Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Enkelt søk

Avansert søk:

bøyingsformer

fritekst

oppslagsord

uten/utan aksent

med aksent

norsk alfabet

ae, oe, aa for æ, ø og å

XML-entitet for æ, ø og å

vanlig søk

regulært uttrykk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
-abel a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -abel
(-a´bel; av fransk -able, av latin -abilis) lager adjektiv for det å være slik som førsteleddet nevner; i ord som diskutabel, kapabel og II variabel lager adjektiv for det å være slik som førsteleddet nevner; i ord som diskutabel, kapabel og II variabel
-akter m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -akter
(av I akt) scenestykke i så mange akter som førsteleddet angir; i ord som enakter og toakter scenestykke i så mange akter som førsteleddet angir; i ord som enakter og toakter
-aktig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -aktig
(av lavtysk -achtig) danner adjektiv for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner; i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig; jamfør -lig og II -som danner adjektiv for det å minne om, men ikke være helt lik det som førsteleddet betegner; i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig; jamfør -lig og II -som
I -al m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -al
(fra latin av -alis; se IV -al) suffiks brukt til å lage substantiv; i ord som pedal, moral og spiral suffiks brukt til å lage substantiv; i ord som pedal, moral og spiral
IV -al a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -al
(fransk -al, latin -alis) suffiks brukt til å lage adjektiv; [sakral]; i ord som global, katastrofal, legal og liberal suffiks brukt til å lage adjektiv; [sakral]; i ord som global, katastrofal, legal og liberal
II -an n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet -an
(av latin -anus) i kjemi: endelse i systematiske navn på alkaner; i ord som metan og etan i kjemi: endelse i systematiske navn på alkaner; i ord som metan og etan
III -an a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -an
(av latin -anus) av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner; i ord som human, momentan og simultan av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner; i ord som human, momentan og simultan
-aner m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -aner
(av latin -anus) brukt for å angi at en person kommer fra, tilhører, er tilhenger av det som førsteleddet nevner; i ord som afrikaner, peruaner, kubaner, lutheraner og republikaner; jamfør -ianer brukt for å angi at en person kommer fra, tilhører, er tilhenger av det som førsteleddet nevner; i ord som afrikaner, peruaner, kubaner, lutheraner og republikaner; jamfør -ianer
-ans m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ans
(av fransk -ance og latin -antia) suffiks i substantiv; i ord som impedans, induktans og reaktans suffiks i substantiv; i ord som impedans, induktans og reaktans
-anse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -anse
(-an´se el. -an´gse; av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens) i abstrakte substantiv, ofte sammenheng med ord-ere; i ord som balanse og toleranse i abstrakte substantiv, ofte sammenheng med ord-ere; i ord som balanse og toleranse
I -ant m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ant
(samme opprinnelse som II -ant, jamfør I -ent) brukt for å betegne noe(n) med en bestemt egenskap; i ord som demonstrant og okkupant brukt for å betegne noe(n) med en bestemt egenskap; i ord som demonstrant og okkupant
II -ant a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ant
(av fransk -ant og latin-ans, genitiv -antis; jamfør II -ent) brukt for å betegne væremåte; i ord som II dominant og II mutant brukt for å betegne væremåte; i ord som II dominant og II mutant
-ar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -ar
(-a´r; av latin -ar- 'som gjelder') etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord; i ord som cellular og polar etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord; i ord som cellular og polar
-ark m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ark
(av gresk arkhos 'leder', av arkhein 'herske'; jamfør -arki) suffiks i ord for hersker; i ord som monark og patriark suffiks i ord for hersker; i ord som monark og patriark
-arki n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -arki
(av gresk-arkhia, av arkhein 'styre') suffiks som lager ord for maktforhold eller styreform; i ord som anarki og monarki suffiks som lager ord for maktforhold eller styreform; i ord som anarki og monarki
-armet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -armet
; el. -arma a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arma
(av I arm) med så mange armer eller med slike armer som førsteleddet angir; i ord som langarmet, sjuarmet og toarmet med så mange armer eller med slike armer som førsteleddet angir; i ord som langarmet, sjuarmet og toarmet
-artet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -artet
; el. -arta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arta
(perfektum partisipp av arte) av det slaget som førsteleddet nevner; i ord som ensartet, godartet og vanartet av det slaget som førsteleddet nevner; i ord som ensartet, godartet og vanartet
-as m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -as
suffiks som danner substantiv, særlig (nedsettende) betegnelse for mann, gutt; i ord som kjekkas og tjukkas suffiks som danner substantiv, særlig (nedsettende) betegnelse for mann, gutt; i ord som kjekkas og tjukkas
-asjon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -asjon
suffiks som danner substantiv av visse verb; jamfør -sjon, i ord som dedikasjon, imitasjon og transplantasjon suffiks som danner substantiv av visse verb; jamfør -sjon, i ord som dedikasjon, imitasjon og transplantasjon
-at n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -at
(av latin -atus) suffiks som betegner at hele ordet står for
1 suffiks som lager substantiv betegner et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 suffiks som lager substantiv betegner et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 suffiks som lager substantiv som betegner et salt av enkelte syrer; i ord som fosfat og nitrat
2 suffiks som lager substantiv som betegner et salt av enkelte syrer; i ord som fosfat og nitrat
3 suffiks som lager substantiv som betegner en ester (II); i ord som acetat
3 suffiks som lager substantiv som betegner en ester (II); i ord som acetat
suffiks som betegner at hele ordet står for
1 suffiks som lager substantiv betegner et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 suffiks som lager substantiv betegner et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 suffiks som lager substantiv som betegner et salt av enkelte syrer; i ord som fosfat og nitrat
2 suffiks som lager substantiv som betegner et salt av enkelte syrer; i ord som fosfat og nitrat
3 suffiks som lager substantiv som betegner en ester (II); i ord som acetat
3 suffiks som lager substantiv som betegner en ester (II); i ord som acetat
-bar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -bar
(fra lavtysk opprinnelig 'bærende') etterledd som lager adjektiv av stammen i verb, substantiv og adjektiv; i ord som brukbar, flyttbar, fruktbar og åpenbar etterledd som lager adjektiv av stammen i verb, substantiv og adjektiv; i ord som brukbar, flyttbar, fruktbar og åpenbar
-beint a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -beint
; el. -bent a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -bent
med slike eller så mange bein (I,4) som førsteleddet nevner; i ord som firbeint, hjulbeint og kalvbeint med slike eller så mange bein (I,4) som førsteleddet nevner; i ord som firbeint, hjulbeint og kalvbeint
-bladet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -bladet
; el. -blada a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -blada
med slike blad eller med så mange blad som førsteleddet angir; i ord som smalbladet, tynnbladet og fembladet med slike blad eller med så mange blad som førsteleddet angir; i ord som smalbladet, tynnbladet og fembladet
-bo a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -bo
; el. II -bu a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -bu
etterledd i ord som karakteriserer formering hos planter; i ord som enbo, særbo, sambo og tvebo etterledd i ord som karakteriserer formering hos planter; i ord som enbo, særbo, sambo og tvebo
-boer m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -boer
; el. -buer m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -buer
(av III bo) brukt til å betegne person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir; i ord som øyboer og samboer brukt til å betegne person som bor på et sted eller slik som førsteleddet angir; i ord som øyboer og samboer
I -bu m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bu
(av norrønt búi 'person som bor på et bestemt sted, bonde') etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir; i ord som dalbu, fjellbu og jærbu etterledd i betegnelse for person som er fra det stedet eller et slikt sted som førsteleddet angir; i ord som dalbu, fjellbu og jærbu
-bygder m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -bygder
person fra det stedet som førsteleddet betegner; i ord som skodjebygder og ørskogbygder person fra det stedet som førsteleddet betegner; i ord som skodjebygder og ørskogbygder
-bygding m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygding
(av bygd) etterledd i betegnelse for person som bor i en bygd som blir nevnt eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding etterledd i betegnelse for person som bor i en bygd som blir nevnt eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding
-bygg m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygg
(av bygge) person fra det stedet som førsteleddet nevner; i ord som fosnesbygg og steinkjerbygg person fra det stedet som førsteleddet nevner; i ord som fosnesbygg og steinkjerbygg
I -båren a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -båren
(av I bære, med betydning 'føde') i ord som enbåren, fullbåren og velbåren i ord som enbåren, fullbåren og velbåren
II -båren adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -båren
; el. -båret adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -båret
(av I bære, med betydning 'transportere') i ord som flybåren og vannbåren i ord som flybåren og vannbåren
-børing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -børing
(jamfør norrønt byrðingr 'handelsskip, lastebåt'; av II bord) i navn på visse båttyper; i ord som fembøring i navn på visse båttyper; i ord som fembøring
I -cid n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -cid
(-si´d; av latin-cida, av caedere 'drepe') suffiks som lager substantiv som betegner noe som dreper; i ord som I baktericid, biocid og pesticid suffiks som lager substantiv som betegner noe som dreper; i ord som I baktericid, biocid og pesticid
II -cid a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -cid
(-si´d; jamfør I -cid) suffiks som lager adjektiv for å betegne at noe virker drepende; i ord som II baktericid suffiks som lager adjektiv for å betegne at noe virker drepende; i ord som II baktericid
-daling m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -daling
etterledd i ord der forleddet angir hvilken dal en person bor i eller kommer fra; i ord som romsdaling; jamfør døl etterledd i ord der forleddet angir hvilken dal en person bor i eller kommer fra; i ord som romsdaling; jamfør døl
-dekker m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -dekker
framkomstmiddel eller fartøy som har et slikt dekk (1) som førsteleddet nevner; i ord som dobbeltdekker og shelterdekker framkomstmiddel eller fartøy som har et slikt dekk (1) som førsteleddet nevner; i ord som dobbeltdekker og shelterdekker
-dom m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet -dom
(norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; samme opprinnelse som I dom, med eldre betydning 'egenskap, tilstand')
1 suffiks brukt til å danne substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sykdom og ungdom
