| Oppslagsord | Ordbokartikkel |
| arve|onkel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet arveonkel (rik) onkel som ein vonar å arve (rik) onkel som ein vonar å arve
|
| barne|tekke n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet barnetekke ein onkel med barnetekkeein onkel med barnetekke : ein onkel med barnetekkeein onkel med barnetekkeein onkel med barnetekkeein onkel med barnetekke : ein onkel med barnetekkeein onkel med barnetekke
|
| far|bror m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet farbror bror til far; onkel på farssida bror til far; onkel på farssida
|
| fille|onkel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet filleonkel slektning eller omgangsven som blir kalla onkel utan å vere det; særleg: mann til tante slektning eller omgangsven som blir kalla onkel utan å vere det; særleg: mann til tante
|
| gammal|onkel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet gammalonkel ; el. gamal|onkel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet gamalonkel gamleonkel gamleonkel
|
| gamle|onkel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet gamleonkel onkel til mor eller fargamleonkel(en) mingamleonkel(en) min / han gamleonkel Olahan gamleonkel Ola : gamleonkel(en) mingamleonkel(en) min / han gamleonkel Olahan gamleonkel Ola onkel til mor eller fargamleonkel(en) mingamleonkel(en) min / han gamleonkel Olahan gamleonkel Ola : gamleonkel(en) mingamleonkel(en) min / han gamleonkel Olahan gamleonkel Ola
|
| grand|onkel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet grandonkel (frå fransk; av II grand) gamleonkel gamleonkel
|
| mor|bror m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet morbror bror til mor, onkel på morssidaha bispen til morbror; sjå I bispha bispen til morbror; sjå I bisp : ha bispen til morbror; sjå I bispha bispen til morbror; sjå I bisp bror til mor, onkel på morssidaha bispen til morbror; sjå I bispha bispen til morbror; sjå I bisp : ha bispen til morbror; sjå I bispha bispen til morbror; sjå I bisp
|
| II møte v2I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet møte (norrønt mǿta) 1 kome imot (og gå forbi) noko(n) som kjem i motsett retning; råke (II), treffe; støyte på eg møtte henne utanfor butikkeneg møtte henne utanfor butikken / eg har aldri møtt nokon av deieg har aldri møtt nokon av dei / møte nokon på halvvegen; sjå halvvegmøte nokon på halvvegen; sjå halvveg / møtande trafikk motgåande trafikkmøtande trafikk motgåande trafikk : eg møtte henne utanfor butikkeneg møtte henne utanfor butikken / eg har aldri møtt nokon av deieg har aldri møtt nokon av dei / møte nokon på halvvegen; sjå halvvegmøte nokon på halvvegen; sjå halvveg / møtande trafikk motgåande trafikkmøtande trafikk motgåande trafikk // som helsing når ein treffest, eller som ynske for neste samkome når ein tek avskil: vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede : vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede // som helsing når ein treffest, eller som ynske for neste samkome når ein tek avskil:vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede : vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede 1 kome imot (og gå forbi) noko(n) som kjem i motsett retning; råke (II), treffe; støyte påeg møtte henne utanfor butikkeneg møtte henne utanfor butikken / eg har aldri møtt nokon av deieg har aldri møtt nokon av dei / møte nokon på halvvegen; sjå halvvegmøte nokon på halvvegen; sjå halvveg / møtande trafikk motgåande trafikkmøtande trafikk motgåande trafikk : eg møtte henne utanfor butikkeneg møtte henne utanfor butikken / eg har aldri møtt nokon av deieg har aldri møtt nokon av dei / møte nokon på halvvegen; sjå halvvegmøte nokon på halvvegen; sjå halvveg / møtande trafikk motgåande trafikkmøtande trafikk motgåande trafikk // som helsing når ein treffest, eller som ynske for neste samkome når ein tek avskil: vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede : vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede // som helsing når ein treffest, eller som ynske for neste samkome når ein tek avskil:vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede : vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede 2 kome til eit møte til viss tid og stad møte fram presismøte fram presis / møte oppmøte opp / møte i rettenmøte i retten / onkel møter dykk på stasjonenonkel møter dykk på stasjonen : møte fram presismøte fram presis / møte oppmøte opp / møte i rettenmøte i retten / onkel møter dykk på stasjonenonkel møter dykk på stasjonen // spele mot Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen : Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen // spele motBrann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen : Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen 2 kome til eit møte til viss tid og stadmøte fram presismøte fram presis / møte oppmøte opp / møte i rettenmøte i retten / onkel møter dykk på stasjonenonkel møter dykk på stasjonen : møte fram presismøte fram presis / møte oppmøte opp / møte i rettenmøte i retten / onkel møter dykk på stasjonenonkel møter dykk på stasjonen // spele mot Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen : Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen // spele motBrann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen : Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen 3 setje seg imot, hindre, stoppe; gjere motstand mot dei prøvde å møte tjuven i døradei prøvde å møte tjuven i døra / møte krisa med økonomiske tiltakmøte krisa med økonomiske tiltak : dei prøvde å møte tjuven i døradei prøvde å møte tjuven i døra / møte krisa med økonomiske tiltakmøte krisa med økonomiske tiltak // støyte på, bli stilt framfor; stille seg til møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før : møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før // støyte på, bli stilt framfor; stille seg tilmøte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før : møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før 3 setje seg imot, hindre, stoppe; gjere motstand motdei prøvde å møte tjuven i døradei prøvde å møte tjuven i døra / møte krisa med økonomiske tiltakmøte krisa med økonomiske tiltak : dei prøvde å møte tjuven i døradei prøvde å møte tjuven i døra / møte krisa med økonomiske tiltakmøte krisa med økonomiske tiltak // støyte på, bli stilt framfor; stille seg til møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før : møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før // støyte på, bli stilt framfor; stille seg tilmøte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før : møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før 1 kome imot (og gå forbi) noko(n) som kjem i motsett retning; råke (II), treffe; støyte på eg møtte henne utanfor butikkeneg møtte henne utanfor butikken / eg har aldri møtt nokon av deieg har aldri møtt nokon av dei / møte nokon på halvvegen; sjå halvvegmøte nokon på halvvegen; sjå halvveg / møtande trafikk motgåande trafikkmøtande trafikk motgåande trafikk : eg møtte henne utanfor butikkeneg møtte henne utanfor butikken / eg har aldri møtt nokon av deieg har aldri møtt nokon av dei / møte nokon på halvvegen; sjå halvvegmøte nokon på halvvegen; sjå halvveg / møtande trafikk motgåande trafikkmøtande trafikk motgåande trafikk // som helsing når ein treffest, eller som ynske for neste samkome når ein tek avskil: vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede : vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede // som helsing når ein treffest, eller som ynske for neste samkome når ein tek avskil:vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede : vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede 1 kome imot (og gå forbi) noko(n) som kjem i motsett retning; råke (II), treffe; støyte påeg møtte henne utanfor butikkeneg møtte henne utanfor butikken / eg har aldri møtt nokon av deieg har aldri møtt nokon av dei / møte nokon på halvvegen; sjå halvvegmøte nokon på halvvegen; sjå halvveg / møtande trafikk motgåande trafikkmøtande trafikk motgåande trafikk : eg møtte henne utanfor butikkeneg møtte henne utanfor butikken / eg har aldri møtt nokon av deieg har aldri møtt nokon av dei / møte nokon på halvvegen; sjå halvvegmøte nokon på halvvegen; sjå halvveg / møtande trafikk motgåande trafikkmøtande trafikk motgåande trafikk // som helsing når ein treffest, eller som ynske for neste samkome når ein tek avskil: vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede : vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede // som helsing når ein treffest, eller som ynske for neste samkome når ein tek avskil:vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede : vel møtt!vel møtt! / møte blikket til sjå (nokon) i augamøte blikket til sjå (nokon) i auga / møte motstand, velviljemøte motstand, velvilje / bli møtt med jubel, gledebli møtt med jubel, glede 2 kome til eit møte til viss tid og stad møte fram presismøte fram presis / møte oppmøte opp / møte i rettenmøte i retten / onkel møter dykk på stasjonenonkel møter dykk på stasjonen : møte fram presismøte fram presis / møte oppmøte opp / møte i rettenmøte i retten / onkel møter dykk på stasjonenonkel møter dykk på stasjonen // spele mot Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen : Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen // spele motBrann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen : Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen 2 