Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Enkelt søk

Avansert søk:

bøyingsformer

fritekst

oppslagsord

uten/utan aksent

med aksent

norsk alfabet

ae, oe, aa for æ, ø og å

XML-entitet for æ, ø og å

vanlig søk

regulært uttrykk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
-skaftet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet -skaftet
; el. -skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet -skafta
1 som har slikt skaft som forleddet sier
kortskaftet, langskaftetkortskaftet, langskaftet
: kortskaftet, langskaftetkortskaftet, langskaftet
1 som har slikt skaft som forleddet sier
kortskaftet, langskaftetkortskaftet, langskaftet
: kortskaftet, langskaftetkortskaftet, langskaftet
2 om tøy, stoff: som er vevd med så mange skaft som forleddet sier
toskaftet, femskaftettoskaftet, femskaftet
: toskaftet, femskaftettoskaftet, femskaftet
2 om tøy, stoff: som er vevd med så mange skaft som forleddet sier
toskaftet, femskaftettoskaftet, femskaftet
: toskaftet, femskaftettoskaftet, femskaftet
1 som har slikt skaft som forleddet sier
kortskaftet, langskaftetkortskaftet, langskaftet
: kortskaftet, langskaftetkortskaftet, langskaftet
1 som har slikt skaft som forleddet sier
kortskaftet, langskaftetkortskaftet, langskaftet
: kortskaftet, langskaftetkortskaftet, langskaftet
2 om tøy, stoff: som er vevd med så mange skaft som forleddet sier
toskaftet, femskaftettoskaftet, femskaftet
: toskaftet, femskaftettoskaftet, femskaftet
2 om tøy, stoff: som er vevd med så mange skaft som forleddet sier
toskaftet, femskaftettoskaftet, femskaftet
: toskaftet, femskaftettoskaftet, femskaftet
bånd|kniv m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet båndkniv
; el. band|kniv m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bandkniv
(egentlig 'kniv til å lage tønnebånd av tre med') kniv med skaft (1), brukt av bøkkere og til barking
dra båndkniven med begge hendenedra båndkniven med begge hendene
: dra båndkniven med begge hendenedra båndkniven med begge hendene
kniv med skaft (1), brukt av bøkkere og til barking
dra båndkniven med begge hendenedra båndkniven med begge hendene
: dra båndkniven med begge hendenedra båndkniven med begge hendene
bein|skaft n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet beinskaft
; el. ben|skaft n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet benskaft
skaft (1) av bein (I,3)
en kniv med beinskaften kniv med beinskaft
: en kniv med beinskaften kniv med beinskaft
skaft (1) av bein (I,3)
en kniv med beinskaften kniv med beinskaft
: en kniv med beinskaften kniv med beinskaft
belling m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet belling
(norrønt beinlingr, bellingr)
1 skinn av dyrelegg, særlig fra rein eller elg, brukt til leggings (I,1)
ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinnha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
: ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinnha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
1 skinn av dyrelegg, særlig fra rein eller elg, brukt til leggings (I,1)
ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinnha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
: ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinnha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
2 skaft (2) på støvel
2 skaft (2) på støvel
3 legg (I,2) på strømpe
3 legg (I,2) på strømpe
1 skinn av dyrelegg, særlig fra rein eller elg, brukt til leggings (I,1)
ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinnha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
: ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinnha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
1 skinn av dyrelegg, særlig fra rein eller elg, brukt til leggings (I,1)
ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinnha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
: ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinnha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
2 skaft (2) på støvel
2 skaft (2) på støvel
3 legg (I,2) på strømpe
3 legg (I,2) på strømpe
I bile m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bile
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet bile
(fra lavtysk) øks med kort skaft og bredt blad øks med kort skaft og bredt blad
bleige v3
I dette vinduet skal du finne tabell v3 for oppslagsordet bleige
1 kløyve med blei (II)
1 kløyve med blei (II)
2 drive inn kile (i et skaft)
2 drive inn kile (i et skaft)
1 kløyve med blei (II)
1 kløyve med blei (II)
2 drive inn kile (i et skaft)
2 drive inn kile (i et skaft)
dveil m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet dveil
(fra lavtysk, nederlandsk, beslektet med svensk tvål 'såpe') bunt av kluter eller lignende på et skaft til å vaske med på skip, svaber bunt av kluter eller lignende på et skaft til å vaske med på skip, svaber
II emne v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet emne
(norrønt efna)
1 lage, forme
emne () en skjeemne () en skje / emne til et skaftemne til et skaft
: emne () en skjeemne () en skje / emne til et skaftemne til et skaft
1 lage, forme
emne () en skjeemne () en skje / emne til et skaftemne til et skaft
: emne () en skjeemne () en skje / emne til et skaftemne til et skaft
2
i uttrykket emnet til noe stort bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort) bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort)
i uttrykket emnet til noe stort bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort) bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort)
2
i uttrykket emnet til noe stort bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort) bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort)
i uttrykket emnet til noe stort bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort) bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort)
3 begynne, forberede
emne på et arbeidemne på et arbeid
: emne på et arbeidemne på et arbeid
3 begynne, forberede
emne på et arbeidemne på et arbeid
: emne på et arbeidemne på et arbeid
1 lage, forme
emne () en skjeemne () en skje / emne til et skaftemne til et skaft
: emne () en skjeemne () en skje / emne til et skaftemne til et skaft
1 lage, forme
emne () en skjeemne () en skje / emne til et skaftemne til et skaft
: emne () en skjeemne () en skje / emne til et skaftemne til et skaft
2
i uttrykket emnet til noe stort bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort) bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort)
i uttrykket emnet til noe stort bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort) bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort)
2
i uttrykket emnet til noe stort bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort) bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort)
i uttrykket emnet til noe stort bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort) bestemt til; som har utviklingsmuligheter til, tegner til (noe stort)
3 begynne, forberede
emne på et arbeidemne på et arbeid
: emne på et arbeidemne på et arbeid
3 begynne, forberede
emne på et arbeidemne på et arbeid
: emne på et arbeidemne på et arbeid
en|skaftet a4
I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet enskaftet
; el. en|skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet enskafta
som er vevd med ett skaft (3) som er vevd med ett skaft (3)
I feste n2
I dette vinduet skal du finne tabell n2 for oppslagsordet feste
(av fast)
1 sted eller punkt der en fester eller får fast noe; fast underlag
feste for fotenfeste for foten / skiløperen hadde dårlig feste i motbakkeneskiløperen hadde dårlig feste i motbakkene / finne feste for teltpluggenefinne feste for teltpluggene / stativet hadde et feste til mikrofonenstativet hadde et feste til mikrofonen
: feste for fotenfeste for foten / skiløperen hadde dårlig feste i motbakkeneskiløperen hadde dårlig feste i motbakkene / finne feste for teltpluggenefinne feste for teltpluggene / stativet hadde et feste til mikrofonenstativet hadde et feste til mikrofonen; som etterledd i ord som ankerfeste, fotfeste, hårfeste, I rotfeste
