Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Enkelt søk

Avansert søk:

bøyingsformer

fritekst

oppslagsord

uten/utan aksent

med aksent

norsk alfabet

ae, oe, aa for æ, ø og å

XML-entitet for æ, ø og å

vanlig søk

regulært uttrykk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
I a- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet a-
; el A- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet A-
første-, beste-, i ord som
A-egg eller a-egg, A-lag eller a-lagA-egg eller a-egg, A-lag eller a-lag
: A-egg eller a-egg, A-lag eller a-lagA-egg eller a-egg, A-lag eller a-lag
første-, beste-, i ord som
A-egg eller a-egg, A-lag eller a-lagA-egg eller a-egg, A-lag eller a-lag
: A-egg eller a-egg, A-lag eller a-lagA-egg eller a-egg, A-lag eller a-lag
II a- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet a-
(gresk brukt foran konsonant; jamfør II an-) ikke-, u- (II), i ord som ahistorisk, atypisk ikke-, u- (II), i ord som ahistorisk, atypisk
III a- fork.
I dette vinduet skal du finne tabell fork. for oppslagsordet a-
forkorting for atom: a-bombe, -våpen forkorting for atom: a-bombe, -våpen
ab fork.
I dette vinduet skal du finne tabell fork. for oppslagsordet ab
forkorting for avbetaling, i ord som ab-kjøp, ab-kontrakt forkorting for avbetaling, i ord som ab-kjøp, ab-kontrakt
-abel a5
I dette vinduet skal du finne tabell a5 for oppslagsordet -abel
(fransk -able, latin -abilis) suffiks: i stand til, som kan, i ord som diskutabel, durabel, kapabel, variabel (II); jamfør -lig (3), -bar (2) suffiks: i stand til, som kan, i ord som diskutabel, durabel, kapabel, variabel (II); jamfør -lig (3), -bar (2)
adjektiv n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet adjektiv
(latin (nomen) adjectivum '(navn) som blir lagt til') i språkvitenskap: ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (5) og tall (II,4)
'rød' og 'god' er adjektiv'rød' og 'god' er adjektiv
: 'rød' og 'god' er adjektiv'rød' og 'god' er adjektiv
i språkvitenskap: ord som karakteriserer et substantiv, og som på norsk kan gradbøyes og bøyes i kjønn (5) og tall (II,4)
'rød' og 'god' er adjektiv'rød' og 'god' er adjektiv
: 'rød' og 'god' er adjektiv'rød' og 'god' er adjektiv
ad|varende a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet advarende
for å advare, formanende
et advarende eksempel et eksempel til advarselet advarende eksempel et eksempel til advarsel / det hevet seg advarende røster mot planendet hevet seg advarende røster mot planen / en advarende pekefingeren advarende pekefinger / noen advarende ordnoen advarende ord
: et advarende eksempel et eksempel til advarselet advarende eksempel et eksempel til advarsel / det hevet seg advarende røster mot planendet hevet seg advarende røster mot planen / en advarende pekefingeren advarende pekefinger / noen advarende ordnoen advarende ord
for å advare, formanende
et advarende eksempel et eksempel til advarselet advarende eksempel et eksempel til advarsel / det hevet seg advarende røster mot planendet hevet seg advarende røster mot planen / en advarende pekefingeren advarende pekefinger / noen advarende ordnoen advarende ord
: et advarende eksempel et eksempel til advarselet advarende eksempel et eksempel til advarsel / det hevet seg advarende røster mot planendet hevet seg advarende røster mot planen / en advarende pekefingeren advarende pekefinger / noen advarende ordnoen advarende ord
adverb n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet adverb
(latin av ad 'til' og verbum 'ord') ord som oftest er underordnet et verb, et adjektiv eller et annet adverb, og som sier noe om grad, måte, sted eller tid
i 'å kjøre fort' er 'fort' adverbi 'å kjøre fort' er 'fort' adverb / gradsadverb, modaladverb, stedsadverb, tidsadverbgradsadverb, modaladverb, stedsadverb, tidsadverb
: i 'å kjøre fort' er 'fort' adverbi 'å kjøre fort' er 'fort' adverb / gradsadverb, modaladverb, stedsadverb, tidsadverbgradsadverb, modaladverb, stedsadverb, tidsadverb
ord som oftest er underordnet et verb, et adjektiv eller et annet adverb, og som sier noe om grad, måte, sted eller tid
i 'å kjøre fort' er 'fort' adverbi 'å kjøre fort' er 'fort' adverb / gradsadverb, modaladverb, stedsadverb, tidsadverbgradsadverb, modaladverb, stedsadverb, tidsadverb
: i 'å kjøre fort' er 'fort' adverbi 'å kjøre fort' er 'fort' adverb / gradsadverb, modaladverb, stedsadverb, tidsadverbgradsadverb, modaladverb, stedsadverb, tidsadverb
aero- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet aero-
(av gresk aer, genitiv aeros 'luft') luft-, i ord som aerogram, aeroplan luft-, i ord som aerogram, aeroplan
aften m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet aften
(norrønt aptann)
1 tid fra tussmørket til nattemørket, kveld; også i overført betydning om siste del av livet
i afteni aften / livets aftenlivets aften
: i afteni aften / livets aftenlivets aften
// i hilsen
god aften!god aften!
: god aften!god aften!
// i hilsen
god aften!god aften!
: god aften!god aften!
//
//; i sammensetninger som: friaften, helaften; også i ord som aften-skumring, -tur
1 tid fra tussmørket til nattemørket, kveld; også i overført betydning om siste del av livet
i afteni aften / livets aftenlivets aften
: i afteni aften / livets aftenlivets aften
// i hilsen
god aften!god aften!
: god aften!god aften!
// i hilsen
god aften!god aften!
: god aften!god aften!
//
//; i sammensetninger som: friaften, helaften; også i ord som aften-skumring, -tur
2 i sammensetninger: dag før en (nåværende eller tidligere) kirkelig høytid eller offentlig fridag; jamfør kveld 2;
i sammensetninger som julaften, nyttårsaften, sankthansaften
2 i sammensetninger: dag før en (nåværende eller tidligere) kirkelig høytid eller offentlig fridag; jamfør kveld 2;
i sammensetninger som julaften, nyttårsaften, sankthansaften
3 i sammensetninger: aften (1) preget av en aktivitet, et matslag eller lignende;
i ord som klaveraften, romanseaften, torskeaften
3 i sammensetninger: aften (1) preget av en aktivitet, et matslag eller lignende;
i ord som klaveraften, romanseaften, torskeaften
1 tid fra tussmørket til nattemørket, kveld; også i overført betydning om siste del av livet
i afteni aften / livets aftenlivets aften
: i afteni aften / livets aftenlivets aften
// i hilsen
god aften!god aften!
: god aften!god aften!
// i hilsen
god aften!god aften!
: god aften!god aften!
//
//; i sammensetninger som: friaften, helaften; også i ord som aften-skumring, -tur
1 tid fra tussmørket til nattemørket, kveld; også i overført betydning om siste del av livet
i afteni aften / livets aftenlivets aften
: i afteni aften / livets aftenlivets aften
// i hilsen
god aften!god aften!
: god aften!god aften!
// i hilsen
god aften!god aften!
: god aften!god aften!
//
//; i sammensetninger som: friaften, helaften; også i ord som aften-skumring, -tur
2 i sammensetninger: dag før en (nåværende eller tidligere) kirkelig høytid eller offentlig fridag; jamfør kveld 2;
i sammensetninger som julaften, nyttårsaften, sankthansaften
2 i sammensetninger: dag før en (nåværende eller tidligere) kirkelig høytid eller offentlig fridag; jamfør kveld 2;
i sammensetninger som julaften, nyttårsaften, sankthansaften
3 i sammensetninger: aften (1) preget av en aktivitet, et matslag eller lignende;
i ord som klaveraften, romanseaften, torskeaften
3 i sammensetninger: aften (1) preget av en aktivitet, et matslag eller lignende;
i ord som klaveraften, romanseaften, torskeaften
agent m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet agent
(av latin agere 'gjøre')
1 selger, salgsrepresentant
agent for symaskineragent for symaskiner / rederiets agent i USArederiets agent i USA / være agent for et firmavære agent for et firma
: agent for symaskineragent for symaskiner / rederiets agent i USArederiets agent i USA / være agent for et firmavære agent for et firma; også i ord som agent-provisjon
1 selger, salgsrepresentant
agent for symaskineragent for symaskiner / rederiets agent i USArederiets agent i USA / være agent for et firmavære agent for et firma
: agent for symaskineragent for symaskiner / rederiets agent i USArederiets agent i USA / være agent for et firmavære agent for et firma; også i ord som agent-provisjon
2 person som driver med etterretning, spion
FBI-agent, KGB-agentFBI-agent, KGB-agent / være agent for en fremmed maktvære agent for en fremmed makt
: FBI-agent, KGB-agentFBI-agent, KGB-agent / være agent for en fremmed maktvære agent for en fremmed makt
// utsending (II)
diplomatisk agentdiplomatisk agent
: diplomatisk agentdiplomatisk agent
// utsending (II)
diplomatisk agentdiplomatisk agent
: diplomatisk agentdiplomatisk agent
2 person som driver med etterretning, spion
FBI-agent, KGB-agentFBI-agent, KGB-agent / være agent for en fremmed maktvære agent for en fremmed makt
: FBI-agent, KGB-agentFBI-agent, KGB-agent / være agent for en fremmed maktvære agent for en fremmed makt
// utsending (II)
diplomatisk agentdiplomatisk agent
: diplomatisk agentdiplomatisk agent
// utsending (II)
diplomatisk agentdiplomatisk agent
: diplomatisk agentdiplomatisk agent
1 selger, salgsrepresentant
agent for symaskineragent for symaskiner / rederiets agent i USArederiets agent i USA / være agent for et firmavære agent for et firma
: agent for symaskineragent for symaskiner / rederiets agent i USArederiets agent i USA / være agent for et firmavære agent for et firma; også i ord som agent-provisjon
1 selger, salgsrepresentant
agent for symaskineragent for symaskiner / rederiets agent i USArederiets agent i USA / være agent for et firmavære agent for et firma
: agent for symaskineragent for symaskiner / rederiets agent i USArederiets agent i USA / være agent for et firmavære agent for et firma; også i ord som agent-provisjon
2 person som driver med etterretning, spion
FBI-agent, KGB-agentFBI-agent, KGB-agent / være agent for en fremmed maktvære agent for en fremmed makt
: FBI-agent, KGB-agentFBI-agent, KGB-agent / være agent for en fremmed maktvære agent for en fremmed makt
// utsending (II)
diplomatisk agentdiplomatisk agent
: diplomatisk agentdiplomatisk agent
// utsending (II)
diplomatisk agentdiplomatisk agent
: diplomatisk agentdiplomatisk agent
2 person som driver med etterretning, spion
FBI-agent, KGB-agentFBI-agent, KGB-agent / være agent for en fremmed maktvære agent for en fremmed makt
: FBI-agent, KGB-agentFBI-agent, KGB-agent / være agent for en fremmed maktvære agent for en fremmed makt
// utsending (II)
diplomatisk agentdiplomatisk agent
: diplomatisk agentdiplomatisk agent
// utsending (II)
diplomatisk agentdiplomatisk agent
: diplomatisk agentdiplomatisk agent
agentur n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet agentur
en agents virksomhet eller forretning
overdra NN agenturet for firmaetoverdra NN agenturet for firmaet / opprette, overta et agenturopprette, overta et agentur
: overdra NN agenturet for firmaetoverdra NN agenturet for firmaet / opprette, overta et agenturopprette, overta et agentur; også i ord som agentur-firma, -forretning
en agents virksomhet eller forretning
overdra NN agenturet for firmaetoverdra NN agenturet for firmaet / opprette, overta et agenturopprette, overta et agentur
: overdra NN agenturet for firmaetoverdra NN agenturet for firmaet / opprette, overta et agenturopprette, overta et agentur; også i ord som agentur-firma, -forretning
agri- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet agri-
(latin agri, genitiv av ager 'åker') jordbruks-, i ord som agrikultur jordbruks-, i ord som agrikultur
agro- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet agro-
(gresk agros 'åker') jordbruks-, i ord som agronomi jordbruks-, i ord som agronomi
ah interj.
I dette vinduet skal du finne tabell interj. for oppslagsordet ah
(samme ord i engelsk, tysk, fransk og latin) mest i uttrykk for følelser som overraskelse, velvære, ønske; jamfør a (IV), å (II)
ah, dette var godt!ah, dette var godt!
: ah, dette var godt!ah, dette var godt!
mest i uttrykk for følelser som overraskelse, velvære, ønske; jamfør a (IV), å (II)
ah, dette var godt!ah, dette var godt!
: ah, dette var godt!ah, dette var godt!
aha interj.
I dette vinduet skal du finne tabell interj. for oppslagsordet aha
(samme ord i engelsk, tysk, jamfør III ha) i uttrykk for overraskelse eller for at noe plutselig går opp for en, ofte ironisk; jamfør åhå
aha, er det slik det skal gjøres!aha, er det slik det skal gjøres!
: aha, er det slik det skal gjøres!aha, er det slik det skal gjøres!
i uttrykk for overraskelse eller for at noe plutselig går opp for en, ofte ironisk; jamfør åhå
aha, er det slik det skal gjøres!aha, er det slik det skal gjøres!
: aha, er det slik det skal gjøres!aha, er det slik det skal gjøres!
