garveri og meieri
3 etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i betegnelser for (stedet for) en virksomhet; i ord som bakeri, garveri og meieri
-ert m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ert
(fra lavtysk) brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv; i ord som bommert, dukkert og kikkert brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv; i ord som bommert, dukkert og kikkert
I -esse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -esse
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet -esse
(gjennom fransk og middelalderlatin, fra gresk -issa) suffiks brukt for å lage kvinnelig tittel (2) av mannlig tittel; jamfør -inne 1; i ord som baronesse og prinsesse suffiks brukt for å lage kvinnelig tittel (2) av mannlig tittel; jamfør -inne 1; i ord som baronesse og prinsesse
-ete a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -ete
; el. -et a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -et
(norrønt-óttr, opprinnelig 'forsynt med, tilknyttet til') etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til å være full av eller kjennetegnet ved det grunnordet nevner; i ord som beinete, prikkete og tullete etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til å være full av eller kjennetegnet ved det grunnordet nevner; i ord som beinete, prikkete og tullete
-etasjes a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -etasjes
etterledd som angir antall etasjer; i ord som enetasjes og treetasjes etterledd som angir antall etasjer; i ord som enetasjes og treetasjes
-fag m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fag
(fra gresk av phagein 'ete') suffiks: -eter, -spiser, i ord som antropofag, bakteriofag suffiks: -eter, -spiser, i ord som antropofag, bakteriofag
-farer m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -farer
etterledd brukt i sammensetninger for person som farer dit førsteleddet angir; i ord som månefarer og nordpolsfarer etterledd brukt i sammensetninger for person som farer dit førsteleddet angir; i ord som månefarer og nordpolsfarer
-faset a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -faset
; el. -fasa a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fasa
(av I fase) om vekselstrøm: etterledd i ord der førsteleddet viser antall faser; i ord som enfaset og flerfaset om vekselstrøm: etterledd i ord der førsteleddet viser antall faser; i ord som enfaset og flerfaset
-fasi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fasi
(fra gresk) etterledd i ord som angår tale; i ord som afasi og dysfasi etterledd i ord som angår tale; i ord som afasi og dysfasi
-feldig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -feldig
(fra lavtysk, norrønt feldr 'beskaffen'; av II falle) brukt som etterledd i adjektiv som beskriver en tilstand; i ord som avfeldig, drikkfeldig og lemfeldig brukt som etterledd i adjektiv som beskriver en tilstand; i ord som avfeldig, drikkfeldig og lemfeldig
-ferdig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ferdig
(-fær´di) etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte; i ord som lettferdig, sannferdig og stillferdig etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte; i ord som lettferdig, sannferdig og stillferdig
I -fil m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fil
(av gresk philos 'venn, elsker') etterledd i ord som gjelder person som liker, elsker eller er tiltrukket av noe; i ord som I bibliofil etterledd i ord som gjelder person som liker, elsker eller er tiltrukket av noe; i ord som I bibliofil
II -fil a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fil
(samme opprinnelse som fil-) etterledd i ord som gjelder det å like, elske eller være tiltrukket av noe; i ord som II bibliofil og xenofil etterledd i ord som gjelder det å like, elske eller være tiltrukket av noe; i ord som II bibliofil og xenofil
-fili m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fili
(fra gresk 'kjærlighet, vennskap') etterledd i ord som viser interesse for, tiltrekning mot eller kjærlighet til noe; i ord som bibliofili, heterofili og xenofili etterledd i ord som viser interesse for, tiltrekning mot eller kjærlighet til noe; i ord som bibliofili, heterofili og xenofili
-fingret a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -fingret
; el. -fingra a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fingra
(av finger) som har slike fingrer som førsteleddet nevner; i ord som klåfingret og langfingret som har slike fingrer som førsteleddet nevner; i ord som klåfingret og langfingret
-fisere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet -fisere
(av latin facere 'gjøre') etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet angir handlingen; i ord som diversifisere, mumifisere og nazifisere etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet angir handlingen; i ord som diversifisere, mumifisere og nazifisere
-fjells adv.
I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet -fjells
(genitiv av fjell) etterledd i sammensetninger der førsteleddet angir hvilken side av fjellet; i ord som nordafjells og sønnafjells etterledd i sammensetninger der førsteleddet angir hvilken side av fjellet; i ord som nordafjells og sønnafjells
-fjelsk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -fjelsk
(av fjell) etterledd i sammensetninger der førsteleddet angir himmelretning; i ord som nordafjelsk og vestafjelsk etterledd i sammensetninger der førsteleddet angir himmelretning; i ord som nordafjelsk og vestafjelsk
-fjerding m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fjerding
etterledd i betegnelse for person fra det stedet som førsteleddet angir; i ord som kvæfjerding, rødøyfjerding og tysfjerding etterledd i betegnelse for person fra det stedet som førsteleddet angir; i ord som kvæfjerding, rødøyfjerding og tysfjerding
I -fob m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fob
(av gresk phobos 'angst') etterledd i ord for person som har frykt for, eller motvilje mot, det som førsteleddet nevner; i ord som anglofob etterledd i ord for person som har frykt for, eller motvilje mot, det som førsteleddet nevner; i ord som anglofob
II -fob a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fob
(av gresk -phobos 'som frykter') som har frykt for det som førsteleddet nevner; i ord som xenofob som har frykt for det som førsteleddet nevner; i ord som xenofob
-fobi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fobi
etterledd som lager substantiv som betegner noe en frykter; i ord som agorafobi og klaustrofobi etterledd som lager substantiv som betegner noe en frykter; i ord som agorafobi og klaustrofobi
II -fold a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fold
som finnes i det antallet av mengder som førsteleddet nevner;
tifold, trefold, II tusenfold
som finnes i det antallet av mengder som førsteleddet nevner;
tifold, trefold, II tusenfold
-foldig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -foldig
(av I -fold) suffiks i ord der førsteleddet betegner et antall, i ord som flerfoldig, mangfoldig; jamfør enfoldig suffiks i ord der førsteleddet betegner et antall, i ord som flerfoldig, mangfoldig; jamfør enfoldig
II -fon a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fon
brukt til å lage adjektiv; i ord som ortofon og polyfon brukt til å lage adjektiv; i ord som ortofon og polyfon
-foni m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -foni
(av gresk phone 'lyd, stemme') suffiks som lager substantiv som betegner noe som lyder slik forleddet nevner; i ord som kakofoni, symfoni og telefoni suffiks som lager substantiv som betegner noe som lyder slik forleddet nevner; i ord som kakofoni, symfoni og telefoni