kome til eit møte til viss tid og stadmøte fram presismøte fram presis / møte oppmøte opp / møte i rettenmøte i retten / onkel møter dykk på stasjonenonkel møter dykk på stasjonen : møte fram presismøte fram presis / møte oppmøte opp / møte i rettenmøte i retten / onkel møter dykk på stasjonenonkel møter dykk på stasjonen // spele mot Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen : Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen // spele motBrann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen : Brann møter Molde i finalenBrann møter Molde i finalen 3 setje seg imot, hindre, stoppe; gjere motstand mot dei prøvde å møte tjuven i døradei prøvde å møte tjuven i døra / møte krisa med økonomiske tiltakmøte krisa med økonomiske tiltak : dei prøvde å møte tjuven i døradei prøvde å møte tjuven i døra / møte krisa med økonomiske tiltakmøte krisa med økonomiske tiltak // støyte på, bli stilt framfor; stille seg til møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før : møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før // støyte på, bli stilt framfor; stille seg tilmøte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før : møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før 3 setje seg imot, hindre, stoppe; gjere motstand motdei prøvde å møte tjuven i døradei prøvde å møte tjuven i døra / møte krisa med økonomiske tiltakmøte krisa med økonomiske tiltak : dei prøvde å møte tjuven i døradei prøvde å møte tjuven i døra / møte krisa med økonomiske tiltakmøte krisa med økonomiske tiltak // støyte på, bli stilt framfor; stille seg til møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før : møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før // støyte på, bli stilt framfor; stille seg tilmøte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før : møte nye krav, utfordringarmøte nye krav, utfordringar / møte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort førmøte seg sjølv i døra seie el. gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt el. gjort før
|
| namn n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet namn (norrønt nafn) 1 ord som noko eller nokon blir kalla med, og som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn) eller skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (t d person- og stadnamn) ein mann med namnet Per Haugein mann med namnet Per Haug / han går under namnet onkel blir kalla onkelhan går under namnet onkel blir kalla onkel / kjenne nokon (berre) på namnkjenne nokon (berre) på namn / byen fekk namn etter grunnleggjarenbyen fekk namn etter grunnleggjaren / hunden lyder namnet Peikhunden lyder namnet Peik / kalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meinerkalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meiner : ein mann med namnet Per Haugein mann med namnet Per Haug / han går under namnet onkel blir kalla onkelhan går under namnet onkel blir kalla onkel / kjenne nokon (berre) på namnkjenne nokon (berre) på namn / byen fekk namn etter grunnleggjarenbyen fekk namn etter grunnleggjaren / hunden lyder namnet Peikhunden lyder namnet Peik / kalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meinerkalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meiner 1 ord som noko eller nokon blir kalla med, og som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn) eller skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (t d person- og stadnamn)ein mann med namnet Per Haugein mann med namnet Per Haug / han går under namnet onkel blir kalla onkelhan går under namnet onkel blir kalla onkel / kjenne nokon (berre) på namnkjenne nokon (berre) på namn / byen fekk namn etter grunnleggjarenbyen fekk namn etter grunnleggjaren / hunden lyder namnet Peikhunden lyder namnet Peik / kalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meinerkalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meiner : ein mann med namnet Per Haugein mann med namnet Per Haug / han går under namnet onkel blir kalla onkelhan går under namnet onkel blir kalla onkel / kjenne nokon (berre) på namnkjenne nokon (berre) på namn / byen fekk namn etter grunnleggjarenbyen fekk namn etter grunnleggjaren / hunden lyder namnet Peikhunden lyder namnet Peik / kalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meinerkalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meiner 2 namnetrekk, underskriftsetje namnet sitt under eit dokumentsetje namnet sitt under eit dokument : setje namnet sitt under eit dokumentsetje namnet sitt under eit dokument 2 namnetrekk, underskriftsetje namnet sitt under eit dokumentsetje namnet sitt under eit dokument : setje namnet sitt under eit dokumentsetje namnet sitt under eit dokument 3 tilnamn, klengenamnkjært barn har mange namnkjært