akantus m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet akantus
(fra latin, av gresk akantha 'torn')
1 plante av slekten Acanthus;
også i ord som akantus-blad, -plante
1 plante av slekten Acanthus;
også i ord som akantus-blad, -plante
2 ornament med blad av akantus (1) som motiv;
også i ord som akantus-ornament, -ranke
2 ornament med blad av akantus (1) som motiv;
også i ord som akantus-ornament, -ranke
1 plante av slekten Acanthus;
også i ord som akantus-blad, -plante
1 plante av slekten Acanthus;
også i ord som akantus-blad, -plante
2 ornament med blad av akantus (1) som motiv;
også i ord som akantus-ornament, -ranke
2 ornament med blad av akantus (1) som motiv;
også i ord som akantus-ornament, -ranke
akronym n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet akronym
(av gresk onyma 'navn') initialord som blir lest som et vanlig ord (og ikke bokstav for bokstav), for eksempel laser, radar, Nato initialord som blir lest som et vanlig ord (og ikke bokstav for bokstav), for eksempel laser, radar, Nato
akrostikon n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet akrostikon
(fra gresk 'ytterste rekke') i verslære: vers der begynnelses- eller sluttbokstavene i hver linje danner et ord eller en setning i verslære: vers der begynnelses- eller sluttbokstavene i hver linje danner et ord eller en setning
aks n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet aks
(norrønt ax)
1 blomsterstand med sittende blomster oppover en (lang) akse
stå i aksstå i aks / sette, skyte akssette, skyte aks / kornakskornaks
: stå i aksstå i aks / sette, skyte akssette, skyte aks / kornakskornaks; som etterledd i ord som kornaks; også i ord som aks-dannelse, -danning
1 blomsterstand med sittende blomster oppover en (lang) akse
stå i aksstå i aks / sette, skyte akssette, skyte aks / kornakskornaks
: stå i aksstå i aks / sette, skyte akssette, skyte aks / kornakskornaks; som etterledd i ord som kornaks; også i ord som aks-dannelse, -danning
2 skjær på bor (I), navar og lignende
2 skjær på bor (I), navar og lignende
3 nøkkelskjegg
3 nøkkelskjegg
1 blomsterstand med sittende blomster oppover en (lang) akse
stå i aksstå i aks / sette, skyte akssette, skyte aks / kornakskornaks
: stå i aksstå i aks / sette, skyte akssette, skyte aks / kornakskornaks; som etterledd i ord som kornaks; også i ord som aks-dannelse, -danning
1 blomsterstand med sittende blomster oppover en (lang) akse
stå i aksstå i aks / sette, skyte akssette, skyte aks / kornakskornaks
: stå i aksstå i aks / sette, skyte akssette, skyte aks / kornakskornaks; som etterledd i ord som kornaks; også i ord som aks-dannelse, -danning
2 skjær på bor (I), navar og lignende
2 skjær på bor (I), navar og lignende
3 nøkkelskjegg
3 nøkkelskjegg
aksent m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet aksent
(-san´g i bet. 3 og 4; latin accentus 'sang til (ordene)')
1 framheving av stavelse i et ord ved tonehøyde og (ofte) lydstyrke; trykk (IV,2)
de fleste norske ord har aksenten på første stavelsede fleste norske ord har aksenten på første stavelse
: de fleste norske ord har aksenten på første stavelsede fleste norske ord har aksenten på første stavelse
1 framheving av stavelse i et ord ved tonehøyde og (ofte) lydstyrke; trykk (IV,2)
de fleste norske ord har aksenten på første stavelsede fleste norske ord har aksenten på første stavelse
: de fleste norske ord har aksenten på første stavelsede fleste norske ord har aksenten på første stavelse
2 i musikk framheving av en enkelt tone eller akkord
2 i musikk framheving av en enkelt tone eller akkord
3 strek over en vokal for å vise uttalen, for eksempel i kafé
3 strek over en vokal for å vise uttalen, for eksempel i kafé
4 (fremmed) måte å uttale språk på; talemusikk
snakke engelsk med norsk aksentsnakke engelsk med norsk aksent / ha utenlandsk aksentha utenlandsk aksent
: snakke engelsk med norsk aksentsnakke engelsk med norsk aksent / ha utenlandsk aksentha utenlandsk aksent
4 (fremmed) måte å uttale språk på; talemusikk
snakke engelsk med norsk aksentsnakke engelsk med norsk aksent / ha utenlandsk aksentha utenlandsk aksent
: snakke engelsk med norsk aksentsnakke engelsk med norsk aksent / ha utenlandsk aksentha utenlandsk aksent
1 framheving av stavelse i et ord ved tonehøyde og (ofte) lydstyrke; trykk (IV,2)
de fleste norske ord har aksenten på første stavelsede fleste norske ord har aksenten på første stavelse
: de fleste norske ord har aksenten på første stavelsede fleste norske ord har aksenten på første stavelse
1 framheving av stavelse i et ord ved tonehøyde og (ofte) lydstyrke; trykk (IV,2)
de fleste norske ord har aksenten på første stavelsede fleste norske ord har aksenten på første stavelse
: de fleste norske ord har aksenten på første stavelsede fleste norske ord har aksenten på første stavelse
2 i musikk framheving av en enkelt tone eller akkord
2 i musikk framheving av en enkelt tone eller akkord
3 strek over en vokal for å vise uttalen, for eksempel i kafé
3 strek over en vokal for å vise uttalen, for eksempel i kafé
4 (fremmed) måte å uttale språk på; talemusikk
snakke engelsk med norsk aksentsnakke engelsk med norsk aksent / ha utenlandsk aksentha utenlandsk aksent
: snakke engelsk med norsk aksentsnakke engelsk med norsk aksent / ha utenlandsk aksentha utenlandsk aksent
4 (fremmed) måte å uttale språk på; talemusikk
snakke engelsk med norsk aksentsnakke engelsk med norsk aksent / ha utenlandsk aksentha utenlandsk aksent
: snakke engelsk med norsk aksentsnakke engelsk med norsk aksent / ha utenlandsk aksentha utenlandsk aksent
aksentuere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet aksentuere
(fra fransk)
1 betone, framheve; uttale (et ord, en stavelse) med aksent (1)
aksentuere en akkordaksentuere en akkord / aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'
: aksentuere en akkordaksentuere en akkord / aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'
1 betone, framheve; uttale (et ord, en stavelse) med aksent (1)
aksentuere en akkordaksentuere en akkord / aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'
: aksentuere en akkordaksentuere en akkord / aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'
2 framheve, legge vekt på
aksentuere et problemaksentuere et problem
: aksentuere et problemaksentuere et problem
2 framheve, legge vekt på
aksentuere et problemaksentuere et problem
: aksentuere et problemaksentuere et problem
1 betone, framheve; uttale (et ord, en stavelse) med aksent (1)
aksentuere en akkordaksentuere en akkord / aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'
: aksentuere en akkordaksentuere en akkord / aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'
1 betone, framheve; uttale (et ord, en stavelse) med aksent (1)
aksentuere en akkordaksentuere en akkord / aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'
: aksentuere en akkordaksentuere en akkord / aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'aksentuere siste stavelsen i ordet 'stasjon'
2 framheve, legge vekt på
aksentuere et problemaksentuere et problem
: aksentuere et problemaksentuere et problem
2 framheve, legge vekt på
aksentuere et problemaksentuere et problem
: aksentuere et problemaksentuere et problem
-akter m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -akter
(av I akt) scenestykke i så mange akter som førsteleddet angir; i ord som enakter og toakter scenestykke i så mange akter som førsteleddet angir; i ord som enakter og toakter
-aktig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -aktig
(lavtysk -achtig) som minner om det førsteleddet nevner; i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig; jamfør -lig og -som som minner om det førsteleddet nevner; i ord som blåaktig, gutteaktig og tyvaktig; jamfør -lig og -som
I -al m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -al
(fra latin av -alis; se IV -al) suffiks brukt til å lage substantiv; i ord som pedal, moral og spiral suffiks brukt til å lage substantiv; i ord som pedal, moral og spiral
IV -al a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -al
(fransk -al, latin -alis) suffiks brukt til å lage adjektiv; [sakral]; i ord som global, katastrofal, legal og liberal suffiks brukt til å lage adjektiv; [sakral]; i ord som global, katastrofal, legal og liberal
al- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet al-
forkorting for aluminium, i ord som alfabrikk forkorting for aluminium, i ord som alfabrikk
alderdommelig a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet alderdommelig
(etter tysk)
1 gammel, gammeldags
et alderdommelig ordet alderdommelig ord / et alderdommelig synspunktet alderdommelig synspunkt
: et alderdommelig ordet alderdommelig ord / et alderdommelig synspunktet alderdommelig synspunkt
1 gammel, gammeldags
et alderdommelig ordet alderdommelig ord / et alderdommelig synspunktet alderdommelig synspunkt
: et alderdommelig ordet alderdommelig ord / et alderdommelig synspunktet alderdommelig synspunkt
2 som adverb:
alderdommelig kleddalderdommelig kledd
: alderdommelig kleddalderdommelig kledd
2 som adverb:
alderdommelig kleddalderdommelig kledd
: alderdommelig kleddalderdommelig kledd
1 gammel, gammeldags
et alderdommelig ordet alderdommelig ord / et alderdommelig synspunktet alderdommelig synspunkt
: et alderdommelig ordet alderdommelig ord / et alderdommelig synspunktet alderdommelig synspunkt
1 gammel, gammeldags
et alderdommelig ordet alderdommelig ord / et alderdommelig synspunktet alderdommelig synspunkt
: et alderdommelig ordet alderdommelig ord / et alderdommelig synspunktet alderdommelig synspunkt
2 som adverb:
alderdommelig kleddalderdommelig kledd
: alderdommelig kleddalderdommelig kledd
2 som adverb:
alderdommelig kleddalderdommelig kledd
: alderdommelig kleddalderdommelig kledd
alko- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet alko-
(forkorting av alkohol) forledd i ord som alkotest forledd i ord som alkotest
allo- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet allo-
(gresk allos 'annen') forskjellig, i ord som allofon, allomorf forskjellig, i ord som allofon, allomorf
II alveolar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet alveolar
1 som gjelder alveol (1)
1 som gjelder alveol (1)
2 som gjelder alveolar (I)
i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort'i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort' / alveolare språklyderalveolare språklyder
: i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort'i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort' / alveolare språklyderalveolare språklyder
2 som gjelder alveolar (I)
i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort'i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort' / alveolare språklyderalveolare språklyder
: i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort'i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort' / alveolare språklyderalveolare språklyder
1 som gjelder alveol (1)
1 som gjelder alveol (1)
2 som gjelder alveolar (I)
i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort'i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort' / alveolare språklyderalveolare språklyder
: i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort'i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort' / alveolare språklyderalveolare språklyder
2 som gjelder alveolar (I)
i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort'i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort' / alveolare språklyderalveolare språklyder
: i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort'i østnorsk blir 'rt' uttalt alveolart i ord som 'bort' / alveolare språklyderalveolare språklyder
alvors|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet alvorsord
ord til formaning, formaningstale
si noen et alvorsordsi noen et alvorsord / snakke et alvorsord med noensnakke et alvorsord med noen
: si noen et alvorsordsi noen et alvorsord / snakke et alvorsord med noensnakke et alvorsord med noen
ord til formaning, formaningstale
si noen et alvorsordsi noen et alvorsord / snakke et alvorsord med noensnakke et alvorsord med noen
: si noen et alvorsordsi noen et alvorsord / snakke et alvorsord med noensnakke et alvorsord med noen
amfi- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet amfi-
(gresk amphi 'omkring, på begge sider') i sammensetninger: rund, til alle kanter, i ord som amfibium, amfiteater i sammensetninger: rund, til alle kanter, i ord som amfibium, amfiteater
I -an n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet -an
(av latin -anus) i kjemi: endelse i systematiske navn på alkaner; i ord som metan og etan i kjemi: endelse i systematiske navn på alkaner; i ord som metan og etan
II -an a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -an
(samme opphav som I -an) suffiks: av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner; i ord som human, momentan og simultan suffiks: av slik art eller med slike egenskaper som førsteleddet nevner; i ord som human, momentan og simultan
II an- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet an-
(gresk brukt foran vokal; jamfør II a-) ikke-, u-, i ord som anorganisk, anarki ikke-, u-, i ord som anorganisk, anarki
ana- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet ana-
(gresk 'opp, oppover, på, gjennom') opp, oppad, , gjennom; tilbake, om igjen, i ord som anatomi, analyse, anabaptist opp, oppad, , gjennom; tilbake, om igjen, i ord som anatomi, analyse, anabaptist
anagram n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet anagram
(latin nydanning av gresk anagraphein 'skrive opp'; se -gram)
1 omflytting av bokstavene i et ord slik at det oppstår et nytt ord, bokstavflyttingsgåte
1 omflytting av bokstavene i et ord slik at det oppstår et nytt ord, bokstavflyttingsgåte
2 ord som oppstår ved anagram (1)
2 ord som oppstår ved anagram (1)
3 ord (eller setning) som får samme form lest forfra og bakfra, for eksempel Otto, Anna
3 ord (eller setning) som får samme form lest forfra og bakfra, for eksempel Otto, Anna
1 omflytting av bokstavene i et ord slik at det oppstår et nytt ord, bokstavflyttingsgåte
1 omflytting av bokstavene i et ord slik at det oppstår et nytt ord, bokstavflyttingsgåte
2 ord som oppstår ved anagram (1)
2 ord som oppstår ved anagram (1)
3 ord (eller setning) som får samme form lest forfra og bakfra, for eksempel Otto, Anna
3 ord (eller setning) som får samme form lest forfra og bakfra, for eksempel Otto, Anna
anastrofe m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet anastrofe
(gresk 'det å dreie, snu, vende opp ned på') ombytting av ord ombytting av ord
and- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet and-
(norrønt and-) mot-, i ord som andføttes, andror, andøve mot-, i ord som andføttes, andror, andøve
-aner m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet -aner
(latin -anus) suffiks som angir at en person kommer fra, tilhører, er tilhenger av det som førsteleddet nevner; i ord som afrikaner, peruaner, cubaner, lutheraner og republikaner; jamfør -ianer suffiks som angir at en person kommer fra, tilhører, er tilhenger av det som førsteleddet nevner; i ord som afrikaner, peruaner, cubaner, lutheraner og republikaner; jamfør -ianer
anførsels|tegn n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet anførselstegn
(an`- el -før´s-)
1 siteringstegn («....» eller “.... ”) brukt blant annet ved ordrett gjengivelse av utsagn og for å vise at et ord eller uttrykk ikke er allment godtatt
sette noe i anførselstegnsette noe i anførselstegn
: sette noe i anførselstegnsette noe i anførselstegn
1 siteringstegn («....» eller “.... ”) brukt blant annet ved ordrett gjengivelse av utsagn og for å vise at et ord eller uttrykk ikke er allment godtatt
sette noe i anførselstegnsette noe i anførselstegn
: sette noe i anførselstegnsette noe i anførselstegn
2 ved opplesning:
anførselstegn begynner, slutteranførselstegn begynner, slutter
: anførselstegn begynner, slutteranførselstegn begynner, slutter
2 ved opplesning:
anførselstegn begynner, slutteranførselstegn begynner, slutter
: anførselstegn begynner, slutteranførselstegn begynner, slutter
1 siteringstegn («....» eller “.... ”) brukt blant annet ved ordrett gjengivelse av utsagn og for å vise at et ord eller uttrykk ikke er allment godtatt
sette noe i anførselstegnsette noe i anførselstegn
: sette noe i anførselstegnsette noe i anførselstegn
1 siteringstegn («....» eller “.... ”) brukt blant annet ved ordrett gjengivelse av utsagn og for å vise at et ord eller uttrykk ikke er allment godtatt
sette noe i anførselstegnsette noe i anførselstegn
: sette noe i anførselstegnsette noe i anførselstegn
2 ved opplesning:
anførselstegn begynner, slutteranførselstegn begynner, slutter
: anførselstegn begynner, slutteranførselstegn begynner, slutter
2 ved opplesning:
anførselstegn begynner, slutteranførselstegn begynner, slutter
: anførselstegn begynner, slutteranførselstegn begynner, slutter
anglisisme m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet anglisisme
engelsk ord eller uttrykk i et annet språk
'eskalere' er en anglisisme i norsk'eskalere' er en anglisisme i norsk
: 'eskalere' er en anglisisme i norsk'eskalere' er en anglisisme i norsk
engelsk ord eller uttrykk i et annet språk
'eskalere' er en anglisisme i norsk'eskalere' er en anglisisme i norsk
: 'eskalere' er en anglisisme i norsk'eskalere' er en anglisisme i norsk
annen det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet annen
(norrønt annarr, akkusativ annan)
1 ordenstall til to (2.)
gifte seg for annen eller andre ganggifte seg for annen eller andre gang / reise på annen eller andre klassereise på annen eller andre klasse / Fredrik IIFredrik II / annen april 2. aprilannen april 2. april
: gifte seg for annen eller andre ganggifte seg for annen eller andre gang / reise på annen eller andre klassereise på annen eller andre klasse / Fredrik IIFredrik II / annen april 2. aprilannen april 2. april
// som substantiv:
for det første og for det andrefor det første og for det andre
: for det første og for det andrefor det første og for det andre
// som substantiv:
for det første og for det andrefor det første og for det andre
: for det første og for det andrefor det første og for det andre
1 ordenstall til to (2.)
gifte seg for annen eller andre ganggifte seg for annen eller andre gang / reise på annen eller andre klassereise på annen eller andre klasse / Fredrik IIFredrik II / annen april 2. aprilannen april 2. april
: gifte seg for annen eller andre ganggifte seg for annen eller andre gang / reise på annen eller andre klassereise på annen eller andre klasse / Fredrik IIFredrik II / annen april 2. aprilannen april 2. april
// som substantiv:
for det første og for det andrefor det første og for det andre
: for det første og for det andrefor det første og for det andre
// som substantiv:
for det første og for det andrefor det første og for det andre
: for det første og for det andrefor det første og for det andre
2 i ubestemt form, om framtid:
en annen helgen annen helg / en annen gang, kvelden annen gang, kveld
: en annen helgen annen helg / en annen gang, kvelden annen gang, kveld
2 i ubestemt form, om framtid:
en annen helgen annen helg / en annen gang, kvelden annen gang, kveld
: en annen helgen annen helg / en annen gang, kvelden annen gang, kveld
3 én til; den ene etter den andre
en og annen noen (få)en og annen noen (få) / fra ett hotell til et annetfra ett hotell til et annet
: en og annen noen (få)en og annen noen (få) / fra ett hotell til et annetfra ett hotell til et annet
//
et og annet mangt, ymse mangt, ymse
et og annet mangt, ymse mangt, ymse //
ord for, til annet ordrett ordrett
ord for, til annet ordrett ordrett //
fra tid til annen av og til av og til
fra tid til annen av og til av og til //
fra ende til annen alt sammen alt sammen
fra ende til annen alt sammen alt sammen
3 én til; den ene etter den andre
en og annen noen (få)en og annen noen (få) / fra ett hotell til et annetfra ett hotell til et annet
: en og annen noen (få)en og annen noen (få) / fra ett hotell til et annetfra ett hotell til et annet
//
et og annet mangt, ymse mangt, ymse
et og annet mangt, ymse mangt, ymse //
ord for, til annet ordrett ordrett
ord for, til annet ordrett ordrett //
fra tid til annen av og til av og til
fra tid til annen av og til av og til //
fra ende til annen alt sammen alt sammen
fra ende til annen alt sammen alt sammen
4 én til, flere, mer
Per og en annen guttPer og en annen gutt
: Per og en annen guttPer og en annen gutt
// som substantiv:
det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
: det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
// som substantiv:
det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
: det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
4 én til, flere, mer
Per og en annen guttPer og en annen gutt
: Per og en annen guttPer og en annen gutt
// som substantiv:
det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
: det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
// som substantiv:
det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
: det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
5 som substantiv: medmenneske
en eller annen bør si det noenen eller annen bør si det noen / la andre komme til ordela andre komme til orde / skade både andre og seg selvskade både andre og seg selv / tenke på andretenke på andre
: en eller annen bør si det noenen eller annen bør si det noen / la andre komme til ordela andre komme til orde / skade både andre og seg selvskade både andre og seg selv / tenke på andretenke på andre
5 som substantiv: medmenneske
en eller annen bør si det noenen eller annen bør si det noen / la andre komme til ordela andre komme til orde / skade både andre og seg selvskade både andre og seg selv / tenke på andretenke på andre
: en eller annen bør si det noenen eller annen bør si det noen / la andre komme til ordela andre komme til orde / skade både andre og seg selvskade både andre og seg selv / tenke på andretenke på andre
6 ikke den samme, ulik
på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktigpå den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig / på den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skogpå den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skog / leve i en annen verdenleve i en annen verden / hun var alt annet enn blidhun var alt annet enn blid / av en helt annen kvalitetav en helt annen kvalitet / det annet kjønndet annet kjønn / på den andre siden av veienpå den andre siden av veien / en annen historieen annen historie
: på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktigpå den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig / på den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skogpå den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skog / leve i en annen verdenleve i en annen verden / hun var alt annet enn blidhun var alt annet enn blid / av en helt annen kvalitetav en helt annen kvalitet / det annet kjønndet annet kjønn / på den andre siden av veienpå den andre siden av veien / en annen historieen annen historie
// som substantiv:
hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
: hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
// som substantiv:
hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
: hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
// i uttrykket
stå som en annen toskstå som en annen tosk
: stå som en annen toskstå som en annen tosk
// i uttrykket
stå som en annen toskstå som en annen tosk
: stå som en annen toskstå som en annen tosk
//
alt annet enn slett ikke slett ikke
alt annet enn slett ikke slett ikke //
med andre ord det vil si det vil si
med andre ord det vil si det vil si //
et bråk av en annen verden (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II) (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II)
et bråk av en annen verden (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II) (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II)
6 ikke den samme, ulik
på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktigpå den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig / på den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skogpå den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skog / leve i en annen verdenleve i en annen verden / hun var alt annet enn blidhun var alt annet enn blid / av en helt annen kvalitetav en helt annen kvalitet / det annet kjønndet annet kjønn / på den andre siden av veienpå den andre siden av veien / en annen historieen annen historie
: på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktigpå den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig / på den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skogpå den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skog / leve i en annen verdenleve i en annen verden / hun var alt annet enn blidhun var alt annet enn blid / av en helt annen kvalitetav en helt annen kvalitet / det annet kjønndet annet kjønn / på den andre siden av veienpå den andre siden av veien / en annen historieen annen historie
// som substantiv:
hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
: hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
// som substantiv:
hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
: hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
// i uttrykket
stå som en annen toskstå som en annen tosk
: stå som en annen toskstå som en annen tosk
// i uttrykket
stå som en annen toskstå som en annen tosk
: stå som en annen toskstå som en annen tosk
//
alt annet enn slett ikke slett ikke
alt annet enn slett ikke slett ikke //
med andre ord det vil si det vil si
med andre ord det vil si det vil si //
et bråk av en annen verden (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II) (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II)
et bråk av en annen verden (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II) (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II)
1 ordenstall til to (2.)
gifte seg for annen eller andre ganggifte seg for annen eller andre gang / reise på annen eller andre klassereise på annen eller andre klasse / Fredrik IIFredrik II / annen april 2. aprilannen april 2. april
: gifte seg for annen eller andre ganggifte seg for annen eller andre gang / reise på annen eller andre klassereise på annen eller andre klasse / Fredrik IIFredrik II / annen april 2. aprilannen april 2. april
// som substantiv:
for det første og for det andrefor det første og for det andre
: for det første og for det andrefor det første og for det andre
// som substantiv:
for det første og for det andrefor det første og for det andre
: for det første og for det andrefor det første og for det andre
1 ordenstall til to (2.)