-formet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -formet
; el. -forma a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -forma
med form av det som førsteleddet nevner; i ord som dråpeformet, hjerteformet, strømlinjeformet og U-formet med form av det som førsteleddet nevner; i ord som dråpeformet, hjerteformet, strømlinjeformet og U-formet
-fotet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -fotet
; el. -fota a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fota
; el. -føtt a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -føtt
(av II fot)
1 med slik fot som førsteleddet angir, i ord som
barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
: barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
1 med slik fot som førsteleddet angir, i ord som
barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
: barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
2 med det antall føtter som førsteleddet angir, i ord som
trefotet, femfotettrefotet, femfotet
: trefotet, femfotettrefotet, femfotet
2 med det antall føtter som førsteleddet angir, i ord som
trefotet, femfotettrefotet, femfotet
: trefotet, femfotettrefotet, femfotet
1 med slik fot som førsteleddet angir, i ord som
barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
: barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
1 med slik fot som førsteleddet angir, i ord som
barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
: barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
2 med det antall føtter som førsteleddet angir, i ord som
trefotet, femfotettrefotet, femfotet
: trefotet, femfotettrefotet, femfotet
2 med det antall føtter som førsteleddet angir, i ord som
trefotet, femfotettrefotet, femfotet
: trefotet, femfotettrefotet, femfotet
-foting m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -foting
; el. -føtting m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -føtting
individ med slike eller så mange føtter som forleddet sier, i ord som
armfoting, årefoting, fir(e)foting, tofotingarmfoting, årefoting, fir(e)foting, tofoting
: armfoting, årefoting, fir(e)foting, tofotingarmfoting, årefoting, fir(e)foting, tofoting
individ med slike eller så mange føtter som forleddet sier, i ord som
armfoting, årefoting, fir(e)foting, tofotingarmfoting, årefoting, fir(e)foting, tofoting
: armfoting, årefoting, fir(e)foting, tofotingarmfoting, årefoting, fir(e)foting, tofoting
-frøing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -frøing
etterledd i ord for plantetype; i ord som dekkfrøing og nakenfrøing etterledd i ord for plantetype; i ord som dekkfrøing og nakenfrøing
-fytt m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fytt
(fra gresk phyton 'plante', av phyein 'vokse, frambringe') suffiks brukt i substantiv som betegner planteorganismer, i ord som
epifytt, saprofytt, tallofyttepifytt, saprofytt, tallofytt
: epifytt, saprofytt, tallofyttepifytt, saprofytt, tallofytt
suffiks brukt i substantiv som betegner planteorganismer, i ord som
epifytt, saprofytt, tallofyttepifytt, saprofytt, tallofytt
: epifytt, saprofytt, tallofyttepifytt, saprofytt, tallofytt
-gami m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -gami
(av gresk gamos 'bryllup')
1 suffiks som angir type samliv; i ord som bigami, monogami og polygami
1 suffiks som angir type samliv; i ord som bigami, monogami og polygami
2 i biologi: suffiks som angir type formering; i ord som apogami og xenogami
2 i biologi: suffiks som angir type formering; i ord som apogami og xenogami
1 suffiks som angir type samliv; i ord som bigami, monogami og polygami
1 suffiks som angir type samliv; i ord som bigami, monogami og polygami
2 i biologi: suffiks som angir type formering; i ord som apogami og xenogami
2 i biologi: suffiks som angir type formering; i ord som apogami og xenogami
-gattet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -gattet
; el. -gatta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -gatta
i sjømannsspråk: som har slikt gatt (3) som førsteleddet angir, i ord som rundgattet, spissgattet i sjømannsspråk: som har slikt gatt (3) som førsteleddet angir, i ord som rundgattet, spissgattet
-gatter m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -gatter
(av gatt) suffiks som beskriver en båt med slik akterende som førsteleddet angir; i ord som plattgatter og spissgatter suffiks som beskriver en båt med slik akterende som førsteleddet angir; i ord som plattgatter og spissgatter
II -gen a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -gen
(fra gresk 'født, av en viss art'; beslektet med gen)
1 som er slik laget, skapt; i ord som autogen og homogen
1 som er slik laget, skapt; i ord som autogen og homogen
2 som lager, framkaller noe; i ord som halogen
2 som lager, framkaller noe; i ord som halogen
1 som er slik laget, skapt; i ord som autogen og homogen
1 som er slik laget, skapt; i ord som autogen og homogen
2 som lager, framkaller noe; i ord som halogen
2 som lager, framkaller noe; i ord som halogen
-genese m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -genese
(av gresk genesis) suffiks som angir opphav eller utvikling; i ord som fylogenese, ontogenese og patogenese suffiks som angir opphav eller utvikling; i ord som fylogenese, ontogenese og patogenese
-gjenger m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -gjenger
(av foreldet gange 'gå') en som går slik som førsteleddet angir; i ord som blindgjenger, fotgjenger, søvngjenger og tågjenger en som går slik som førsteleddet angir; i ord som blindgjenger, fotgjenger, søvngjenger og tågjenger
-gon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -gon
(gresk-gonon, av gonia 'vinkel') –kant, i ord som tetragon, polygon –kant, i ord som tetragon, polygon
-graf m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -graf
(gresk graphe 'skrift, brev', av graphein 'skrive')
1 apparat til opptegning; opptegner, i ord som seismograf, telegraf
1 apparat til opptegning; opptegner, i ord som seismograf, telegraf
2 noe opptegnet, skrevet, i ord som autograf, holograf
2 noe opptegnet, skrevet, i ord som autograf, holograf
3 som etterledd i yrkesbetegnelser, i ord som fotograf, geograf, koreograf; jamfør -grafi
3 som etterledd i yrkesbetegnelser, i ord som fotograf, geograf, koreograf; jamfør -grafi
1 apparat til opptegning; opptegner, i ord som seismograf, telegraf
1 apparat til opptegning; opptegner, i ord som seismograf, telegraf
2 noe opptegnet, skrevet, i ord som autograf, holograf
2 noe opptegnet, skrevet, i ord som autograf, holograf
3 som etterledd i yrkesbetegnelser, i ord som fotograf, geograf, koreograf; jamfør -grafi
3 som etterledd i yrkesbetegnelser, i ord som fotograf, geograf, koreograf; jamfør -grafi
-grafi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -grafi
(gresk-graphia, av graphein 'skrive') noe skrevet; noe som beskriver, i ord som monografi, biografi, fotografi, geografi, litografi noe skrevet; noe som beskriver, i ord som monografi, biografi, fotografi, geografi, litografi
-grafisk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -grafisk
lager adjektiv av substantiv på -grafi (I); i ord som etnografisk, fotografisk og topografisk lager adjektiv av substantiv på -grafi (I); i ord som etnografisk, fotografisk og topografisk
-gram n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet -gram
(fra gresk; samme opprinnelse som I gram) suffiks: noe skrevet; opptegnelse, tegning, i ord som diagram, monogram, telegram suffiks: noe skrevet; opptegnelse, tegning, i ord som diagram, monogram, telegram