barn har mange namn : kjært barn har mange namnkjært barn har mange namn 3 tilnamn, klengenamnkjært barn har mange namnkjært barn har mange namn : kjært barn har mange namnkjært barn har mange namn 4 (sydd eller prenta) namnelapp sy namn på eit klesplaggsy namn på eit klesplagg : sy namn på eit klesplaggsy namn på eit klesplagg 4 (sydd eller prenta) namnelappsy namn på eit klesplaggsy namn på eit klesplagg : sy namn på eit klesplaggsy namn på eit klesplagg 5 omdøme, ry (I)forretninga har eit godt namnforretninga har eit godt namn : forretninga har eit godt namnforretninga har eit godt namn // få eit namn bli kjend, vidgjeten bli kjend, vidgjeten få eit namn bli kjend, vidgjeten bli kjend, vidgjeten 5 omdøme, ry (I)forretninga har eit godt namnforretninga har eit godt namn : forretninga har eit godt namnforretninga har eit godt namn // få eit namn bli kjend, vidgjeten bli kjend, vidgjeten få eit namn bli kjend, vidgjeten bli kjend, vidgjeten 6 mynde, posisjon i namnet til på vegner av (noko(n))i namnet til på vegner av (noko(n)) / i kongens namni kongens namn / i rettferds namni rettferds namn / i Guds namni Guds namn : i namnet til på vegner av (noko(n))i namnet til på vegner av (noko(n)) / i kongens namni kongens namn / i rettferds namni rettferds namn / i Guds namni Guds namn 6 mynde, posisjoni namnet til på vegner av (noko(n))i namnet til på vegner av (noko(n)) / i kongens namni kongens namn / i rettferds namni rettferds namn / i Guds namni Guds namn : i namnet til på vegner av (noko(n))i namnet til på vegner av (noko(n)) / i kongens namni kongens namn / i rettferds namni rettferds namn / i Guds namni Guds namn 7 det reint ytre, skin (2)ho er leiar meir i namnet enn i gagnetho er leiar meir i namnet enn i gagnet : ho er leiar meir i namnet enn i gagnetho er leiar meir i namnet enn i gagnet 7 det reint ytre, skin (2)ho er leiar meir i namnet enn i gagnetho er leiar meir i namnet enn i gagnet : ho er leiar meir i namnet enn i gagnetho er leiar meir i namnet enn i gagnet 8 noko, litt, grann (I)ikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fiskikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fisk : ikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fiskikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fisk 8 noko, litt, grann (I)ikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fiskikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fisk : ikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fiskikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fisk 1 ord som noko eller nokon blir kalla med, og som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn) eller skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (t d person- og stadnamn) ein mann med namnet Per Haugein mann med namnet Per Haug / han går under namnet onkel blir kalla onkelhan går under namnet onkel blir kalla onkel / kjenne nokon (berre) på namnkjenne nokon (berre) på namn / byen fekk namn etter grunnleggjarenbyen fekk namn etter grunnleggjaren / hunden lyder namnet Peikhunden lyder namnet Peik / kalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meinerkalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meiner : ein mann med namnet Per Haugein mann med namnet Per Haug / han går under namnet onkel blir kalla onkelhan går under namnet onkel blir kalla onkel / kjenne nokon (berre) på namnkjenne nokon (berre) på namn / byen fekk namn etter grunnleggjarenbyen fekk namn etter grunnleggjaren / hunden lyder namnet Peikhunden lyder namnet Peik / kalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meinerkalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meiner 1 ord som noko eller nokon blir kalla med, og som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn) eller skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (t d person- og stadnamn)ein mann med namnet Per Haugein mann med namnet Per Haug / han går under namnet onkel blir kalla onkelhan går under namnet onkel blir kalla onkel / kjenne nokon (berre) på namnkjenne nokon (berre) på namn / byen fekk namn etter grunnleggjarenbyen fekk namn etter grunnleggjaren / hunden lyder namnet Peikhunden lyder namnet Peik / kalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meinerkalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meiner : ein mann med namnet Per Haugein mann med namnet Per Haug / han går under namnet onkel blir kalla onkelhan går under namnet onkel blir kalla onkel / kjenne nokon (berre) på namnkjenne nokon (berre) på namn / byen fekk namn etter grunnleggjarenbyen fekk namn etter grunnleggjaren / hunden lyder namnet Peikhunden lyder namnet Peik / kalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meinerkalle, nemne ein ting med det rette namnet overf: seie rett ut kva ein meiner 2 namnetrekk, underskriftsetje namnet sitt under eit dokumentsetje namnet sitt under eit dokument : setje namnet sitt under eit dokumentsetje namnet sitt under eit dokument 2 namnetrekk, underskriftsetje namnet sitt under eit dokumentsetje namnet sitt under eit dokument : setje namnet sitt under eit dokumentsetje namnet sitt under eit dokument 3 tilnamn, klengenamnkjært barn har mange namnkjært barn har mange namn : kjært barn har mange namnkjært barn har mange namn 3 tilnamn, klengenamnkjært barn har mange namnkjært barn har mange namn : kjært barn har mange namnkjært barn har mange namn 4 (sydd eller prenta) namnelapp sy namn på eit klesplaggsy namn på eit klesplagg : sy namn på eit klesplaggsy namn på eit klesplagg 4 (sydd eller prenta) namnelappsy namn på eit klesplaggsy namn på eit klesplagg : sy namn på eit klesplaggsy namn på eit klesplagg 5 omdøme, ry (I)forretninga har eit godt namnforretninga har eit godt namn : forretninga har eit godt namnforretninga har eit godt namn // få eit namn bli kjend, vidgjeten bli kjend, vidgjeten få eit namn bli kjend, vidgjeten bli kjend, vidgjeten 5 omdøme, ry (I)forretninga har eit godt namnforretninga har eit godt namn : forretninga har eit godt namnforretninga har eit godt namn // få eit namn bli kjend, vidgjeten bli kjend, vidgjeten få eit namn bli kjend, vidgjeten bli kjend, vidgjeten 6 mynde, posisjon i namnet til på vegner av (noko(n))i namnet til på vegner av (noko(n)) / i kongens namni kongens namn / i rettferds namni rettferds namn / i Guds namni Guds namn : i namnet til på vegner av (noko(n))i namnet til på vegner av (noko(n)) / i kongens namni kongens namn / i rettferds namni rettferds namn / i Guds namni Guds namn 6 mynde, posisjoni namnet til på vegner av (noko(n))i namnet til på vegner av (noko(n)) / i kongens namni kongens namn / i rettferds namni rettferds namn / i Guds namni Guds namn : i namnet til på vegner av (noko(n))i namnet til på vegner av (noko(n)) / i kongens namni kongens namn / i rettferds namni rettferds namn / i Guds namni Guds namn 7 det reint ytre, skin (2)ho er leiar meir i namnet enn i gagnetho er leiar meir i namnet enn i gagnet : ho er leiar meir i namnet enn i gagnetho er leiar meir i namnet enn i gagnet 7 det reint ytre, skin (2)ho er leiar meir i namnet enn i gagnetho er leiar meir i namnet enn i gagnet : ho er leiar meir i namnet enn i gagnetho er leiar meir i namnet enn i gagnet 8 noko, litt, grann (I)ikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fiskikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fisk : ikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fiskikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fisk 8 noko, litt, grann (I)ikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fiskikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fisk : ikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fiskikkje få namnet til fisk ikkje ein einaste fisk
|
| onkel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet onkel (gjennom fransk, frå latin avunculus) 1 bror til far eller mor; farbror eller morbror mor har to brør og far tre, og dei er onklane minemor har to brør og far tre, og dei er onklane mine : mor har to brør og far tre, og dei er onklane minemor har to brør og far tre, og dei er onklane mine // svoger til far eller mor onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi : onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi // svoger til far eller moronkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi : onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi // (eldre) mannleg slektning arve ein rik onkelarve ein rik onkel : arve ein rik onkelarve ein rik onkel // (eldre) mannleg slektningarve ein rik onkelarve ein rik onkel : arve ein rik onkelarve ein rik onkel 1 bror til far eller mor; farbror eller morbrormor har to brør og far tre, og dei er onklane minemor har to brør og far tre, og dei er onklane mine : mor har to brør og far tre, og dei er onklane minemor har to brør og far tre, og dei er onklane mine // svoger til far eller mor onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi : onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi // svoger til far eller moronkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi : onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi // (eldre) mannleg slektning arve ein rik onkelarve ein rik onkel : arve ein rik onkelarve ein rik onkel // (eldre) mannleg slektningarve ein rik onkelarve ein rik onkel : arve ein rik onkelarve ein rik onkel 2 mann som underheld eller passar barn onkel Lauritz i barnetimenonkel Lauritz i barnetimen / onkel politionkel politi : onkel Lauritz i barnetimenonkel Lauritz i barnetimen / onkel