1 suffiks brukt til å danne substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sykdom og ungdom
2 suffiks brukt til å danne substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
2 suffiks brukt til å danne substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
1 suffiks brukt til å danne substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sykdom og ungdom
1 suffiks brukt til å danne substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sykdom og ungdom
2 suffiks brukt til å danne substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
2 suffiks brukt til å danne substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
-dømme n2
I dette vinduet skal du finne tabell n2 for oppslagsordet -dømme
(norrønt dǿmi; jamfør -dom) etterledd i betegnelse for makt- eller embetsområde; i ord som bispedømme, herredømme, kongedømme og lagdømme etterledd i betegnelse for makt- eller embetsområde; i ord som bispedømme, herredømme, kongedømme og lagdømme
-eder n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet -eder
(gresk hedra 'plass, flate') mat. suffiks brukt i betegnelser for legemer der førsteleddet angir antall sideflater; i ord som oktaeder og og tetraeder mat. suffiks brukt i betegnelser for legemer der førsteleddet angir antall sideflater; i ord som oktaeder og og tetraeder
-egget a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -egget
; el. -egga a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -egga
(av II egg) etterledd i ord som enegget, toegget etterledd i ord som enegget, toegget
I -ell m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ell
(fra fransk) i importord; i ord som appell, parsell og skalpell i importord; i ord som appell, parsell og skalpell
I -else m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -else
(av ulike opphav, dels i tidlige vestgermanske lånord som røkelse, vielse, dels ved omlaging av lavtysk lånord-(e)nisse, trolig påvirket av suffiks på -sle, -sel ved metatese) brukt til å danne substantiv av verbrøtter; jamfør -ing, -ning
1 i ord som stivelse
1 i ord som stivelse
2 særlig i ord med religiøst innhold; som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse og oppstandelse
2 særlig i ord med religiøst innhold; som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse og oppstandelse
3 i ord som betegner sjels- og sinnstilstander; som fortvilelse, gremmelse og tilfredsstillelse
3 i ord som betegner sjels- og sinnstilstander; som fortvilelse, gremmelse og tilfredsstillelse
4 i ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet; som bekjennelse, meddelelse og utgytelse
4 i ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet; som bekjennelse, meddelelse og utgytelse
5 i konkurranse med -ing, som i utdannelse
5 i konkurranse med -ing, som i utdannelse
brukt til å danne substantiv av verbrøtter; jamfør -ing, -ning
1 i ord som stivelse
1 i ord som stivelse
2 særlig i ord med religiøst innhold; som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse og oppstandelse
2 særlig i ord med religiøst innhold; som anfektelse, bebudelse, formastelse, ihukommelse og oppstandelse
3 i ord som betegner sjels- og sinnstilstander; som fortvilelse, gremmelse og tilfredsstillelse
3 i ord som betegner sjels- og sinnstilstander; som fortvilelse, gremmelse og tilfredsstillelse
4 i ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet; som bekjennelse, meddelelse og utgytelse
4 i ord som betegner resultatet av åndelig virksomhet; som bekjennelse, meddelelse og utgytelse
5 i konkurranse med -ing, som i utdannelse
5 i konkurranse med -ing, som i utdannelse
I -en n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -en
(fra gresk-ene, som står for opphav) kjemisk, i betegnelse for blant annet umettede hydrokarboner; i ord som acetylen, benzen og etylen kjemisk, i betegnelse for blant annet umettede hydrokarboner; i ord som acetylen, benzen og etylen
II -en a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -en
(norrønt -inn) i avledede adjektiv; i ord som fælen i avledede adjektiv; i ord som fælen
III -en a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -en
(norrønt -inn) i adjektiv fra perfektum partisipp; i ord som voksen i adjektiv fra perfektum partisipp; i ord som voksen
I -ende a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -ende
(norrønt -andi)
1 suffiks: brukt til å lage presens partisipp av verb
liggende, sovendeliggende, sovende
: liggende, sovendeliggende, sovende
1 suffiks: brukt til å lage presens partisipp av verb
liggende, sovendeliggende, sovende
: liggende, sovendeliggende, sovende
2 som substantiv, i ord som mellomværende, vitende, utseende
2 som substantiv, i ord som mellomværende, vitende, utseende
1 suffiks: brukt til å lage presens partisipp av verb
liggende, sovendeliggende, sovende
: liggende, sovendeliggende, sovende
1 suffiks: brukt til å lage presens partisipp av verb
liggende, sovendeliggende, sovende
: liggende, sovendeliggende, sovende
2 som substantiv, i ord som mellomværende, vitende, utseende
2 som substantiv, i ord som mellomværende, vitende, utseende
II -ende adv.
I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet -ende
(norrønt -andi, -endi (-indi, -yndi)) suffiks: brukt til å lage forsterkende adverb, i ord som bekende (svart), drivende (hvit, våt), isende (kald) suffiks: brukt til å lage forsterkende adverb, i ord som bekende (svart), drivende (hvit, våt), isende (kald)
-ens m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ens
(tysk -enz, latin -entia) suffiks brukt til å danne abstrakte substantiv, særlig med gresk eller latinsk opphav, i ord som dissens, frekvens, immanens, valens suffiks brukt til å danne abstrakte substantiv, særlig med gresk eller latinsk opphav, i ord som dissens, frekvens, immanens, valens
-ent a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ent
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ent
(latin-ens, genitiv -entis)
1 brukt til å danne substantiv
// i ord som betegner en som utfører noe: agent, dosent, regent, konkurrent; jamfør pasient
// i ord som betegner en som utfører noe: agent, dosent, regent, konkurrent; jamfør pasient
1 brukt til å danne substantiv
// i ord som betegner en som utfører noe: agent, dosent, regent, konkurrent; jamfør pasient
// i ord som betegner en som utfører noe: agent, dosent, regent, konkurrent; jamfør pasient
2 brukt til å danne adjektiv, i ord som eminent, frekvent, resistent
2 brukt til å danne adjektiv, i ord som eminent, frekvent, resistent
1 brukt til å danne substantiv
// i ord som betegner en som utfører noe: agent, dosent, regent, konkurrent; jamfør pasient
// i ord som betegner en som utfører noe: agent, dosent, regent, konkurrent; jamfør pasient
1 brukt til å danne substantiv
// i ord som betegner en som utfører noe: agent, dosent, regent, konkurrent; jamfør pasient
// i ord som betegner en som utfører noe: agent, dosent, regent, konkurrent; jamfør pasient
2 brukt til å danne adjektiv, i ord som eminent, frekvent, resistent
2 brukt til å danne adjektiv, i ord som eminent, frekvent, resistent
-er m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -er
(norrønt -ari, tysk, engelsk-er, trolig fellesgerm lån fra latin -arius) brukt til å danne substantiv
1 i ord for yrke, utøver: dommer, fisker, leder, mekaniker, sanger
1 i ord for yrke, utøver: dommer, fisker, leder, mekaniker, sanger
2 i ord for ting, redskap, apparat: holder, morter (I), spreder, viser
2 i ord for ting, redskap, apparat: holder, morter (I), spreder, viser
3 i ord for geografisk tilhørighet: atener, europeer, galileer, kelter, tysker
3 i ord for geografisk tilhørighet: atener, europeer, galileer, kelter, tysker
4 i substantiv av tallord: ener, tier, tolver, hundrer
4 i substantiv av tallord: ener, tier, tolver, hundrer
brukt til å danne substantiv
1 i ord for yrke, utøver: dommer, fisker, leder, mekaniker, sanger
1 i ord for yrke, utøver: dommer, fisker, leder, mekaniker, sanger
2 i ord for ting, redskap, apparat: holder, morter (I), spreder, viser
2 i ord for ting, redskap, apparat: holder, morter (I), spreder, viser
3 i ord for geografisk tilhørighet: atener, europeer, galileer, kelter, tysker
3 i ord for geografisk tilhørighet: atener, europeer, galileer, kelter, tysker
4 i substantiv av tallord: ener, tier, tolver, hundrer
4 i substantiv av tallord: ener, tier, tolver, hundrer
-ere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet -ere
(norrønt -era, gjennom lavtysk, tysk, fra latin) suffiks brukt til å lage verb, i ord med fransk og latinsk opphav, i ord som eksaminere, kollidere, og i opphavlig germanske ord, som i halvere, spankulere, vurdere suffiks brukt til å lage verb, i ord med fransk og latinsk opphav, i ord som eksaminere, kollidere, og i opphavlig germanske ord, som i halvere, spankulere, vurdere
-eri n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -eri
(fra lavtysk-erie, av en sammensmelting av gresk, latin -ia og latin -arius) suffiks brukt til å lage substantiv
1 av verb, i ord som fiskeri, frieri
1 av verb, i ord som fiskeri, frieri
2 av verb og substantiv i ord med nedsettende betydning: artisteri, pedanteri, slaveri, sløseri
2 av verb og substantiv i ord med nedsettende betydning: artisteri, pedanteri, slaveri, sløseri
3 av verb og substantiv for å angi stedet for en virksomhet, i ord som bakeri, garveri, høvleri, meieri
3 av verb og substantiv for å angi stedet for en virksomhet, i ord som bakeri, garveri, høvleri, meieri
suffiks brukt til å lage substantiv
1 av verb, i ord som fiskeri, frieri
1 av verb, i ord som fiskeri, frieri
2 av verb og substantiv i ord med nedsettende betydning: artisteri, pedanteri, slaveri, sløseri
2 av verb og substantiv i ord med nedsettende betydning: artisteri, pedanteri, slaveri, sløseri
3 av verb og substantiv for å angi stedet for en virksomhet, i ord som bakeri, garveri, høvleri, meieri
3 av verb og substantiv for å angi stedet for en virksomhet, i ord som bakeri, garveri, høvleri, meieri
-ert m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ert
(fra lavtysk) brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv; i ord som bommert, dukkert og kikkert brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv; i ord som bommert, dukkert og kikkert
I -esse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -esse
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet -esse
(gjennom fransk og middelalderlatin, fra gresk -issa) etterledd brukt for å lage kvinnelig tittel (2) av mannlig tittel; jamfør -inne 1; i ord som baronesse og prinsesse etterledd brukt for å lage kvinnelig tittel (2) av mannlig tittel; jamfør -inne 1; i ord som baronesse og prinsesse
-ete a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -ete
; el. -et a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -et
(norrønt-óttr, opprinnelig 'forsynt med, tilknyttet til') etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til å være full av eller kjennetegnet ved det grunnordet nevner; i ord som beinete, prikkete og tullete etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til å være full av eller kjennetegnet ved det grunnordet nevner; i ord som beinete, prikkete og tullete
-etasjes a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -etasjes
som er på så mange etasjer som førsteleddet angir; i ord som enetasjes og treetasjes som er på så mange etasjer som førsteleddet angir; i ord som enetasjes og treetasjes
-fag m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fag
(fra gresk av phagein 'ete') suffiks: -eter, -spiser, i ord som antropofag, bakteriofag suffiks: -eter, -spiser, i ord som antropofag, bakteriofag
-farer m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -farer
etterledd brukt i sammensetninger for person som farer dit førsteleddet angir; i ord som månefarer og nordpolsfarer etterledd brukt i sammensetninger for person som farer dit førsteleddet angir; i ord som månefarer og nordpolsfarer
-faset a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -faset
; el. -fasa a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fasa
(av I fase) om vekselstrøm: etterledd i ord der førsteleddet viser antall faser; i ord som enfaset og flerfaset om vekselstrøm: etterledd i ord der førsteleddet viser antall faser; i ord som enfaset og flerfaset