1 sted eller punkt der en fester eller får fast noe; fast underlag
feste for fotenfeste for foten / skiløperen hadde dårlig feste i motbakkeneskiløperen hadde dårlig feste i motbakkene / finne feste for teltpluggenefinne feste for teltpluggene / stativet hadde et feste til mikrofonenstativet hadde et feste til mikrofonen
: feste for fotenfeste for foten / skiløperen hadde dårlig feste i motbakkeneskiløperen hadde dårlig feste i motbakkene / finne feste for teltpluggenefinne feste for teltpluggene / stativet hadde et feste til mikrofonenstativet hadde et feste til mikrofonen; som etterledd i ord som ankerfeste, fotfeste, hårfeste, I rotfeste
2 i overført betydning: noe stabilt å holde seg til; støtt grunnlag; holdepunkt
finne et feste i livetfinne et feste i livet
: finne et feste i livetfinne et feste i livet
2 i overført betydning: noe stabilt å holde seg til; støtt grunnlag; holdepunkt
finne et feste i livetfinne et feste i livet
: finne et feste i livetfinne et feste i livet
3 skaft eller håndtak på sverd og lignende
3 skaft eller håndtak på sverd og lignende
4 fangline
4 fangline
5 leie av jord eller tomt; bygsel
feste på gardenfeste på garden
: feste på gardenfeste på garden
5 leie av jord eller tomt; bygsel
feste på gardenfeste på garden
: feste på gardenfeste på garden
1 sted eller punkt der en fester eller får fast noe; fast underlag
feste for fotenfeste for foten / skiløperen hadde dårlig feste i motbakkeneskiløperen hadde dårlig feste i motbakkene / finne feste for teltpluggenefinne feste for teltpluggene / stativet hadde et feste til mikrofonenstativet hadde et feste til mikrofonen
: feste for fotenfeste for foten / skiløperen hadde dårlig feste i motbakkeneskiløperen hadde dårlig feste i motbakkene / finne feste for teltpluggenefinne feste for teltpluggene / stativet hadde et feste til mikrofonenstativet hadde et feste til mikrofonen; som etterledd i ord som ankerfeste, fotfeste, hårfeste, I rotfeste
1 sted eller punkt der en fester eller får fast noe; fast underlag
feste for fotenfeste for foten / skiløperen hadde dårlig feste i motbakkeneskiløperen hadde dårlig feste i motbakkene / finne feste for teltpluggenefinne feste for teltpluggene / stativet hadde et feste til mikrofonenstativet hadde et feste til mikrofonen
: feste for fotenfeste for foten / skiløperen hadde dårlig feste i motbakkeneskiløperen hadde dårlig feste i motbakkene / finne feste for teltpluggenefinne feste for teltpluggene / stativet hadde et feste til mikrofonenstativet hadde et feste til mikrofonen; som etterledd i ord som ankerfeste, fotfeste, hårfeste, I rotfeste
2 i overført betydning: noe stabilt å holde seg til; støtt grunnlag; holdepunkt
finne et feste i livetfinne et feste i livet
: finne et feste i livetfinne et feste i livet
2 i overført betydning: noe stabilt å holde seg til; støtt grunnlag; holdepunkt
finne et feste i livetfinne et feste i livet
: finne et feste i livetfinne et feste i livet
3 skaft eller håndtak på sverd og lignende
3 skaft eller håndtak på sverd og lignende
4 fangline
4 fangline
5 leie av jord eller tomt; bygsel
feste på gardenfeste på garden
: feste på gardenfeste på garden
5 leie av jord eller tomt; bygsel
feste på gardenfeste på garden
: feste på gardenfeste på garden
gaffel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet gaffel
(fra lavtysk; trolig beslektet med II gap)
1 redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
høygaffel, sølvgaffelhøygaffel, sølvgaffel / kniv, skje og gaffelkniv, skje og gaffel
: høygaffel, sølvgaffelhøygaffel, sølvgaffel / kniv, skje og gaffelkniv, skje og gaffel
1 redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
høygaffel, sølvgaffelhøygaffel, sølvgaffel / kniv, skje og gaffelkniv, skje og gaffel
: høygaffel, sølvgaffelhøygaffel, sølvgaffel / kniv, skje og gaffelkniv, skje og gaffel
2 innretning som ligner på en gaffel (1)
stemmegaffel, åregaffelstemmegaffel, åregaffel / gaffelen på en sykkel, truckgaffelen på en sykkel, truck
: stemmegaffel, åregaffelstemmegaffel, åregaffel / gaffelen på en sykkel, truckgaffelen på en sykkel, truck
// rundholt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
// rundholt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
2 innretning som ligner på en gaffel (1)
stemmegaffel, åregaffelstemmegaffel, åregaffel / gaffelen på en sykkel, truckgaffelen på en sykkel, truck
: stemmegaffel, åregaffelstemmegaffel, åregaffel / gaffelen på en sykkel, truckgaffelen på en sykkel, truck
// rundholt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
// rundholt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
3 i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer
3 i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer
1 redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
høygaffel, sølvgaffelhøygaffel, sølvgaffel / kniv, skje og gaffelkniv, skje og gaffel
: høygaffel, sølvgaffelhøygaffel, sølvgaffel / kniv, skje og gaffelkniv, skje og gaffel
1 redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
høygaffel, sølvgaffelhøygaffel, sølvgaffel / kniv, skje og gaffelkniv, skje og gaffel
: høygaffel, sølvgaffelhøygaffel, sølvgaffel / kniv, skje og gaffelkniv, skje og gaffel
2 innretning som ligner på en gaffel (1)
stemmegaffel, åregaffelstemmegaffel, åregaffel / gaffelen på en sykkel, truckgaffelen på en sykkel, truck
: stemmegaffel, åregaffelstemmegaffel, åregaffel / gaffelen på en sykkel, truckgaffelen på en sykkel, truck
// rundholt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
// rundholt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
2 innretning som ligner på en gaffel (1)
stemmegaffel, åregaffelstemmegaffel, åregaffel / gaffelen på en sykkel, truckgaffelen på en sykkel, truck
: stemmegaffel, åregaffelstemmegaffel, åregaffel / gaffelen på en sykkel, truckgaffelen på en sykkel, truck
// rundholt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
// rundholt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
3 i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer
3 i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer
greip m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet greip
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet greip
, n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet greip
(norrønt greip) håndredskap med skaft og tinder
gjødselgreip, spadegreipgjødselgreip, spadegreip
: gjødselgreip, spadegreipgjødselgreip, spadegreip
//
ikke henge på greip være meningsløst være meningsløst
ikke henge på greip være meningsløst være meningsløst
håndredskap med skaft og tinder
gjødselgreip, spadegreipgjødselgreip, spadegreip
: gjødselgreip, spadegreipgjødselgreip, spadegreip
//
ikke henge på greip være meningsløst være meningsløst
ikke henge på greip være meningsløst være meningsløst
grev|skaft n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet grevskaft
skaft på et grev skaft på et grev
hake|pigg m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet hakepigg
(selfangst)redskap av skaft med hake og pigg i den ene enden, hakapik (selfangst)redskap av skaft med hake og pigg i den ene enden, hakapik
hakke|skaft n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet hakkeskaft
skaft på, til hakke (I) skaft på, til hakke (I)
hellebard m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet hellebard
(av middelhøytyskhelmbarte, av helm 'skaft' og barte 'øks') om eldre forhold: langskaftet stikk- og hoggvåpen (som var fotfolkets hovedvåpen på 1300- og 1400-tallet) om eldre forhold: langskaftet stikk- og hoggvåpen (som var fotfolkets hovedvåpen på 1300- og 1400-tallet)
hul|jern n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet huljern
; el. hol|jern n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet holjern
verktøy med skaft og hult eller bueformet skjærejern verktøy med skaft og hult eller bueformet skjærejern
I holk m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet holk
(norrønt holkr)