politionkel politi 2 mann som underheld eller passar barnonkel Lauritz i barnetimenonkel Lauritz i barnetimen / onkel politionkel politi : onkel Lauritz i barnetimenonkel Lauritz i barnetimen / onkel politionkel politi 3 i uttrykk O- Sam namn på USA, sjå òg Uncle Sam 3 i uttrykk O- Sam namn på USA, sjå òg Uncle Sam 4 skjemtande: pantelånar 4 skjemtande: pantelånar 1 bror til far eller mor; farbror eller morbror mor har to brør og far tre, og dei er onklane minemor har to brør og far tre, og dei er onklane mine : mor har to brør og far tre, og dei er onklane minemor har to brør og far tre, og dei er onklane mine // svoger til far eller mor onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi : onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi // svoger til far eller moronkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi : onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi // (eldre) mannleg slektning arve ein rik onkelarve ein rik onkel : arve ein rik onkelarve ein rik onkel // (eldre) mannleg slektningarve ein rik onkelarve ein rik onkel : arve ein rik onkelarve ein rik onkel 1 bror til far eller mor; farbror eller morbrormor har to brør og far tre, og dei er onklane minemor har to brør og far tre, og dei er onklane mine : mor har to brør og far tre, og dei er onklane minemor har to brør og far tre, og dei er onklane mine // svoger til far eller mor onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi : onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi // svoger til far eller moronkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi : onkel Pål er gift med farsystera mionkel Pål er gift med farsystera mi // (eldre) mannleg slektning arve ein rik onkelarve ein rik onkel : arve ein rik onkelarve ein rik onkel // (eldre) mannleg slektningarve ein rik onkelarve ein rik onkel : arve ein rik onkelarve ein rik onkel 2 mann som underheld eller passar barn onkel Lauritz i barnetimenonkel Lauritz i barnetimen / onkel politionkel politi : onkel Lauritz i barnetimenonkel Lauritz i barnetimen / onkel politionkel politi 2 mann som underheld eller passar barnonkel Lauritz i barnetimenonkel Lauritz i barnetimen / onkel politionkel politi : onkel Lauritz i barnetimenonkel Lauritz i barnetimen / onkel politionkel politi 3 i uttrykk O- Sam namn på USA, sjå òg Uncle Sam 3 i uttrykk O- Sam namn på USA, sjå òg Uncle Sam 4 skjemtande: pantelånar 4 skjemtande: pantelånar
|
| onkel|barn n.I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet onkelbarn , n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet onkelbarn barn som ein er onkel til; jamfør nevø og , niese barn som ein er onkel til; jamfør nevø og , niese
|
| park|onkel m.I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet parkonkel jamfør parktante jamfør parktante
|
| snill adj.I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet snill (norrønt snjallr 'dugande, god, klok', jamfør norrønt snild 'dugleik') 1 skikkeleg i åtferd, god å omgåast med; lydigvere snill og medgjerlegvere snill og medgjerleg / ver snill no, gut!ver snill no, gut! / ein snill hundein snill hund : vere snill og medgjerlegvere snill og medgjerleg / ver snill no, gut!ver snill no, gut! / ein snill hundein snill hund 1 skikkeleg i åtferd, god å omgåast med; lydigvere snill og medgjerlegvere snill og medgjerleg / ver snill no, gut!ver snill no, gut! / ein snill hundein snill hund : vere snill og medgjerlegvere snill og medgjerleg / ver snill no, gut!ver snill no, gut! / ein snill hundein snill hund 2 god, kjærlegei snill og omsorgsfull morei snill og omsorgsfull mor : ei snill og omsorgsfull morei snill og omsorgsfull mor // gjevmildfå noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel : få noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel // gjevmildfå noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel : få noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel // hjelpsam, venlegsnille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste : snille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste // hjelpsam, venlegsnille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste : snille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste // i utrop: snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! : snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! // i utrop:snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! : snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! 