-fasi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fasi
(fra gresk) etterledd i ord som angår tale; i ord som afasi og dysfasi etterledd i ord som angår tale; i ord som afasi og dysfasi
-feldig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -feldig
(fra lavtysk, norrønt feldr 'beskaffen'; av II falle) brukt som etterledd i adjektiv som beskriver en tilstand; i ord som avfeldig, drikkfeldig og lemfeldig brukt som etterledd i adjektiv som beskriver en tilstand; i ord som avfeldig, drikkfeldig og lemfeldig
-ferdig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ferdig
(-fær´di) etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte; i ord som lettferdig, sannferdig og stillferdig etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte; i ord som lettferdig, sannferdig og stillferdig
I -fil m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fil
(av gresk philos 'venn, elsker') etterledd i ord som gjelder person som liker, elsker eller er tiltrukket av noe; i ord som I bibliofil etterledd i ord som gjelder person som liker, elsker eller er tiltrukket av noe; i ord som I bibliofil
II -fil a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fil
(samme opprinnelse som fil-) etterledd i ord som gjelder det å like, elske eller være tiltrukket av noe; i ord som II bibliofil og xenofil etterledd i ord som gjelder det å like, elske eller være tiltrukket av noe; i ord som II bibliofil og xenofil
-fili m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fili
(fra gresk 'kjærlighet, vennskap') etterledd i ord som viser interesse for, tiltrekning mot eller kjærlighet til noe; i ord som bibliofili, heterofili og xenofili etterledd i ord som viser interesse for, tiltrekning mot eller kjærlighet til noe; i ord som bibliofili, heterofili og xenofili
-fingret a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -fingret
; el. -fingra a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fingra
som har slike fingrer som førsteleddet nevner, i ord som klåfingret, langfingret som har slike fingrer som førsteleddet nevner, i ord som klåfingret, langfingret
-fjelsk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -fjelsk
(av fjell) etterledd i ord som vestafjelsk, nordafjelsk etterledd i ord som vestafjelsk, nordafjelsk
II -fob a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fob
(gresk -phobos 'som frykter') som har frykt for det som førsteleddet nevner, i ord som anglofob, xenofob som har frykt for det som førsteleddet nevner, i ord som anglofob, xenofob
II -fold a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fold
som finnes i det antallet av mengder som førsteleddet nevner;
tifold, trefold, II tusenfold
som finnes i det antallet av mengder som førsteleddet nevner;
tifold, trefold, II tusenfold
-foldig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -foldig
(av I -fold) suffiks i ord der førsteleddet betegner et antall, i ord som flerfoldig, mangfoldig; jamfør enfoldig suffiks i ord der førsteleddet betegner et antall, i ord som flerfoldig, mangfoldig; jamfør enfoldig
II -fon a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fon
brukt til å lage adjektiv; i ord som ortofon og polyfon brukt til å lage adjektiv; i ord som ortofon og polyfon
-foni m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -foni
(av gresk phone 'lyd, stemme') suffiks i ord som kakofoni, polyfoni, symfoni, telefoni suffiks i ord som kakofoni, polyfoni, symfoni, telefoni
-formet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -formet
; el. -forma a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -forma
med form av, i ord som rørformet, sirkelformet; jamfør -formig med form av, i ord som rørformet, sirkelformet; jamfør -formig
-formig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -formig
(av form) i sammensetninger: med slik form som førsteleddet angir, i ord som
gassformig, sylinderformiggassformig, sylinderformig
: gassformig, sylinderformiggassformig, sylinderformig
i sammensetninger: med slik form som førsteleddet angir, i ord som
gassformig, sylinderformiggassformig, sylinderformig
: gassformig, sylinderformiggassformig, sylinderformig
-fotet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -fotet
; el. -fota a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fota
; el. -føtt a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -føtt
(av II fot)
1 med slik fot som førsteleddet angir, i ord som
barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
: barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
1 med slik fot som førsteleddet angir, i ord som
barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
: barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
2 med det antall føtter som førsteleddet angir, i ord som
trefotet, femfotettrefotet, femfotet
: trefotet, femfotettrefotet, femfotet
2 med det antall føtter som førsteleddet angir, i ord som
trefotet, femfotettrefotet, femfotet
: trefotet, femfotettrefotet, femfotet
1 med slik fot som førsteleddet angir, i ord som
barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
: barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
1 med slik fot som førsteleddet angir, i ord som
barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
: barfotet, rappfotetbarfotet, rappfotet
2 med det antall føtter som førsteleddet angir, i ord som
trefotet, femfotettrefotet, femfotet
: trefotet, femfotettrefotet, femfotet
2 med det antall føtter som førsteleddet angir, i ord som
trefotet, femfotettrefotet, femfotet
: trefotet, femfotettrefotet, femfotet
-foting m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -foting
; el. -føtting m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -føtting
individ med slike eller så mange føtter som forleddet sier, i ord som
armfoting, årefoting, fir(e)foting, tofotingarmfoting, årefoting, fir(e)foting, tofoting
: armfoting, årefoting, fir(e)foting, tofotingarmfoting, årefoting, fir(e)foting, tofoting
individ med slike eller så mange føtter som forleddet sier, i ord som
armfoting, årefoting, fir(e)foting, tofotingarmfoting, årefoting, fir(e)foting, tofoting
: armfoting, årefoting, fir(e)foting, tofotingarmfoting, årefoting, fir(e)foting, tofoting
-fytt m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fytt
(fra gresk phyton 'plante', av phyein 'vokse, frambringe') suffiks brukt i substantiv som betegner planteorganismer, i ord som
epifytt, saprofytt, tallofyttepifytt, saprofytt, tallofytt
: epifytt, saprofytt, tallofyttepifytt, saprofytt, tallofytt
suffiks brukt i substantiv som betegner planteorganismer, i ord som
epifytt, saprofytt, tallofyttepifytt, saprofytt, tallofytt
: epifytt, saprofytt, tallofyttepifytt, saprofytt, tallofytt
-gattet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -gattet
; el. -gatta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -gatta
i sjømannsspråk: som har slikt gatt (3) som førsteleddet angir, i ord som rundgattet, spissgattet i sjømannsspråk: som har slikt gatt (3) som førsteleddet angir, i ord som rundgattet, spissgattet
II -gen a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -gen
(fra gresk 'født, av en viss art'; beslektet med gen)
1 som er slik laget, skapt; i ord som autogen og homogen
1 som er slik laget, skapt; i ord som autogen og homogen
2 som lager, framkaller noe; i ord som halogen
2 som lager, framkaller noe; i ord som halogen
1 som er slik laget, skapt; i ord som autogen og homogen
1 som er slik laget, skapt; i ord som autogen og homogen
2 som lager, framkaller noe; i ord som halogen
2 som lager, framkaller noe; i ord som halogen
-gon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -gon
(gresk-gonon, av gonia 'vinkel') –kant, i ord som tetragon, polygon –kant, i ord som tetragon, polygon
-graf m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -graf
(gresk graphe 'skrift, brev', av graphein 'skrive')
1 apparat til opptegning; opptegner, i ord som seismograf, telegraf
1 apparat til opptegning; opptegner, i ord som seismograf, telegraf
2 noe opptegnet, skrevet, i ord som autograf, holograf
2 noe opptegnet, skrevet, i ord som autograf, holograf
3 som etterledd i yrkesbetegnelser, i ord som fotograf, geograf, koreograf; jamfør -grafi
3 som etterledd i yrkesbetegnelser, i ord som fotograf, geograf, koreograf; jamfør -grafi
1 apparat til opptegning; opptegner, i ord som seismograf, telegraf
1 apparat til opptegning; opptegner, i ord som seismograf, telegraf
2 noe opptegnet, skrevet, i ord som autograf, holograf
2 noe opptegnet, skrevet, i ord som autograf, holograf
3 som etterledd i yrkesbetegnelser, i ord som fotograf, geograf, koreograf; jamfør -grafi
3 som etterledd i yrkesbetegnelser, i ord som fotograf, geograf, koreograf; jamfør -grafi
-grafi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -grafi
(gresk-graphia, av graphein 'skrive') noe skrevet; noe som beskriver, i ord som monografi, biografi, fotografi, geografi, litografi noe skrevet; noe som beskriver, i ord som monografi, biografi, fotografi, geografi, litografi
-grafisk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -grafisk
lager adjektiv av substantiv på -grafi (I); i ord som etnografisk, fotografisk og topografisk lager adjektiv av substantiv på -grafi (I); i ord som etnografisk, fotografisk og topografisk
-gram n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet -gram
(fra gresk; samme opphav som I gram) suffiks: noe skrevet; opptegnelse, tegning, i ord som diagram, monogram, telegram suffiks: noe skrevet; opptegnelse, tegning, i ord som diagram, monogram, telegram
-grendt a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -grendt
om befolkningsområde: med grendene plassert slik som førsteleddet nevner, i ord som grissgrendt, tettgrendt om befolkningsområde: med grendene plassert slik som førsteleddet nevner, i ord som grissgrendt, tettgrendt
-haftig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -haftig
adj-suff i ord fra tysk som
mannhaftig, standhaftigmannhaftig, standhaftig
: mannhaftig, standhaftigmannhaftig, standhaftig
adj-suff i ord fra tysk som
mannhaftig, standhaftigmannhaftig, standhaftig
: mannhaftig, standhaftigmannhaftig, standhaftig
-hering m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -hering
(av norrønt herað) person fra bygd, kommune med herad i navnet, i ord som
hering, kvinnhering, sauheringhering, kvinnhering, sauhering
: hering, kvinnhering, sauheringhering, kvinnhering, sauhering
person fra bygd, kommune med herad i navnet, i ord som
hering, kvinnhering, sauheringhering, kvinnhering, sauhering
: hering, kvinnhering, sauheringhering, kvinnhering, sauhering
-het m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -het
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet -het
(lavtysk-heit, opphavlig selvstendig ord 'måte, beskaffenhet') brukt til å danne substantiv særlig med abstrakt betydning, men også med sekundær konkret betydning:
1 av adjektiv:
dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
: dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
1 av adjektiv:
dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
: dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
2 av mengdeord:
flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
: flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
2 av mengdeord:
flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
: flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
3 av substantiv, sjelden:
menneskehetmenneskehet
: menneskehetmenneskehet
3 av substantiv, sjelden:
menneskehetmenneskehet
: menneskehetmenneskehet
brukt til å danne substantiv særlig med abstrakt betydning, men også med sekundær konkret betydning:
1 av adjektiv:
dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
: dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
1 av adjektiv:
dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
: dumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthetdumhet, dunkelhet, ensomhet, godhet, hardhet, hastighet, renslighet; avholdenhet (av avholdende), beliggenhet (av beliggende), nærgåenhet (av nærgående), veltalenhet (av veltalende); ensartethet (av ensarta eller ensartet), mislykkethet (av mislykka eller mislykket), rakryggethet (av rakrygga eller rakrygget), anspenthet, berømthet, bestemthet, tilgjorthet