gifte seg for annen eller andre ganggifte seg for annen eller andre gang / reise på annen eller andre klassereise på annen eller andre klasse / Fredrik IIFredrik II / annen april 2. aprilannen april 2. april
: gifte seg for annen eller andre ganggifte seg for annen eller andre gang / reise på annen eller andre klassereise på annen eller andre klasse / Fredrik IIFredrik II / annen april 2. aprilannen april 2. april
// som substantiv:
for det første og for det andrefor det første og for det andre
: for det første og for det andrefor det første og for det andre
// som substantiv:
for det første og for det andrefor det første og for det andre
: for det første og for det andrefor det første og for det andre
2 i ubestemt form, om framtid:
en annen helgen annen helg / en annen gang, kvelden annen gang, kveld
: en annen helgen annen helg / en annen gang, kvelden annen gang, kveld
2 i ubestemt form, om framtid:
en annen helgen annen helg / en annen gang, kvelden annen gang, kveld
: en annen helgen annen helg / en annen gang, kvelden annen gang, kveld
3 én til; den ene etter den andre
en og annen noen (få)en og annen noen (få) / fra ett hotell til et annetfra ett hotell til et annet
: en og annen noen (få)en og annen noen (få) / fra ett hotell til et annetfra ett hotell til et annet
//
et og annet mangt, ymse mangt, ymse
et og annet mangt, ymse mangt, ymse //
ord for, til annet ordrett ordrett
ord for, til annet ordrett ordrett //
fra tid til annen av og til av og til
fra tid til annen av og til av og til //
fra ende til annen alt sammen alt sammen
fra ende til annen alt sammen alt sammen
3 én til; den ene etter den andre
en og annen noen (få)en og annen noen (få) / fra ett hotell til et annetfra ett hotell til et annet
: en og annen noen (få)en og annen noen (få) / fra ett hotell til et annetfra ett hotell til et annet
//
et og annet mangt, ymse mangt, ymse
et og annet mangt, ymse mangt, ymse //
ord for, til annet ordrett ordrett
ord for, til annet ordrett ordrett //
fra tid til annen av og til av og til
fra tid til annen av og til av og til //
fra ende til annen alt sammen alt sammen
fra ende til annen alt sammen alt sammen
4 én til, flere, mer
Per og en annen guttPer og en annen gutt
: Per og en annen guttPer og en annen gutt
// som substantiv:
det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
: det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
// som substantiv:
det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
: det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
4 én til, flere, mer
Per og en annen guttPer og en annen gutt
: Per og en annen guttPer og en annen gutt
// som substantiv:
det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
: det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
// som substantiv:
det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
: det er ikke annet enn rimeligdet er ikke annet enn rimelig / var det noe annet?var det noe annet? / sjokolade og annet godtsjokolade og annet godt / hvem annen kunne gjort det?hvem annen kunne gjort det? / hvem andre kommer?hvem andre kommer? / blant annet, andre forkorting bl.a.blant annet, andre forkorting bl.a. / mange andremange andre
5 som substantiv: medmenneske
en eller annen bør si det noenen eller annen bør si det noen / la andre komme til ordela andre komme til orde / skade både andre og seg selvskade både andre og seg selv / tenke på andretenke på andre
: en eller annen bør si det noenen eller annen bør si det noen / la andre komme til ordela andre komme til orde / skade både andre og seg selvskade både andre og seg selv / tenke på andretenke på andre
5 som substantiv: medmenneske
en eller annen bør si det noenen eller annen bør si det noen / la andre komme til ordela andre komme til orde / skade både andre og seg selvskade både andre og seg selv / tenke på andretenke på andre
: en eller annen bør si det noenen eller annen bør si det noen / la andre komme til ordela andre komme til orde / skade både andre og seg selvskade både andre og seg selv / tenke på andretenke på andre
6 ikke den samme, ulik
på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktigpå den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig / på den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skogpå den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skog / leve i en annen verdenleve i en annen verden / hun var alt annet enn blidhun var alt annet enn blid / av en helt annen kvalitetav en helt annen kvalitet / det annet kjønndet annet kjønn / på den andre siden av veienpå den andre siden av veien / en annen historieen annen historie
: på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktigpå den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig / på den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skogpå den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skog / leve i en annen verdenleve i en annen verden / hun var alt annet enn blidhun var alt annet enn blid / av en helt annen kvalitetav en helt annen kvalitet / det annet kjønndet annet kjønn / på den andre siden av veienpå den andre siden av veien / en annen historieen annen historie
// som substantiv:
hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
: hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
// som substantiv:
hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
: hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
// i uttrykket
stå som en annen toskstå som en annen tosk
: stå som en annen toskstå som en annen tosk
// i uttrykket
stå som en annen toskstå som en annen tosk
: stå som en annen toskstå som en annen tosk
//
alt annet enn slett ikke slett ikke
alt annet enn slett ikke slett ikke //
med andre ord det vil si det vil si
med andre ord det vil si det vil si //
et bråk av en annen verden (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II) (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II)
et bråk av en annen verden (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II) (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II)
6 ikke den samme, ulik
på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktigpå den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig / på den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skogpå den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skog / leve i en annen verdenleve i en annen verden / hun var alt annet enn blidhun var alt annet enn blid / av en helt annen kvalitetav en helt annen kvalitet / det annet kjønndet annet kjønn / på den andre siden av veienpå den andre siden av veien / en annen historieen annen historie
: på den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktigpå den ene side er hun sen, men på den annen side er hun nøyaktig / på den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skogpå den ene siden var det fjell, på den andre siden var det skog / leve i en annen verdenleve i en annen verden / hun var alt annet enn blidhun var alt annet enn blid / av en helt annen kvalitetav en helt annen kvalitet / det annet kjønndet annet kjønn / på den andre siden av veienpå den andre siden av veien / en annen historieen annen historie
// som substantiv:
hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
: hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
// som substantiv:
hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
: hun er ikke som andre ikke helt normalhun er ikke som andre ikke helt normal / andre vil hevde det motsatteandre vil hevde det motsatte / hun gjør det som vi andre bare drømmer omhun gjør det som vi andre bare drømmer om / alle andre får lovalle andre får lov
// i uttrykket
stå som en annen toskstå som en annen tosk
: stå som en annen toskstå som en annen tosk
// i uttrykket
stå som en annen toskstå som en annen tosk
: stå som en annen toskstå som en annen tosk
//
alt annet enn slett ikke slett ikke
alt annet enn slett ikke slett ikke //
med andre ord det vil si det vil si
med andre ord det vil si det vil si //
et bråk av en annen verden (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II) (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II)
et bråk av en annen verden (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II) (egentlig om det hinsidige) et durabelig bråk (II)
-ans m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ans
(fransk -ance, latin -antia) suffiks i substantiv; [reaktans]; i ord som impedans og induktans suffiks i substantiv; [reaktans]; i ord som impedans og induktans
ant- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet ant-
(av gresk anti) form av anti- brukt foran vokal, i ord som antagonisme, antarktisk form av anti- brukt foran vokal, i ord som antagonisme, antarktisk
anti- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet anti-
(gresk anti 'imot') imot, motsatt, i ord som antibiotikum; jamfør ant- imot, motsatt, i ord som antibiotikum; jamfør ant-
I antonym n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet antonym
(gresk av ant- og onyma 'navn') ord som betyr det motsatte av et annet; motsatt synonym (I)
'fattig' og 'rik' er antonymer'fattig' og 'rik' er antonymer
: 'fattig' og 'rik' er antonymer'fattig' og 'rik' er antonymer
ord som betyr det motsatte av et annet; motsatt synonym (I)
'fattig' og 'rik' er antonymer'fattig' og 'rik' er antonymer
: 'fattig' og 'rik' er antonymer'fattig' og 'rik' er antonymer
II antonym a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet antonym
som gjelder antonym (I); motsatt synonym (II)
antonyme ord og uttrykkantonyme ord og uttrykk
: antonyme ord og uttrykkantonyme ord og uttrykk
som gjelder antonym (I); motsatt synonym (II)
antonyme ord og uttrykkantonyme ord og uttrykk
: antonyme ord og uttrykkantonyme ord og uttrykk
antonymi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet antonymi
det at to ord eller uttrykk er antonymer det at to ord eller uttrykk er antonymer
apartheid m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet apartheid
(afrikaans 'atskilthet', av fransk à part 'atskilt' og -heid '-het'; sammenheng med aparte) i Sør-Afrika til 1994: politisk system som gikk ut på å holde rasene (fargede, hvite, indere og svarte) atskilt slik at det hvite mindretallet kunne beholde sitt økonomiske, politiske og kulturelle herredømme; i politikk: også om raseskille andre steder i verden;
førsteledd i ord som apartheid-lov, -politikk, -styre
i Sør-Afrika til 1994: politisk system som gikk ut på å holde rasene (fargede, hvite, indere og svarte) atskilt slik at det hvite mindretallet kunne beholde sitt økonomiske, politiske og kulturelle herredømme; i politikk: også om raseskille andre steder i verden;
førsteledd i ord som apartheid-lov, -politikk, -styre
apo- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet apo-
(gresk apo 'bort fra') fra, bort, av-, i ord som apologi, apostrof fra, bort, av-, i ord som apologi, apostrof
apostrof m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet apostrof
(fra gresk av apo- og streiphein 'vende') tegn (') brukt til å markere at bokstaver er sløyfet eller til å markere genitiv i ord som slutter på s, x og z, for eksempel i sommer'n, Vesaas' bøker, Marx' skrifter tegn (') brukt til å markere at bokstaver er sløyfet eller til å markere genitiv i ord som slutter på s, x og z, for eksempel i sommer'n, Vesaas' bøker, Marx' skrifter
-ark m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ark
(gresk arkhos 'leder', av arkhein 'herske') suffiks: hersker; i ord som monark og patriark; jamfør -arki suffiks: hersker; i ord som monark og patriark; jamfør -arki
arkaisme m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet arkaisme
foreldet bøyningsform, ord eller uttrykk foreldet bøyningsform, ord eller uttrykk
-arki n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -arki
(fra gresk av arkhein 'styre') suffiks: -velde, -makt; i ord som monarki og anarki suffiks: -velde, -makt; i ord som monarki og anarki
-armet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -armet
; el -arma a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arma
(av I arm) med så mange armer eller med slike armer som førsteleddet angir; i ord som toarmet, sjuarmet, kortarmet og langarmet med så mange armer eller med slike armer som førsteleddet angir; i ord som toarmet, sjuarmet, kortarmet og langarmet
-artet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -artet
; el -arta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -arta
(av arte) av det slaget som førsteleddet nevner; i ord som ensartet, godartet og vanartet av det slaget som førsteleddet nevner; i ord som ensartet, godartet og vanartet
artikulasjon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet artikulasjon
(av artikulere) måte å uttale en lyd eller et ord
ha uklar, tydelig artikulasjonha uklar, tydelig artikulasjon
: ha uklar, tydelig artikulasjonha uklar, tydelig artikulasjon
måte å uttale en lyd eller et ord
ha uklar, tydelig artikulasjonha uklar, tydelig artikulasjon
: ha uklar, tydelig artikulasjonha uklar, tydelig artikulasjon
arve|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet arveord
i språkvitenskap: ord som hører til det opphavlige, nedarvede ordforrådet i et språk; til forskjell fra lånord i språkvitenskap: ord som hører til det opphavlige, nedarvede ordforrådet i et språk; til forskjell fra lånord
-as m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -as
suffiks som danner substantiv, særlig (nedsettende) betegnelse for mann, gutt; i ord som kjekkas og tjukkas suffiks som danner substantiv, særlig (nedsettende) betegnelse for mann, gutt; i ord som kjekkas og tjukkas
assosiasjon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet assosiasjon
(se assosiere)
1 sammenslutning, forening
1 sammenslutning, forening
2 forbindelse mellom tanker og forestillinger (eller sanseinntrykk)
ord som vekker assosiasjonerord som vekker assosiasjoner
: ord som vekker assosiasjonerord som vekker assosiasjoner
2 forbindelse mellom tanker og forestillinger (eller sanseinntrykk)
ord som vekker assosiasjonerord som vekker assosiasjoner
: ord som vekker assosiasjonerord som vekker assosiasjoner
1 sammenslutning, forening
1 sammenslutning, forening
2 forbindelse mellom tanker og forestillinger (eller sanseinntrykk)
ord som vekker assosiasjonerord som vekker assosiasjoner
: ord som vekker assosiasjonerord som vekker assosiasjoner
2 forbindelse mellom tanker og forestillinger (eller sanseinntrykk)
ord som vekker assosiasjonerord som vekker assosiasjoner
: ord som vekker assosiasjonerord som vekker assosiasjoner
asyndese m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet asyndese
(av II a- og syndese) mangel på bindeord mellom setninger, setningsledd eller ord mangel på bindeord mellom setninger, setningsledd eller ord
-at n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet -at
(latin -atus) suffiks som betegner at hele ordet står for
1 et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 salt av enkelte syrer; [nitrat]; i ord som fosfat
2 salt av enkelte syrer; [nitrat]; i ord som fosfat
suffiks som betegner at hele ordet står for
1 et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
1 et produkt; i ord som aggregat og konsentrat
2 salt av enkelte syrer; [nitrat]; i ord som fosfat
2 salt av enkelte syrer; [nitrat]; i ord som fosfat
atal a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet atal
(norrønt atall) amper; vrang, kranglevoren; ekkel
atale ord som sviratale ord som svir / være atal i fyllavære atal i fylla
: atale ord som sviratale ord som svir / være atal i fyllavære atal i fylla
amper; vrang, kranglevoren; ekkel
atale ord som sviratale ord som svir / være atal i fyllavære atal i fylla
: atale ord som sviratale ord som svir / være atal i fyllavære atal i fylla
att- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet att-
gjen-, i ord som attføring gjen-, i ord som attføring
I av fork.
I dette vinduet skal du finne tabell fork. for oppslagsordet av
; el AV fork.
I dette vinduet skal du finne tabell fork. for oppslagsordet AV
forkorting for audiovisuell;
også i ord som AV-middel
forkorting for audiovisuell;
også i ord som AV-middel
av|lede v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet avlede
; el av|leie v3
I dette vinduet skal du finne tabell v3 for oppslagsordet avleie
1 lede bort
avlede mistanken fra noenavlede mistanken fra noen / musikken avledet tankene deresmusikken avledet tankene deres / avlede oppmerksomheten fra noe(n)avlede oppmerksomheten fra noe(n) / avlede varmeavlede varme
: avlede mistanken fra noenavlede mistanken fra noen / musikken avledet tankene deresmusikken avledet tankene deres / avlede oppmerksomheten fra noe(n)avlede oppmerksomheten fra noe(n) / avlede varmeavlede varme
1 lede bort
avlede mistanken fra noenavlede mistanken fra noen / musikken avledet tankene deresmusikken avledet tankene deres / avlede oppmerksomheten fra noe(n)avlede oppmerksomheten fra noe(n) / avlede varmeavlede varme
: avlede mistanken fra noenavlede mistanken fra noen / musikken avledet tankene deresmusikken avledet tankene deres / avlede oppmerksomheten fra noe(n)avlede oppmerksomheten fra noe(n) / avlede varmeavlede varme
2 danne som resultat (av), med utgangspunkt (i)
avlede et nytt stoff av oljenavlede et nytt stoff av oljen
: avlede et nytt stoff av oljenavlede et nytt stoff av oljen
2 danne som resultat (av), med utgangspunkt (i)
avlede et nytt stoff av oljenavlede et nytt stoff av oljen
: avlede et nytt stoff av oljenavlede et nytt stoff av oljen
3 i språkvitenskap: lage ord av andre ord ved hjelp av prefikser og suffikser og/eller lydendring
dømme' er avledet av 'dom'dømme' er avledet av 'dom'
: dømme' er avledet av 'dom'dømme' er avledet av 'dom'
// som adjektiv i perfektum partisipp, særlig om betydning: ikke opphavlig, sekundær
avledede betydningeravledede betydninger
: avledede betydningeravledede betydninger
// som adjektiv i perfektum partisipp, særlig om betydning: ikke opphavlig, sekundær
avledede betydningeravledede betydninger
: avledede betydningeravledede betydninger
3 i språkvitenskap: lage ord av andre ord ved hjelp av prefikser og suffikser og/eller lydendring
dømme' er avledet av 'dom'dømme' er avledet av 'dom'
: dømme' er avledet av 'dom'dømme' er avledet av 'dom'
// som adjektiv i perfektum partisipp, særlig om betydning: ikke opphavlig, sekundær
avledede betydningeravledede betydninger
: avledede betydningeravledede betydninger
// som adjektiv i perfektum partisipp, særlig om betydning: ikke opphavlig, sekundær
avledede betydningeravledede betydninger
: avledede betydningeravledede betydninger
1 lede bort
avlede mistanken fra noenavlede mistanken fra noen / musikken avledet tankene deresmusikken avledet tankene deres / avlede oppmerksomheten fra noe(n)avlede oppmerksomheten fra noe(n) / avlede varmeavlede varme
: avlede mistanken fra noenavlede mistanken fra noen / musikken avledet tankene deresmusikken avledet tankene deres / avlede oppmerksomheten fra noe(n)avlede oppmerksomheten fra noe(n) / avlede varmeavlede varme
1 lede bort
avlede mistanken fra noenavlede mistanken fra noen / musikken avledet tankene deresmusikken avledet tankene deres / avlede oppmerksomheten fra noe(n)avlede oppmerksomheten fra noe(n) / avlede varmeavlede varme
: avlede mistanken fra noenavlede mistanken fra noen / musikken avledet tankene deresmusikken avledet tankene deres / avlede oppmerksomheten fra noe(n)avlede oppmerksomheten fra noe(n) / avlede varmeavlede varme
2 danne som resultat (av), med utgangspunkt (i)
avlede et nytt stoff av oljenavlede et nytt stoff av oljen
: avlede et nytt stoff av oljenavlede et nytt stoff av oljen
2 danne som resultat (av), med utgangspunkt (i)
avlede et nytt stoff av oljenavlede et nytt stoff av oljen
: avlede et nytt stoff av oljenavlede et nytt stoff av oljen
3 i språkvitenskap: lage ord av andre ord ved hjelp av prefikser og suffikser og/eller lydendring
dømme' er avledet av 'dom'dømme' er avledet av 'dom'
: dømme' er avledet av 'dom'dømme' er avledet av 'dom'
// som adjektiv i perfektum partisipp, særlig om betydning: ikke opphavlig, sekundær
avledede betydningeravledede betydninger
: avledede betydningeravledede betydninger
// som adjektiv i perfektum partisipp, særlig om betydning: ikke opphavlig, sekundær
avledede betydningeravledede betydninger
: avledede betydningeravledede betydninger
3 i språkvitenskap: lage ord av andre ord ved hjelp av prefikser og suffikser og/eller lydendring
dømme' er avledet av 'dom'dømme' er avledet av 'dom'