-grendt a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -grendt
om befolkningsområde: med grendene plassert slik som førsteleddet nevner, i ord som grissgrendt, tettgrendt om befolkningsområde: med grendene plassert slik som førsteleddet nevner, i ord som grissgrendt, tettgrendt
-haftig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -haftig
adj-suff i ord fra tysk som
mannhaftig, standhaftigmannhaftig, standhaftig
: mannhaftig, standhaftigmannhaftig, standhaftig
adj-suff i ord fra tysk som
mannhaftig, standhaftigmannhaftig, standhaftig
: mannhaftig, standhaftigmannhaftig, standhaftig
-hering m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -hering
(av norrønt herað) person fra bygd, kommune med herad i navnet, i ord som
hering, kvinnhering, sauheringhering, kvinnhering, sauhering
: hering, kvinnhering, sauheringhering, kvinnhering, sauhering
person fra bygd, kommune med herad i navnet, i ord som
hering, kvinnhering, sauheringhering, kvinnhering, sauhering
: hering, kvinnhering, sauheringhering, kvinnhering, sauhering
-het m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -het
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet -het
(lavtysk-heit, opphavlig selvstendig ord 'måte, beskaffenhet') brukt til å danne substantiv særlig med abstrakt betydning, men også med sekundær konkret betydning:
1 av adjektiv:
dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
: dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
1 av adjektiv:
dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
: dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
2 av mengdeord:
flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
: flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
2 av mengdeord:
flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
: flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
3 av substantiv, sjelden:
menneskehetmenneskehet
: menneskehetmenneskehet
3 av substantiv, sjelden:
menneskehetmenneskehet
: menneskehetmenneskehet
brukt til å danne substantiv særlig med abstrakt betydning, men også med sekundær konkret betydning:
1 av adjektiv:
dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
: dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
1 av adjektiv:
dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
: dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
2 av mengdeord:
flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
: flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
2 av mengdeord:
flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
: flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
3 av substantiv, sjelden:
menneskehetmenneskehet
: menneskehetmenneskehet
3 av substantiv, sjelden:
menneskehetmenneskehet
: menneskehetmenneskehet

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
-abel adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -abel
(-a´bel; av fransk -able, av latin -abilis) suffiks som lagar adjektiv for det å vere slik som førsteleddet nemner; i ord som diskutabel, kapabel og II variabel suffiks som lagar adjektiv for det å vere slik som førsteleddet nemner; i ord som diskutabel, kapabel og II variabel
-aktar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -aktar
(av I akt) scenestykke i så mange akter som førsteleddet nemner; i ord som einaktar og toaktar scenestykke i så mange akter som førsteleddet nemner; i ord som einaktar og toaktar
-aktig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -aktig
(av lågtysk -achtig) suffiks som lagar adjektiv for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner; i ord som geleaktig, hornaktig og nøyaktig; jamfør samansetningar med liknande og voren suffiks som lagar adjektiv for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner; i ord som geleaktig, hornaktig og nøyaktig; jamfør samansetningar med liknande og voren
I -al m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -al
(av latin -alis; jamfør IV -al) suffiks brukt til å lage substantiv i maskulinum; i ord som moral, pedal og spiral suffiks brukt til å lage substantiv i maskulinum; i ord som moral, pedal og spiral
II -al n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -al
(av førsteleddet i alkohol) i kjemi: suffiks brukt til å lage substantiv som i regelen fortel at ei gruppe aldehyd går inn i sambindinga; i ord som kloral i kjemi: suffiks brukt til å lage substantiv som i regelen fortel at ei gruppe aldehyd går inn i sambindinga; i ord som kloral
IV -al a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -al
(jamfør fransk -al og latin -alis) suffiks brukt til å lage adjektiv; i ord som global, katastrofal, legal, liberal og sakral suffiks brukt til å lage adjektiv; i ord som global, katastrofal, legal, liberal og sakral
V -al a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -al
(norrønt -al(l)) suffiks brukt til å lage adjektiv; i ord som gammal og tagal suffiks brukt til å lage adjektiv; i ord som gammal og tagal
I -an m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -an
(av latin -anus) suffiks i substantiv; i ord som membran og meridian suffiks i substantiv; i ord som membran og meridian
II -an n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -an
(av latin -anus) i kjemi: i systematiske namn på alkan; i ord som metan og etan i kjemi: i systematiske namn på alkan; i ord som metan og etan
III -an a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -an
(av latin -anus) suffiks som uttrykker ord av slik art eller med slike eigenskapar som er nemnde i første delen av ordet; til dømes human og simultan suffiks som uttrykker ord av slik art eller med slike eigenskapar som er nemnde i første delen av ordet; til dømes human og simultan
-ans m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ans
(av fransk -ance og latin -antia) suffiks i substantiv; i ord som impedans, induktans og reaktans suffiks i substantiv; i ord som impedans, induktans og reaktans
-anse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -anse
(-an´se el. -an´gse; av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens) suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere; i ord som balanse og toleranse suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere; i ord som balanse og toleranse
I -ant m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ant
(same opphav som II -ant, jamfør I -ent) suffiks brukt for å beskrive noko(n) med ein bestemt eigenskap; i ord som I intrigant og I mutant suffiks brukt for å beskrive noko(n) med ein bestemt eigenskap; i ord som I intrigant og I mutant
II -ant a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ant
(av fransk -ant og latin-ans, genitiv -antis; jamfør II -ent) brukt i adjektiv som fortel om veremåte; i ord som II dominant og II intrigant brukt i adjektiv som fortel om veremåte; i ord som II dominant og II intrigant
I -ar m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet -ar
(norrønt -ar) etterledd brukt i substantiv; i ord som I hamar og sommar etterledd brukt i substantiv; i ord som I hamar og sommar
II -ar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ar
(norrønt -ari, opphavleg frå latin -arius)
1 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar; i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
1 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar; i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
2 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat; i ord som haldar, spreiar og visar
2 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat; i ord som haldar, spreiar og visar