2 av mengdeord:
flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
: flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
2 av mengdeord:
flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
: flerhet, enhet, intethetflerhet, enhet, intethet
3 av substantiv, sjelden:
menneskehetmenneskehet
: menneskehetmenneskehet
3 av substantiv, sjelden:
menneskehetmenneskehet
: menneskehetmenneskehet
-i m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -i
(av gresk -ia, -eia og latin -ia)
1 produktiv, trykksterk endelse i avledede substantiv som uttrykker egenskap eller tilstand; for eksempel i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
1 produktiv, trykksterk endelse i avledede substantiv som uttrykker egenskap eller tilstand; for eksempel i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
2  trykksterk endelse i etterledd for visse emneområder; for eksempel i ord som -foni, -logi, -sofi og -typi
2  trykksterk endelse i etterledd for visse emneområder; for eksempel i ord som -foni, -logi, -sofi og -typi
1 produktiv, trykksterk endelse i avledede substantiv som uttrykker egenskap eller tilstand; for eksempel i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
1 produktiv, trykksterk endelse i avledede substantiv som uttrykker egenskap eller tilstand; for eksempel i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
2  trykksterk endelse i etterledd for visse emneområder; for eksempel i ord som -foni, -logi, -sofi og -typi
2  trykksterk endelse i etterledd for visse emneområder; for eksempel i ord som -foni, -logi, -sofi og -typi
-ianer m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -ianer
(latin-ianus, sideform til -anus) suffiks brukt i ord som
bolivianer, nigerianer, indianer, grundtvigianer, haugianer, vegetarianer med samme bet. som -anerbolivianer, nigerianer, indianer, grundtvigianer, haugianer, vegetarianer med samme bet. som -aner
: bolivianer, nigerianer, indianer, grundtvigianer, haugianer, vegetarianer med samme bet. som -anerbolivianer, nigerianer, indianer, grundtvigianer, haugianer, vegetarianer med samme bet. som -aner
suffiks brukt i ord som
bolivianer, nigerianer, indianer, grundtvigianer, haugianer, vegetarianer med samme bet. som -anerbolivianer, nigerianer, indianer, grundtvigianer, haugianer, vegetarianer med samme bet. som -aner
: bolivianer, nigerianer, indianer, grundtvigianer, haugianer, vegetarianer med samme bet. som -anerbolivianer, nigerianer, indianer, grundtvigianer, haugianer, vegetarianer med samme bet. som -aner
-iater m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -iater
(av gresk iatros 'lege') suffiks: -lege, i ord som
pediater, psykiaterpediater, psykiater
: pediater, psykiaterpediater, psykiater
suffiks: -lege, i ord som
pediater, psykiaterpediater, psykiater
: pediater, psykiaterpediater, psykiater
-iatri m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -iatri
(nylatin iatria, gresk iatreia 'helbredelse') suffiks: -legebehandling, medisinsk fagområde, i ord som
pediatri, psykiatripediatri, psykiatri
: pediatri, psykiatripediatri, psykiatri
suffiks: -legebehandling, medisinsk fagområde, i ord som
pediatri, psykiatripediatri, psykiatri
: pediatri, psykiatripediatri, psykiatri
I -id n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -id
(jamfør engelsk oxide, fransk oxyde, av gresk oxys 'skarp, sur') suffiks i substantiv for kjemiske forbindelser, i ord som
klorid, oksid, sulfidklorid, oksid, sulfid
: klorid, oksid, sulfidklorid, oksid, sulfid
suffiks i substantiv for kjemiske forbindelser, i ord som
klorid, oksid, sulfidklorid, oksid, sulfid
: klorid, oksid, sulfidklorid, oksid, sulfid
III -id a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -id
(fransk -ide, latin -idus) suffiks i adjektiv fra fransk og latin, i ord som
rigid, solid, stupidrigid, solid, stupid
: rigid, solid, stupidrigid, solid, stupid
suffiks i adjektiv fra fransk og latin, i ord som
rigid, solid, stupidrigid, solid, stupid
: rigid, solid, stupidrigid, solid, stupid
-ig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ig
(norrønt -igr) suffiks brukt til å danne adjektiv, i ord som
artig, ferdig, hastig, kunnig, smidigartig, ferdig, hastig, kunnig, smidig
: artig, ferdig, hastig, kunnig, smidigartig, ferdig, hastig, kunnig, smidig
suffiks brukt til å danne adjektiv, i ord som
artig, ferdig, hastig, kunnig, smidigartig, ferdig, hastig, kunnig, smidig
: artig, ferdig, hastig, kunnig, smidigartig, ferdig, hastig, kunnig, smidig
II -in m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -in
, n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -in
(fra fransk, latin) brukt i visse substantiv som betegner kjemiske stoffer eller mineraler, i ord som
anilin, bensin, koffein, protein, vaselinanilin, bensin, koffein, protein, vaselin
: anilin, bensin, koffein, protein, vaselinanilin, bensin, koffein, protein, vaselin
brukt i visse substantiv som betegner kjemiske stoffer eller mineraler, i ord som
anilin, bensin, koffein, protein, vaselinanilin, bensin, koffein, protein, vaselin
: anilin, bensin, koffein, protein, vaselinanilin, bensin, koffein, protein, vaselin
III -in a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -in
(fra fransk, latin) suffiks i visse adjektiv med betydning: som hører til; lignende, lik, i ord som
feminin, maskulinfeminin, maskulin
: feminin, maskulinfeminin, maskulin
suffiks i visse adjektiv med betydning: som hører til; lignende, lik, i ord som
feminin, maskulinfeminin, maskulin
: feminin, maskulinfeminin, maskulin
-inne m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -inne
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet -inne
(norrønt -inna, fra lavtysk)
1 brukt i betegnelser for en kvinne som er gift med en høyere rangsperson, i ord som
bispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinnebispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinne
: bispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinnebispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinne
1 brukt i betegnelser for en kvinne som er gift med en høyere rangsperson, i ord som
bispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinnebispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinne
: bispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinnebispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinne
2 om hunndyr:
løvinneløvinne
: løvinneløvinne
2 om hunndyr:
løvinneløvinne
: løvinneløvinne
1 brukt i betegnelser for en kvinne som er gift med en høyere rangsperson, i ord som
bispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinnebispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinne
: bispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinnebispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinne
1 brukt i betegnelser for en kvinne som er gift med en høyere rangsperson, i ord som
bispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinnebispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinne
: bispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinnebispinne, fyrstinne, grevinne, keiserinne, og i ord som heltinne, lærerinne, amerikanerinne
2 om hunndyr:
løvinneløvinne
: løvinneløvinne
2 om hunndyr:
løvinneløvinne
: løvinneløvinne
-is m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -is
(fra svensk slang, opphavlig fra latin i ord som canis, finis) suffiks brukt til å danne substantiv, i ord som
doldis, frekkis, kjendisdoldis, frekkis, kjendis
: doldis, frekkis, kjendisdoldis, frekkis, kjendis
suffiks brukt til å danne substantiv, i ord som
doldis, frekkis, kjendisdoldis, frekkis, kjendis
: doldis, frekkis, kjendisdoldis, frekkis, kjendis
-isk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -isk
(fra lavtysk; jamfør -sk)
1 suffiks brukt til å danne adjektiv av substantiv, ofte i tyske ord eller etter tysk mønster, i ord som
britisk, dyrisk, jordiskbritisk, dyrisk, jordisk
: britisk, dyrisk, jordiskbritisk, dyrisk, jordisk
1 suffiks brukt til å danne adjektiv av substantiv, ofte i tyske ord eller etter tysk mønster, i ord som
britisk, dyrisk, jordiskbritisk, dyrisk, jordisk
: britisk, dyrisk, jordiskbritisk, dyrisk, jordisk
2 svarende til latin -icus og -is i adjektiv dannet av fremmedord, i ord som
eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistiskeksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistisk
: eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistiskeksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistisk
2 svarende til latin -icus og -is i adjektiv dannet av fremmedord, i ord som
eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistiskeksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistisk
: eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistiskeksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistisk
1 suffiks brukt til å danne adjektiv av substantiv, ofte i tyske ord eller etter tysk mønster, i ord som
britisk, dyrisk, jordiskbritisk, dyrisk, jordisk
: britisk, dyrisk, jordiskbritisk, dyrisk, jordisk
1 suffiks brukt til å danne adjektiv av substantiv, ofte i tyske ord eller etter tysk mønster, i ord som
britisk, dyrisk, jordiskbritisk, dyrisk, jordisk
: britisk, dyrisk, jordiskbritisk, dyrisk, jordisk
2 svarende til latin -icus og -is i adjektiv dannet av fremmedord, i ord som
eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistiskeksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistisk
: eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistiskeksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistisk
2 svarende til latin -icus og -is i adjektiv dannet av fremmedord, i ord som
eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistiskeksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistisk
: eksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistiskeksemplarisk, kapitalistisk, platonisk, sosialistisk

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
-abel adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -abel
(-a´bel; av fransk -able, av latin -abilis) lagar adjektiv for det å vere slik som førsteleddet nemner; i ord som diskutabel, kapabel og II variabel lagar adjektiv for det å vere slik som førsteleddet nemner; i ord som diskutabel, kapabel og II variabel
-aktar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -aktar
(av I akt) scenestykke i så mange akter som førsteleddet nemner; i ord som einaktar og toaktar scenestykke i så mange akter som førsteleddet nemner; i ord som einaktar og toaktar
-aktig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -aktig
(av lågtysk -achtig) lagar adjektiv for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner; i ord som geleaktig, hornaktig og nøyaktig; jamfør samansetningar med liknande og voren lagar adjektiv for det å minne om, men ikkje vere heilt lik det som førsteleddet nemner; i ord som geleaktig, hornaktig og nøyaktig; jamfør samansetningar med liknande og voren
-ans m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ans
(av fransk -ance og latin -antia) suffiks i substantiv; i ord som impedans, induktans og reaktans suffiks i substantiv; i ord som impedans, induktans og reaktans
-anse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -anse
(-an´se el. -an´gse; av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens) i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere; i ord som balanse og toleranse i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere; i ord som balanse og toleranse
I -ant m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ant
(same opphav som II -ant, jamfør I -ent) brukt for å beskrive noko(n) med ein bestemt eigenskap; i ord som I intrigant og I mutant brukt for å beskrive noko(n) med ein bestemt eigenskap; i ord som I intrigant og I mutant
II -ant a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ant
(av fransk -ant og latin-ans, genitiv -antis; jamfør II -ent) brukt i adjektiv som fortel om veremåte; i ord som II dominant og II intrigant brukt i adjektiv som fortel om veremåte; i ord som II dominant og II intrigant