: dømme' er avledet av 'dom'dømme' er avledet av 'dom'
// som adjektiv i perfektum partisipp, særlig om betydning: ikke opphavlig, sekundær
avledede betydningeravledede betydninger
: avledede betydningeravledede betydninger
// som adjektiv i perfektum partisipp, særlig om betydning: ikke opphavlig, sekundær
avledede betydningeravledede betydninger
: avledede betydningeravledede betydninger
av|ledning m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet avledning
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet avledning
; el av|leiing m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet avleiing
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet avleiing
1 det å avlede (1 og 2)
1 det å avlede (1 og 2)
2 det å avlede (3)
avledning og bøyningavledning og bøyning / lage nye ord ved avledninglage nye ord ved avledning
: avledning og bøyningavledning og bøyning / lage nye ord ved avledninglage nye ord ved avledning
2 det å avlede (3)
avledning og bøyningavledning og bøyning / lage nye ord ved avledninglage nye ord ved avledning
: avledning og bøyningavledning og bøyning / lage nye ord ved avledninglage nye ord ved avledning
3 avledet ord
'søknad' er en avledning av 'søke''søknad' er en avledning av 'søke'
: 'søknad' er en avledning av 'søke''søknad' er en avledning av 'søke'
3 avledet ord
'søknad' er en avledning av 'søke''søknad' er en avledning av 'søke'
: 'søknad' er en avledning av 'søke''søknad' er en avledning av 'søke'
1 det å avlede (1 og 2)
1 det å avlede (1 og 2)
2 det å avlede (3)
avledning og bøyningavledning og bøyning / lage nye ord ved avledninglage nye ord ved avledning
: avledning og bøyningavledning og bøyning / lage nye ord ved avledninglage nye ord ved avledning
2 det å avlede (3)
avledning og bøyningavledning og bøyning / lage nye ord ved avledninglage nye ord ved avledning
: avledning og bøyningavledning og bøyning / lage nye ord ved avledninglage nye ord ved avledning
3 avledet ord
'søknad' er en avledning av 'søke''søknad' er en avledning av 'søke'
: 'søknad' er en avledning av 'søke''søknad' er en avledning av 'søke'
3 avledet ord
'søknad' er en avledning av 'søke''søknad' er en avledning av 'søke'
: 'søknad' er en avledning av 'søke''søknad' er en avledning av 'søke'
avlednings|endelse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet avledningsendelse
; el avleiings|endelse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet avleiingsendelse
til forskjell fra bøyningsendelse; endelse som danner nye ord
'-ing' og '-else' er avledningsendelser'-ing' og '-else' er avledningsendelser
: '-ing' og '-else' er avledningsendelser'-ing' og '-else' er avledningsendelser
til forskjell fra bøyningsendelse; endelse som danner nye ord
'-ing' og '-else' er avledningsendelser'-ing' og '-else' er avledningsendelser
: '-ing' og '-else' er avledningsendelser'-ing' og '-else' er avledningsendelser
av|lyd m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet avlyd
(etter tysk Ablaut, dannet av J. Grimm) i språkvitenskap: veksling av stammevokal ved avledning eller bøyning av ord; til forskjell fra omlyd
sterke verb danner preterium ved avlydsterke verb danner preterium ved avlyd
: sterke verb danner preterium ved avlydsterke verb danner preterium ved avlyd
i språkvitenskap: veksling av stammevokal ved avledning eller bøyning av ord; til forskjell fra omlyd
sterke verb danner preterium ved avlydsterke verb danner preterium ved avlyd
: sterke verb danner preterium ved avlydsterke verb danner preterium ved avlyd
avløser|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet avløserord
; el avløyser|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet avløyserord
hjemlig ord som avløser et fremmedord
veggskrift er foreslått som avløserord for graffitiveggskrift er foreslått som avløserord for graffiti / norske avløserordnorske avløserord
: veggskrift er foreslått som avløserord for graffitiveggskrift er foreslått som avløserord for graffiti / norske avløserordnorske avløserord
hjemlig ord som avløser et fremmedord
veggskrift er foreslått som avløserord for graffitiveggskrift er foreslått som avløserord for graffiti / norske avløserordnorske avløserord
: veggskrift er foreslått som avløserord for graffitiveggskrift er foreslått som avløserord for graffiti / norske avløserordnorske avløserord
B- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet B-
; el b- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet b-
andre-, nest best, annenrangs: B-kvalitet, B-lag andre-, nest best, annenrangs: B-kvalitet, B-lag
bagler m2
I dette vinduet skal du finne tabell m2 for oppslagsordet bagler
(norrønt bagall, fra latin baculus 'bispestav') tilhenger av kirkepartiet i de norske borgerkrigene omkring år 1200
bisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverrebisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverre
: bisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverrebisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverre; også i ord som bagler-bisp, -flokk, -hær, -konge
tilhenger av kirkepartiet i de norske borgerkrigene omkring år 1200
bisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverrebisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverre
: bisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverrebisp Nikolas og baglerne kjempet mot kong Sverre; også i ord som bagler-bisp, -flokk, -hær, -konge
bak|vendt a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet bakvendt
1 vrang, vrangsnudd, vanskelig, absurd; motsatt av det som er vanlig, naturlig
en bakvendt framgangsmåteen bakvendt framgangsmåte / det er så bakvendt som det kan få blittdet er så bakvendt som det kan få blitt / den bakvendte visaden bakvendte visa
: en bakvendt framgangsmåteen bakvendt framgangsmåte / det er så bakvendt som det kan få blittdet er så bakvendt som det kan få blitt / den bakvendte visaden bakvendte visa
1 vrang, vrangsnudd, vanskelig, absurd; motsatt av det som er vanlig, naturlig
en bakvendt framgangsmåteen bakvendt framgangsmåte / det er så bakvendt som det kan få blittdet er så bakvendt som det kan få blitt / den bakvendte visaden bakvendte visa
: en bakvendt framgangsmåteen bakvendt framgangsmåte / det er så bakvendt som det kan få blittdet er så bakvendt som det kan få blitt / den bakvendte visaden bakvendte visa
2 som adverb:
//
snakke bakvendt stokke ord og stavelser stokke ord og stavelser
snakke bakvendt stokke ord og stavelser stokke ord og stavelser
2 som adverb:
//
snakke bakvendt stokke ord og stavelser stokke ord og stavelser
snakke bakvendt stokke ord og stavelser stokke ord og stavelser
1 vrang, vrangsnudd, vanskelig, absurd; motsatt av det som er vanlig, naturlig
en bakvendt framgangsmåteen bakvendt framgangsmåte / det er så bakvendt som det kan få blittdet er så bakvendt som det kan få blitt / den bakvendte visaden bakvendte visa
: en bakvendt framgangsmåteen bakvendt framgangsmåte / det er så bakvendt som det kan få blittdet er så bakvendt som det kan få blitt / den bakvendte visaden bakvendte visa
1 vrang, vrangsnudd, vanskelig, absurd; motsatt av det som er vanlig, naturlig
en bakvendt framgangsmåteen bakvendt framgangsmåte / det er så bakvendt som det kan få blittdet er så bakvendt som det kan få blitt / den bakvendte visaden bakvendte visa
: en bakvendt framgangsmåteen bakvendt framgangsmåte / det er så bakvendt som det kan få blittdet er så bakvendt som det kan få blitt / den bakvendte visaden bakvendte visa
2 som adverb:
//
snakke bakvendt stokke ord og stavelser stokke ord og stavelser
snakke bakvendt stokke ord og stavelser stokke ord og stavelser
2 som adverb:
//
snakke bakvendt stokke ord og stavelser stokke ord og stavelser
snakke bakvendt stokke ord og stavelser stokke ord og stavelser
banne|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet banneord
ed ed
-bar a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet -bar
(lavtysk egentlig 'bærende') suffiks som lager adjektiv
1 av substantiv: som har eller bærer i seg det som forleddet betegner; i ord som fruktbar og ærbar
1 av substantiv: som har eller bærer i seg det som forleddet betegner; i ord som fruktbar og ærbar
2 av verb: som kan gjøres, som er mulig; i ord som brennbar, brukbar, farbar, flyttbar, merkbar og sårbar
2 av verb: som kan gjøres, som er mulig; i ord som brennbar, brukbar, farbar, flyttbar, merkbar og sårbar
3 av adjektiv; [åpenbar]; i ord som dyrebar
3 av adjektiv; [åpenbar]; i ord som dyrebar
suffiks som lager adjektiv
1 av substantiv: som har eller bærer i seg det som forleddet betegner; i ord som fruktbar og ærbar
1 av substantiv: som har eller bærer i seg det som forleddet betegner; i ord som fruktbar og ærbar
2 av verb: som kan gjøres, som er mulig; i ord som brennbar, brukbar, farbar, flyttbar, merkbar og sårbar
2 av verb: som kan gjøres, som er mulig; i ord som brennbar, brukbar, farbar, flyttbar, merkbar og sårbar
3 av adjektiv; [åpenbar]; i ord som dyrebar
3 av adjektiv; [åpenbar]; i ord som dyrebar
barbarisme m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet barbarisme
sterkt avvikende språklig uttrykk (særlig om innblanding av fremmedord i morsmålet eller ord fra morsmålet i et fremmed språk) sterkt avvikende språklig uttrykk (særlig om innblanding av fremmedord i morsmålet eller ord fra morsmålet i et fremmed språk)
be- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet be-
(lavtysk trykksvak sideform av bi-)
1 brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig, i ord som bebo, besvare
1 brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig, i ord som bebo, besvare
2 brukt for å avlede verb av adjektiv, i ord som beriktige, berolige, berike
2 brukt for å avlede verb av adjektiv, i ord som beriktige, berolige, berike
3 brukt for å danne verb av substantiv, i ord som befolke, bemanne
3 brukt for å danne verb av substantiv, i ord som befolke, bemanne
1 brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig, i ord som bebo, besvare
1 brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig, i ord som bebo, besvare
2 brukt for å avlede verb av adjektiv, i ord som beriktige, berolige, berike
2 brukt for å avlede verb av adjektiv, i ord som beriktige, berolige, berike
3 brukt for å danne verb av substantiv, i ord som befolke, bemanne
3 brukt for å danne verb av substantiv, i ord som befolke, bemanne
bebreidende a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet bebreidende
klandrende
ikke et bebreidende ordikke et bebreidende ord / et bebreidende blikket bebreidende blikk
: ikke et bebreidende ordikke et bebreidende ord / et bebreidende blikket bebreidende blikk
klandrende
ikke et bebreidende ordikke et bebreidende ord / et bebreidende blikket bebreidende blikk
: ikke et bebreidende ordikke et bebreidende ord / et bebreidende blikket bebreidende blikk
bedyre v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet bedyre
, v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet bedyre
(etter tysk; av II dyr) høytidelig forsikre
bedyre høyt og helligbedyre høyt og hellig / de bedyret at hvert ord var santde bedyret at hvert ord var sant / bedyre sin uskyldbedyre sin uskyld
: bedyre høyt og helligbedyre høyt og hellig / de bedyret at hvert ord var santde bedyret at hvert ord var sant / bedyre sin uskyldbedyre sin uskyld
høytidelig forsikre
bedyre høyt og helligbedyre høyt og hellig / de bedyret at hvert ord var santde bedyret at hvert ord var sant / bedyre sin uskyldbedyre sin uskyld
: bedyre høyt og helligbedyre høyt og hellig / de bedyret at hvert ord var santde bedyret at hvert ord var sant / bedyre sin uskyldbedyre sin uskyld
behold subst.
I dette vinduet skal du finne tabell subst. for oppslagsordet behold
(se beholde)
ha noen penger i behold urørt, ubruktha noen penger i behold urørt, ubrukt
: ha noen penger i behold urørt, ubruktha noen penger i behold urørt, ubrukt
//
i god behold uskadd, intakt uskadd, intakt
i god behold uskadd, intakt uskadd, intakt //
ha sine ord i behold ha rett, dekning for det som er sagt ha rett, dekning for det som er sagt
ha sine ord i behold ha rett, dekning for det som er sagt ha rett, dekning for det som er sagt
ha noen penger i behold urørt, ubruktha noen penger i behold urørt, ubrukt
: ha noen penger i behold urørt, ubruktha noen penger i behold urørt, ubrukt
//
i god behold uskadd, intakt uskadd, intakt
i god behold uskadd, intakt uskadd, intakt //
ha sine ord i behold ha rett, dekning for det som er sagt ha rett, dekning for det som er sagt
ha sine ord i behold ha rett, dekning for det som er sagt ha rett, dekning for det som er sagt
-beint a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -beint
; el -bent a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet -bent
(av I bein) med så mange eller slike bein som førsteleddet nevner; [likebeint]; i ord som firbeint, hjulbeint og kalvbeint med så mange eller slike bein som førsteleddet nevner; [likebeint]; i ord som firbeint, hjulbeint og kalvbeint
belegg n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet belegg
(av belegge, i betydning 3 etter tysk)
1 dekkende lag
ha belegg på tungaha belegg på tunga / plastbeleggplastbelegg
: ha belegg på tungaha belegg på tunga / plastbeleggplastbelegg
1 dekkende lag
ha belegg på tungaha belegg på tunga / plastbeleggplastbelegg
: ha belegg på tungaha belegg på tunga / plastbeleggplastbelegg
2 på sykehus, hotell: opptatte senger
ha fullt beleggha fullt belegg
: ha fullt beleggha fullt belegg
2 på sykehus, hotell: opptatte senger
ha fullt beleggha fullt belegg
: ha fullt beleggha fullt belegg
3 kjensgjerning som bekrefter en påstand eller antakelse
den påstanden har du ikke belegg forden påstanden har du ikke belegg for / ha vitenskapelig belegg for noeha vitenskapelig belegg for noe
: den påstanden har du ikke belegg forden påstanden har du ikke belegg for / ha vitenskapelig belegg for noeha vitenskapelig belegg for noe
// sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold
det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
: det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
// sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold
det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
: det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
3 kjensgjerning som bekrefter en påstand eller antakelse
den påstanden har du ikke belegg forden påstanden har du ikke belegg for / ha vitenskapelig belegg for noeha vitenskapelig belegg for noe
: den påstanden har du ikke belegg forden påstanden har du ikke belegg for / ha vitenskapelig belegg for noeha vitenskapelig belegg for noe
// sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold
det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
: det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
// sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold
det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
: det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
1 dekkende lag
ha belegg på tungaha belegg på tunga / plastbeleggplastbelegg
: ha belegg på tungaha belegg på tunga / plastbeleggplastbelegg
1 dekkende lag
ha belegg på tungaha belegg på tunga / plastbeleggplastbelegg
: ha belegg på tungaha belegg på tunga / plastbeleggplastbelegg
2 på sykehus, hotell: opptatte senger
ha fullt beleggha fullt belegg
: ha fullt beleggha fullt belegg
2 på sykehus, hotell: opptatte senger
ha fullt beleggha fullt belegg
: ha fullt beleggha fullt belegg
3 kjensgjerning som bekrefter en påstand eller antakelse
den påstanden har du ikke belegg forden påstanden har du ikke belegg for / ha vitenskapelig belegg for noeha vitenskapelig belegg for noe
: den påstanden har du ikke belegg forden påstanden har du ikke belegg for / ha vitenskapelig belegg for noeha vitenskapelig belegg for noe
// sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold
det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
: det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
// sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold
det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
: det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
3 kjensgjerning som bekrefter en påstand eller antakelse
den påstanden har du ikke belegg forden påstanden har du ikke belegg for / ha vitenskapelig belegg for noeha vitenskapelig belegg for noe
: den påstanden har du ikke belegg forden påstanden har du ikke belegg for / ha vitenskapelig belegg for noeha vitenskapelig belegg for noe
// sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold
det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
: det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
// sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold
det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
: det eldste belegget på et orddet eldste belegget på et ord
belegge verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet belegge
(etter lavtysk)
1 legge lag over, på
badet var belagt med fliserbadet var belagt med fliser
: badet var belagt med fliserbadet var belagt med fliser
// sy belegg på
belegge en kantbelegge en kant
: belegge en kantbelegge en kant
// sy belegg på
belegge en kantbelegge en kant
: belegge en kantbelegge en kant
1 legge lag over, på
badet var belagt med fliserbadet var belagt med fliser
: badet var belagt med fliserbadet var belagt med fliser
// sy belegg på
belegge en kantbelegge en kant
: belegge en kantbelegge en kant
// sy belegg på
belegge en kantbelegge en kant
: belegge en kantbelegge en kant
2 ha belegg (2)
hotellet er fullt belagthotellet er fullt belagt
: hotellet er fullt belagthotellet er fullt belagt
2 ha belegg (2)
hotellet er fullt belagthotellet er fullt belagt
: hotellet er fullt belagthotellet er fullt belagt
3 underbygge; finne eksempel på
belegge med sitaterbelegge med sitater / ordet 'dåre' er belagt i norrøntordet 'dåre' er belagt i norrønt
: belegge med sitaterbelegge med sitater / ordet 'dåre' er belagt i norrøntordet 'dåre' er belagt i norrønt
3 underbygge; finne eksempel på
belegge med sitaterbelegge med sitater / ordet 'dåre' er belagt i norrøntordet 'dåre' er belagt i norrønt
: belegge med sitaterbelegge med sitater / ordet 'dåre' er belagt i norrøntordet 'dåre' er belagt i norrønt
4
i uttrykket belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
i uttrykket belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
4
i uttrykket belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
i uttrykket belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
5 feste (II), fortøye
belegge båtenbelegge båten
: belegge båtenbelegge båten
5 feste (II), fortøye
belegge båtenbelegge båten
: belegge båtenbelegge båten
1 legge lag over, på
badet var belagt med fliserbadet var belagt med fliser
: badet var belagt med fliserbadet var belagt med fliser
// sy belegg på
belegge en kantbelegge en kant
: belegge en kantbelegge en kant
// sy belegg på
belegge en kantbelegge en kant
: belegge en kantbelegge en kant
1 legge lag over, på
badet var belagt med fliserbadet var belagt med fliser
: badet var belagt med fliserbadet var belagt med fliser
// sy belegg på
belegge en kantbelegge en kant
: belegge en kantbelegge en kant
// sy belegg på
belegge en kantbelegge en kant
: belegge en kantbelegge en kant
2 ha belegg (2)
hotellet er fullt belagthotellet er fullt belagt
: hotellet er fullt belagthotellet er fullt belagt
2 ha belegg (2)
hotellet er fullt belagthotellet er fullt belagt
: hotellet er fullt belagthotellet er fullt belagt
3 underbygge; finne eksempel på
belegge med sitaterbelegge med sitater / ordet 'dåre' er belagt i norrøntordet 'dåre' er belagt i norrønt
: belegge med sitaterbelegge med sitater / ordet 'dåre' er belagt i norrøntordet 'dåre' er belagt i norrønt
3 underbygge; finne eksempel på
belegge med sitaterbelegge med sitater / ordet 'dåre' er belagt i norrøntordet 'dåre' er belagt i norrønt
: belegge med sitaterbelegge med sitater / ordet 'dåre' er belagt i norrøntordet 'dåre' er belagt i norrønt
4
i uttrykket belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
i uttrykket belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
4
i uttrykket belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
i uttrykket belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
5 feste (II), fortøye
belegge båtenbelegge båten
: belegge båtenbelegge båten
5 feste (II), fortøye
belegge båtenbelegge båten
: belegge båtenbelegge båten
belegge sine ord velge sine ord med omhu, snakke godt for seg velge sine ord med omhu, snakke godt for seg