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn; i ord som berlinar og bergensar
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn; i ord som berlinar og bergensar
4 etterledd som lagar substantiv av talord; i ord som einar, tiar og tolvar
4 etterledd som lagar substantiv av talord; i ord som einar, tiar og tolvar
1 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar; i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
1 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar; i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
2 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat; i ord som haldar, spreiar og visar
2 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat; i ord som haldar, spreiar og visar
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn; i ord som berlinar og bergensar
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn; i ord som berlinar og bergensar
4 etterledd som lagar substantiv av talord; i ord som einar, tiar og tolvar
4 etterledd som lagar substantiv av talord; i ord som einar, tiar og tolvar
III -ar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -ar
(-a´r; av latin -ar- 'som gjeld, som er skyld til') etterledd som lagar adjektiv av substantiv, for det meste importord; i ord som cellular, polar og II stellar etterledd som lagar adjektiv av substantiv, for det meste importord; i ord som cellular, polar og II stellar
-ark m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ark
(av gresk arkhos 'leiar', av arkhein 'herske, rå'; jamfør -arki) suffiks i ord for herskar; i ord som monark og patriark suffiks i ord for herskar; i ord som monark og patriark
-arki n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -arki
(av gresk-arkhia, av arkhos 'leiar, styrar') suffiks som lagar ord for maktforhold eller styreform; i ord som hierarki og monarki suffiks som lagar ord for maktforhold eller styreform; i ord som hierarki og monarki
-arma a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arma
(av I arm) suffiks som angir noe med slike eller så mange armar som førsteleddet nemner; i ord som langarma og trearma suffiks som angir noe med slike eller så mange armar som førsteleddet nemner; i ord som langarma og trearma
-arta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arta
(perfektum partisipp av arte) suffiks som i ord som er av det slaget som førsteleddet fortel om; i ord som einsarta, godarta og vanarta suffiks som i ord som er av det slaget som førsteleddet fortel om; i ord som einsarta, godarta og vanarta
-as m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -as
suffiks som dannar substantiv, særleg i (nedsetjande) nemning for mann, gut; i ord som kjekkas og tjukkas suffiks som dannar substantiv, særleg i (nedsetjande) nemning for mann, gut; i ord som kjekkas og tjukkas
-asjon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -asjon
suffiks som dannar substantiv av visse verb; jamfør -sjon; i ord som dedikasjon, imitasjon og transplantasjon suffiks som dannar substantiv av visse verb; jamfør -sjon; i ord som dedikasjon, imitasjon og transplantasjon
-at n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -at
(av latin -atus)
1 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit salt av einskilde syrer; i ord som fosfat og nitrat
2 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit salt av einskilde syrer; i ord som fosfat og nitrat
3 suffiks som lagar substantiv for noko som er ein ester; i ord som acetat
3 suffiks som lagar substantiv for noko som er ein ester; i ord som acetat
1 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit salt av einskilde syrer; i ord som fosfat og nitrat
2 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit salt av einskilde syrer; i ord som fosfat og nitrat
3 suffiks som lagar substantiv for noko som er ein ester; i ord som acetat
3 suffiks som lagar substantiv for noko som er ein ester; i ord som acetat
-ator m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ator
(frå latin; jamfør -or) suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handlar eller fungerer slik som første delen av ordet uttrykkjer; i ord som diktator, generator, katalysator, prokurator, radiator og separator suffiks brukt til å lage substantiv for person, apparat, maskin osv. som handlar eller fungerer slik som første delen av ordet uttrykkjer; i ord som diktator, generator, katalysator, prokurator, radiator og separator
-bar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -bar
(frå lågtysk opphavleg 'som ber') etterledd som lagar adjektiv av stomnen i verb, substantiv og adjektiv; i ord som brennbar, dyrebar og sårbar etterledd som lagar adjektiv av stomnen i verb, substantiv og adjektiv; i ord som brennbar, dyrebar og sårbar
-beint a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -beint
med slike eller så mange bein (I,4) som førsteleddet nemner; jamfør beina 2; i ord som firbeint, hjulbeint, kalvbeint og sårbeint med slike eller så mange bein (I,4) som førsteleddet nemner; jamfør beina 2; i ord som firbeint, hjulbeint, kalvbeint og sårbeint
-blada a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -blada
med slike blad eller med så mange blad som førsteleddet nemner; i ord som femblada og storblada med slike blad eller med så mange blad som førsteleddet nemner; i ord som femblada og storblada
-boren adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -boren
(av III bere)
1 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis nokon er fødd; i ord som fullboren, einboren og velboren
1 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis nokon er fødd; i ord som fullboren, einboren og velboren
2 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis noko er transportert; i ord som flyboren og vassboren
2 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis noko er transportert; i ord som flyboren og vassboren
1 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis nokon er fødd; i ord som fullboren, einboren og velboren
1 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis nokon er fødd; i ord som fullboren, einboren og velboren
2 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis noko er transportert; i ord som flyboren og vassboren
2 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis noko er transportert; i ord som flyboren og vassboren
I -bu m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bu
(norrønt búi 'innbyggjar') etterledd i nemning for person som er frå den staden eller ein slik stad som førsteleddet nemner; i ord som fjellbu, fjordbu og jærbu etterledd i nemning for person som er frå den staden eller ein slik stad som førsteleddet nemner; i ord som fjellbu, fjordbu og jærbu
II -bu a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -bu
etterledd i ord som karakteriserer formeiring hos planter; i ord som II einbu, III sambu, særbu og tvibu etterledd i ord som karakteriserer formeiring hos planter; i ord som II einbu, III sambu, særbu og tvibu
-buar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -buar
(av III bu) etterledd i nemning for ein person som bur på ein stad eller slik som førsteleddet nemner; i ord som holebuar og leigebuar etterledd i nemning for ein person som bur på ein stad eller slik som førsteleddet nemner; i ord som holebuar og leigebuar
-bygdar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygdar
etterledd i nemning for person frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som skodjebygdar og ørskogbygdar etterledd i nemning for person frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som skodjebygdar og ørskogbygdar