I -ar m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet -ar
(norrønt -ar) etterledd brukt i substantiv; i ord som I hamar og sommar etterledd brukt i substantiv; i ord som I hamar og sommar
II -ar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ar
(norrønt -ari, opphavleg frå latin -arius)
1 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar; i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
1 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar; i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
2 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat; i ord som haldar, spreiar og visar
2 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat; i ord som haldar, spreiar og visar
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn; i ord som berlinar og bergensar
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn; i ord som berlinar og bergensar
4 etterledd som lagar substantiv av talord; i ord som einar, tiar og tolvar
4 etterledd som lagar substantiv av talord; i ord som einar, tiar og tolvar
1 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar; i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
1 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar; i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
2 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat; i ord som haldar, spreiar og visar
2 etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat; i ord som haldar, spreiar og visar
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn; i ord som berlinar og bergensar
3 etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn; i ord som berlinar og bergensar
4 etterledd som lagar substantiv av talord; i ord som einar, tiar og tolvar
4 etterledd som lagar substantiv av talord; i ord som einar, tiar og tolvar
III -ar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -ar
(-a´r; av latin -ar- 'som gjeld, som er skyld til') etterledd som lagar adjektiv av substantiv, for det meste importord; i ord som cellular, polar og II stellar etterledd som lagar adjektiv av substantiv, for det meste importord; i ord som cellular, polar og II stellar
-ark m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ark
(av gresk arkhos 'leiar', av arkhein 'herske, rå'; jamfør -arki) suffiks i ord for herskar; i ord som monark og patriark suffiks i ord for herskar; i ord som monark og patriark
-arki n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -arki
(av gresk-arkhia, av arkhos 'leiar, styrar') suffiks som lagar ord for maktforhold eller styreform; i ord som hierarki og monarki suffiks som lagar ord for maktforhold eller styreform; i ord som hierarki og monarki
-arma a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arma
(av I arm) med slike eller så mange armar som førsteleddet nemner; i ord som langarma og trearma med slike eller så mange armar som førsteleddet nemner; i ord som langarma og trearma
-arta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arta
(perfektum partisipp av arte) som er av det slaget som førsteleddet fortel om; i ord som einsarta, godarta og vanarta som er av det slaget som førsteleddet fortel om; i ord som einsarta, godarta og vanarta
-asjon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -asjon
suffiks som dannar substantiv av visse verb; jamfør -sjon; i ord som dedikasjon, imitasjon og transplantasjon suffiks som dannar substantiv av visse verb; jamfør -sjon; i ord som dedikasjon, imitasjon og transplantasjon
-at n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -at
(av latin -atus)
1 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit salt av einskilde syrer; i ord som fosfat og nitrat
2 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit salt av einskilde syrer; i ord som fosfat og nitrat
3 suffiks som lagar substantiv for noko som er ein ester; i ord som acetat
3 suffiks som lagar substantiv for noko som er ein ester; i ord som acetat
1 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit salt av einskilde syrer; i ord som fosfat og nitrat
2 suffiks som lagar substantiv for noko som er eit salt av einskilde syrer; i ord som fosfat og nitrat
3 suffiks som lagar substantiv for noko som er ein ester; i ord som acetat
3 suffiks som lagar substantiv for noko som er ein ester; i ord som acetat
-ator m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ator
person eller ting som gjer det første delen av ordet uttrykkjer; jamfør -tor; diktator, katalysator, prokurator og til dømes i ord som separator person eller ting som gjer det første delen av ordet uttrykkjer; jamfør -tor; diktator, katalysator, prokurator og til dømes i ord som separator
-bar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -bar
(frå lågtysk opphavleg 'som ber') etterledd som lagar adjektiv av stomnen i verb, substantiv og adjektiv; i ord som brennbar, dyrebar og sårbar etterledd som lagar adjektiv av stomnen i verb, substantiv og adjektiv; i ord som brennbar, dyrebar og sårbar
-blada a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -blada
med slike blad eller med så mange blad som førsteleddet nemner; i ord som femblada og storblada med slike blad eller med så mange blad som førsteleddet nemner; i ord som femblada og storblada
-boren adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -boren
(av III bere)
1 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis nokon er fødd; i ord som fullboren, einboren og velboren
1 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis nokon er fødd; i ord som fullboren, einboren og velboren
2 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis noko er transportert; i ord som flyboren og vassboren
2 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis noko er transportert; i ord som flyboren og vassboren
1 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis nokon er fødd; i ord som fullboren, einboren og velboren
1 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis nokon er fødd; i ord som fullboren, einboren og velboren
2 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis noko er transportert; i ord som flyboren og vassboren
2 etterledd brukt til å lage adjektiv som viser korleis noko er transportert; i ord som flyboren og vassboren
I -bu m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bu
(norrønt búi 'innbyggjar') etterledd i nemning for person som er frå den staden eller ein slik stad som førsteleddet nemner; i ord som fjellbu, fjordbu og jærbu etterledd i nemning for person som er frå den staden eller ein slik stad som førsteleddet nemner; i ord som fjellbu, fjordbu og jærbu
II -bu a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -bu
etterledd i ord som karakteriserer formeiring hos planter; i ord som II einbu, III sambu, særbu og tvibu etterledd i ord som karakteriserer formeiring hos planter; i ord som II einbu, III sambu, særbu og tvibu
-buar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -buar
(av III bu) brukt til å nemne ein person som bur på ein stad eller slik som førsteleddet nemner; i ord som holebuar og leigebuar brukt til å nemne ein person som bur på ein stad eller slik som førsteleddet nemner; i ord som holebuar og leigebuar
-bygding m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygding
etterledd i nemning for person som bur i ei bygd som blir nemnd eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding etterledd i nemning for person som bur i ei bygd som blir nemnd eller karakterisert i førsteleddet; i ord som nordbygding og sambygding
-bygg m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet -bygg
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -bygg
person som er frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som fosnesbygg og steinkjerbygg person som er frå den staden som førsteleddet nemner; i ord som fosnesbygg og steinkjerbygg
I -cid n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -cid
(-si´d; av latin-cida, av caedere 'felle') suffiks som lagar substantiv for noko som drep; i ord som I baktericid, biocid og pesticid suffiks som lagar substantiv for noko som drep; i ord som I baktericid, biocid og pesticid
II -cid a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -cid
(-si´d; jamfør I -cid) suffiks som lagar adjektiv for det å verke drepande; i ord som II baktericid suffiks som lagar adjektiv for det å verke drepande; i ord som II baktericid
-dekkar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -dekkar
framkomstmiddel som har eit slikt dekk (1) som førsteleddet nemner; i ord som dobbeldekkar og shelterdekkar framkomstmiddel som har eit slikt dekk (1) som førsteleddet nemner; i ord som dobbeldekkar og shelterdekkar
-dom m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet -dom
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -dom
(norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; same opphav som I dom, med eldre tyding 'eigenskap, tilstand')
1 suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sjukdom og ungdom
1 suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sjukdom og ungdom
2 suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
2 suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
1 suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sjukdom og ungdom
1 suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv; i ord som kristendom, rikdom, sjukdom og ungdom
2 suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
2 suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv; i ord som barndom og trolldom
-døme n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -døme
; el. -dømme n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -dømme
(norrønt dǿmi; same opphav som I døme, jamfør -dom) etterledd i nemning for makt- eller embetsområde; i ord som bispedøme, herredøme, kongedøme og lagdøme etterledd i nemning for makt- eller embetsområde; i ord som bispedøme, herredøme, kongedøme og lagdøme
I -el (i norrønt særleg -ill, sjeldnare -ull, -ald, -l) i nordiske ord
1 i hankjønnsord; til dømes i II aksel, ankel, drøvel, kvervel, kvitel, kvervel og kvitel
1 i hankjønnsord; til dømes i II aksel, ankel, drøvel, kvervel, kvitel, kvervel og kvitel
2 i hokjønnsord; til dømes i I aksel
2 i hokjønnsord; til dømes i I aksel
3 i inkjekjønnsord som kjørel; sjå kjerald
3 i inkjekjønnsord som kjørel; sjå kjerald
i nordiske ord
1 i hankjønnsord; til dømes i II aksel, ankel, drøvel, kvervel, kvitel, kvervel og kvitel
1 i hankjønnsord; til dømes i II aksel, ankel, drøvel, kvervel, kvitel, kvervel og kvitel
2 i hokjønnsord; til dømes i I aksel
2 i hokjønnsord; til dømes i I aksel
3 i inkjekjønnsord som kjørel; sjå kjerald
3 i inkjekjønnsord som kjørel; sjå kjerald
-em n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -em
(av gresk og nylatin) ending i ord for minste byggekloss i ord som gjeld språkleg analyse, der førstedelen seiar kva side av språket det gjeld; til dømes morfem og tonem ending i ord for minste byggekloss i ord som gjeld språkleg analyse, der førstedelen seiar kva side av språket det gjeld; til dømes morfem og tonem
-eri n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -eri
(oftast utt -eri´; frå lågtysk-erie, eigenleg samansmelting av latin-gresk -ia og latin -arius; sjå II -ar)
1 i ord for handling; til dømes fiskeri og frieri
1 i ord for handling; til dømes fiskeri og frieri
2 i (nedsetjande) ord for verksemd; til dømes griseri, slaveri og tjuveri
2 i (nedsetjande) ord for verksemd; til dømes griseri, slaveri og tjuveri
3 i nemning for (stad for) yrkesverksemd; til dømes bakeri, garveri og høvleri
3 i nemning for (stad for) yrkesverksemd; til dømes bakeri, garveri og høvleri
1 i ord for handling; til dømes fiskeri og frieri
1 i ord for handling; til dømes fiskeri og frieri
2 i (nedsetjande) ord for verksemd; til dømes griseri, slaveri og tjuveri
2 i (nedsetjande) ord for verksemd; til dømes griseri, slaveri og tjuveri
3 i nemning for (stad for) yrkesverksemd; til dømes bakeri, garveri og høvleri
3 i nemning for (stad for) yrkesverksemd; til dømes bakeri, garveri og høvleri
-ert m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ert