beløp n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet beløp
(av beløpe) pengesum
lånebeløplånebeløp / vinne varer til et beløp av 250 krvinne varer til et beløp av 250 kr / beløpet skal angis både med bokstaver og tallbeløpet skal angis både med bokstaver og tall / av dette beløpet skal det betales momsav dette beløpet skal det betales moms / et mindre beløpet mindre beløp
: lånebeløplånebeløp / vinne varer til et beløp av 250 krvinne varer til et beløp av 250 kr / beløpet skal angis både med bokstaver og tallbeløpet skal angis både med bokstaver og tall / av dette beløpet skal det betales momsav dette beløpet skal det betales moms / et mindre beløpet mindre beløp; etterledd i ord som bruttobeløp, engangsbeløp, fradragsbeløp
pengesum
lånebeløplånebeløp / vinne varer til et beløp av 250 krvinne varer til et beløp av 250 kr / beløpet skal angis både med bokstaver og tallbeløpet skal angis både med bokstaver og tall / av dette beløpet skal det betales momsav dette beløpet skal det betales moms / et mindre beløpet mindre beløp
: lånebeløplånebeløp / vinne varer til et beløp av 250 krvinne varer til et beløp av 250 kr / beløpet skal angis både med bokstaver og tallbeløpet skal angis både med bokstaver og tall / av dette beløpet skal det betales momsav dette beløpet skal det betales moms / et mindre beløpet mindre beløp; etterledd i ord som bruttobeløp, engangsbeløp, fradragsbeløp
berike v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet berike
(etter lavtysk)
1 refleksivt: gjøre seg rik, særlig på urettmessig måte
berike seg på andres bekostningberike seg på andres bekostning
: berike seg på andres bekostningberike seg på andres bekostning
1 refleksivt: gjøre seg rik, særlig på urettmessig måte
berike seg på andres bekostningberike seg på andres bekostning
: berike seg på andres bekostningberike seg på andres bekostning
2 gjøre mer innholdsrik, verdifull
kjenne seg beriket etter en konsertkjenne seg beriket etter en konsert / ord som beriker språketord som beriker språket
: kjenne seg beriket etter en konsertkjenne seg beriket etter en konsert / ord som beriker språketord som beriker språket
// som adjektiv i presens partisipp:
en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
: en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
// som adjektiv i presens partisipp:
en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
: en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
2 gjøre mer innholdsrik, verdifull
kjenne seg beriket etter en konsertkjenne seg beriket etter en konsert / ord som beriker språketord som beriker språket
: kjenne seg beriket etter en konsertkjenne seg beriket etter en konsert / ord som beriker språketord som beriker språket
// som adjektiv i presens partisipp:
en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
: en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
// som adjektiv i presens partisipp:
en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
: en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
1 refleksivt: gjøre seg rik, særlig på urettmessig måte
berike seg på andres bekostningberike seg på andres bekostning
: berike seg på andres bekostningberike seg på andres bekostning
1 refleksivt: gjøre seg rik, særlig på urettmessig måte
berike seg på andres bekostningberike seg på andres bekostning
: berike seg på andres bekostningberike seg på andres bekostning
2 gjøre mer innholdsrik, verdifull
kjenne seg beriket etter en konsertkjenne seg beriket etter en konsert / ord som beriker språketord som beriker språket
: kjenne seg beriket etter en konsertkjenne seg beriket etter en konsert / ord som beriker språketord som beriker språket
// som adjektiv i presens partisipp:
en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
: en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
// som adjektiv i presens partisipp:
en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
: en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
2 gjøre mer innholdsrik, verdifull
kjenne seg beriket etter en konsertkjenne seg beriket etter en konsert / ord som beriker språketord som beriker språket
: kjenne seg beriket etter en konsertkjenne seg beriket etter en konsert / ord som beriker språketord som beriker språket
// som adjektiv i presens partisipp:
en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
: en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
// som adjektiv i presens partisipp:
en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
: en berikende samtale verdifull, inspirerendeen berikende samtale verdifull, inspirerende
berøre v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet berøre
(etter lavtysk; av II røre)
1 ta på, røre ved
må ikke berøres!må ikke berøres! / det er forbudt å berøre bildenedet er forbudt å berøre bildene
: må ikke berøres!må ikke berøres! / det er forbudt å berøre bildenedet er forbudt å berøre bildene
1 ta på, røre ved
må ikke berøres!må ikke berøres! / det er forbudt å berøre bildenedet er forbudt å berøre bildene
: må ikke berøres!må ikke berøres! / det er forbudt å berøre bildenedet er forbudt å berøre bildene
2 tangere
linjen berører sirkelen i punktet alinjen berører sirkelen i punktet a
: linjen berører sirkelen i punktet alinjen berører sirkelen i punktet a
2 tangere
linjen berører sirkelen i punktet alinjen berører sirkelen i punktet a
: linjen berører sirkelen i punktet alinjen berører sirkelen i punktet a
3 omtale flyktig, komme inn på
saken ble ikke berørt med et ordsaken ble ikke berørt med et ord / berøre et ømtålig temaberøre et ømtålig tema
: saken ble ikke berørt med et ordsaken ble ikke berørt med et ord / berøre et ømtålig temaberøre et ømtålig tema
3 omtale flyktig, komme inn på
saken ble ikke berørt med et ordsaken ble ikke berørt med et ord / berøre et ømtålig temaberøre et ømtålig tema
: saken ble ikke berørt med et ordsaken ble ikke berørt med et ord / berøre et ømtålig temaberøre et ømtålig tema
4 angå, virke på, få konsekvenser for
kjenne seg pinlig berørt av noekjenne seg pinlig berørt av noe / spionsaken berører ikke Norgespionsaken berører ikke Norge / mange berøres av streikenmange berøres av streiken
: kjenne seg pinlig berørt av noekjenne seg pinlig berørt av noe / spionsaken berører ikke Norgespionsaken berører ikke Norge / mange berøres av streikenmange berøres av streiken
4 angå, virke på, få konsekvenser for
kjenne seg pinlig berørt av noekjenne seg pinlig berørt av noe / spionsaken berører ikke Norgespionsaken berører ikke Norge / mange berøres av streikenmange berøres av streiken
: kjenne seg pinlig berørt av noekjenne seg pinlig berørt av noe / spionsaken berører ikke Norgespionsaken berører ikke Norge / mange berøres av streikenmange berøres av streiken
1 ta på, røre ved
må ikke berøres!må ikke berøres! / det er forbudt å berøre bildenedet er forbudt å berøre bildene
: må ikke berøres!må ikke berøres! / det er forbudt å berøre bildenedet er forbudt å berøre bildene
1 ta på, røre ved
må ikke berøres!må ikke berøres! / det er forbudt å berøre bildenedet er forbudt å berøre bildene
: må ikke berøres!må ikke berøres! / det er forbudt å berøre bildenedet er forbudt å berøre bildene
2 tangere
linjen berører sirkelen i punktet alinjen berører sirkelen i punktet a
: linjen berører sirkelen i punktet alinjen berører sirkelen i punktet a
2 tangere
linjen berører sirkelen i punktet alinjen berører sirkelen i punktet a
: linjen berører sirkelen i punktet alinjen berører sirkelen i punktet a
3 omtale flyktig, komme inn på
saken ble ikke berørt med et ordsaken ble ikke berørt med et ord / berøre et ømtålig temaberøre et ømtålig tema
: saken ble ikke berørt med et ordsaken ble ikke berørt med et ord / berøre et ømtålig temaberøre et ømtålig tema
3 omtale flyktig, komme inn på
saken ble ikke berørt med et ordsaken ble ikke berørt med et ord / berøre et ømtålig temaberøre et ømtålig tema
: saken ble ikke berørt med et ordsaken ble ikke berørt med et ord / berøre et ømtålig temaberøre et ømtålig tema
4 angå, virke på, få konsekvenser for
kjenne seg pinlig berørt av noekjenne seg pinlig berørt av noe / spionsaken berører ikke Norgespionsaken berører ikke Norge / mange berøres av streikenmange berøres av streiken
: kjenne seg pinlig berørt av noekjenne seg pinlig berørt av noe / spionsaken berører ikke Norgespionsaken berører ikke Norge / mange berøres av streikenmange berøres av streiken
4 angå, virke på, få konsekvenser for
kjenne seg pinlig berørt av noekjenne seg pinlig berørt av noe / spionsaken berører ikke Norgespionsaken berører ikke Norge / mange berøres av streikenmange berøres av streiken
: kjenne seg pinlig berørt av noekjenne seg pinlig berørt av noe / spionsaken berører ikke Norgespionsaken berører ikke Norge / mange berøres av streikenmange berøres av streiken
bestemmelse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bestemmelse
1 avgjørelse, vedtak
etter gjeldende bestemmelseretter gjeldende bestemmelser / ta, fatte en bestemmelseta, fatte en bestemmelse
: etter gjeldende bestemmelseretter gjeldende bestemmelser / ta, fatte en bestemmelseta, fatte en bestemmelse
1 avgjørelse, vedtak
etter gjeldende bestemmelseretter gjeldende bestemmelser / ta, fatte en bestemmelseta, fatte en bestemmelse
: etter gjeldende bestemmelseretter gjeldende bestemmelser / ta, fatte en bestemmelseta, fatte en bestemmelse
2 litt. skjebne; litt. formål, plan (I)
menneskene haster mot sin bestemmelsemenneskene haster mot sin bestemmelse / min opprinnelige bestemmelsemin opprinnelige bestemmelse
: menneskene haster mot sin bestemmelsemenneskene haster mot sin bestemmelse / min opprinnelige bestemmelsemin opprinnelige bestemmelse
2 litt. skjebne; litt. formål, plan (I)
menneskene haster mot sin bestemmelsemenneskene haster mot sin bestemmelse / min opprinnelige bestemmelsemin opprinnelige bestemmelse
: menneskene haster mot sin bestemmelsemenneskene haster mot sin bestemmelse / min opprinnelige bestemmelsemin opprinnelige bestemmelse
3 i språkvitenskap: et ledd (ord, setning(sledd)) som avgrenser betydningsinnholdet til et annet ledd
i 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantiveti 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantivet
: i 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantiveti 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantivet
//
dobbel bestemmelse det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet
dobbel bestemmelse det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet
3 i språkvitenskap: et ledd (ord, setning(sledd)) som avgrenser betydningsinnholdet til et annet ledd
i 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantiveti 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantivet
: i 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantiveti 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantivet
//
dobbel bestemmelse det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet
dobbel bestemmelse det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet
1 avgjørelse, vedtak
etter gjeldende bestemmelseretter gjeldende bestemmelser / ta, fatte en bestemmelseta, fatte en bestemmelse
: etter gjeldende bestemmelseretter gjeldende bestemmelser / ta, fatte en bestemmelseta, fatte en bestemmelse
1 avgjørelse, vedtak
etter gjeldende bestemmelseretter gjeldende bestemmelser / ta, fatte en bestemmelseta, fatte en bestemmelse
: etter gjeldende bestemmelseretter gjeldende bestemmelser / ta, fatte en bestemmelseta, fatte en bestemmelse
2 litt. skjebne; litt. formål, plan (I)
menneskene haster mot sin bestemmelsemenneskene haster mot sin bestemmelse / min opprinnelige bestemmelsemin opprinnelige bestemmelse
: menneskene haster mot sin bestemmelsemenneskene haster mot sin bestemmelse / min opprinnelige bestemmelsemin opprinnelige bestemmelse
2 litt. skjebne; litt. formål, plan (I)
menneskene haster mot sin bestemmelsemenneskene haster mot sin bestemmelse / min opprinnelige bestemmelsemin opprinnelige bestemmelse
: menneskene haster mot sin bestemmelsemenneskene haster mot sin bestemmelse / min opprinnelige bestemmelsemin opprinnelige bestemmelse
3 i språkvitenskap: et ledd (ord, setning(sledd)) som avgrenser betydningsinnholdet til et annet ledd
i 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantiveti 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantivet
: i 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantiveti 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantivet
//
dobbel bestemmelse det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet
dobbel bestemmelse det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet
3 i språkvitenskap: et ledd (ord, setning(sledd)) som avgrenser betydningsinnholdet til et annet ledd
i 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantiveti 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantivet
: i 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantiveti 'gutten som går der borte', er relativsetningen en bestemmelse til substantivet
//
dobbel bestemmelse det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet
dobbel bestemmelse det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet det at etterhengt bestemt artikkel kommer i tillegg til foranstilt bestemt artikkel eller pronomen som bestemmelser til det samme substantivet
bestemmer|ord n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet bestemmerord
determinativ (I) determinativ (I)
betaling m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet betaling
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet betaling
1 lønn (I), godtgjørelse
han ropte som om han skulle hatt betaling for dethan ropte som om han skulle hatt betaling for det / god, dårlig betalinggod, dårlig betaling / betaling for utført arbeidbetaling for utført arbeid
: han ropte som om han skulle hatt betaling for dethan ropte som om han skulle hatt betaling for det / god, dårlig betalinggod, dårlig betaling / betaling for utført arbeidbetaling for utført arbeid
//
ikke for gode ord og betaling ikke for noen pris ikke for noen pris
ikke for gode ord og betaling ikke for noen pris ikke for noen pris
1 lønn (I), godtgjørelse
han ropte som om han skulle hatt betaling for dethan ropte som om han skulle hatt betaling for det / god, dårlig betalinggod, dårlig betaling / betaling for utført arbeidbetaling for utført arbeid
: han ropte som om han skulle hatt betaling for dethan ropte som om han skulle hatt betaling for det / god, dårlig betalinggod, dårlig betaling / betaling for utført arbeidbetaling for utført arbeid
//
ikke for gode ord og betaling ikke for noen pris ikke for noen pris
ikke for gode ord og betaling ikke for noen pris ikke for noen pris
2 innbetaling
drøye med betalingendrøye med betalingen / få henstand med betalingenfå henstand med betalingen
: drøye med betalingendrøye med betalingen / få henstand med betalingenfå henstand med betalingen
2 innbetaling
drøye med betalingendrøye med betalingen / få henstand med betalingenfå henstand med betalingen
: drøye med betalingendrøye med betalingen / få henstand med betalingenfå henstand med betalingen
1 lønn (I), godtgjørelse
han ropte som om han skulle hatt betaling for dethan ropte som om han skulle hatt betaling for det / god, dårlig betalinggod, dårlig betaling / betaling for utført arbeidbetaling for utført arbeid
: han ropte som om han skulle hatt betaling for dethan ropte som om han skulle hatt betaling for det / god, dårlig betalinggod, dårlig betaling / betaling for utført arbeidbetaling for utført arbeid
//
ikke for gode ord og betaling ikke for noen pris ikke for noen pris
ikke for gode ord og betaling ikke for noen pris ikke for noen pris
1 lønn (I), godtgjørelse
han ropte som om han skulle hatt betaling for dethan ropte som om han skulle hatt betaling for det / god, dårlig betalinggod, dårlig betaling / betaling for utført arbeidbetaling for utført arbeid
: han ropte som om han skulle hatt betaling for dethan ropte som om han skulle hatt betaling for det / god, dårlig betalinggod, dårlig betaling / betaling for utført arbeidbetaling for utført arbeid
//
ikke for gode ord og betaling ikke for noen pris ikke for noen pris
ikke for gode ord og betaling ikke for noen pris ikke for noen pris
2 innbetaling
drøye med betalingendrøye med betalingen / få henstand med betalingenfå henstand med betalingen
: drøye med betalingendrøye med betalingen / få henstand med betalingenfå henstand med betalingen
2 innbetaling
drøye med betalingendrøye med betalingen / få henstand med betalingenfå henstand med betalingen
: drøye med betalingendrøye med betalingen / få henstand med betalingenfå henstand med betalingen
betoning m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet betoning
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet betoning
(av betone) aksent, trykk (IV,2), uttale (I)
uttale et ord med gal betoninguttale et ord med gal betoning
: uttale et ord med gal betoninguttale et ord med gal betoning
aksent, trykk (IV,2), uttale (I)
uttale et ord med gal betoninguttale et ord med gal betoning
: uttale et ord med gal betoninguttale et ord med gal betoning
bevare v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet bevare
(fra lavtysk sisteleddet samme opphav som III vare med betydning 'ta vare på')
1 beskytte, verne
Gud bevare kongen og fedrelandetGud bevare kongen og fedrelandet / Herren velsigne og bevare deg!Herren velsigne og bevare deg!
: Gud bevare kongen og fedrelandetGud bevare kongen og fedrelandet / Herren velsigne og bevare deg!Herren velsigne og bevare deg!
// i faste uttrykk med svekket betydning:
Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
: Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
// i faste uttrykk med svekket betydning:
Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
: Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
1 beskytte, verne
Gud bevare kongen og fedrelandetGud bevare kongen og fedrelandet / Herren velsigne og bevare deg!Herren velsigne og bevare deg!
: Gud bevare kongen og fedrelandetGud bevare kongen og fedrelandet / Herren velsigne og bevare deg!Herren velsigne og bevare deg!
// i faste uttrykk med svekket betydning:
Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
: Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
// i faste uttrykk med svekket betydning:
Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
: Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
2 holde oppe; beholde; vedlikeholde
bevare avdødes minnebevare avdødes minne / bevare smak og fargebevare smak og farge / bevare fatningen, humøret, roenbevare fatningen, humøret, roen / beisen bevarer treetbeisen bevarer treet
: bevare avdødes minnebevare avdødes minne / bevare smak og fargebevare smak og farge / bevare fatningen, humøret, roenbevare fatningen, humøret, roen / beisen bevarer treetbeisen bevarer treet
2 holde oppe; beholde; vedlikeholde
bevare avdødes minnebevare avdødes minne / bevare smak og fargebevare smak og farge / bevare fatningen, humøret, roenbevare fatningen, humøret, roen / beisen bevarer treetbeisen bevarer treet
: bevare avdødes minnebevare avdødes minne / bevare smak og fargebevare smak og farge / bevare fatningen, humøret, roenbevare fatningen, humøret, roen / beisen bevarer treetbeisen bevarer treet
1 beskytte, verne
Gud bevare kongen og fedrelandetGud bevare kongen og fedrelandet / Herren velsigne og bevare deg!Herren velsigne og bevare deg!
: Gud bevare kongen og fedrelandetGud bevare kongen og fedrelandet / Herren velsigne og bevare deg!Herren velsigne og bevare deg!
// i faste uttrykk med svekket betydning:
Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
: Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
// i faste uttrykk med svekket betydning:
Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
: Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
1 beskytte, verne
Gud bevare kongen og fedrelandetGud bevare kongen og fedrelandet / Herren velsigne og bevare deg!Herren velsigne og bevare deg!
: Gud bevare kongen og fedrelandetGud bevare kongen og fedrelandet / Herren velsigne og bevare deg!Herren velsigne og bevare deg!
// i faste uttrykk med svekket betydning:
Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
: Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
// i faste uttrykk med svekket betydning:
Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
: Gud bevare min munn! jeg skal ikke si et ordGud bevare min munn! jeg skal ikke si et ord / bevare oss vel!bevare oss vel!