1 ring eller hylster på enden av skaft
1 ring eller hylster på enden av skaft
2 lagget trekar
vassholkvassholk
: vassholkvassholk
2 lagget trekar
vassholkvassholk
: vassholkvassholk
3 fuglekasse
3 fuglekasse
1 ring eller hylster på enden av skaft
1 ring eller hylster på enden av skaft
2 lagget trekar
vassholkvassholk
: vassholkvassholk
2 lagget trekar
vassholkvassholk
: vassholkvassholk
3 fuglekasse
3 fuglekasse
kasserolle m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet kasserolle
(fra fransk av provençalsk cassa, gjennom middelalderlatin cattia 'smeltedigel', fra gresk 'ause') lite kokekar (med skaft eller håndtak) lite kokekar (med skaft eller håndtak)
I klubbe m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet klubbe
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet klubbe
(norrønt klubba; beslektet med klump og kolv) redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå, banke med; jamfør kølle
treklubbe, formannsklubbetreklubbe, formannsklubbe
: treklubbe, formannsklubbetreklubbe, formannsklubbe
redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå, banke med; jamfør kølle
treklubbe, formannsklubbetreklubbe, formannsklubbe
: treklubbe, formannsklubbetreklubbe, formannsklubbe
kniv m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet kniv
(norrønt knífr)
1 redskap med skaft og metallblad til å skjære med
kniv og gaffelkniv og gaffel / stikke en med knivstikke en med kniv / barberkniv, bordkniv, lommekniv, tolleknivbarberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv / være kniven den fremste, bestevære kniven den fremste, beste
: kniv og gaffelkniv og gaffel / stikke en med knivstikke en med kniv / barberkniv, bordkniv, lommekniv, tolleknivbarberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv / være kniven den fremste, bestevære kniven den fremste, beste
//
sette kniven for strupen på tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe
sette kniven for strupen på tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe //
krig på kniven hard, uforsonlig kamp hard, uforsonlig kamp
krig på kniven hard, uforsonlig kamp hard, uforsonlig kamp
1 redskap med skaft og metallblad til å skjære med
kniv og gaffelkniv og gaffel / stikke en med knivstikke en med kniv / barberkniv, bordkniv, lommekniv, tolleknivbarberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv / være kniven den fremste, bestevære kniven den fremste, beste
: kniv og gaffelkniv og gaffel / stikke en med knivstikke en med kniv / barberkniv, bordkniv, lommekniv, tolleknivbarberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv / være kniven den fremste, bestevære kniven den fremste, beste
//
sette kniven for strupen på tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe
sette kniven for strupen på tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe //
krig på kniven hard, uforsonlig kamp hard, uforsonlig kamp
krig på kniven hard, uforsonlig kamp hard, uforsonlig kamp
2 skjærende del i maskin
slåmaskinknivslåmaskinkniv
: slåmaskinknivslåmaskinkniv
2 skjærende del i maskin
slåmaskinknivslåmaskinkniv
: slåmaskinknivslåmaskinkniv
1 redskap med skaft og metallblad til å skjære med
kniv og gaffelkniv og gaffel / stikke en med knivstikke en med kniv / barberkniv, bordkniv, lommekniv, tolleknivbarberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv / være kniven den fremste, bestevære kniven den fremste, beste
: kniv og gaffelkniv og gaffel / stikke en med knivstikke en med kniv / barberkniv, bordkniv, lommekniv, tolleknivbarberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv / være kniven den fremste, bestevære kniven den fremste, beste
//
sette kniven for strupen på tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe
sette kniven for strupen på tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe //
krig på kniven hard, uforsonlig kamp hard, uforsonlig kamp
krig på kniven hard, uforsonlig kamp hard, uforsonlig kamp
1 redskap med skaft og metallblad til å skjære med
kniv og gaffelkniv og gaffel / stikke en med knivstikke en med kniv / barberkniv, bordkniv, lommekniv, tolleknivbarberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv / være kniven den fremste, bestevære kniven den fremste, beste
: kniv og gaffelkniv og gaffel / stikke en med knivstikke en med kniv / barberkniv, bordkniv, lommekniv, tolleknivbarberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv / være kniven den fremste, bestevære kniven den fremste, beste
//
sette kniven for strupen på tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe
sette kniven for strupen på tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe tvinge til å ta standpunkt, til å gjøre noe //
krig på kniven hard, uforsonlig kamp hard, uforsonlig kamp
krig på kniven hard, uforsonlig kamp hard, uforsonlig kamp
2 skjærende del i maskin
slåmaskinknivslåmaskinkniv
: slåmaskinknivslåmaskinkniv
2 skjærende del i maskin
slåmaskinknivslåmaskinkniv
: slåmaskinknivslåmaskinkniv
I koks m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet koks
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet koks
(fra lavtysk 'skaftause')
1 dyp ause
1 dyp ause
2 skål av steintøy eller metall med hanker eller skaft
2 skål av steintøy eller metall med hanker eller skaft
1 dyp ause
1 dyp ause
2 skål av steintøy eller metall med hanker eller skaft
2 skål av steintøy eller metall med hanker eller skaft
I kost m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet kost
(samme opphav som I kvast)
1 kvast av bust, hår på et skaft eller lignende
nye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenestennye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenesten / barberkost, feiekostbarberkost, feiekost
: nye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenestennye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenesten / barberkost, feiekostbarberkost, feiekost; òg i sammensetninger som barberkost, feiekost, langkost, piassavakost, skrubbekost, skurekost, tjærekost
1 kvast av bust, hår på et skaft eller lignende
nye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenestennye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenesten / barberkost, feiekostbarberkost, feiekost
: nye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenestennye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenesten / barberkost, feiekostbarberkost, feiekost; òg i sammensetninger som barberkost, feiekost, langkost, piassavakost, skrubbekost, skurekost, tjærekost
2 toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)
2 toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)
1 kvast av bust, hår på et skaft eller lignende
nye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenestennye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenesten / barberkost, feiekostbarberkost, feiekost
: nye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenestennye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenesten / barberkost, feiekostbarberkost, feiekost; òg i sammensetninger som barberkost, feiekost, langkost, piassavakost, skrubbekost, skurekost, tjærekost
1 kvast av bust, hår på et skaft eller lignende
nye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenestennye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenesten / barberkost, feiekostbarberkost, feiekost
: nye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenestennye koster feier best nye folk er ivrigst i tjenesten / barberkost, feiekostbarberkost, feiekost; òg i sammensetninger som barberkost, feiekost, langkost, piassavakost, skrubbekost, skurekost, tjærekost
2 toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)
2 toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)
lang|kost m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet langkost
kost (I) med så langt skaft at en slipper å bøye seg når en skal vaske golv kost (I) med så langt skaft at en slipper å bøye seg når en skal vaske golv
lanse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet lanse