(frå lågtysk) brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv; i ord som dukkert, prylert og sprettert brukt i enkelte lånord til å lage substantiv av verb, adjektiv eller andre substantiv; i ord som dukkert, prylert og sprettert
I -esse f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet -esse
(gjennom fransk og mellomalderlatin, frå gresk -issa) brukt for å lage kvinneleg tittel (2) av mannleg tittel; jamfør -inne 1; i ord som baronesse og prinsesse brukt for å lage kvinneleg tittel (2) av mannleg tittel; jamfør -inne 1; i ord som baronesse og prinsesse
-etasjes a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -etasjes
som er på så mange etasjar som førsteleddet seier; i ord som einetasjes og toetasjes som er på så mange etasjar som førsteleddet seier; i ord som einetasjes og toetasjes
-ete a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -ete
(norrønt-óttr, opphavleg 'forsynt med, samhøyrig med') etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til eigenskapen å vere full av eller særmerkt ved det grunnordet nemner; i ord som flekkete, krokete og tullete etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til eigenskapen å vere full av eller særmerkt ved det grunnordet nemner; i ord som flekkete, krokete og tullete
-farar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -farar
etterledd brukt i samansetningar for person som fer til den staden som førsteleddet nemner; i ord som månefarar og nordpolsfarar etterledd brukt i samansetningar for person som fer til den staden som førsteleddet nemner; i ord som månefarar og nordpolsfarar
-fasa a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -fasa
(av I fase) om vekselstraum: etterledd i ord der førsteleddet fortel om talet på fasar; i ord som fleirfasa og einfasa om vekselstraum: etterledd i ord der førsteleddet fortel om talet på fasar; i ord som fleirfasa og einfasa
-fasi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fasi
(frå gresk) etterledd i ord som gjeld tale; i ord som afasi og katafasi etterledd i ord som gjeld tale; i ord som afasi og katafasi
-ferdig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -ferdig
(-fær´di) etterledd brukt om noko eller nokon som er eller fer fram på ein viss måte; i ord som reinferdig, rettferdig og stillferdig etterledd brukt om noko eller nokon som er eller fer fram på ein viss måte; i ord som reinferdig, rettferdig og stillferdig
I -fil m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fil
(av gresk philos 'ven, elskar') etterledd i ord som gjeld person som liker, elskar eller er tiltrekt av noko; i ord som I bibliofil etterledd i ord som gjeld person som liker, elskar eller er tiltrekt av noko; i ord som I bibliofil
II -fil a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -fil
(same opphav som fil-) etterledd i ord som gjeld det å like, elske eller vere tiltrekt av noko; i ord som anglofil og homofil etterledd i ord som gjeld det å like, elske eller vere tiltrekt av noko; i ord som anglofil og homofil
-fili m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -fili
(frå gresk 'kjærleik, venskap') etterledd i ord som uttrykkjer interesse for, dragning mot eller kjærleik til noko; i ord som bibliofili og xenofili etterledd i ord som uttrykkjer interesse for, dragning mot eller kjærleik til noko; i ord som bibliofili og xenofili
-grafisk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -grafisk
som gjeld (ord på) -grafi (I) og -grafi (II); til dømes geografisk og topografisk som gjeld (ord på) -grafi (I) og -grafi (II); til dømes geografisk og topografisk
-herda a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -herda
(av herd) som har slike herder som førsteleddet seier; i ord som breiherda som har slike herder som førsteleddet seier; i ord som breiherda
-i m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -i
(av gresk og latin -ia)
1 produktiv, trykksterk ending i avleidde substantiv som uttrykk eigenskap el tilstand; til dømes i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
1 produktiv, trykksterk ending i avleidde substantiv som uttrykk eigenskap el tilstand; til dømes i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
2 trykksterk ending i etterledd for visse emneområde; til dømes -foni, -logi, -sofi og -typi
2 trykksterk ending i etterledd for visse emneområde; til dømes -foni, -logi, -sofi og -typi
1 produktiv, trykksterk ending i avleidde substantiv som uttrykk eigenskap el tilstand; til dømes i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
1 produktiv, trykksterk ending i avleidde substantiv som uttrykk eigenskap el tilstand; til dømes i ord som allergi, kirurgi, mani og teori
2 trykksterk ending i etterledd for visse emneområde; til dømes -foni, -logi, -sofi og -typi
2 trykksterk ending i etterledd for visse emneområde; til dømes -foni, -logi, -sofi og -typi
I -ing f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet -ing
(norrønt -ing f) brukt til å lage substantiv
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i dronning og kjerring
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i dronning og kjerring
2 av verb; i ord med abstrakt tyding; til dømes bygging, lesing og skriving
2 av verb; i ord med abstrakt tyding; til dømes bygging, lesing og skriving
3 òg i ord med konkret tyding ved sida av abstrakt; til dømes II måling og vinning; jamfør I -ning
3 òg i ord med konkret tyding ved sida av abstrakt; til dømes II måling og vinning; jamfør I -ning
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i dronning og kjerring
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i dronning og kjerring
2 av verb; i ord med abstrakt tyding; til dømes bygging, lesing og skriving
2 av verb; i ord med abstrakt tyding; til dømes bygging, lesing og skriving
3 òg i ord med konkret tyding ved sida av abstrakt; til dømes II måling og vinning; jamfør I -ning
3 òg i ord med konkret tyding ved sida av abstrakt; til dømes II måling og vinning; jamfør I -ning
II -ing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ing
, f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet -ing
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv; til dømes linning
1 av substantiv; til dømes linning
2 av verb; jamfør II -ning; i ord med konkret tyding; til dømes II sikring
2 av verb; jamfør II -ning; i ord med konkret tyding; til dømes II sikring
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv; til dømes linning
1 av substantiv; til dømes linning
2 av verb; jamfør II -ning; i ord med konkret tyding; til dømes II sikring
2 av verb; jamfør II -ning; i ord med konkret tyding; til dømes II sikring
III -ing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ing
(norrønt -ingr, -ingi) brukt til å lage substantiv
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i niding, hovding og III viking
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i niding, hovding og III viking
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
2 av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemning; til dømes i kloking, raring, II riking og II stygging
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
2 av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemning; til dømes i kloking, raring, II riking og II stygging
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
3 av verb; i ord med konkret tyding; til dømes i II byting og II klining; jamfør III -ning
3 av verb; i ord med konkret tyding; til dømes i II byting og II klining; jamfør III -ning
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i niding, hovding og III viking
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
1 av substantiv, til dømes i personnemning:; til dømes i niding, hovding og III viking
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i innbyggjarnamn; telemarking og vossing
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i nemne for dyr; til dømes einhyrning og II åring
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
// i ord for ting:
skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
: skjerdingskjerding / tohjulingtohjuling
2 av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemning; til dømes i kloking, raring, II riking og II stygging
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
2 av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemning; til dømes i kloking, raring, II riking og II stygging
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
// òg i nemne for ting; til dømes klovning og åttring
3 av verb; i ord med konkret tyding; til dømes i II byting og II klining; jamfør III -ning
3 av verb; i ord med konkret tyding; til dømes i II byting og II klining; jamfør III -ning
-is m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -is
(frå svensk slangspråk, opphavleg frå latin i ord som canis, finis o.l.) i (ofte forkorta) substantiv; til dømes funkis, kjendis, kompis og kondis i (ofte forkorta) substantiv; til dømes funkis, kjendis, kompis og kondis
-isme m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -isme
(gjennom fransk, frå latin -ismus, gresk -ismos) brukt til å lage substantiv til dømes
1 som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold, til dømes i; alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
1 som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold, til dømes i; alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
2 som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system o.l., til dømes i; anarkisme, imperialisme, kapitalisme og sosialisme
2 som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system o.l., til dømes i; anarkisme, imperialisme, kapitalisme og sosialisme
3 som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk, til dømes i; anglisisme og svesisme
3 som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk, til dømes i; anglisisme og svesisme
brukt til å lage substantiv til dømes
1 som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold, til dømes i; alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
1 som uttrykkjer handlemåte, tenkjemåte, ein tilstand, eit forhold, til dømes i; alkoholisme, egoisme, fanatisme og vandalisme
2 som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system o.l., til dømes i; anarkisme, imperialisme, kapitalisme og sosialisme
2 som uttrykkjer ei åndeleg eller ideologisk rørsle eller retning, eit visst teoretisk system o.l., til dømes i; anarkisme, imperialisme, kapitalisme og sosialisme
3 som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk, til dømes i; anglisisme og svesisme
3 som uttrykkjer ord eller vending som er lånt frå eit anna språk, til dømes i; anglisisme og svesisme
III -itt m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -itt
(frå latin (eller italiensk) perfektum partisipp av verb på -are, -ere, -ire) brukt i mange ord; til dømes i appetitt, banditt, I fallitt, favoritt, granitt, koloritt, meritt, rekvisitt og transitt brukt i mange ord; til dømes i appetitt, banditt, I fallitt, favoritt, granitt, koloritt, meritt, rekvisitt og transitt
-kanta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -kanta
brukt i samansetningar; med slike kantar som førsteleddet nemner; i ord som femkanta, gullkanta og mangekanta brukt i samansetningar; med slike kantar som førsteleddet nemner; i ord som femkanta, gullkanta og mangekanta
-kjevle n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -kjevle
etterledd i plantenamn; i ord som dunkjevle etterledd i plantenamn; i ord som dunkjevle
-kløver m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -kløver
i samansetningar om gruppe av så mange menneske som førsteleddet nemner; i ord som II firkløver og II trekløver i samansetningar om gruppe av så mange menneske som førsteleddet nemner; i ord som II firkløver og II trekløver
-ling m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ling
(norrønt -lingr; dels (og opphavleg) samansett av diminutivpartikkelen l og III -ing, til dømes i killing, dels av III -ing lagt til grunnord som endar på l, til dømes i gamling, deretter analogisk i andre ord, til dømes sjukling, dels i somme ord frå tysk, til dømes stikling)
1 av substantiv; til dømes i kjukling og ætling
1 av substantiv; til dømes i kjukling og ætling