-bygding m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygding
etterledd i nemning for person som bur i ei bygd som blir nemnd eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding etterledd i nemning for person som bur i ei bygd som blir nemnd eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding
-bygg m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet -bygg
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygg
etterledd i nemning for person som er frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som fosnesbygg og steinkjerbygg etterledd i nemning for person som er frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som fosnesbygg og steinkjerbygg
-bølt a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -bølt
(av II bol) som er bygd, busett, eller som har busett seg slik som førsteleddet nemner; i ord som einbølt, fleirbølt og trongbølt som er bygd, busett, eller som har busett seg slik som førsteleddet nemner; i ord som einbølt, fleirbølt og trongbølt
-børing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -børing
(jamfør norrønt byrðingr 'handelsskip, lastebåt'; av II bord)
1 etterledd i namn på visse båttypar; i ord som fembøring
1 etterledd i namn på visse båttypar; i ord som fembøring
2 person frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som askerbøring og røykenbøring
2 person frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som askerbøring og røykenbøring
1 etterledd i namn på visse båttypar; i ord som fembøring
1 etterledd i namn på visse båttypar; i ord som fembøring
2 person frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som askerbøring og røykenbøring
2 person frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som askerbøring og røykenbøring
I -cid n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -cid
(-si´d; av latin-cida, av caedere 'felle') suffiks som lagar substantiv for noko som drep; i ord som I baktericid, biocid og pesticid suffiks som lagar substantiv for noko som drep; i ord som I baktericid, biocid og pesticid
II -cid a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -cid
(-si´d; jamfør I -cid) suffiks som lagar adjektiv for det å verke drepande; i ord som II baktericid suffiks som lagar adjektiv for det å verke drepande; i ord som II baktericid
-dekkar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -dekkar
etterledd i nemning for framkomstmiddel som har eit slikt dekk (1) som førsteleddet nemner; i ord som dobbeldekkar og shelterdekkar etterledd i nemning for framkomstmiddel som har eit slikt dekk (1) som førsteleddet nemner; i ord som dobbeldekkar og shelterdekkar
-dom m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet -dom
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -dom
(norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; same opphav som I dom, med eldre tyding 'eigenskap, tilstand')
1 suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sjukdom og ungdom
1 suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sjukdom og ungdom
2 suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
2 suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
1 suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sjukdom og ungdom
1 suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sjukdom og ungdom
2 suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
2 suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
-døme n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -døme
; el. -dømme n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -dømme
(norrønt dǿmi; same opphav som I døme, jamfør -dom) etterledd i nemning for makt- eller embetsområde; i ord som bispedøme, herredøme, kongedøme og lagdøme etterledd i nemning for makt- eller embetsområde; i ord som bispedøme, herredøme, kongedøme og lagdøme
-eder n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -eder
(av gresk hedra 'plass, flate') suffiks brukt i nemningar for geometriske lekamar der førsteleddet syner kor mange sideflater lekamen har; i ord som heksaeder, oktaeder og tetraeder suffiks brukt i nemningar for geometriske lekamar der førsteleddet syner kor mange sideflater lekamen har; i ord som heksaeder, oktaeder og tetraeder
I -egga a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -egga
(av I egg) med slik egg (I,1) eller så mange egger som førsteleddet seier; i ord som kvassegga og tviegga med slik egg (I,1) eller så mange egger som førsteleddet seier; i ord som kvassegga og tviegga
II -egga a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -egga
(av II egg) frå så mange egg (II,4) som førsteleddet seier; i ord som II einegga og II toegga frå så mange egg (II,4) som førsteleddet seier; i ord som II einegga og II toegga
I -el (i norrønt særleg -ill, sjeldnare -ull, -ald, -l) i nordiske ord
1 i hankjønnsord; til dømes i II aksel, ankel, drøvel, kvervel, kvitel, kvervel og kvitel
1 i hankjønnsord; til dømes i II aksel, ankel, drøvel, kvervel, kvitel, kvervel og kvitel
2 i hokjønnsord; til dømes i I aksel
2 i hokjønnsord; til dømes i I aksel
3 i inkjekjønnsord som kjørel; sjå kjerald
3 i inkjekjønnsord som kjørel; sjå kjerald
i nordiske ord
1 i hankjønnsord; til dømes i II aksel, ankel, drøvel, kvervel, kvitel, kvervel og kvitel
1 i hankjønnsord; til dømes i II aksel, ankel, drøvel, kvervel, kvitel, kvervel og kvitel
2 i hokjønnsord; til dømes i I aksel
2 i hokjønnsord; til dømes i I aksel
3 i inkjekjønnsord som kjørel; sjå kjerald
3 i inkjekjønnsord som kjørel; sjå kjerald
-em n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -em
(av gresk og nylatin) ending i ord for minste byggekloss i ord som gjeld språkleg analyse, der førstedelen seiar kva side av språket det gjeld; til dømes morfem og tonem ending i ord for minste byggekloss i ord som gjeld språkleg analyse, der førstedelen seiar kva side av språket det gjeld; til dømes morfem og tonem
I -en n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -en
(av gresk-ene, som står for opphav) etterledd brukt i nemning mellom anna for umetta hydrokarbon; i ord som acetylen, benzen og etylen etterledd brukt i nemning mellom anna for umetta hydrokarbon; i ord som acetylen, benzen og etylen
II -en a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -en
(norrønt -inn) etterledd i avleidde adjektiv; i ord som fælen og tosken etterledd i avleidde adjektiv; i ord som fælen og tosken
-ens m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ens
(jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse) etterledd i abstrakte substantiv, særleg med gresk eller latinsk opphav; i ord som dissens, frekvens, potens og valens etterledd i abstrakte substantiv, særleg med gresk eller latinsk opphav; i ord som dissens, frekvens, potens og valens
I -ent m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ent
(same opphav som II -ent) etterledd særleg brukt i nemningar for person; i ord som dosent, konkurrent og regent etterledd særleg brukt i nemningar for person; i ord som dosent, konkurrent og regent
II -ent a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ent
(av latin-ens, genitiv -entis; sideform til II -ant) etterledd brukt i adjektiv; i ord som eminent, frekvent og II solvent etterledd brukt i adjektiv; i ord som eminent, frekvent og II solvent
-ere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet -ere
(jamfør norrønt -era, lågtysk -eren, tysk -ieren, fransk -er og latin -are, -ere) etterledd i infinitiv av opphavleg franske, latinske eller germanske verb; i ord som dividere, studere og vurdere etterledd i infinitiv av opphavleg franske, latinske eller germanske verb; i ord som dividere, studere og vurdere