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet lanse
(gjennom fransk og, latin, trolig fra keltisk) spisst støt- eller kastevåpen med langt skaft spisst støt- eller kastevåpen med langt skaft
lavett m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet lavett
(gjennom tysk, fra franskl'affût, av fût 'skaft, stokk') understell på hjul for transport av tunge skytevåpen, for eksempel kanoner understell på hjul for transport av tunge skytevåpen, for eksempel kanoner
orv n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet orv
(norrønt orf) skaft på ljå
langorv, stuttorvlangorv, stuttorv
: langorv, stuttorvlangorv, stuttorv
skaft på ljå
langorv, stuttorvlangorv, stuttorv
: langorv, stuttorvlangorv, stuttorv
sigd m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sigd
(norrønt sigðr; beslektet med sag)
1 skjæreredskap med krumt blad og kort skaft
skjære korn med sigdskjære korn med sigd
: skjære korn med sigdskjære korn med sigd
1 skjæreredskap med krumt blad og kort skaft
skjære korn med sigdskjære korn med sigd
: skjære korn med sigdskjære korn med sigd
2 måneskiva når den ser ut som en sigd (1)
månesigdmånesigd
: månesigdmånesigd
2 måneskiva når den ser ut som en sigd (1)
månesigdmånesigd
: månesigdmånesigd
1 skjæreredskap med krumt blad og kort skaft
skjære korn med sigdskjære korn med sigd
: skjære korn med sigdskjære korn med sigd
1 skjæreredskap med krumt blad og kort skaft
skjære korn med sigdskjære korn med sigd
: skjære korn med sigdskjære korn med sigd
2 måneskiva når den ser ut som en sigd (1)
månesigdmånesigd
: månesigdmånesigd
2 måneskiva når den ser ut som en sigd (1)
månesigdmånesigd
: månesigdmånesigd
sjakt m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sjakt
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet sjakt
(fra tysk 'skaft', trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaft) loddrett kanal, smal gang som går loddrett eller bratt på skrå
gruvesjakt, heissjakt, avfallssjaktgruvesjakt, heissjakt, avfallssjakt
: gruvesjakt, heissjakt, avfallssjaktgruvesjakt, heissjakt, avfallssjakt
loddrett kanal, smal gang som går loddrett eller bratt på skrå
gruvesjakt, heissjakt, avfallssjaktgruvesjakt, heissjakt, avfallssjakt
: gruvesjakt, heissjakt, avfallssjaktgruvesjakt, heissjakt, avfallssjakt
skaft n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet skaft
(norrønt skapt)
1 langt håndtak på våpen eller redskap
knivskaft, økseskaft, riveskaftknivskaft, økseskaft, riveskaft
: knivskaft, økseskaft, riveskaftknivskaft, økseskaft, riveskaft
// i overført betydning:
// i overført betydning:
//
ha hodet på skaftet være intelligent, gløgg være intelligent, gløgg
ha hodet på skaftet være intelligent, gløgg være intelligent, gløgg //
gå helt av skaftet miste besinnelsen; komme ut av kontroll miste besinnelsen; komme ut av kontroll
gå helt av skaftet miste besinnelsen; komme ut av kontroll miste besinnelsen; komme ut av kontroll //
ha kjeften på skaftet ha gode talegaver, lett for å snakke ha gode talegaver, lett for å snakke
ha kjeften på skaftet ha gode talegaver, lett for å snakke ha gode talegaver, lett for å snakke
1 langt håndtak på våpen eller redskap
knivskaft, økseskaft, riveskaftknivskaft, økseskaft, riveskaft
: knivskaft, økseskaft, riveskaftknivskaft, økseskaft, riveskaft
// i overført betydning:
// i overført betydning:
//
ha hodet på skaftet være intelligent, gløgg være intelligent, gløgg
ha hodet på skaftet være intelligent, gløgg være intelligent, gløgg //
gå helt av skaftet miste besinnelsen; komme ut av kontroll miste besinnelsen; komme ut av kontroll
gå helt av skaftet miste besinnelsen; komme ut av kontroll miste besinnelsen; komme ut av kontroll //
ha kjeften på skaftet ha gode talegaver, lett for å snakke ha gode talegaver, lett for å snakke
ha kjeften på skaftet ha gode talegaver, lett for å snakke ha gode talegaver, lett for å snakke
2 del av støvel fra vristen og oppover leggen
2 del av støvel fra vristen og oppover leggen
3 hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovlene er festet til
3 hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovlene er festet til
4 hul søyle, hult bein på oljeplattform
bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformenbedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
: bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformenbedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
4 hul søyle, hult bein på oljeplattform
bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformenbedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
: bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformenbedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
1 langt håndtak på våpen eller redskap
knivskaft, økseskaft, riveskaftknivskaft, økseskaft, riveskaft
: knivskaft, økseskaft, riveskaftknivskaft, økseskaft, riveskaft
// i overført betydning:
// i overført betydning:
//
ha hodet på skaftet være intelligent, gløgg være intelligent, gløgg
ha hodet på skaftet være intelligent, gløgg være intelligent, gløgg //
gå helt av skaftet miste besinnelsen; komme ut av kontroll miste besinnelsen; komme ut av kontroll
gå helt av skaftet miste besinnelsen; komme ut av kontroll miste besinnelsen; komme ut av kontroll //
ha kjeften på skaftet ha gode talegaver, lett for å snakke ha gode talegaver, lett for å snakke
ha kjeften på skaftet ha gode talegaver, lett for å snakke ha gode talegaver, lett for å snakke
1 langt håndtak på våpen eller redskap
knivskaft, økseskaft, riveskaftknivskaft, økseskaft, riveskaft
: knivskaft, økseskaft, riveskaftknivskaft, økseskaft, riveskaft
// i overført betydning:
// i overført betydning:
//
ha hodet på skaftet være intelligent, gløgg være intelligent, gløgg
ha hodet på skaftet være intelligent, gløgg være intelligent, gløgg //
gå helt av skaftet miste besinnelsen; komme ut av kontroll miste besinnelsen; komme ut av kontroll
gå helt av skaftet miste besinnelsen; komme ut av kontroll miste besinnelsen; komme ut av kontroll //
ha kjeften på skaftet ha gode talegaver, lett for å snakke ha gode talegaver, lett for å snakke
ha kjeften på skaftet ha gode talegaver, lett for å snakke ha gode talegaver, lett for å snakke
2 del av støvel fra vristen og oppover leggen
2 del av støvel fra vristen og oppover leggen
3 hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovlene er festet til
3 hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovlene er festet til
4 hul søyle, hult bein på oljeplattform
bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformenbedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
: bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformenbedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
4 hul søyle, hult bein på oljeplattform
bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformenbedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
: bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformenbedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen
skafte v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet skafte
sette skaft på, skjefte sette skaft på, skjefte
skafte|støvel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet skaftestøvel
støvel med langt skaft, langstøvel støvel med langt skaft, langstøvel
I skje m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet skje
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet skje
; el. skei m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet skei
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet skei
(norrønt skeið)
1 redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
spiseskje, teskje, sauseskjespiseskje, teskje, sauseskje
: spiseskje, teskje, sauseskjespiseskje, teskje, sauseskje
//
ta skjeen i en annen hånd forandre seg helt, ta seg sammen forandre seg helt, ta seg sammen
ta skjeen i en annen hånd forandre seg helt, ta seg sammen forandre seg helt, ta seg sammen //
gi inn med skjeer lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
gi inn med skjeer lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