2 holde oppe; beholde; vedlikeholde
bevare avdødes minnebevare avdødes minne / bevare smak og fargebevare smak og farge / bevare fatningen, humøret, roenbevare fatningen, humøret, roen / beisen bevarer treetbeisen bevarer treet
: bevare avdødes minnebevare avdødes minne / bevare smak og fargebevare smak og farge / bevare fatningen, humøret, roenbevare fatningen, humøret, roen / beisen bevarer treetbeisen bevarer treet
2 holde oppe; beholde; vedlikeholde
bevare avdødes minnebevare avdødes minne / bevare smak og fargebevare smak og farge / bevare fatningen, humøret, roenbevare fatningen, humøret, roen / beisen bevarer treetbeisen bevarer treet
: bevare avdødes minnebevare avdødes minne / bevare smak og fargebevare smak og farge / bevare fatningen, humøret, roenbevare fatningen, humøret, roen / beisen bevarer treetbeisen bevarer treet
bevinget a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet bevinget
; el bevinga a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet bevinga
(jamfør tysk be-, geflügelt; av II vinge)
1 mest i uttrykket
//
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
1 mest i uttrykket
//
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
1 mest i uttrykket
//
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
1 mest i uttrykket
//
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
bevingede ord (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde (etter tysk boktittel 'Geflügelte Worte') uttrykk, talemåte som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
bevinget ord tankespråk, fyndord tankespråk, fyndord
I bi- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet bi-
(samme opphav som bi)
1 ved siden av, hos; i ord som bilag; bidrag
1 ved siden av, hos; i ord som bilag; bidrag
2 av mindre betydning; i ord som biinntekt; birolle; motsatt hoved-
2 av mindre betydning; i ord som biinntekt; birolle; motsatt hoved-
1 ved siden av, hos; i ord som bilag; bidrag
1 ved siden av, hos; i ord som bilag; bidrag
2 av mindre betydning; i ord som biinntekt; birolle; motsatt hoved-
2 av mindre betydning; i ord som biinntekt; birolle; motsatt hoved-
II bi- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet bi-
(latin bis 'to ganger') to-, dobbelt-; i ord som bilateral; bigami; jamfør di- (I) to-, dobbelt-; i ord som bilateral; bigami; jamfør di- (I)
bibel|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet bibelord
setning, vers (4) fra Bibelen setning, vers (4) fra Bibelen

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
-abel adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet -abel
(fransk -able, latin -abilis) lagar adjektiv for det å vere slik som førsteleddet nemner, særleg til latinske, greske ord; til dømes i diskutabel, kapabel og II variabel lagar adjektiv for det å vere slik som førsteleddet nemner, særleg til latinske, greske ord; til dømes i diskutabel, kapabel og II variabel
adjektiv n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet adjektiv
(latin (nomen) adjectivum '(namn) som blir lagt til') ord(klasse) som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv; eigenskapsord
raud og "god" er adjektivraud og "god" er adjektiv / dei fleste adjektiva blir bøygde i kjønn og tal og kan gradbøyastdei fleste adjektiva blir bøygde i kjønn og tal og kan gradbøyast
: raud og "god" er adjektivraud og "god" er adjektiv / dei fleste adjektiva blir bøygde i kjønn og tal og kan gradbøyastdei fleste adjektiva blir bøygde i kjønn og tal og kan gradbøyast
ord(klasse) som uttrykkjer eigenskapar ved substantiv; eigenskapsord
raud og "god" er adjektivraud og "god" er adjektiv / dei fleste adjektiva blir bøygde i kjønn og tal og kan gradbøyastdei fleste adjektiva blir bøygde i kjønn og tal og kan gradbøyast
: raud og "god" er adjektivraud og "god" er adjektiv / dei fleste adjektiva blir bøygde i kjønn og tal og kan gradbøyastdei fleste adjektiva blir bøygde i kjønn og tal og kan gradbøyast
adverb n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet adverb
(frå latin av ad 'til' og verbum 'ord') ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid
i "køyre fort" er "fort" eit adverbi "køyre fort" er "fort" eit adverb
: i "køyre fort" er "fort" eit adverbi "køyre fort" er "fort" eit adverb; som etterledd i til dømes gradsadverb, tidsadverb
ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid
i "køyre fort" er "fort" eit adverbi "køyre fort" er "fort" eit adverb
: i "køyre fort" er "fort" eit adverbi "køyre fort" er "fort" eit adverb; som etterledd i til dømes gradsadverb, tidsadverb
ah interj.
I dette vinduet skal du finne tabell interj. for oppslagsordet ah
(same ord i engelsk, tysk, fransk og latin) mest i uttrykk for kjensler som overrasking, velvære, ynske: ; jamfør VII a og og IV å
ah – kjem du no alt!ah – kjem du no alt!
: ah – kjem du no alt!ah – kjem du no alt!
mest i uttrykk for kjensler som overrasking, velvære, ynske: ; jamfør VII a og og IV å
ah – kjem du no alt!ah – kjem du no alt!
: ah – kjem du no alt!ah – kjem du no alt!
aha interj.
I dette vinduet skal du finne tabell interj. for oppslagsordet aha
(same ord i engelsk, tysk; jamfør III ha) i uttrykk for overrasking eller for at noko brått går opp for ein, ofte ironisk; jamfør åhå
aha – er det slik det skal gjerast!aha – er det slik det skal gjerast!
: aha – er det slik det skal gjerast!aha – er det slik det skal gjerast!
i uttrykk for overrasking eller for at noko brått går opp for ein, ofte ironisk; jamfør åhå
aha – er det slik det skal gjerast!aha – er det slik det skal gjerast!
: aha – er det slik det skal gjerast!aha – er det slik det skal gjerast!
akronym n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet akronym
(av gresk akro- og onyma 'namn'; jamfør akro-) initialord som blir lese som eit vanleg ord (og ikkje bokstav for bokstav), til dømes NATO, laser, radar initialord som blir lese som eit vanleg ord (og ikkje bokstav for bokstav), til dømes NATO, laser, radar
akrostikon n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet akrostikon
(av gresk akro- og stikhos 'linje'; jamfør akro-) strofe der den loddrette rekkjefølgja av byrjings- eller sluttbokstavane i kvar linje lagar eit ord eller ei setning strofe der den loddrette rekkjefølgja av byrjings- eller sluttbokstavane i kvar linje lagar eit ord eller ei setning
aksent m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet aksent
(-sen´t el -san´g; av latin accentus 'song til (orda)'; uttale -sent vanleg i tyding 1-3, -sang i tyding 4)
1 framheving av ord eller staving ved trykk eller tonehøgd; trykk (III); tonem
1 framheving av ord eller staving ved trykk eller tonehøgd; trykk (III); tonem
2 i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
2 i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
3 teikn, lydstrek som viser aksent (1)
3 teikn, lydstrek som viser aksent (1)
4 tonefall, talemusikk
tale med framand aksenttale med framand aksent
: tale med framand aksenttale med framand aksent
4 tonefall, talemusikk
tale med framand aksenttale med framand aksent
: tale med framand aksenttale med framand aksent
1 framheving av ord eller staving ved trykk eller tonehøgd; trykk (III); tonem
1 framheving av ord eller staving ved trykk eller tonehøgd; trykk (III); tonem
2 i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
2 i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
3 teikn, lydstrek som viser aksent (1)
3 teikn, lydstrek som viser aksent (1)
4 tonefall, talemusikk
tale med framand aksenttale med framand aksent
: tale med framand aksenttale med framand aksent
4 tonefall, talemusikk
tale med framand aksenttale med framand aksent
: tale med framand aksenttale med framand aksent
aksentuere v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet aksentuere
(mellomalderlatin accentuare av, latin accentus; sjå aksent)
1 uttale (eit ord, ei staving) med aksent (1)
aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"
: aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"
// spele (ein akkord (4)) med aksent (2) a- ein akkord
// spele (ein akkord (4)) med aksent (2) a- ein akkord
1 uttale (eit ord, ei staving) med aksent (1)
aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"
: aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"
// spele (ein akkord (4)) med aksent (2) a- ein akkord
// spele (ein akkord (4)) med aksent (2) a- ein akkord
2 framheve, leggje vekt på
aksentuere eit problemaksentuere eit problem
: aksentuere eit problemaksentuere eit problem
2 framheve, leggje vekt på
aksentuere eit problemaksentuere eit problem
: aksentuere eit problemaksentuere eit problem
1 uttale (eit ord, ei staving) med aksent (1)
aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"
: aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"
// spele (ein akkord (4)) med aksent (2) a- ein akkord
// spele (ein akkord (4)) med aksent (2) a- ein akkord
1 uttale (eit ord, ei staving) med aksent (1)
aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"
: aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"aksentuere første stavinga i ordet "stasjon"
// spele (ein akkord (4)) med aksent (2) a- ein akkord
// spele (ein akkord (4)) med aksent (2) a- ein akkord
2 framheve, leggje vekt på
aksentuere eit problemaksentuere eit problem
: aksentuere eit problemaksentuere eit problem
2 framheve, leggje vekt på
aksentuere eit problemaksentuere eit problem
: aksentuere eit problemaksentuere eit problem
-aktar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -aktar
(av I akt) scenestykke i så mange akter som førsteleddet nemner; i ord som einaktar og toaktar scenestykke i så mange akter som førsteleddet nemner; i ord som einaktar og toaktar
alvorleg a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet alvorleg
1 verkeleg, ærleg
meine det alvorlegmeine det alvorleg / ikkje ta ein alvorlegikkje ta ein alvorleg / ikkje seie eit alvorleg ordikkje seie eit alvorleg ord / det var alvorleg kor han la i veg dvs utrulegdet var alvorleg kor han la i veg dvs utruleg
: meine det alvorlegmeine det alvorleg / ikkje ta ein alvorlegikkje ta ein alvorleg / ikkje seie eit alvorleg ordikkje seie eit alvorleg ord / det var alvorleg kor han la i veg dvs utrulegdet var alvorleg kor han la i veg dvs utruleg
1 verkeleg, ærleg
meine det alvorlegmeine det alvorleg / ikkje ta ein alvorlegikkje ta ein alvorleg / ikkje seie eit alvorleg ordikkje seie eit alvorleg ord / det var alvorleg kor han la i veg dvs utrulegdet var alvorleg kor han la i veg dvs utruleg
: meine det alvorlegmeine det alvorleg / ikkje ta ein alvorlegikkje ta ein alvorleg / ikkje seie eit alvorleg ordikkje seie eit alvorleg ord / det var alvorleg kor han la i veg dvs utrulegdet var alvorleg kor han la i veg dvs utruleg
2 lagnadstung; farleg, hard
ein alvorleg sjukdomein alvorleg sjukdom / i desse alvorlege tidenei desse alvorlege tidene / ei alvorleg sakei alvorleg sak
: ein alvorleg sjukdomein alvorleg sjukdom / i desse alvorlege tidenei desse alvorlege tidene / ei alvorleg sakei alvorleg sak
2 lagnadstung; farleg, hard
ein alvorleg sjukdomein alvorleg sjukdom / i desse alvorlege tidenei desse alvorlege tidene / ei alvorleg sakei alvorleg sak
: ein alvorleg sjukdomein alvorleg sjukdom / i desse alvorlege tidenei desse alvorlege tidene / ei alvorleg sakei alvorleg sak
3 stø (III), streng (II), alvorsam
halde seg alvorleghalde seg alvorleg
: halde seg alvorleghalde seg alvorleg
3 stø (III), streng (II), alvorsam
halde seg alvorleghalde seg alvorleg
: halde seg alvorleghalde seg alvorleg
1 verkeleg, ærleg
meine det alvorlegmeine det alvorleg / ikkje ta ein alvorlegikkje ta ein alvorleg / ikkje seie eit alvorleg ordikkje seie eit alvorleg ord / det var alvorleg kor han la i veg dvs utrulegdet var alvorleg kor han la i veg dvs utruleg
: meine det alvorlegmeine det alvorleg / ikkje ta ein alvorlegikkje ta ein alvorleg / ikkje seie eit alvorleg ordikkje seie eit alvorleg ord / det var alvorleg kor han la i veg dvs utrulegdet var alvorleg kor han la i veg dvs utruleg
1 verkeleg, ærleg
meine det alvorlegmeine det alvorleg / ikkje ta ein alvorlegikkje ta ein alvorleg / ikkje seie eit alvorleg ordikkje seie eit alvorleg ord / det var alvorleg kor han la i veg dvs utrulegdet var alvorleg kor han la i veg dvs utruleg
: meine det alvorlegmeine det alvorleg / ikkje ta ein alvorlegikkje ta ein alvorleg / ikkje seie eit alvorleg ordikkje seie eit alvorleg ord / det var alvorleg kor han la i veg dvs utrulegdet var alvorleg kor han la i veg dvs utruleg
2 lagnadstung; farleg, hard
ein alvorleg sjukdomein alvorleg sjukdom / i desse alvorlege tidenei desse alvorlege tidene / ei alvorleg sakei alvorleg sak
: ein alvorleg sjukdomein alvorleg sjukdom / i desse alvorlege tidenei desse alvorlege tidene / ei alvorleg sakei alvorleg sak
2 lagnadstung; farleg, hard
ein alvorleg sjukdomein alvorleg sjukdom / i desse alvorlege tidenei desse alvorlege tidene / ei alvorleg sakei alvorleg sak
: ein alvorleg sjukdomein alvorleg sjukdom / i desse alvorlege tidenei desse alvorlege tidene / ei alvorleg sakei alvorleg sak
3 stø (III), streng (II), alvorsam
halde seg alvorleghalde seg alvorleg
: halde seg alvorleghalde seg alvorleg
3 stø (III), streng (II), alvorsam
halde seg alvorleghalde seg alvorleg
: halde seg alvorleghalde seg alvorleg
alvors|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet alvorsord
formaningsord
seie nokon eit alvorsordseie nokon eit alvorsord
: seie nokon eit alvorsordseie nokon eit alvorsord
formaningsord
seie nokon eit alvorsordseie nokon eit alvorsord
: seie nokon eit alvorsordseie nokon eit alvorsord
anagram n.