2 av adjektiv; til dømes i sjuking og usling
// jamfør tvilling
// jamfør tvilling
2 av adjektiv; til dømes i sjuking og usling
// jamfør tvilling
// jamfør tvilling
1 av substantiv; til dømes i kjukling og ætling
1 av substantiv; til dømes i kjukling og ætling
2 av adjektiv; til dømes i sjuking og usling
// jamfør tvilling
// jamfør tvilling
2 av adjektiv; til dømes i sjuking og usling
// jamfør tvilling
// jamfør tvilling
-lytt m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -lytt
(gresk lytos 'oppløyseleg') stoff som er utsett for ein (oppløysings)prosess som er nemnd med ord-lyse; til dømes i amfolytt og elektrolytt stoff som er utsett for ein (oppløysings)prosess som er nemnd med ord-lyse; til dømes i amfolytt og elektrolytt
-mani m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -mani
(same opphav som mani) i ord med gresk førsteledd: sjukleg trong etter eller urimeleg hug til det som førsteleddet seier; til dømes i bibliomani, kleptomani og pyromani i ord med gresk førsteledd: sjukleg trong etter eller urimeleg hug til det som førsteleddet seier; til dømes i bibliomani, kleptomani og pyromani
-nik m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -nik
(av russisk -nik) medlem av slik rørsle eller gruppe som førsteleddet seier; nytta i somme importord; til dømes i ord som beatnik, refusnik og sputnik medlem av slik rørsle eller gruppe som førsteleddet seier; nytta i somme importord; til dømes i ord som beatnik, refusnik og sputnik
II -ning m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ning
, f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet -ning
brukt til å lage substantiv av verb, i ord med konkret tyding; til dømes i krysning, løysning og pakning; jamfør avleiingar til II -ing brukt til å lage substantiv av verb, i ord med konkret tyding; til dømes i krysning, løysning og pakning; jamfør avleiingar til II -ing
III -ning m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ning
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv; til dømes i slektning og totning
1 av substantiv; til dømes i slektning og totning
2 av adjektiv; til dømes i halvning
2 av adjektiv; til dømes i halvning
3 av verb i ord med konkret tyding; til dømes i kokning, rydning, skapning og smurning; jamfør avleiingar til III -ing
3 av verb i ord med konkret tyding; til dømes i kokning, rydning, skapning og smurning; jamfør avleiingar til III -ing
brukt til å lage substantiv
1 av substantiv; til dømes i slektning og totning
1 av substantiv; til dømes i slektning og totning
2 av adjektiv; til dømes i halvning
2 av adjektiv; til dømes i halvning
3 av verb i ord med konkret tyding; til dømes i kokning, rydning, skapning og smurning; jamfør avleiingar til III -ing
3 av verb i ord med konkret tyding; til dømes i kokning, rydning, skapning og smurning; jamfør avleiingar til III -ing
I -on n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -on
(gresk -on, i tyding 2 gresk -one) brukt i:
1 i ord for visse gassar; til dømes i neon og krypton
1 i ord for visse gassar; til dømes i neon og krypton
2 i ord for visse avleidde sambindingar; til dømes keton og aceton
2 i ord for visse avleidde sambindingar; til dømes keton og aceton
brukt i:
1 i ord for visse gassar; til dømes i neon og krypton
1 i ord for visse gassar; til dømes i neon og krypton
2 i ord for visse avleidde sambindingar; til dømes keton og aceton
2 i ord for visse avleidde sambindingar; til dømes keton og aceton
II -onym a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -onym
som har med visse typar namn eller tydningsrelasjonar å gjere; i ord som II anonym, II pseudonym og II synonym som har med visse typar namn eller tydningsrelasjonar å gjere; i ord som II anonym, II pseudonym og II synonym
-pati m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -pati
(av gresk pathos 'liding, kjensle') i ord som gjeld liding, sjukdom eller kjensle; til dømes i apati, psykopati, sympati og telepati i ord som gjeld liding, sjukdom eller kjensle; til dømes i apati, psykopati, sympati og telepati
-pott m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -pott
(jamfør pote) i samansetningar; i ord som sleikepott i samansetningar; i ord som sleikepott
-sidig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -sidig
(av side) brukt i ord som allsidig og fleirsidig; til dømes i allsidig og fleirsidig; jamfør -sida brukt i ord som allsidig og fleirsidig; til dømes i allsidig og fleirsidig; jamfør -sida
-sinne n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet -sinne
(av norrønt sinni 'gong') i samansetningar: gong (I,1); i ord som einkvansinne og nokosinne i samansetningar: gong (I,1); i ord som einkvansinne og nokosinne
-skopisk a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -skopisk
ending brukt til å lage adjektiv til ord-skop; i ord som kaleidoskopisk, mikroskopisk og teleskopisk ending brukt til å lage adjektiv til ord-skop; i ord som kaleidoskopisk, mikroskopisk og teleskopisk
-stjerners a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -stjerners
(av stjerne) i samansetningar med talord for å angje kvalitet, standard på noko; i ord som trestjerners i samansetningar med talord for å angje kvalitet, standard på noko; i ord som trestjerners
-takande a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -takande
i samansetningar; i ord som godtakande, hugtakande og nærtakande i samansetningar; i ord som godtakande, hugtakande og nærtakande
-takar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -takar
i samansetningar; i ord som arvtakar, låntakar og opptakar i samansetningar; i ord som arvtakar, låntakar og opptakar
-vis adv.
I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet -vis
1 etterledd brukt til å lage adverb av adjektiv; i ord som naturlegvis, nødvendigvis og vanlegvis
1 etterledd brukt til å lage adverb av adjektiv; i ord som naturlegvis, nødvendigvis og vanlegvis
2 etterledd brukt til å lage adverb av substantiv; i ord som etappevis, lagvis, månadsvis, puljevis og stadvis
2 etterledd brukt til å lage adverb av substantiv; i ord som etappevis, lagvis, månadsvis, puljevis og stadvis
1 etterledd brukt til å lage adverb av adjektiv; i ord som naturlegvis, nødvendigvis og vanlegvis
1 etterledd brukt til å lage adverb av adjektiv; i ord som naturlegvis, nødvendigvis og vanlegvis
2 etterledd brukt til å lage adverb av substantiv; i ord som etappevis, lagvis, månadsvis, puljevis og stadvis
2 etterledd brukt til å lage adverb av substantiv; i ord som etappevis, lagvis, månadsvis, puljevis og stadvis
-årig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -årig
(av III år)
1 i ord med grunntal eller adjektiv som førsteledd, som varer eller har vart så lenge som førsteleddet nemner; til dømes i mangeårig, mindreårig og toårig
1 i ord med grunntal eller adjektiv som førsteledd, som varer eller har vart så lenge som førsteleddet nemner; til dømes i mangeårig, mindreårig og toårig
2 -års (1)
2 -års (1)
1 i ord med grunntal eller adjektiv som førsteledd, som varer eller har vart så lenge som førsteleddet nemner; til dømes i mangeårig, mindreårig og toårig
1 i ord med grunntal eller adjektiv som førsteledd, som varer eller har vart så lenge som førsteleddet nemner; til dømes i mangeårig, mindreårig og toårig
2 -års (1)
2 -års (1)
-øs a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -øs
(frå fransk -eux, latin -osus, 'utstyrt med') ending som lagar adjektiv; i ord som nervøs, porøs og tuberkuløs ending som lagar adjektiv; i ord som nervøs, porøs og tuberkuløs
-øse f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet -øse
(fransk -euse, femininum av -eur; jamfør -ør) ending som lagar substantiv; i ord som massøse, sminkøse og suffløse ending som lagar substantiv; i ord som massøse, sminkøse og suffløse
I a- fork.
I dette vinduet skal du finne tabell fork. for oppslagsordet a-
; el. A- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet A-
(etter første bokstaven i alfabetet) brukt til å beskrive noko som er best eller kjem først; i ord som A-lag og A-menneske brukt til å beskrive noko som er best eller kjem først; i ord som A-lag og A-menneske
I W m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet W
; el. I w m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet w
(utt dobbel(t)-ve aleine, oftast v i ord) bokstavteiknet w
stor Wstor W / liten wliten w
: stor Wstor W / liten wliten w
bokstavteiknet w
stor Wstor W / liten wliten w
: stor Wstor W / liten wliten w
I z m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet z
; el. Z m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet Z
(sett) bokstavteiknet z (uttala s el. sjeldnare ts i ord)
stor Zstor Z / liten zliten z
: stor Zstor Z / liten zliten z
bokstavteiknet z (uttala s el. sjeldnare ts i ord)
stor Zstor Z / liten zliten z
: stor Zstor Z / liten zliten z
II a- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet a-
(frå gresk; jamfør II an-; brukt framfor konsonant, delvis med unntak for h) brukt for å vise at ein eigenskap manglar; i ord som ahistorisk og atypisk brukt for å vise at ein eigenskap manglar; i ord som ahistorisk og atypisk
abbreviatur m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet abbreviatur
(abbreviatu´r; jamfør abbreviere)
1 forkorting for ord eller staving i dei eldste trykte bøkene
1 forkorting for ord eller staving i dei eldste trykte bøkene
2 forkortingsteikn i noteskrift
2 forkortingsteikn i noteskrift
1 forkorting for ord eller staving i dei eldste trykte bøkene
1 forkorting for ord eller staving i dei eldste trykte bøkene
2 forkortingsteikn i noteskrift
2 forkortingsteikn i noteskrift
adjektiv n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet adjektiv
(av latin (nomen) adjectivum '(namn) som blir lagt til') ord som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i kjønn (4) og tal
'raud' og 'god' er adjektiv'raud' og 'god' er adjektiv
: 'raud' og 'god' er adjektiv'raud' og 'god' er adjektiv
ord som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i kjønn (4) og tal
'raud' og 'god' er adjektiv'raud' og 'god' er adjektiv
: 'raud' og 'god' er adjektiv'raud' og 'god' er adjektiv
adledd n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet adledd
; el. adled m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet adled
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet adled
(av dansk adled) i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står til eit overledd og beskriv det i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står til eit overledd og beskriv det
adoptiv- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet adoptiv-
(adopti´v-; av latin adoptivus) som er adoptert; i ord som adoptivdotter og adoptivson som er adoptert; i ord som adoptivdotter og adoptivson
adverb n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet adverb
(adver´b; av latin ad 'til' og verbum 'ord') ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid
i 'køyre fort' er 'fort' eit adverbi 'køyre fort' er 'fort' eit adverb
: i 'køyre fort' er 'fort' eit adverbi 'køyre fort' er 'fort' eit adverb
ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid
i 'køyre fort' er 'fort' eit adverbi 'køyre fort' er 'fort' eit adverb
: i 'køyre fort' er 'fort' eit adverbi 'køyre fort' er 'fort' eit adverb
aero- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet aero-
(av greskaer, genitiv aeros 'luft') som gjeld luft, atmosfære; til dømes i ord som aerodrom og aerodynamikk som gjeld luft, atmosfære; til dømes i ord som aerodrom og aerodynamikk
affekt|ladd adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet affektladd
, a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet affektladd
(av affekt) kjensleladd
affektladde ordaffektladde ord
: affektladde ordaffektladde ord
kjensleladd
affektladde ordaffektladde ord
: affektladde ordaffektladde ord
afro- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet afro-
(gjennom engelsk, frå latin) som har med Afrika å gjere; i ord som afroamerikanar, afroasiatisk og afrofrisyre som har med Afrika å gjere; i ord som afroamerikanar, afroasiatisk og afrofrisyre
aftan m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet aftan