-eri n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -eri
(frå lågtysk -erie, opphavleg samansmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør II -ar)
1 suffiks som lagar substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
1 suffiks som lagar substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
2 suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd; i ord som griseri, pedanteri, sløseri og tjuveri
2 suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd; i ord som griseri, pedanteri, sløseri og tjuveri
3 suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd; i ord som bakeri, garveri og høvleri
3 suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd; i ord som bakeri, garveri og høvleri
1 suffiks som lagar substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
1 suffiks som lagar substantiv av verb; i ord som fiskeri og frieri
2 suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd; i ord som griseri, pedanteri, sløseri og tjuveri
2 suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd; i ord som griseri, pedanteri, sløseri og tjuveri
3 suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd; i ord som bakeri, garveri og høvleri
3 suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd; i ord som bakeri, garveri og høvleri
-ert m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ert
(frå lågtysk) suffiks brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv; i ord som dukkert, prylert og sprettert suffiks brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv; i ord som dukkert, prylert og sprettert
I -esse f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet -esse
(gjennom fransk og mellomalderlatin, frå gresk -issa) suffiks brukt for å lage kvinneleg tittel (2) av mannleg tittel; jamfør -inne 1; i ord som baronesse og prinsesse suffiks brukt for å lage kvinneleg tittel (2) av mannleg tittel; jamfør -inne 1; i ord som baronesse og prinsesse
-etasjes a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -etasjes
etterledd som nemner talet på etasjar; i ord som einetasjes og toetasjes etterledd som nemner talet på etasjar; i ord som einetasjes og toetasjes
-ete a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -ete
(norrønt-óttr, opphavleg 'forsynt med, samhøyrig med') etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til eigenskapen å vere full av eller særmerkt ved det grunnordet nemner; i ord som flekkete, krokete og tullete etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til eigenskapen å vere full av eller særmerkt ved det grunnordet nemner; i ord som flekkete, krokete og tullete
-farar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -farar
etterledd brukt i samansetningar for person som fer til den staden som førsteleddet nemner; i ord som månefarar og nordpolsfarar etterledd brukt i samansetningar for person som fer til den staden som førsteleddet nemner; i ord som månefarar og nordpolsfarar
-fasa a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fasa
(av I fase) om vekselstraum: etterledd i ord der førsteleddet fortel om talet på fasar; i ord som fleirfasa og einfasa om vekselstraum: etterledd i ord der førsteleddet fortel om talet på fasar; i ord som fleirfasa og einfasa
-fasi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fasi
(frå gresk) etterledd i ord som gjeld tale; i ord som afasi og dysfasi etterledd i ord som gjeld tale; i ord som afasi og dysfasi
-ferdig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ferdig
(-fær´di) etterledd brukt om noko eller nokon som er eller fer fram på ein viss måte; i ord som reinferdig, rettferdig og stillferdig etterledd brukt om noko eller nokon som er eller fer fram på ein viss måte; i ord som reinferdig, rettferdig og stillferdig
I -fil m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fil
(av gresk philos 'ven, elskar') etterledd i ord som gjeld person som liker, elskar eller er tiltrekt av noko; i ord som I bibliofil etterledd i ord som gjeld person som liker, elskar eller er tiltrekt av noko; i ord som I bibliofil
II -fil a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fil
(same opphav som fil-) etterledd i ord som gjeld det å like, elske eller vere tiltrekt av noko; i ord som anglofil og homofil etterledd i ord som gjeld det å like, elske eller vere tiltrekt av noko; i ord som anglofil og homofil
-fili m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fili
(frå gresk 'kjærleik, venskap') etterledd i ord som uttrykkjer interesse for, dragning mot eller kjærleik til noko; i ord som bibliofili og xenofili etterledd i ord som uttrykkjer interesse for, dragning mot eller kjærleik til noko; i ord som bibliofili og xenofili
-fingra a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fingra
(av finger) som har slike fingrar som førsteleddet nemner; i ord som klåfingra og langfingra som har slike fingrar som førsteleddet nemner; i ord som klåfingra og langfingra
-fisere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet -fisere
(av latin facere 'gjere') etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet nemner handlinga; i ord som glorifisere, modifisere, ratifisere og verifisere etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet nemner handlinga; i ord som glorifisere, modifisere, ratifisere og verifisere
-fjells adv.
I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet -fjells
(genitiv av fjell) etterledd i samansetningar der førsteleddet nemner kva for side av fjellet; i ord som austanfjells og nordanfjells etterledd i samansetningar der førsteleddet nemner kva for side av fjellet; i ord som austanfjells og nordanfjells
-fjelsk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -fjelsk
(av fjell) etterledd i samansetningar der førsteleddet nemner himmelretningen; i ord som austanfjelsk og sønnanfjelsk etterledd i samansetningar der førsteleddet nemner himmelretningen; i ord som austanfjelsk og sønnanfjelsk
-fjerding m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fjerding
etterledd inemning for person frå staden førsteleddet nemner; i ord som gildeskålfjerding, kvæfjerding og meløyfjerding etterledd inemning for person frå staden førsteleddet nemner; i ord som gildeskålfjerding, kvæfjerding og meløyfjerding
I -fob m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fob
(av gresk phobos 'otte') etterledd i ord for person som skyr eller ottast det førsteleddet nemner; i ord som anglofob etterledd i ord for person som skyr eller ottast det førsteleddet nemner; i ord som anglofob
II -fob a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fob
(av gresk -phobos 'som fryktar') som skyr eller ottast det førsteleddet nemner; i ord som hydrofob som skyr eller ottast det førsteleddet nemner; i ord som hydrofob
-fobi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fobi
etterledd som lagar substantiv som nemner noko ein fryktar; i ord som agorafobi og klaustrofobi etterledd som lagar substantiv som nemner noko ein fryktar; i ord som agorafobi og klaustrofobi
-forma a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -forma
med form av det som førsteleddet nemner; i ord som bogeforma, hjarteforma, straumlineforma og V-forma med form av det som førsteleddet nemner; i ord som bogeforma, hjarteforma, straumlineforma og V-forma
-frøing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -frøing
etterledd i ord for plantetype; i ord som dekkfrøing og nakenfrøing etterledd i ord for plantetype; i ord som dekkfrøing og nakenfrøing
-gami m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -gami