I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet anagram
(latin nyl., av gresk ana 'tilbake, opp, igjen' og -gram) ord som er framkome ved at bokstavane i eit anna ord står i omsnudd eller omkasta rekkjefølgje, til dømes agnes for senga, L.O. Nes for Olsen; jamfør palindrom ord som er framkome ved at bokstavane i eit anna ord står i omsnudd eller omkasta rekkjefølgje, til dømes agnes for senga, L.O. Nes for Olsen; jamfør palindrom
anastrofe f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet anastrofe
(gresk anastrophe 'omsnunad, vending') ombyting av ord ombyting av ord
II ande v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet ande
(norrønt anda)
1 ta opp i seg og skilje ut gassforma emne gjennom munnen og nasen; puste, respirere
ande inn og utande inn og ut / ande veiktande veikt / andande stilt heilt stiltandande stilt heilt stilt
: ande inn og utande inn og ut / ande veiktande veikt / andande stilt heilt stiltandande stilt heilt stilt
//
ande ut døy, slokne døy, slokne
ande ut døy, slokne døy, slokne
1 ta opp i seg og skilje ut gassforma emne gjennom munnen og nasen; puste, respirere
ande inn og utande inn og ut / ande veiktande veikt / andande stilt heilt stiltandande stilt heilt stilt
: ande inn og utande inn og ut / ande veiktande veikt / andande stilt heilt stiltandande stilt heilt stilt
//
ande ut døy, slokne døy, slokne
ande ut døy, slokne døy, slokne
2 nemne (eit halvdrege ord om)
ande eit aldri så lite ordande eit aldri så lite ord
: ande eit aldri så lite ordande eit aldri så lite ord
2 nemne (eit halvdrege ord om)
ande eit aldri så lite ordande eit aldri så lite ord
: ande eit aldri så lite ordande eit aldri så lite ord
3 ange (I), lukte
3 ange (I), lukte
4 poetisk: gje ein sterk tokke av; vere fylt av (ei kjensle, stemning)
ande av reinleik og roande av reinleik og ro
: ande av reinleik og roande av reinleik og ro
4 poetisk: gje ein sterk tokke av; vere fylt av (ei kjensle, stemning)
ande av reinleik og roande av reinleik og ro
: ande av reinleik og roande av reinleik og ro
1 ta opp i seg og skilje ut gassforma emne gjennom munnen og nasen; puste, respirere
ande inn og utande inn og ut / ande veiktande veikt / andande stilt heilt stiltandande stilt heilt stilt
: ande inn og utande inn og ut / ande veiktande veikt / andande stilt heilt stiltandande stilt heilt stilt
//
ande ut døy, slokne døy, slokne
ande ut døy, slokne døy, slokne
1 ta opp i seg og skilje ut gassforma emne gjennom munnen og nasen; puste, respirere
ande inn og utande inn og ut / ande veiktande veikt / andande stilt heilt stiltandande stilt heilt stilt
: ande inn og utande inn og ut / ande veiktande veikt / andande stilt heilt stiltandande stilt heilt stilt
//
ande ut døy, slokne døy, slokne
ande ut døy, slokne døy, slokne
2 nemne (eit halvdrege ord om)
ande eit aldri så lite ordande eit aldri så lite ord
: ande eit aldri så lite ordande eit aldri så lite ord
2 nemne (eit halvdrege ord om)
ande eit aldri så lite ordande eit aldri så lite ord
: ande eit aldri så lite ordande eit aldri så lite ord
3 ange (I), lukte
3 ange (I), lukte
4 poetisk: gje ein sterk tokke av; vere fylt av (ei kjensle, stemning)
ande av reinleik og roande av reinleik og ro
: ande av reinleik og roande av reinleik og ro
4 poetisk: gje ein sterk tokke av; vere fylt av (ei kjensle, stemning)
ande av reinleik og roande av reinleik og ro
: ande av reinleik og roande av reinleik og ro
anglisisme m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet anglisisme
(av mellomalderlatin anglicus 'engelsk') engelsk ord eller seiemåte som blir blanda inn i andre språk
trappe opp er ein anglisisme i norsktrappe opp er ein anglisisme i norsk
: trappe opp er ein anglisisme i norsktrappe opp er ein anglisisme i norsk
engelsk ord eller seiemåte som blir blanda inn i andre språk
trappe opp er ein anglisisme i norsktrappe opp er ein anglisisme i norsk
: trappe opp er ein anglisisme i norsktrappe opp er ein anglisisme i norsk
annan det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet annan
(norrønt annarr, akkusativ annan)
1 rekkjetal til talet 2 ; jamfør III to; i bunden form ofte i jamførande opprekningar
for det første, og for det andrefor det første, og for det andre / hennar andre heimhennar andre heim / bu i andre el.2. høgdabu i andre el.2. høgda / reise på andre el.2. klassereise på andre el.2. klasse / andre el.2. premie andrepremieandre el.2. premie andrepremie / 2. mai2. mai
: for det første, og for det andrefor det første, og for det andre / hennar andre heimhennar andre heim / bu i andre el.2. høgdabu i andre el.2. høgda / reise på andre el.2. klassereise på andre el.2. klasse / andre el.2. premie andrepremieandre el.2. premie andrepremie / 2. mai2. mai
1 rekkjetal til talet 2 ; jamfør III to; i bunden form ofte i jamførande opprekningar
for det første, og for det andrefor det første, og for det andre / hennar andre heimhennar andre heim / bu i andre el.2. høgdabu i andre el.2. høgda / reise på andre el.2. klassereise på andre el.2. klasse / andre el.2. premie andrepremieandre el.2. premie andrepremie / 2. mai2. mai
: for det første, og for det andrefor det første, og for det andre / hennar andre heimhennar andre heim / bu i andre el.2. høgdabu i andre el.2. høgda / reise på andre el.2. klassereise på andre el.2. klasse / andre el.2. premie andrepremieandre el.2. premie andrepremie / 2. mai2. mai
2 den eine, seinare av to eller fleire, motsett ein (III,1)
den eine etter den andreden eine etter den andre / frå ein stasjon til ein annanfrå ein stasjon til ein annan / ein og annan nokre, sommeein og annan nokre, somme / eit(t) og anna mangt, ymisteit(t) og anna mangt, ymist / på andre sida av vegen på hi sidapå andre sida av vegen på hi sida
: den eine etter den andreden eine etter den andre / frå ein stasjon til ein annanfrå ein stasjon til ein annan / ein og annan nokre, sommeein og annan nokre, somme / eit(t) og anna mangt, ymisteit(t) og anna mangt, ymist / på andre sida av vegen på hi sidapå andre sida av vegen på hi sida
2 den eine, seinare av to eller fleire, motsett ein (III,1)
den eine etter den andreden eine etter den andre / frå ein stasjon til ein annanfrå ein stasjon til ein annan / ein og annan nokre, sommeein og annan nokre, somme / eit(t) og anna mangt, ymisteit(t) og anna mangt, ymist / på andre sida av vegen på hi sidapå andre sida av vegen på hi sida
: den eine etter den andreden eine etter den andre / frå ein stasjon til ein annanfrå ein stasjon til ein annan / ein og annan nokre, sommeein og annan nokre, somme / eit(t) og anna mangt, ymisteit(t) og anna mangt, ymist / på andre sida av vegen på hi sidapå andre sida av vegen på hi sida
3 ein til, enda ein, fleire (av same slaget)
N.N. og ein annan personN.N. og ein annan person / både kaffi og kaker og anna godtbåde kaffi og kaker og anna godt / ein annan gongein annan gong / blant anna; sjå blantblant anna; sjå blant
: N.N. og ein annan personN.N. og ein annan person / både kaffi og kaker og anna godtbåde kaffi og kaker og anna godt / ein annan gongein annan gong / blant anna; sjå blantblant anna; sjå blant
3 ein til, enda ein, fleire (av same slaget)
N.N. og ein annan personN.N. og ein annan person / både kaffi og kaker og anna godtbåde kaffi og kaker og anna godt / ein annan gongein annan gong / blant anna; sjå blantblant anna; sjå blant
: N.N. og ein annan personN.N. og ein annan person / både kaffi og kaker og anna godtbåde kaffi og kaker og anna godt / ein annan gongein annan gong / blant anna; sjå blantblant anna; sjå blant
4 i same gruppe men ikkje ein sjølv; medmenneske
skade på både seg sjølv og andreskade på både seg sjølv og andre
: skade på både seg sjølv og andreskade på både seg sjølv og andre
4 i same gruppe men ikkje ein sjølv; medmenneske
skade på både seg sjølv og andreskade på både seg sjølv og andre
: skade på både seg sjølv og andreskade på både seg sjølv og andre
5 ikkje den same, ulik; i ubunden form, om framtida
ein annan kveldein annan kveld / ei anna helgei anna helg / eit anna åreit anna år / dei venta til ein annan dagdei venta til ein annan dag / dette vart andre greierdette vart andre greier / vente seg noko annavente seg noko anna / det er ei anna sak, historiedet er ei anna sak, historie / kjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneskekjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneske
: ein annan kveldein annan kveld / ei anna helgei anna helg / eit anna åreit anna år / dei venta til ein annan dagdei venta til ein annan dag / dette vart andre greierdette vart andre greier / vente seg noko annavente seg noko anna / det er ei anna sak, historiedet er ei anna sak, historie / kjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneskekjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneske
5 ikkje den same, ulik; i ubunden form, om framtida
ein annan kveldein annan kveld / ei anna helgei anna helg / eit anna åreit anna år / dei venta til ein annan dagdei venta til ein annan dag / dette vart andre greierdette vart andre greier / vente seg noko annavente seg noko anna / det er ei anna sak, historiedet er ei anna sak, historie / kjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneskekjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneske
: ein annan kveldein annan kveld / ei anna helgei anna helg / eit anna åreit anna år / dei venta til ein annan dagdei venta til ein annan dag / dette vart andre greierdette vart andre greier / vente seg noko annavente seg noko anna / det er ei anna sak, historiedet er ei anna sak, historie / kjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneskekjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneske
6 normal (II), vanleg
ikkje vere som anna folkikkje vere som anna folk / stå som ein annan tosk som om ein var ein toskstå som ein annan tosk som om ein var ein tosk
: ikkje vere som anna folkikkje vere som anna folk / stå som ein annan tosk som om ein var ein toskstå som ein annan tosk som om ein var ein tosk
6 normal (II), vanleg
ikkje vere som anna folkikkje vere som anna folk / stå som ein annan tosk som om ein var ein toskstå som ein annan tosk som om ein var ein tosk
: ikkje vere som anna folkikkje vere som anna folk / stå som ein annan tosk som om ein var ein toskstå som ein annan tosk som om ein var ein tosk
7 i fleire uttrykk
//
alt anna enn slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
alt anna enn slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
//
anna enn så nær som så nær som
anna enn så nær som så nær som //
anna med di kor det no er; dessutan kor det no er; dessutan
anna med di kor det no er; dessutan kor det no er; dessutan //
frå tid til anna av og til av og til
frå tid til anna av og til av og til //
ord for anna ordrett ordrett
ord for anna ordrett ordrett //
mellom anna forutan, ved sida av; forkorta m.a. forutan, ved sida av; forkorta m.a.
mellom anna forutan, ved sida av; forkorta m.a. forutan, ved sida av; forkorta m.a. //
og anna med uspesifisert tillegg; forkorta o.a. med uspesifisert tillegg; forkorta o.a.
og anna med uspesifisert tillegg; forkorta o.a. med uspesifisert tillegg; forkorta o.a.
7 i fleire uttrykk
//
alt anna enn slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
alt anna enn slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
//
anna enn så nær som så nær som
anna enn så nær som så nær som //
anna med di kor det no er; dessutan kor det no er; dessutan
anna med di kor det no er; dessutan kor det no er; dessutan //
frå tid til anna av og til av og til
frå tid til anna av og til av og til //
ord for anna ordrett ordrett
ord for anna ordrett ordrett //
mellom anna forutan, ved sida av; forkorta m.a. forutan, ved sida av; forkorta m.a.
mellom anna forutan, ved sida av; forkorta m.a. forutan, ved sida av; forkorta m.a. //
og anna med uspesifisert tillegg; forkorta o.a. med uspesifisert tillegg; forkorta o.a.
og anna med uspesifisert tillegg; forkorta o.a. med uspesifisert tillegg; forkorta o.a.
1 rekkjetal til talet 2 ; jamfør III to; i bunden form ofte i jamførande opprekningar
for det første, og for det andrefor det første, og for det andre / hennar andre heimhennar andre heim / bu i andre el.2. høgdabu i andre el.2. høgda / reise på andre el.2. klassereise på andre el.2. klasse / andre el.2. premie andrepremieandre el.2. premie andrepremie / 2. mai2. mai
: for det første, og for det andrefor det første, og for det andre / hennar andre heimhennar andre heim / bu i andre el.2. høgdabu i andre el.2. høgda / reise på andre el.2. klassereise på andre el.2. klasse / andre el.2. premie andrepremieandre el.2. premie andrepremie / 2. mai2. mai
1 rekkjetal til talet 2 ; jamfør III to; i bunden form ofte i jamførande opprekningar
for det første, og for det andrefor det første, og for det andre / hennar andre heimhennar andre heim / bu i andre el.2. høgdabu i andre el.2. høgda / reise på andre el.2. klassereise på andre el.2. klasse / andre el.2. premie andrepremieandre el.2. premie andrepremie / 2. mai2. mai
: for det første, og for det andrefor det første, og for det andre / hennar andre heimhennar andre heim / bu i andre el.2. høgdabu i andre el.2. høgda / reise på andre el.2. klassereise på andre el.2. klasse / andre el.2. premie andrepremieandre el.2. premie andrepremie / 2. mai2. mai
2 den eine, seinare av to eller fleire, motsett ein (III,1)
den eine etter den andreden eine etter den andre / frå ein stasjon til ein annanfrå ein stasjon til ein annan / ein og annan nokre, sommeein og annan nokre, somme / eit(t) og anna mangt, ymisteit(t) og anna mangt, ymist / på andre sida av vegen på hi sidapå andre sida av vegen på hi sida
: den eine etter den andreden eine etter den andre / frå ein stasjon til ein annanfrå ein stasjon til ein annan / ein og annan nokre, sommeein og annan nokre, somme / eit(t) og anna mangt, ymisteit(t) og anna mangt, ymist / på andre sida av vegen på hi sidapå andre sida av vegen på hi sida
2 den eine, seinare av to eller fleire, motsett ein (III,1)
den eine etter den andreden eine etter den andre / frå ein stasjon til ein annanfrå ein stasjon til ein annan / ein og annan nokre, sommeein og annan nokre, somme / eit(t) og anna mangt, ymisteit(t) og anna mangt, ymist / på andre sida av vegen på hi sidapå andre sida av vegen på hi sida
: den eine etter den andreden eine etter den andre / frå ein stasjon til ein annanfrå ein stasjon til ein annan / ein og annan nokre, sommeein og annan nokre, somme / eit(t) og anna mangt, ymisteit(t) og anna mangt, ymist / på andre sida av vegen på hi sidapå andre sida av vegen på hi sida
3 ein til, enda ein, fleire (av same slaget)
N.N. og ein annan personN.N. og ein annan person / både kaffi og kaker og anna godtbåde kaffi og kaker og anna godt / ein annan gongein annan gong / blant anna; sjå blantblant anna; sjå blant
: N.N. og ein annan personN.N. og ein annan person / både kaffi og kaker og anna godtbåde kaffi og kaker og anna godt / ein annan gongein annan gong / blant anna; sjå blantblant anna; sjå blant
3 ein til, enda ein, fleire (av same slaget)
N.N. og ein annan personN.N. og ein annan person / både kaffi og kaker og anna godtbåde kaffi og kaker og anna godt / ein annan gongein annan gong / blant anna; sjå blantblant anna; sjå blant
: N.N. og ein annan personN.N. og ein annan person / både kaffi og kaker og anna godtbåde kaffi og kaker og anna godt / ein annan gongein annan gong / blant anna; sjå blantblant anna; sjå blant
4 i same gruppe men ikkje ein sjølv; medmenneske
skade på både seg sjølv og andreskade på både seg sjølv og andre
: skade på både seg sjølv og andreskade på både seg sjølv og andre
4 i same gruppe men ikkje ein sjølv; medmenneske
skade på både seg sjølv og andreskade på både seg sjølv og andre
: skade på både seg sjølv og andreskade på både seg sjølv og andre
5 ikkje den same, ulik; i ubunden form, om framtida
ein annan kveldein annan kveld / ei anna helgei anna helg / eit anna åreit anna år / dei venta til ein annan dagdei venta til ein annan dag / dette vart andre greierdette vart andre greier / vente seg noko annavente seg noko anna / det er ei anna sak, historiedet er ei anna sak, historie / kjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneskekjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneske
: ein annan kveldein annan kveld / ei anna helgei anna helg / eit anna åreit anna år / dei venta til ein annan dagdei venta til ein annan dag / dette vart andre greierdette vart andre greier / vente seg noko annavente seg noko anna / det er ei anna sak, historiedet er ei anna sak, historie / kjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneskekjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneske
5 ikkje den same, ulik; i ubunden form, om framtida
ein annan kveldein annan kveld / ei anna helgei anna helg / eit anna åreit anna år / dei venta til ein annan dagdei venta til ein annan dag / dette vart andre greierdette vart andre greier / vente seg noko annavente seg noko anna / det er ei anna sak, historiedet er ei anna sak, historie / kjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneskekjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneske
: ein annan kveldein annan kveld / ei anna helgei anna helg / eit anna åreit anna år / dei venta til ein annan dagdei venta til ein annan dag / dette vart andre greierdette vart andre greier / vente seg noko annavente seg noko anna / det er ei anna sak, historiedet er ei anna sak, historie / kjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneskekjenne seg som eit anna menneske som eit nytt menneske
6 normal (II), vanleg
ikkje vere som anna folkikkje vere som anna folk / stå som ein annan tosk som om ein var ein toskstå som ein annan tosk som om ein var ein tosk
: ikkje vere som anna folkikkje vere som anna folk / stå som ein annan tosk som om ein var ein toskstå som ein annan tosk som om ein var ein tosk
6 normal (II), vanleg
ikkje vere som anna folkikkje vere som anna folk / stå som ein annan tosk som om ein var ein toskstå som ein annan tosk som om ein var ein tosk
: ikkje vere som anna folkikkje vere som anna folk / stå som ein annan tosk som om ein var ein toskstå som ein annan tosk som om ein var ein tosk
7 i fleire uttrykk
//
alt anna enn slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
alt anna enn slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
//
anna enn så nær som så nær som
anna enn så nær som så nær som //
anna med di kor det no er; dessutan kor det no er; dessutan
anna med di kor det no er; dessutan kor det no er; dessutan //
frå tid til anna av og til av og til
frå tid til anna av og til av og til //
ord for anna ordrett ordrett
ord for anna ordrett ordrett //
mellom anna forutan, ved sida av; forkorta m.a. forutan, ved sida av; forkorta m.a.
mellom anna forutan, ved sida av; forkorta m.a. forutan, ved sida av; forkorta m.a. //
og anna med uspesifisert tillegg; forkorta o.a. med uspesifisert tillegg; forkorta o.a.
og anna med uspesifisert tillegg; forkorta o.a. med uspesifisert tillegg; forkorta o.a.
7 i fleire uttrykk
//
alt anna enn slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
alt anna enn slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
: oppgåvene var alt anna enn letteoppgåvene var alt anna enn lette
//
anna enn så nær som så nær som
anna enn så nær som så nær som //
anna med di kor det no er; dessutan kor det no er; dessutan
anna med di kor det no er; dessutan kor det no er; dessutan //
frå tid til anna av og til av og til
frå tid til anna av og til av og til //
ord for anna ordrett ordrett
ord for anna ordrett ordrett //
mellom anna forutan, ved sida av; forkorta m.a. forutan, ved sida av; forkorta m.a.
mellom anna forutan, ved sida av; forkorta m.a. forutan, ved sida av; forkorta m.a. //
og anna med uspesifisert tillegg; forkorta o.a. med uspesifisert tillegg; forkorta o.a.
og anna med uspesifisert tillegg; forkorta o.a. med uspesifisert tillegg; forkorta o.a.