; el. eftan m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet eftan
(norrønt aptann, eptann)
1 siste helvta av dagen; ettermiddag og kveld
//
i aftes i går kveld i går kveld
i aftes i går kveld i går kveld //
i efta i dag ettermiddag i dag ettermiddag
i efta i dag ettermiddag i dag ettermiddag
1 siste helvta av dagen; ettermiddag og kveld
//
i aftes i går kveld i går kveld
i aftes i går kveld i går kveld //
i efta i dag ettermiddag i dag ettermiddag
i efta i dag ettermiddag i dag ettermiddag
2 brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid (1);
i ord som julaftan, jonsokaftan
2 brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid (1);
i ord som julaftan, jonsokaftan
1 siste helvta av dagen; ettermiddag og kveld
//
i aftes i går kveld i går kveld
i aftes i går kveld i går kveld //
i efta i dag ettermiddag i dag ettermiddag
i efta i dag ettermiddag i dag ettermiddag
1 siste helvta av dagen; ettermiddag og kveld
//
i aftes i går kveld i går kveld
i aftes i går kveld i går kveld //
i efta i dag ettermiddag i dag ettermiddag
i efta i dag ettermiddag i dag ettermiddag
2 brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid (1);
i ord som julaftan, jonsokaftan
2 brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid (1);
i ord som julaftan, jonsokaftan
agro- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet agro-
(av gresk agros 'åker') jordbruks-, landbruks-; i ord som agronomi jordbruks-, landbruks-; i ord som agronomi
akro- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet akro-
(av gresk akros 'høgst, øvst, ytst, sist') øvst, ytst; overdrive i ord som akrobat, akrofobi og akromegali øvst, ytst; overdrive i ord som akrobat, akrofobi og akromegali
akronym n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet akronym
(akrony´m; av gresk akro- og onyma 'namn'; jamfør akro-) initialord som blir lese som eit vanleg ord (og ikkje bokstav for bokstav); sjå til dømes laser, NATO og radar initialord som blir lese som eit vanleg ord (og ikkje bokstav for bokstav); sjå til dømes laser, NATO og radar
akrostikon n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet akrostikon
(akros´tikon; av gresk akro- og stikhos 'linje'; jamfør akro-) i metrikk: strofe (1) der den loddrette rekkjefølgja av byrjings- eller sluttbokstavane i kvar linje lagar eit ord eller ei setning i metrikk: strofe (1) der den loddrette rekkjefølgja av byrjings- eller sluttbokstavane i kvar linje lagar eit ord eller ei setning
aks n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet aks
(norrønt ax)
1 blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein (lang) akse
skyte aksskyte aks
: skyte aksskyte aks; som etterledd i ord som kornaks
1 blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein (lang) akse
skyte aksskyte aks
: skyte aksskyte aks; som etterledd i ord som kornaks
2 skjer (II,2)bor (I), navar eller liknande
2 skjer (II,2)bor (I), navar eller liknande
1 blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein (lang) akse
skyte aksskyte aks
: skyte aksskyte aks; som etterledd i ord som kornaks
1 blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein (lang) akse
skyte aksskyte aks
: skyte aksskyte aks; som etterledd i ord som kornaks
2 skjer (II,2)bor (I), navar eller liknande
2 skjer (II,2)bor (I), navar eller liknande
aksent m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet aksent
(aksen´t el. aksan´g; av latin accentus 'song til (orda)')
1 framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør III trykk 2 og tonem
ord med aksent på første stavingord med aksent på første staving
: ord med aksent på første stavingord med aksent på første staving
1 framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør III trykk 2 og tonem
ord med aksent på første stavingord med aksent på første staving
: ord med aksent på første stavingord med aksent på første staving
2 i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
2 i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
3 diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'
: bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'
3 diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'
: bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'
4 måte å uttale eit framandspråk på; tonefall
snakke norsk med fransk aksentsnakke norsk med fransk aksent / tale med framand aksenttale med framand aksent
: snakke norsk med fransk aksentsnakke norsk med fransk aksent / tale med framand aksenttale med framand aksent
4 måte å uttale eit framandspråk på; tonefall
snakke norsk med fransk aksentsnakke norsk med fransk aksent / tale med framand aksenttale med framand aksent
: snakke norsk med fransk aksentsnakke norsk med fransk aksent / tale med framand aksenttale med framand aksent
1 framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør III trykk 2 og tonem
ord med aksent på første stavingord med aksent på første staving
: ord med aksent på første stavingord med aksent på første staving
1 framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør III trykk 2 og tonem
ord med aksent på første stavingord med aksent på første staving
: ord med aksent på første stavingord med aksent på første staving
2 i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
2 i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
3 diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'
: bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'
3 diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'
: bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'bruke aksent over e-en i ordet 'kafé'
4 måte å uttale eit framandspråk på; tonefall
snakke norsk med fransk aksentsnakke norsk med fransk aksent / tale med framand aksenttale med framand aksent
: snakke norsk med fransk aksentsnakke norsk med fransk aksent / tale med framand aksenttale med framand aksent
4 måte å uttale eit framandspråk på; tonefall
snakke norsk med fransk aksentsnakke norsk med fransk aksent / tale med framand aksenttale med framand aksent
: snakke norsk med fransk aksentsnakke norsk med fransk aksent / tale med framand aksenttale med framand aksent
aksentuere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet aksentuere
(aksentue´re; frå fransk)
1 leggje trykk på (ord eller staving); uttale med aksent (1)
aksentuere første stavinga i ordet 'motor'aksentuere første stavinga i ordet 'motor'
: aksentuere første stavinga i ordet 'motor'aksentuere første stavinga i ordet 'motor'
1 leggje trykk på (ord eller staving); uttale med aksent (1)
aksentuere første stavinga i ordet 'motor'aksentuere første stavinga i ordet 'motor'
: aksentuere første stavinga i ordet 'motor'aksentuere første stavinga i ordet 'motor'
2 spele (ein akkord) med aksent (2)
aksentuere ein akkordaksentuere ein akkord
: aksentuere ein akkordaksentuere ein akkord
2 spele (ein akkord) med aksent (2)
aksentuere ein akkordaksentuere ein akkord
: aksentuere ein akkordaksentuere ein akkord
3 framheve, leggje vekt på
aksentuere eit problemaksentuere eit problem
: aksentuere eit problemaksentuere eit problem
3 framheve, leggje vekt på
aksentuere eit problemaksentuere eit problem
: aksentuere eit problemaksentuere eit problem
1 leggje trykk på (ord eller staving); uttale med aksent (1)
aksentuere første stavinga i ordet 'motor'aksentuere første stavinga i ordet 'motor'
: aksentuere første stavinga i ordet 'motor'aksentuere første stavinga i ordet 'motor'
1 leggje trykk på (ord eller staving); uttale med aksent (1)
aksentuere første stavinga i ordet 'motor'aksentuere første stavinga i ordet 'motor'
: aksentuere første stavinga i ordet 'motor'aksentuere første stavinga i ordet 'motor'
2 spele (ein akkord) med aksent (2)
aksentuere ein akkordaksentuere ein akkord
: aksentuere ein akkordaksentuere ein akkord
2 spele (ein akkord) med aksent (2)
aksentuere ein akkordaksentuere ein akkord
: aksentuere ein akkordaksentuere ein akkord
3 framheve, leggje vekt på
aksentuere eit problemaksentuere eit problem
: aksentuere eit problemaksentuere eit problem
3 framheve, leggje vekt på
aksentuere eit problemaksentuere eit problem
: aksentuere eit problemaksentuere eit problem
allitterasjon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet allitterasjon
(allitterasjo´n; frå latin, av ad 'til' og littera 'bokstav') rim (II) der trykktunge ord byrjar med same konsonant; bokstavrim rim (II) der trykktunge ord byrjar med same konsonant; bokstavrim
allo- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet allo-
(av gresk allos 'annan') ulik; i ord som allofon og allomorf ulik; i ord som allofon og allomorf
alpe- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet alpe-
(same opphav som alpin) som høyrer til i Alpane (eller i høgfjellet); i ord som alpefiol, alpehorn og alperose som høyrer til i Alpane (eller i høgfjellet); i ord som alpefiol, alpehorn og alperose
altar n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet altar
; el. alter n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet alter
(norrønt altari, altera, av latin altare)
1 i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
presten stod ved altaretpresten stod ved altaret
: presten stod ved altaretpresten stod ved altaret
//
stå for alteret gifte seg i kyrkja gifte seg i kyrkja
stå for alteret gifte seg i kyrkja gifte seg i kyrkja //
gå til alters gå til nattverd gå til nattverd
gå til alters gå til nattverd gå til nattverd
1 i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
presten stod ved altaretpresten stod ved altaret
: presten stod ved altaretpresten stod ved altaret
//
stå for alteret gifte seg i kyrkja gifte seg i kyrkja
stå for alteret gifte seg i kyrkja gifte seg i kyrkja //
gå til alters gå til nattverd gå til nattverd
gå til alters gå til nattverd gå til nattverd
2 offerbord, offerstad
byggje, reise eit alterbyggje, reise eit alter
: byggje, reise eit alterbyggje, reise eit alter
// i overført tyding
bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
: bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
// i overført tyding
bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
: bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
; som etterledd i ord som høgaltar
2 offerbord, offerstad
byggje, reise eit alterbyggje, reise eit alter
: byggje, reise eit alterbyggje, reise eit alter
// i overført tyding
bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
: bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
// i overført tyding
bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
: bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
; som etterledd i ord som høgaltar
1 i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
presten stod ved altaretpresten stod ved altaret
: presten stod ved altaretpresten stod ved altaret
//
stå for alteret gifte seg i kyrkja gifte seg i kyrkja
stå for alteret gifte seg i kyrkja gifte seg i kyrkja //
gå til alters gå til nattverd gå til nattverd
gå til alters gå til nattverd gå til nattverd
1 i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
presten stod ved altaretpresten stod ved altaret
: presten stod ved altaretpresten stod ved altaret
//
stå for alteret gifte seg i kyrkja gifte seg i kyrkja
stå for alteret gifte seg i kyrkja gifte seg i kyrkja //
gå til alters gå til nattverd gå til nattverd
gå til alters gå til nattverd gå til nattverd
2 offerbord, offerstad
byggje, reise eit alterbyggje, reise eit alter
: byggje, reise eit alterbyggje, reise eit alter
// i overført tyding
bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
: bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
// i overført tyding
bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
: bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
; som etterledd i ord som høgaltar
2 offerbord, offerstad
byggje, reise eit alterbyggje, reise eit alter
: byggje, reise eit alterbyggje, reise eit alter
// i overført tyding
bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
: bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
// i overført tyding
bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
: bli ofra på realpolitikkens alterbli ofra på realpolitikkens alter
; som etterledd i ord som høgaltar

 

Resultat pr. side