(av gresk gamos 'bryllaup')
1 suffiks som opplyser om type samliv; i ord som monogami og polygami
1 suffiks som opplyser om type samliv; i ord som monogami og polygami
2 i biologi: suffiks som opplyser om type formeiring; i ord som apogami og xenogami
2 i biologi: suffiks som opplyser om type formeiring; i ord som apogami og xenogami
1 suffiks som opplyser om type samliv; i ord som monogami og polygami
1 suffiks som opplyser om type samliv; i ord som monogami og polygami
2 i biologi: suffiks som opplyser om type formeiring; i ord som apogami og xenogami
2 i biologi: suffiks som opplyser om type formeiring; i ord som apogami og xenogami
-gatta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -gatta
(av gatt) suffiks brukt om båter som har slik gatt (3) som førsteleddet seier; i ord som plattgatta og spissgatta suffiks brukt om båter som har slik gatt (3) som førsteleddet seier; i ord som plattgatta og spissgatta
-genese m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -genese
(av gresk genesis) suffiks som uttrykker opphav, utvikling; i ord som fylogenese, ontogenese, partenogenese og patogenese suffiks som uttrykker opphav, utvikling; i ord som fylogenese, ontogenese, partenogenese og patogenese
-graf m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -graf
(av gresk graphe 'skrift, brev' av graphein 'skrive')
1 suffiks i apparat til å skrive eller teikne opp noko med; til dømes fonograf og telegraf
1 suffiks i apparat til å skrive eller teikne opp noko med; til dømes fonograf og telegraf
2 suffiks som uttrykker noko som er oppskrive eller oppteikna; til dømes autograf
2 suffiks som uttrykker noko som er oppskrive eller oppteikna; til dømes autograf
3 suffiks brukt i yrkesnemning; i ord som fotograf og scenograf; jamfør I -grafi
3 suffiks brukt i yrkesnemning; i ord som fotograf og scenograf; jamfør I -grafi
1 suffiks i apparat til å skrive eller teikne opp noko med; til dømes fonograf og telegraf
1 suffiks i apparat til å skrive eller teikne opp noko med; til dømes fonograf og telegraf
2 suffiks som uttrykker noko som er oppskrive eller oppteikna; til dømes autograf
2 suffiks som uttrykker noko som er oppskrive eller oppteikna; til dømes autograf
3 suffiks brukt i yrkesnemning; i ord som fotograf og scenograf; jamfør I -grafi
3 suffiks brukt i yrkesnemning; i ord som fotograf og scenograf; jamfør I -grafi
-grafisk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -grafisk
som gjeld (ord på) -grafi (I) og -grafi (II); til dømes geografisk og topografisk som gjeld (ord på) -grafi (I) og -grafi (II); til dømes geografisk og topografisk
-havar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -havar
(av II ha) etterledd i ord som uttrykkjer at ein person eig, har eller utøver noko som førsteleddet nemner; i ord som innehavar, kravshavar og makthavar etterledd i ord som uttrykkjer at ein person eig, har eller utøver noko som førsteleddet nemner; i ord som innehavar, kravshavar og makthavar
-herda a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -herda
(av herd) som har slike herder som førsteleddet seier; i ord som breiherda som har slike herder som førsteleddet seier; i ord som breiherda
-i m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -i
(av gresk og latin -ia)
1 produktiv, trykksterk ending i avleidde substantiv som uttrykk eigenskap el tilstand; til dømes i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
1 produktiv, trykksterk ending i avleidde substantiv som uttrykk eigenskap el tilstand; til dømes i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
2 trykksterk ending i etterledd for visse emneområde; til dømes -foni, -logi, -sofi og -typi
2 trykksterk ending i etterledd for visse emneområde; til dømes -foni, -logi, -sofi og -typi
1 produktiv, trykksterk ending i avleidde substantiv som uttrykk eigenskap el tilstand; til dømes i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
1 produktiv, trykksterk ending i avleidde substantiv som uttrykk eigenskap el tilstand; til dømes i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
2 trykksterk ending i etterledd for visse emneområde; til dømes -foni, -logi, -sofi og -typi
2 trykksterk ending i etterledd for visse emneområde; til dømes -foni, -logi, -sofi og -typi
-ikk m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ikk
(fransk-ique, eigenleg i adjektiv, latin -icus (-ica f), gresk -ikos (-ike f)) suffiks særleg i substantiv som nemner eit kunnskapsområde, ein aktivitet eller eit resultat av ein aktivitet; i ord som etikk, fabrikk, grammatikk, musikk, politikk og teknikk suffiks særleg i substantiv som nemner eit kunnskapsområde, ein aktivitet eller eit resultat av ein aktivitet; i ord som etikk, fabrikk, grammatikk, musikk, politikk og teknikk
I -ing f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet -ing
(norrønt -ing f) brukt til å lage substantiv
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i dronning og kjerring
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i dronning og kjerring
2 av verb; i ord med abstrakt tyding; til dømes bygging, lesing og skriving
2 av verb; i ord med abstrakt tyding; til dømes bygging, lesing og skriving
3 òg i ord med konkret tyding ved sida av abstrakt; til dømes II måling og vinning; jamfør I -ning
3 òg i ord med konkret tyding ved sida av abstrakt; til dømes II måling og vinning; jamfør I -ning
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i dronning og kjerring
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i dronning og kjerring
2 av verb; i ord med abstrakt tyding; til dømes bygging, lesing og skriving
2 av verb; i ord med abstrakt tyding; til dømes bygging, lesing og skriving
3 òg i ord med konkret tyding ved sida av abstrakt; til dømes II måling og vinning; jamfør I -ning
3 òg i ord med konkret tyding ved sida av abstrakt; til dømes II måling og vinning; jamfør I -ning
II -ing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ing
, f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet -ing
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv; til dømes linning
1 av substantiv; til dømes linning
2 av verb; jamfør II -ning; i ord med konkret tyding; til dømes II sikring
2 av verb; jamfør II -ning; i ord med konkret tyding; til dømes II sikring
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv; til dømes linning
1 av substantiv; til dømes linning
2 av verb; jamfør II -ning; i ord med konkret tyding; til dømes II sikring
2 av verb; jamfør II -ning; i ord med konkret tyding; til dømes II sikring
III -ing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ing
(norrønt -ingr, -ingi) brukt til å lage substantiv
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i niding, hovding og III viking
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i niding, hovding og III viking
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
2 av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemning; til dømes i kloking, raring, II riking og II stygging
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
2 av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemning; til dømes i kloking, raring, II riking og II stygging
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
3 av verb; i ord med konkret tyding; til dømes i II byting og II klining; jamfør III -ning
3 av verb; i ord med konkret tyding; til dømes i II byting og II klining; jamfør III -ning
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i niding, hovding og III viking
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i niding, hovding og III viking