1 redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
spiseskje, teskje, sauseskjespiseskje, teskje, sauseskje
: spiseskje, teskje, sauseskjespiseskje, teskje, sauseskje
//
ta skjeen i en annen hånd forandre seg helt, ta seg sammen forandre seg helt, ta seg sammen
ta skjeen i en annen hånd forandre seg helt, ta seg sammen forandre seg helt, ta seg sammen //
gi inn med skjeer lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
gi inn med skjeer lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
2 innhold, det som rommes i en skje (I,1)
en skje tranen skje tran
: en skje tranen skje tran
2 innhold, det som rommes i en skje (I,1)
en skje tranen skje tran
: en skje tranen skje tran
3 vevskei
3 vevskei
4 sluk (I) formet som et buet blad
4 sluk (I) formet som et buet blad
1 redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
spiseskje, teskje, sauseskjespiseskje, teskje, sauseskje
: spiseskje, teskje, sauseskjespiseskje, teskje, sauseskje
//
ta skjeen i en annen hånd forandre seg helt, ta seg sammen forandre seg helt, ta seg sammen
ta skjeen i en annen hånd forandre seg helt, ta seg sammen forandre seg helt, ta seg sammen //
gi inn med skjeer lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
gi inn med skjeer lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
1 redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse eller strø med)
spiseskje, teskje, sauseskjespiseskje, teskje, sauseskje
: spiseskje, teskje, sauseskjespiseskje, teskje, sauseskje
//
ta skjeen i en annen hånd forandre seg helt, ta seg sammen forandre seg helt, ta seg sammen
ta skjeen i en annen hånd forandre seg helt, ta seg sammen forandre seg helt, ta seg sammen //
gi inn med skjeer lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
gi inn med skjeer lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
2 innhold, det som rommes i en skje (I,1)
en skje tranen skje tran
: en skje tranen skje tran
2 innhold, det som rommes i en skje (I,1)
en skje tranen skje tran
: en skje tranen skje tran
3 vevskei
3 vevskei
4 sluk (I) formet som et buet blad
4 sluk (I) formet som et buet blad
I skjefte n2
I dette vinduet skal du finne tabell n2 for oppslagsordet skjefte
(norrønt skepti; av skaft) skaft, håndtak, særlig på håndskytevåpen skaft, håndtak, særlig på håndskytevåpen
II skjefte v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet skjefte
sette skaft på
skjefte en øksskjefte en øks
: skjefte en øksskjefte en øks
sette skaft på
skjefte en øksskjefte en øks
: skjefte en øksskjefte en øks
III skjøte v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet skjøte
(norrøntskeyta, opphavlig 'legge kantene sammen', av skaut) forlenge, utvide ved å felle inn eller føye til et nytt stykke
skjøte et skaftskjøte et skaft / skjøte inn et stykkeskjøte inn et stykke / skjøte på, sammenskjøte på, sammen / skjøte på inntektene med ekstraarbeid gjøre større, bøte påskjøte på inntektene med ekstraarbeid gjøre større, bøte på
: skjøte et skaftskjøte et skaft / skjøte inn et stykkeskjøte inn et stykke / skjøte på, sammenskjøte på, sammen / skjøte på inntektene med ekstraarbeid gjøre større, bøte påskjøte på inntektene med ekstraarbeid gjøre større, bøte på
forlenge, utvide ved å felle inn eller føye til et nytt stykke
skjøte et skaftskjøte et skaft / skjøte inn et stykkeskjøte inn et stykke / skjøte på, sammenskjøte på, sammen / skjøte på inntektene med ekstraarbeid gjøre større, bøte påskjøte på inntektene med ekstraarbeid gjøre større, bøte på
: skjøte et skaftskjøte et skaft / skjøte inn et stykkeskjøte inn et stykke / skjøte på, sammenskjøte på, sammen / skjøte på inntektene med ekstraarbeid gjøre større, bøte påskjøte på inntektene med ekstraarbeid gjøre større, bøte på
II skolp m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet skolp
(norrønt skolpr 'huljern')
1 skolpejern
1 skolpejern
2 brynekopp; kogger
2 brynekopp; kogger
3 betegnelse på forskjellige redskaper med skaft og hult blad
3 betegnelse på forskjellige redskaper med skaft og hult blad
1 skolpejern
1 skolpejern
2 brynekopp; kogger
2 brynekopp; kogger
3 betegnelse på forskjellige redskaper med skaft og hult blad
3 betegnelse på forskjellige redskaper med skaft og hult blad
skomaker|kniv m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet skomakerkniv
krum kniv med blad og skaft av samme stykke metall, brukt til å skjære til lær krum kniv med blad og skaft av samme stykke metall, brukt til å skjære til lær
skyffel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet skyffel
(fra tysk, lavtysk)
1 ugressjern med langt skaft
1 ugressjern med langt skaft
2 redskap til å rydde snø med
2 redskap til å rydde snø med
1 ugressjern med langt skaft
1 ugressjern med langt skaft
2 redskap til å rydde snø med
2 redskap til å rydde snø med
slag|støvel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet slagstøvel
gummistøvel med skaft gummistøvel med skaft
I slegge m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet slegge
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet slegge
(norrønt sleggja; beslektet med II slå)
1 stor, tung hammer med langt skaft
knuse stein med sleggeknuse stein med slegge / slå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storsleggeslå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
: knuse stein med sleggeknuse stein med slegge / slå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storsleggeslå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
1 stor, tung hammer med langt skaft
knuse stein med sleggeknuse stein med slegge / slå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storsleggeslå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
: knuse stein med sleggeknuse stein med slegge / slå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storsleggeslå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
2 i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
kaste sleggekaste slegge
: kaste sleggekaste slegge
2 i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
kaste sleggekaste slegge
: kaste sleggekaste slegge
3 sleggekast
ha norgesrekorden i sleggeha norgesrekorden i slegge
: ha norgesrekorden i sleggeha norgesrekorden i slegge
3 sleggekast
ha norgesrekorden i sleggeha norgesrekorden i slegge
: ha norgesrekorden i sleggeha norgesrekorden i slegge
1 stor, tung hammer med langt skaft
knuse stein med sleggeknuse stein med slegge / slå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storsleggeslå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
: knuse stein med sleggeknuse stein med slegge / slå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storsleggeslå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
1 stor, tung hammer med langt skaft
knuse stein med sleggeknuse stein med slegge / slå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storsleggeslå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
: knuse stein med sleggeknuse stein med slegge / slå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storsleggeslå med slegge også: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
2 i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
kaste sleggekaste slegge
: kaste sleggekaste slegge
2 i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
kaste sleggekaste slegge
: kaste sleggekaste slegge
3 sleggekast
ha norgesrekorden i sleggeha norgesrekorden i slegge
: ha norgesrekorden i sleggeha norgesrekorden i slegge
3 sleggekast
ha norgesrekorden i sleggeha norgesrekorden i slegge
: ha norgesrekorden i sleggeha norgesrekorden i slegge
snyte|skaft n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet snyteskaft
spøk. nese spøk. nese
spade m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet spade
(norrønt (jarn)spaði, fra lavtysk)
1 redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
stikke spaden i jorda også: begynne byggingenstikke spaden i jorda også: begynne byggingen / torvspade, stikkspadetorvspade, stikkspade / grave ut tomta med hakke og spadegrave ut tomta med hakke og spade