2 god, kjærlegei snill og omsorgsfull morei snill og omsorgsfull mor : ei snill og omsorgsfull morei snill og omsorgsfull mor // gjevmildfå noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel : få noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel // gjevmildfå noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel : få noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel // hjelpsam, venlegsnille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste : snille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste // hjelpsam, venlegsnille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste : snille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste // i utrop: snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! : snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! // i utrop:snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! : snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! 3 fin; tekkelegsnille kledesnille klede / snilt vêrsnilt vêr : snille kledesnille klede / snilt vêrsnilt vêr 3 fin; tekkelegsnille kledesnille klede / snilt vêrsnilt vêr : snille kledesnille klede / snilt vêrsnilt vêr 1 skikkeleg i åtferd, god å omgåast med; lydigvere snill og medgjerlegvere snill og medgjerleg / ver snill no, gut!ver snill no, gut! / ein snill hundein snill hund : vere snill og medgjerlegvere snill og medgjerleg / ver snill no, gut!ver snill no, gut! / ein snill hundein snill hund 1 skikkeleg i åtferd, god å omgåast med; lydigvere snill og medgjerlegvere snill og medgjerleg / ver snill no, gut!ver snill no, gut! / ein snill hundein snill hund : vere snill og medgjerlegvere snill og medgjerleg / ver snill no, gut!ver snill no, gut! / ein snill hundein snill hund 2 god, kjærlegei snill og omsorgsfull morei snill og omsorgsfull mor : ei snill og omsorgsfull morei snill og omsorgsfull mor // gjevmildfå noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel : få noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel // gjevmildfå noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel : få noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel // hjelpsam, venlegsnille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste : snille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste // hjelpsam, venlegsnille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste : snille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste // i utrop: snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! : snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! // i utrop:snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! : snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! 2 god, kjærlegei snill og omsorgsfull morei snill og omsorgsfull mor : ei snill og omsorgsfull morei snill og omsorgsfull mor // gjevmildfå noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel : få noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel // gjevmildfå noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel : få noko av ein snill onkelfå noko av ein snill onkel // hjelpsam, venlegsnille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste : snille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste // hjelpsam, venlegsnille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste : snille grannarsnille grannar / slå på lyset, er du snillslå på lyset, er du snill / vil du vere så snill å gjere meg ei tenestevil du vere så snill å gjere meg ei teneste // i utrop: snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! : snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! // i utrop:snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! : snille deg, det treng du ikkje gjere!snille deg, det treng du ikkje gjere! 3 fin; tekkelegsnille kledesnille klede / snilt vêrsnilt vêr : snille kledesnille klede / snilt vêrsnilt vêr 3 fin; tekkelegsnille kledesnille klede / snilt vêrsnilt vêr : snille kledesnille klede / snilt vêrsnilt vêr
|
| sysken|barn n.I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet syskenbarn , n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet syskenbarn ; el. søsken|barn n.I dette vinduet skal du finne tabell n. for oppslagsordet søskenbarn , n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet søskenbarn (norrønt systkinabǫrn fleirtal) 1 barn til onkel eller tante åt ein sjølv; jamfør fetter og kusine 1 barn til onkel eller tante åt ein sjølv; jamfør fetter og kusine 2 barn til syster eller bror 2 barn til syster eller bror 1 barn til onkel eller tante åt ein sjølv; jamfør fetter og kusine 1 barn til onkel eller tante åt ein sjølv; jamfør fetter og kusine 2 barn til syster eller bror 2 barn til syster eller bror
|
| Uncle Sam subst.I dette vinduet skal du finne tabell subst. for oppslagsordet Uncle Sam ( utt ønkl sæm; engelsk laga etter U.S., forkorting for United States( of America)) Onkel Sam, nasjonal personifisering av Sambandsstatane; jamfør onkel 3 Onkel Sam, nasjonal personifisering av Sambandsstatane; jamfør onkel 3
|
|