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
2 av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemning; til dømes i kloking, raring, II riking og II stygging
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
2 av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemning; til dømes i kloking, raring, II riking og II stygging
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
3 av verb; i ord med konkret tyding; til dømes i II byting og II klining; jamfør III -ning
3 av verb; i ord med konkret tyding; til dømes i II byting og II klining; jamfør III -ning
-is m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -is
(frå svensk slangspråk, opphavleg frå latin i ord som canis, finis) suffiks nytta til å danne substantiv; til dømes i funkis, kjendis, kompis og kondis suffiks nytta til å danne substantiv; til dømes i funkis, kjendis, kompis og kondis
-isk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -isk
(frå tysk; jamfør -sk)
1 suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet; i ord som britisk, nordisk og II russisk
1 suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet; i ord som britisk, nordisk og II russisk
2 suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv; i ord som dyrisk og jordisk
2 suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv; i ord som dyrisk og jordisk
3 suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord; i ord som kapitalistisk, matematisk og sosialistisk
3 suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord; i ord som kapitalistisk, matematisk og sosialistisk
1 suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet; i ord som britisk, nordisk og II russisk
1 suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet; i ord som britisk, nordisk og II russisk
2 suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv; i ord som dyrisk og jordisk
2 suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv; i ord som dyrisk og jordisk
3 suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord; i ord som kapitalistisk, matematisk og sosialistisk
3 suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord; i ord som kapitalistisk, matematisk og sosialistisk
-isme m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -isme
(gjennom fransk, frå latin -ismus, gresk -ismos) brukt til å lage substantiv til dømes
1 som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold, til dømes i; alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
1 som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold, til dømes i; alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
2 som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system og liknande, til dømes i; anarkisme, imperialisme, kapitalisme og sosialisme
2 som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system og liknande, til dømes i; anarkisme, imperialisme, kapitalisme og sosialisme
3 som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk, til dømes i; anglisisme og svesisme
3 som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk, til dømes i; anglisisme og svesisme
brukt til å lage substantiv til dømes
1 som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold, til dømes i; alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
1 som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold, til dømes i; alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
2 som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system og liknande, til dømes i; anarkisme, imperialisme, kapitalisme og sosialisme
2 som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system og liknande, til dømes i; anarkisme, imperialisme, kapitalisme og sosialisme
3 som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk, til dømes i; anglisisme og svesisme
3 som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk, til dømes i; anglisisme og svesisme
III -itt m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -itt
(frå latin (eller italiensk) perfektum partisipp av verb på -are, -ere, -ire) brukt i mange ord; til dømes i appetitt, banditt, I fallitt, favoritt, granitt, koloritt, meritt, rekvisitt og transitt brukt i mange ord; til dømes i appetitt, banditt, I fallitt, favoritt, granitt, koloritt, meritt, rekvisitt og transitt
-kanta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -kanta
brukt i samansetningar; med slike kantar som førsteleddet nemner; i ord som femkanta, gullkanta og mangekanta brukt i samansetningar; med slike kantar som førsteleddet nemner; i ord som femkanta, gullkanta og mangekanta
-kjevle n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -kjevle
etterledd i plantenamn; i ord som dunkjevle etterledd i plantenamn; i ord som dunkjevle
-kløver m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -kløver
i samansetningar om gruppe av så mange menneske som førsteleddet nemner; i ord som II firkløver og II trekløver i samansetningar om gruppe av så mange menneske som førsteleddet nemner; i ord som II firkløver og II trekløver
-krati n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -krati
(av gresk -kratia 'makt, styre') suffiks i nemning for styreform, samfunnsform eller samfunnslag; i ord som aristokrati, byråkrati, demokrati og teknokrati suffiks i nemning for styreform, samfunnsform eller samfunnslag; i ord som aristokrati, byråkrati, demokrati og teknokrati
-ling m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ling
(norrønt -lingr; dels (og opphavleg) samansett av diminutivpartikkelen l og III -ing, til dømes i killing, dels av III -ing lagt til grunnord som endar på l, til dømes i gamling, deretter analogisk i andre ord, til dømes sjukling, dels i somme ord frå tysk, til dømes stikling)
1 av substantiv; til dømes i kjukling og ætling
1 av substantiv; til dømes i kjukling og ætling
2 av adjektiv; til dømes i sjuking og usling
// jamfør tvilling
// jamfør tvilling
2 av adjektiv; til dømes i sjuking og usling
// jamfør tvilling
// jamfør tvilling
1 av substantiv; til dømes i kjukling og ætling
1 av substantiv; til dømes i kjukling og ætling
2 av adjektiv; til dømes i sjuking og usling
// jamfør tvilling
// jamfør tvilling
2 av adjektiv; til dømes i sjuking og usling
// jamfør tvilling
// jamfør tvilling
-lytt m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -lytt
(gresk lytos 'oppløyseleg') stoff som er utsett for ein (oppløysings)prosess som er nemnd med ord-lyse; til dømes i amfolytt og elektrolytt stoff som er utsett for ein (oppløysings)prosess som er nemnd med ord-lyse; til dømes i amfolytt og elektrolytt
-mani m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -mani
(same opphav som mani) i ord med gresk førsteledd: sjukleg trong etter eller urimeleg hug til det som førsteleddet seier; til dømes i bibliomani, kleptomani og pyromani i ord med gresk førsteledd: sjukleg trong etter eller urimeleg hug til det som førsteleddet seier; til dømes i bibliomani, kleptomani og pyromani
-modig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -modig
(samanheng med modig og I mot, , opphavleg 'som gjeld sinnet') som har slik eller slik sinnstilstand eller eigenskap; i ord som godmodig, sørgmodig og tolmodig som har slik eller slik sinnstilstand eller eigenskap; i ord som godmodig, sørgmodig og tolmodig
-nik m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -nik
(av russisk -nik) medlem av slik rørsle eller gruppe som førsteleddet seier; nytta i somme importord; til dømes i ord som beatnik, refusnik og sputnik medlem av slik rørsle eller gruppe som førsteleddet seier; nytta i somme importord; til dømes i ord som beatnik, refusnik og sputnik

 

Resultat pr. side