: stikke spaden i jorda også: begynne byggingenstikke spaden i jorda også: begynne byggingen / torvspade, stikkspadetorvspade, stikkspade / grave ut tomta med hakke og spadegrave ut tomta med hakke og spade
//
kalle en spade for en spade nevne noe ved dets rette navn nevne noe ved dets rette navn
kalle en spade for en spade nevne noe ved dets rette navn nevne noe ved dets rette navn
1 redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
stikke spaden i jorda også: begynne byggingenstikke spaden i jorda også: begynne byggingen / torvspade, stikkspadetorvspade, stikkspade / grave ut tomta med hakke og spadegrave ut tomta med hakke og spade
: stikke spaden i jorda også: begynne byggingenstikke spaden i jorda også: begynne byggingen / torvspade, stikkspadetorvspade, stikkspade / grave ut tomta med hakke og spadegrave ut tomta med hakke og spade
//
kalle en spade for en spade nevne noe ved dets rette navn nevne noe ved dets rette navn
kalle en spade for en spade nevne noe ved dets rette navn nevne noe ved dets rette navn
2 det som går på en spade (1)
en spade sanden spade sand
: en spade sanden spade sand
2 det som går på en spade (1)
en spade sanden spade sand
: en spade sanden spade sand
3 om forskjellige redskaper med blad og skaft
kakespade, smørspadekakespade, smørspade
: kakespade, smørspadekakespade, smørspade
3 om forskjellige redskaper med blad og skaft
kakespade, smørspadekakespade, smørspade
: kakespade, smørspadekakespade, smørspade
1 redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
stikke spaden i jorda også: begynne byggingenstikke spaden i jorda også: begynne byggingen / torvspade, stikkspadetorvspade, stikkspade / grave ut tomta med hakke og spadegrave ut tomta med hakke og spade
: stikke spaden i jorda også: begynne byggingenstikke spaden i jorda også: begynne byggingen / torvspade, stikkspadetorvspade, stikkspade / grave ut tomta med hakke og spadegrave ut tomta med hakke og spade
//
kalle en spade for en spade nevne noe ved dets rette navn nevne noe ved dets rette navn
kalle en spade for en spade nevne noe ved dets rette navn nevne noe ved dets rette navn
1 redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
stikke spaden i jorda også: begynne byggingenstikke spaden i jorda også: begynne byggingen / torvspade, stikkspadetorvspade, stikkspade / grave ut tomta med hakke og spadegrave ut tomta med hakke og spade
: stikke spaden i jorda også: begynne byggingenstikke spaden i jorda også: begynne byggingen / torvspade, stikkspadetorvspade, stikkspade / grave ut tomta med hakke og spadegrave ut tomta med hakke og spade
//
kalle en spade for en spade nevne noe ved dets rette navn nevne noe ved dets rette navn
kalle en spade for en spade nevne noe ved dets rette navn nevne noe ved dets rette navn
2 det som går på en spade (1)
en spade sanden spade sand
: en spade sanden spade sand
2 det som går på en spade (1)
en spade sanden spade sand
: en spade sanden spade sand
3 om forskjellige redskaper med blad og skaft
kakespade, smørspadekakespade, smørspade
: kakespade, smørspadekakespade, smørspade
3 om forskjellige redskaper med blad og skaft
kakespade, smørspadekakespade, smørspade
: kakespade, smørspadekakespade, smørspade
stemme|gaffel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet stemmegaffel
stålstav med U-formet skaft som gir en bestemt tone når en slår på den stålstav med U-formet skaft som gir en bestemt tone når en slår på den
stilk m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet stilk
(norrønt stilkr)
1 plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
1 plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
2 smal del, skaft på noe
sitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenstsitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenst
: sitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenstsitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenst
2 smal del, skaft på noe
sitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenstsitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenst
: sitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenstsitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenst
3 lang, tynn person; jamfør pipestilk
3 lang, tynn person; jamfør pipestilk
1 plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
1 plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren
2 smal del, skaft på noe
sitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenstsitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenst
: sitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenstsitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenst
2 smal del, skaft på noe
sitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenstsitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenst
: sitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenstsitte med øynene, ørene på stilker stirre, lytte intenst
3 lang, tynn person; jamfør pipestilk
3 lang, tynn person; jamfør pipestilk
støvel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet støvel
(mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk, fra italiensk stivale) fottøy med skaft
langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvellangstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel
: langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvellangstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel
//
være på støvlene, på en støvel (lett) beruset (lett) beruset
være på støvlene, på en støvel (lett) beruset (lett) beruset //
slå ned i støvlene denge (noen) kraftig; beseire overlegent denge (noen) kraftig; beseire overlegent
slå ned i støvlene denge (noen) kraftig; beseire overlegent denge (noen) kraftig; beseire overlegent
fottøy med skaft
langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvellangstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel
: langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvellangstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel
//
være på støvlene, på en støvel (lett) beruset (lett) beruset
være på støvlene, på en støvel (lett) beruset (lett) beruset //
slå ned i støvlene denge (noen) kraftig; beseire overlegent denge (noen) kraftig; beseire overlegent
slå ned i støvlene denge (noen) kraftig; beseire overlegent denge (noen) kraftig; beseire overlegent
støvel|skaft n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet støvelskaft
skaft på støvel
//
over støvelskaftene (gå) for vidt, over alle grenser (gå) for vidt, over alle grenser
over støvelskaftene (gå) for vidt, over alle grenser (gå) for vidt, over alle grenser
skaft på støvel
//
over støvelskaftene (gå) for vidt, over alle grenser (gå) for vidt, over alle grenser
over støvelskaftene (gå) for vidt, over alle grenser (gå) for vidt, over alle grenser
støvlett m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet støvlett
(gjennom tysk, fra italiensk 'liten støvel') støvellignende fottøy med høyt eller halvhøyt skaft støvellignende fottøy med høyt eller halvhøyt skaft
svepe m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet svepe
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet svepe
(norrønt svipa) pisk med reim på skaft
smelle med svepasmelle med svepa / drive hesten fram med svepadrive hesten fram med svepa
: smelle med svepasmelle med svepa / drive hesten fram med svepadrive hesten fram med svepa
pisk med reim på skaft
smelle med svepasmelle med svepa / drive hesten fram med svepadrive hesten fram med svepa
: smelle med svepasmelle med svepa / drive hesten fram med svepadrive hesten fram med svepa
tann|børste m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet tannbørste
liten børste med skaft og kort bust til å pusse tennene med liten børste med skaft og kort bust til å pusse tennene med
vade|støvel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet vadestøvel
mest i flertall: (gummi)støvler med skaft som går opp til skrittet mest i flertall: (gummi)støvler med skaft som går opp til skrittet