I antonym n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet antonym
(frå gresk, av gresk anti- og onyma 'namn'; jamfør ant-) ord som tyder det motsette av eit anna, til skilnad frå synonym (I) ord som tyder det motsette av eit anna, til skilnad frå synonym (I)
II antonym a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet antonym
som gjeld antonym (I)
antonyme ord og uttrykkantonyme ord og uttrykk
: antonyme ord og uttrykkantonyme ord og uttrykk
som gjeld antonym (I)
antonyme ord og uttrykkantonyme ord og uttrykk
: antonyme ord og uttrykkantonyme ord og uttrykk
antonymi m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet antonymi
det at to eller fleire ord er antonym (I) det at to eller fleire ord er antonym (I)
arkaisme m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet arkaisme
forelda bøyingsform, ord eller uttrykk forelda bøyingsform, ord eller uttrykk
artikkel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet artikkel
(frå latin diminutiv av artus 'ledd')
1 sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift eller blad; omtale av kvart einskilt ord i ei ordbok
skrive ein artikkelskrive ein artikkel
: skrive ein artikkelskrive ein artikkel
1 sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift eller blad; omtale av kvart einskilt ord i ei ordbok
skrive ein artikkelskrive ein artikkel
: skrive ein artikkelskrive ein artikkel
2 (handels)vare, vareslag; materiell (I)
forbruksartikkelforbruksartikkel / sportsartikkelsportsartikkel / ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til daglegein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
: forbruksartikkelforbruksartikkel / sportsartikkelsportsartikkel / ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til daglegein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
2 (handels)vare, vareslag; materiell (I)
forbruksartikkelforbruksartikkel / sportsartikkelsportsartikkel / ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til daglegein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
: forbruksartikkelforbruksartikkel / sportsartikkelsportsartikkel / ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til daglegein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
3 stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
vise til ein artikkel i kjøpslovavise til ein artikkel i kjøpslova / artiklane i truvedkjenningaartiklane i truvedkjenninga
: vise til ein artikkel i kjøpslovavise til ein artikkel i kjøpslova / artiklane i truvedkjenningaartiklane i truvedkjenninga
3 stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
vise til ein artikkel i kjøpslovavise til ein artikkel i kjøpslova / artiklane i truvedkjenningaartiklane i truvedkjenninga
: vise til ein artikkel i kjøpslovavise til ein artikkel i kjøpslova / artiklane i truvedkjenningaartiklane i truvedkjenninga
4 i grammatikk: trykklett småord eller suffiks som blir knytt til substantiv (eller adjektiv)
ein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintalein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintal / a i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønna i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønn
: ein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintalein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintal / a i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønna i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønn
4 i grammatikk: trykklett småord eller suffiks som blir knytt til substantiv (eller adjektiv)
ein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintalein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintal / a i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønna i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønn
: ein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintalein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintal / a i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønna i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønn
1 sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift eller blad; omtale av kvart einskilt ord i ei ordbok
skrive ein artikkelskrive ein artikkel
: skrive ein artikkelskrive ein artikkel
1 sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift eller blad; omtale av kvart einskilt ord i ei ordbok
skrive ein artikkelskrive ein artikkel
: skrive ein artikkelskrive ein artikkel
2 (handels)vare, vareslag; materiell (I)
forbruksartikkelforbruksartikkel / sportsartikkelsportsartikkel / ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til daglegein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
: forbruksartikkelforbruksartikkel / sportsartikkelsportsartikkel / ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til daglegein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
2 (handels)vare, vareslag; materiell (I)
forbruksartikkelforbruksartikkel / sportsartikkelsportsartikkel / ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til daglegein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
: forbruksartikkelforbruksartikkel / sportsartikkelsportsartikkel / ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til daglegein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
3 stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
vise til ein artikkel i kjøpslovavise til ein artikkel i kjøpslova / artiklane i truvedkjenningaartiklane i truvedkjenninga
: vise til ein artikkel i kjøpslovavise til ein artikkel i kjøpslova / artiklane i truvedkjenningaartiklane i truvedkjenninga
3 stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
vise til ein artikkel i kjøpslovavise til ein artikkel i kjøpslova / artiklane i truvedkjenningaartiklane i truvedkjenninga
: vise til ein artikkel i kjøpslovavise til ein artikkel i kjøpslova / artiklane i truvedkjenningaartiklane i truvedkjenninga
4 i grammatikk: trykklett småord eller suffiks som blir knytt til substantiv (eller adjektiv)
ein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintalein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintal / a i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønna i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønn
: ein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintalein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintal / a i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønna i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønn
4 i grammatikk: trykklett småord eller suffiks som blir knytt til substantiv (eller adjektiv)
ein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintalein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintal / a i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønna i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønn
: ein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintalein i "ein mann" er ubunden artikkel i hankjønn eintal / a i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønna i "kua" er den etterhengde bundne artikkelen i hokjønn
artikulasjon m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet artikulasjon
(av artikulere) det å artikulere; måte å uttale lyd eller ord
ha uklar, tydeleg artikulasjonha uklar, tydeleg artikulasjon
: ha uklar, tydeleg artikulasjonha uklar, tydeleg artikulasjon; òg i sms som artikulasjons-organ, -stad
det å artikulere; måte å uttale lyd eller ord
ha uklar, tydeleg artikulasjonha uklar, tydeleg artikulasjon
: ha uklar, tydeleg artikulasjonha uklar, tydeleg artikulasjon; òg i sms som artikulasjons-organ, -stad
arve|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet arveord
i språkvitskap: ord som høyrer til det opphavlege nedarva ordtilfanget i eit språk, til skilnad frå låneord og framandord i språkvitskap: ord som høyrer til det opphavlege nedarva ordtilfanget i eit språk, til skilnad frå låneord og framandord
asyndese m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet asyndese
(av III a-) i grammatikk: mangel på bindeord mellom setningar, setningsledd eller ord i grammatikk: mangel på bindeord mellom setningar, setningsledd eller ord
atal a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet atal
(norrønt atall) rang (II), lei (III); kranglevoren; amper; ertande, spottande
vere atal i fyllavere atal i fylla / atale ord som sviratale ord som svir
: vere atal i fyllavere atal i fylla / atale ord som sviratale ord som svir
rang (II), lei (III); kranglevoren; amper; ertande, spottande
vere atal i fyllavere atal i fylla / atale ord som sviratale ord som svir
: vere atal i fyllavere atal i fylla / atale ord som sviratale ord som svir
-ator m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -ator
person eller ting som gjer det første delen av ordet uttrykkjer; jamfør -tor; diktator, katalysator, prokurator og til dømes i ord som separator person eller ting som gjer det første delen av ordet uttrykkjer; jamfør -tor; diktator, katalysator, prokurator og til dømes i ord som separator
att|forteljing f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet attforteljing
1 det å fortelje att (med eigne ord)
1 det å fortelje att (med eigne ord)
2 (skriftleg) attgjeving av noko som er fortalt eller opplese for ein
skrive attforteljing i tyskskrive attforteljing i tysk
: skrive attforteljing i tyskskrive attforteljing i tysk
2 (skriftleg) attgjeving av noko som er fortalt eller opplese for ein
skrive attforteljing i tyskskrive attforteljing i tysk
: skrive attforteljing i tyskskrive attforteljing i tysk
3 tekst til ei attforteljing (2)
3 tekst til ei attforteljing (2)
1 det å fortelje att (med eigne ord)
1 det å fortelje att (med eigne ord)
2 (skriftleg) attgjeving av noko som er fortalt eller opplese for ein
skrive attforteljing i tyskskrive attforteljing i tysk
: skrive attforteljing i tyskskrive attforteljing i tysk
2 (skriftleg) attgjeving av noko som er fortalt eller opplese for ein
skrive attforteljing i tyskskrive attforteljing i tysk
: skrive attforteljing i tyskskrive attforteljing i tysk
3 tekst til ei attforteljing (2)
3 tekst til ei attforteljing (2)
attributt n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet attributt
(frå latin eigenleg perfektum partisipp av attribuere 'tildele')
1 filos., grunneigenskap
1 filos., grunneigenskap
2 (symbolsk) kjennemerke
hamaren er attributtet til Torhamaren er attributtet til Tor / skjemt.: ho hadde lett synlege attributt brystskjemt.: ho hadde lett synlege attributt bryst
: hamaren er attributtet til Torhamaren er attributtet til Tor / skjemt.: ho hadde lett synlege attributt brystskjemt.: ho hadde lett synlege attributt bryst
2 (symbolsk) kjennemerke
hamaren er attributtet til Torhamaren er attributtet til Tor / skjemt.: ho hadde lett synlege attributt brystskjemt.: ho hadde lett synlege attributt bryst
: hamaren er attributtet til Torhamaren er attributtet til Tor / skjemt.: ho hadde lett synlege attributt brystskjemt.: ho hadde lett synlege attributt bryst
3 i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)
3 i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)
1 filos., grunneigenskap
1 filos., grunneigenskap
2 (symbolsk) kjennemerke
hamaren er attributtet til Torhamaren er attributtet til Tor / skjemt.: ho hadde lett synlege attributt brystskjemt.: ho hadde lett synlege attributt bryst
: hamaren er attributtet til Torhamaren er attributtet til Tor / skjemt.: ho hadde lett synlege attributt brystskjemt.: ho hadde lett synlege attributt bryst
2 (symbolsk) kjennemerke
hamaren er attributtet til Torhamaren er attributtet til Tor / skjemt.: ho hadde lett synlege attributt brystskjemt.: ho hadde lett synlege attributt bryst
: hamaren er attributtet til Torhamaren er attributtet til Tor / skjemt.: ho hadde lett synlege attributt brystskjemt.: ho hadde lett synlege attributt bryst
3 i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)
3 i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)
II ause v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet ause
(norrønt ausa)
1 ta opp ei væske eller laus masse med ei ause eller liknande
ause båtenause båten / ause or ei gryteause or ei gryte / ause opp suppaause opp suppa / ause full, tom ei tønneause full, tom ei tønne
: ause båtenause båten / ause or ei gryteause or ei gryte / ause opp suppaause opp suppa / ause full, tom ei tønneause full, tom ei tønne
// i overført tyding:
ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
: ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
// i overført tyding:
ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
: ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
1 ta opp ei væske eller laus masse med ei ause eller liknande
ause båtenause båten / ause or ei gryteause or ei gryte / ause opp suppaause opp suppa / ause full, tom ei tønneause full, tom ei tønne
: ause båtenause båten / ause or ei gryteause or ei gryte / ause opp suppaause opp suppa / ause full, tom ei tønneause full, tom ei tønne
// i overført tyding:
ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
: ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
// i overført tyding:
ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
: ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
2 hølje
regnet auste nedregnet auste ned
: regnet auste nedregnet auste ned
2 hølje
regnet auste nedregnet auste ned
: regnet auste nedregnet auste ned
3 kome med ein flaum av ord
ause or segause or seg
: ause or segause or seg
3 kome med ein flaum av ord
ause or segause or seg
: ause or segause or seg
1 ta opp ei væske eller laus masse med ei ause eller liknande
ause båtenause båten / ause or ei gryteause or ei gryte / ause opp suppaause opp suppa / ause full, tom ei tønneause full, tom ei tønne
: ause båtenause båten / ause or ei gryteause or ei gryte / ause opp suppaause opp suppa / ause full, tom ei tønneause full, tom ei tønne
// i overført tyding:
ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
: ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
// i overført tyding:
ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
: ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
1 ta opp ei væske eller laus masse med ei ause eller liknande
ause båtenause båten / ause or ei gryteause or ei gryte / ause opp suppaause opp suppa / ause full, tom ei tønneause full, tom ei tønne
: ause båtenause båten / ause or ei gryteause or ei gryte / ause opp suppaause opp suppa / ause full, tom ei tønneause full, tom ei tønne
// i overført tyding:
ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
: ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
// i overført tyding:
ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
: ause inn, ut pengarause inn, ut pengar
2 hølje
regnet auste nedregnet auste ned
: regnet auste nedregnet auste ned
2 hølje
regnet auste nedregnet auste ned
: regnet auste nedregnet auste ned
3 kome med ein flaum av ord
ause or segause or seg
: ause or segause or seg
3 kome med ein flaum av ord
ause or segause or seg
: ause or segause or seg
austan- i sms.
I dette vinduet skal du finne tabell i sms. for oppslagsordet austan-
til austan; særleg i ord som uttrykkjer at etterleddet kjem frå aust til austan; særleg i ord som uttrykkjer at etterleddet kjem frå aust
av|leie verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet avleie
, v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet avleie
1 leie bort
avleie vatnavleie vatn / musikken avleidde tankane deiramusikken avleidde tankane deira / avleie mistanken frå nokonavleie mistanken frå nokon
: avleie vatnavleie vatn / musikken avleidde tankane deiramusikken avleidde tankane deira / avleie mistanken frå nokonavleie mistanken frå nokon
1 leie bort
avleie vatnavleie vatn / musikken avleidde tankane deiramusikken avleidde tankane deira / avleie mistanken frå nokonavleie mistanken frå nokon
: avleie vatnavleie vatn / musikken avleidde tankane deiramusikken avleidde tankane deira / avleie mistanken frå nokonavleie mistanken frå nokon
2 føre attende; rekne, slutte seg til (av noko anna)
avleie eit nytt stoff av oljenavleie eit nytt stoff av oljen / av det som er sagt, kan vi avleie at ...av det som er sagt, kan vi avleie at ...
: avleie eit nytt stoff av oljenavleie eit nytt stoff av oljen / av det som er sagt, kan vi avleie at ...av det som er sagt, kan vi avleie at ...
2 føre attende; rekne, slutte seg til (av noko anna)
avleie eit nytt stoff av oljenavleie eit nytt stoff av oljen / av det som er sagt, kan vi avleie at ...av det som er sagt, kan vi avleie at ...
: avleie eit nytt stoff av oljenavleie eit nytt stoff av oljen / av det som er sagt, kan vi avleie at ...av det som er sagt, kan vi avleie at ...
3 i språkvitskap: lage ord av andre ord med prefiks eller suffiks og/eller lydendring
"drøyme" er avleidd av "draum""drøyme" er avleidd av "draum"
: "drøyme" er avleidd av "draum""drøyme" er avleidd av "draum"
// ikkje opphavleg, sekundær
avleidde tydingaravleidde tydingar
: avleidde tydingaravleidde tydingar
// ikkje opphavleg, sekundær
avleidde tydingaravleidde tydingar
: avleidde tydingaravleidde tydingar
3 i språkvitskap: lage ord av andre ord med prefiks eller suffiks og/eller lydendring
"drøyme" er avleidd av "draum""drøyme" er avleidd av "draum"
: "drøyme" er avleidd av "draum""drøyme" er avleidd av "draum"
// ikkje opphavleg, sekundær
avleidde tydingaravleidde tydingar
: avleidde tydingaravleidde tydingar
// ikkje opphavleg, sekundær
avleidde tydingaravleidde tydingar
: avleidde tydingaravleidde tydingar
4 setje ut, drye ut
4 setje ut, drye ut
1 leie bort
avleie vatnavleie vatn / musikken avleidde tankane deiramusikken avleidde tankane deira / avleie mistanken frå nokonavleie mistanken frå nokon
: avleie vatnavleie vatn / musikken avleidde tankane deiramusikken avleidde tankane deira / avleie mistanken frå nokonavleie mistanken frå nokon
1 leie bort
avleie vatnavleie vatn / musikken avleidde tankane deiramusikken avleidde tankane deira / avleie mistanken frå nokonavleie mistanken frå nokon
: avleie vatnavleie vatn / musikken avleidde tankane deiramusikken avleidde tankane deira / avleie mistanken frå nokonavleie mistanken frå nokon
2 føre attende; rekne, slutte seg til (av noko anna)
avleie eit nytt stoff av oljenavleie eit nytt stoff av oljen / av det som er sagt, kan vi avleie at ...av det som er sagt, kan vi avleie at ...
: avleie eit nytt stoff av oljenavleie eit nytt stoff av oljen / av det som er sagt, kan vi avleie at ...av det som er sagt, kan vi avleie at ...
2 føre attende; rekne, slutte seg til (av noko anna)
avleie eit nytt stoff av oljenavleie eit nytt stoff av oljen / av det som er sagt, kan vi avleie at ...av det som er sagt, kan vi avleie at ...
: avleie eit nytt stoff av oljenavleie eit nytt stoff av oljen / av det som er sagt, kan vi avleie at ...av det som er sagt, kan vi avleie at ...
3 i språkvitskap: lage ord av andre ord med prefiks eller suffiks og/eller lydendring
"drøyme" er avleidd av "draum""drøyme" er avleidd av "draum"
: "drøyme" er avleidd av "draum""drøyme" er avleidd av "draum"
// ikkje opphavleg, sekundær
avleidde tydingaravleidde tydingar
: avleidde tydingaravleidde tydingar
// ikkje opphavleg, sekundær
avleidde tydingaravleidde tydingar
: avleidde tydingaravleidde tydingar
3 i språkvitskap: lage ord av andre ord med prefiks eller suffiks og/eller lydendring
"drøyme" er avleidd av "draum""drøyme" er avleidd av "draum"
: "drøyme" er avleidd av "draum""drøyme" er avleidd av "draum"
// ikkje opphavleg, sekundær
avleidde tydingaravleidde tydingar
: avleidde tydingaravleidde tydingar
// ikkje opphavleg, sekundær
avleidde tydingaravleidde tydingar
: avleidde tydingaravleidde tydingar
4 setje ut, drye ut
4 setje ut, drye ut
av|leiing f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet avleiing
1 det å avleie (1 og 2)
1 det å avleie (1 og 2)
2 det å avleie (3)
lage nye ord ved avleiinglage nye ord ved avleiing
: lage nye ord ved avleiinglage nye ord ved avleiing
// avleidd ord
søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
: søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
// avleidd ord
søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
: søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
2 det å avleie (3)
lage nye ord ved avleiinglage nye ord ved avleiing
: lage nye ord ved avleiinglage nye ord ved avleiing
// avleidd ord
søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
: søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
// avleidd ord
søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
: søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
1 det å avleie (1 og 2)
1 det å avleie (1 og 2)
2 det å avleie (3)
lage nye ord ved avleiinglage nye ord ved avleiing
: lage nye ord ved avleiinglage nye ord ved avleiing
// avleidd ord
søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
: søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
// avleidd ord
søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
: søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
2 det å avleie (3)
lage nye ord ved avleiinglage nye ord ved avleiing
: lage nye ord ved avleiinglage nye ord ved avleiing
// avleidd ord
søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
: søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
// avleidd ord
søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
: søknad er ei avleiing av "søkje"søknad er ei avleiing av "søkje"
avleiings|ending f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet avleiingsending
i språkvitskap: ending som dannar nye ord; suffiks; til skilnad frå bøyingsending
"-ing" og "-nad" er avleiingsendingar"-ing" og "-nad" er avleiingsendingar
: "-ing" og "-nad" er avleiingsendingar"-ing" og "-nad" er avleiingsendingar
i språkvitskap: ending som dannar nye ord; suffiks; til skilnad frå bøyingsending
"-ing" og "-nad" er avleiingsendingar"-ing" og "-nad" er avleiingsendingar
: "-ing" og "-nad" er avleiingsendingar"-ing" og "-nad" er avleiingsendingar
av|lyd m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet avlyd
; el av|ljod m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet avljod
(etter tysk Ablaut, laga av J. Grimm) i språkvitskap: opphavleg indoeuropeisk vokalskifte mellom visse bøyingsformer av eit ord eller mellom ulike ord av same rota, til dømes bere – bar – bore og bryte (v) – brot (substantiv); ljodsprang; til skilnad frå omlyd i språkvitskap: opphavleg indoeuropeisk vokalskifte mellom visse bøyingsformer av eit ord eller mellom ulike ord av same rota, til dømes bere – bar – bore og bryte (v) – brot (substantiv); ljodsprang; til skilnad frå omlyd
av|løysar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet avløysar
(av avløyse og løyse) person, noko(n) som avløyser noko(n) anna(n)
ordninga med avløysarar i jordbruketordninga med avløysarar i jordbruket / norske avløysarar for framande ordnorske avløysarar for framande ord
: ordninga med avløysarar i jordbruketordninga med avløysarar i jordbruket / norske avløysarar for framande ordnorske avløysarar for framande ord
person, noko(n) som avløyser noko(n) anna(n)
ordninga med avløysarar i jordbruketordninga med avløysarar i jordbruket / norske avløysarar for framande ordnorske avløysarar for framande ord
: ordninga med avløysarar i jordbruketordninga med avløysarar i jordbruket / norske avløysarar for framande ordnorske avløysarar for framande ord
avløysar|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet avløysarord
ord som avløyser eit importord som nemning for eit omgrep
ordet "nakkesleng" er avløysarord for "whiplash"ordet "nakkesleng" er avløysarord for "whiplash"
: ordet "nakkesleng" er avløysarord for "whiplash"ordet "nakkesleng" er avløysarord for "whiplash"
ord som avløyser eit importord som nemning for eit omgrep
ordet "nakkesleng" er avløysarord for "whiplash"ordet "nakkesleng" er avløysarord for "whiplash"
: ordet "nakkesleng" er avløysarord for "whiplash"ordet "nakkesleng" er avløysarord for "whiplash"
avskils|ord n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet avskilsord
av|stytting f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet avstytting
1 det å stytte av, gjere mindre
1 det å stytte av, gjere mindre
2 ord som er gjort stuttare, særleg bokstavsamband brukt for det fulle uttrykket; forkorting
osb. er avstytting for "og så bortetter"osb. er avstytting for "og så bortetter"
: osb. er avstytting for "og så bortetter"osb. er avstytting for "og så bortetter"
2 ord som er gjort stuttare, særleg bokstavsamband brukt for det fulle uttrykket; forkorting
osb. er avstytting for "og så bortetter"osb. er avstytting for "og så bortetter"
: osb. er avstytting for "og så bortetter"osb. er avstytting for "og så bortetter"
1 det å stytte av, gjere mindre
1 det å stytte av, gjere mindre
2 ord som er gjort stuttare, særleg bokstavsamband brukt for det fulle uttrykket; forkorting
osb. er avstytting for "og så bortetter"osb. er avstytting for "og så bortetter"
: osb. er avstytting for "og så bortetter"osb. er avstytting for "og så bortetter"
2 ord som er gjort stuttare, særleg bokstavsamband brukt for det fulle uttrykket; forkorting
osb. er avstytting for "og så bortetter"osb. er avstytting for "og så bortetter"
: osb. er avstytting for "og så bortetter"osb. er avstytting for "og så bortetter"
ballett m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet ballett
(frå fransk, italiensk, opphavleg av italiensk ballare 'danse')
1 kunstform der ein syner handling, kjensler osv. utan ord, med dans til musikk