øks m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet øks
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet øks
(norrønt øx, beslektet med gresk axine 'øks') redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i; også om forhistoriske hoggeredskaper av stein med eller uten skaft redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i; også om forhistoriske hoggeredskaper av stein med eller uten skaft
økse|skaft n3
I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet økseskaft
1 treskaft som øksehodet settes fast på
//
god dag mann, økseskaft (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
: (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
:
god dag mann, økseskaft (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
: (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
:
1 treskaft som øksehodet settes fast på
//
god dag mann, økseskaft (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
: (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
:
god dag mann, økseskaft (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
: (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
:
1 treskaft som øksehodet settes fast på
//
god dag mann, økseskaft (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
: (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
:
god dag mann, økseskaft (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
: (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
:
1 treskaft som øksehodet settes fast på
//
god dag mann, økseskaft (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
: (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
:
god dag mann, økseskaft (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
: (etter et norsk folkeeventyr) betegnelse på meningsløst svar eller meningsløs dialog
:

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
band|kniv m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bandkniv
kniv (1) med skaft (1) i begge endane, brukt av bøkkarar og til barking
dra bandkniven med begge hendenedra bandkniven med begge hendene
: dra bandkniven med begge hendenedra bandkniven med begge hendene
kniv (1) med skaft (1) i begge endane, brukt av bøkkarar og til barking
dra bandkniven med begge hendenedra bandkniven med begge hendene
: dra bandkniven med begge hendenedra bandkniven med begge hendene
bein|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet beinskaft
skaft (1) av bein (I,3)
ein kniv med beinskaftein kniv med beinskaft
: ein kniv med beinskaftein kniv med beinskaft
skaft (1) av bein (I,3)
ein kniv med beinskaftein kniv med beinskaft
: ein kniv med beinskaftein kniv med beinskaft
belling m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet belling
(norrønt beinlingr, bellingr)
1 skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (I,1)
ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinnha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
: ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinnha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
1 skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (I,1)
ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinnha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
: ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinnha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
2 skaft (2) på støvel
2 skaft (2) på støvel
3 legg (I,2) på strømpe
3 legg (I,2) på strømpe
1 skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (I,1)
ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinnha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
: ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinnha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
1 skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (I,1)
ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinnha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
: ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinnha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
2 skaft (2) på støvel
2 skaft (2) på støvel
3 legg (I,2) på strømpe
3 legg (I,2) på strømpe
benning m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet benning
(sideform av belling) skaft på støvel; belling (2) skaft på støvel; belling (2)
I bile f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet bile
(frå lågtysk) øks med kort skaft og breitt blad øks med kort skaft og breitt blad
bleigje verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet bleigje
1 kløyve med bleig
1 kløyve med bleig
2 drive inn kile (i eit skaft)
2 drive inn kile (i eit skaft)
1 kløyve med bleig
1 kløyve med bleig
2 drive inn kile (i eit skaft)
2 drive inn kile (i eit skaft)
dveil m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet dveil
(frå lågtysk eller nederlandsk, samanheng med svensk tvål 'såpe') bunt av klutar eller liknande på eit skaft til å vaske med på skip bunt av klutar eller liknande på eit skaft til å vaske med på skip
ein|skjeft a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet einskjeft
; el. ein|skjefta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet einskjefta
som er voven med eitt skaft (4)
einskjeft tøyeinskjeft tøy
: einskjeft tøyeinskjeft tøy
som er voven med eitt skaft (4)
einskjeft tøyeinskjeft tøy
: einskjeft tøyeinskjeft tøy
II emne v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet emne
(norrønt efna)
1 lage, forme, maksle, arbeide (på)
emne () ei skeiemne () ei skei / emne til eit skaftemne til eit skaft
: emne () ei skeiemne () ei skei / emne til eit skaftemne til eit skaft
1 lage, forme, maksle, arbeide (på)
emne () ei skeiemne () ei skei / emne til eit skaftemne til eit skaft
: emne () ei skeiemne () ei skei / emne til eit skaftemne til eit skaft
2 refleksivt: e- seg (til) utvikle seg, lage seg; teikne (til)
barnet emnar seg godt tilbarnet emnar seg godt til
: barnet emnar seg godt tilbarnet emnar seg godt til
2 refleksivt: e- seg (til) utvikle seg, lage seg; teikne (til)
barnet emnar seg godt tilbarnet emnar seg godt til
: barnet emnar seg godt tilbarnet emnar seg godt til
3 e- () byrje på, førebu (eit arbeid)
arbeidet har vore påemna lengearbeidet har vore påemna lenge
: arbeidet har vore påemna lengearbeidet har vore påemna lenge
// etle, ha i sinne; pønske ut
han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
: han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
// etle, ha i sinne; pønske ut
han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
: han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
3 e- () byrje på, førebu (eit arbeid)
arbeidet har vore påemna lengearbeidet har vore påemna lenge
: arbeidet har vore påemna lengearbeidet har vore påemna lenge
// etle, ha i sinne; pønske ut
han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
: han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
// etle, ha i sinne; pønske ut
han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
: han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
1 lage, forme, maksle, arbeide (på)
emne () ei skeiemne () ei skei / emne til eit skaftemne til eit skaft
: emne () ei skeiemne () ei skei / emne til eit skaftemne til eit skaft
1 lage, forme, maksle, arbeide (på)
emne () ei skeiemne () ei skei / emne til eit skaftemne til eit skaft
: emne () ei skeiemne () ei skei / emne til eit skaftemne til eit skaft
2 refleksivt: e- seg (til) utvikle seg, lage seg; teikne (til)
barnet emnar seg godt tilbarnet emnar seg godt til
: barnet emnar seg godt tilbarnet emnar seg godt til
2 refleksivt: e- seg (til) utvikle seg, lage seg; teikne (til)
barnet emnar seg godt tilbarnet emnar seg godt til
: barnet emnar seg godt tilbarnet emnar seg godt til
3 e- () byrje på, førebu (eit arbeid)
arbeidet har vore påemna lengearbeidet har vore påemna lenge
: arbeidet har vore påemna lengearbeidet har vore påemna lenge
// etle, ha i sinne; pønske ut
han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
: han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
// etle, ha i sinne; pønske ut
han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
: han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
3 e- () byrje på, førebu (eit arbeid)
arbeidet har vore påemna lengearbeidet har vore påemna lenge
: arbeidet har vore påemna lengearbeidet har vore påemna lenge
// etle, ha i sinne; pønske ut
han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
: han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
// etle, ha i sinne; pønske ut
han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
: han emnar på ein tur, eit fantestykkehan emnar på ein tur, eit fantestykke
fane f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet fane
(lågtysk opphavleg 'tøystykke', jamfør norrønt gunnfani 'hærmerke')
1 (flagg, duk brukt som) samlingsmerke for foreining eller liknande
gå i tog med flagg og fanergå i tog med flagg og faner / samle seg under fanene fylke segsamle seg under fanene fylke seg
: gå i tog med flagg og fanergå i tog med flagg og faner / samle seg under fanene fylke segsamle seg under fanene fylke seg
//
halde fana høgt leve etter ideala leve etter ideala
halde fana høgt leve etter ideala leve etter ideala //
den raude fana kommunismen kommunismen
den raude fana kommunismen kommunismen
1 (flagg, duk brukt som) samlingsmerke for foreining eller liknande
gå i tog med flagg og fanergå i tog med flagg og faner / samle seg under fanene fylke segsamle seg under fanene fylke seg
: gå i tog med flagg og fanergå i tog med flagg og faner / samle seg under fanene fylke segsamle seg under fanene fylke seg
//
halde fana høgt leve etter ideala leve etter ideala
halde fana høgt leve etter ideala leve etter ideala //
den raude fana kommunismen kommunismen
den raude fana kommunismen kommunismen
2 skaft og strålar på ei fuglefjør
2 skaft og strålar på ei fuglefjør
3 oppstikkande del av skiljekort
3 oppstikkande del av skiljekort
4 skråstrek på note
4 skråstrek på note
1 (flagg, duk brukt som) samlingsmerke for foreining eller liknande
gå i tog med flagg og fanergå i tog med flagg og faner / samle seg under fanene fylke segsamle seg under fanene fylke seg
: gå i tog med flagg og fanergå i tog med flagg og faner / samle seg under fanene fylke segsamle seg under fanene fylke seg
//
halde fana høgt leve etter ideala leve etter ideala
halde fana høgt leve etter ideala leve etter ideala //
den raude fana kommunismen kommunismen
den raude fana kommunismen kommunismen
1 (flagg, duk brukt som) samlingsmerke for foreining eller liknande
gå i tog med flagg og fanergå i tog med flagg og faner / samle seg under fanene fylke segsamle seg under fanene fylke seg
: gå i tog med flagg og fanergå i tog med flagg og faner / samle seg under fanene fylke segsamle seg under fanene fylke seg
//
halde fana høgt leve etter ideala leve etter ideala
halde fana høgt leve etter ideala leve etter ideala //
den raude fana kommunismen kommunismen
den raude fana kommunismen kommunismen
2 skaft og strålar på ei fuglefjør
2 skaft og strålar på ei fuglefjør
3 oppstikkande del av skiljekort
3 oppstikkande del av skiljekort
4 skråstrek på note
4 skråstrek på note
I feste n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet feste
(av fast)
1 stad eller punkt der ein festar eller får fast noko; fast underlag
få feste med handafå feste med handa / finne feste for fotenfinne feste for foten / skismurning som gir godt festeskismurning som gir godt feste / det hender at eit og anna feste rykdet hender at eit og anna feste ryk
: få feste med handafå feste med handa / finne feste for fotenfinne feste for foten / skismurning som gir godt festeskismurning som gir godt feste / det hender at eit og anna feste rykdet hender at eit og anna feste ryk; som etterledd i ord som ankerfeste, fotfeste, I rotfeste, tannfeste
1 stad eller punkt der ein festar eller får fast noko; fast underlag
få feste med handafå feste med handa / finne feste for fotenfinne feste for foten / skismurning som gir godt festeskismurning som gir godt feste / det hender at eit og anna feste rykdet hender at eit og anna feste ryk
: få feste med handafå feste med handa / finne feste for fotenfinne feste for foten / skismurning som gir godt festeskismurning som gir godt feste / det hender at eit og anna feste rykdet hender at eit og anna feste ryk; som etterledd i ord som ankerfeste, fotfeste, I rotfeste, tannfeste
2 i overført tyding: noko stabilt å halde seg til; støtt grunnlag; haldepunkt
finne eit feste i livetfinne eit feste i livet
: finne eit feste i livetfinne eit feste i livet
2 i overført tyding: noko stabilt å halde seg til; støtt grunnlag; haldepunkt
finne eit feste i livetfinne eit feste i livet
: finne eit feste i livetfinne eit feste i livet
3 skaft eller handtak på sverd og liknande
3 skaft eller handtak på sverd og liknande
4 fangline
4 fangline
5 leige av jord eller tomt; bygsel
få feste på gardenfå feste på garden
: få feste på gardenfå feste på garden
5 leige av jord eller tomt; bygsel
få feste på gardenfå feste på garden
: få feste på gardenfå feste på garden
6 truloving (2), festarmål
6 truloving (2), festarmål
1 stad eller punkt der ein festar eller får fast noko; fast underlag
få feste med handafå feste med handa / finne feste for fotenfinne feste for foten / skismurning som gir godt festeskismurning som gir godt feste / det hender at eit og anna feste rykdet hender at eit og anna feste ryk
: få feste med handafå feste med handa / finne feste for fotenfinne feste for foten / skismurning som gir godt festeskismurning som gir godt feste / det hender at eit og anna feste rykdet hender at eit og anna feste ryk; som etterledd i ord som ankerfeste, fotfeste, I rotfeste, tannfeste
1 stad eller punkt der ein festar eller får fast noko; fast underlag
få feste med handafå feste med handa / finne feste for fotenfinne feste for foten / skismurning som gir godt festeskismurning som gir godt feste / det hender at eit og anna feste rykdet hender at eit og anna feste ryk
: få feste med handafå feste med handa / finne feste for fotenfinne feste for foten / skismurning som gir godt festeskismurning som gir godt feste / det hender at eit og anna feste rykdet hender at eit og anna feste ryk; som etterledd i ord som ankerfeste, fotfeste, I rotfeste, tannfeste
2 i overført tyding: noko stabilt å halde seg til; støtt grunnlag; haldepunkt
finne eit feste i livetfinne eit feste i livet
: finne eit feste i livetfinne eit feste i livet
2 i overført tyding: noko stabilt å halde seg til; støtt grunnlag; haldepunkt
finne eit feste i livetfinne eit feste i livet
: finne eit feste i livetfinne eit feste i livet
3 skaft eller handtak på sverd og liknande
3 skaft eller handtak på sverd og liknande
4 fangline
4 fangline
5 leige av jord eller tomt; bygsel
få feste på gardenfå feste på garden
: få feste på gardenfå feste på garden
5 leige av jord eller tomt; bygsel
få feste på gardenfå feste på garden
: få feste på gardenfå feste på garden
6 truloving (2), festarmål
6 truloving (2), festarmål
fire|skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet fireskafta
; el. fir|skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet firskafta
om tøy(vare): voven med fire skaft (4) om tøy(vare): voven med fire skaft (4)
fjør|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet fjørskaft
midstreng på fuglefjør midstreng på fuglefjør
gaffel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet gaffel
(lågtysk; truleg samanheng med II gap)
1 reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire (spisse) greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
ete med kniv og gaffelete med kniv og gaffel / lesse med (høy)gaffellesse med (høy)gaffel
: ete med kniv og gaffelete med kniv og gaffel / lesse med (høy)gaffellesse med (høy)gaffel
1 reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire (spisse) greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
ete med kniv og gaffelete med kniv og gaffel / lesse med (høy)gaffellesse med (høy)gaffel
: ete med kniv og gaffelete med kniv og gaffel / lesse med (høy)gaffellesse med (høy)gaffel
2 (to)greina, kløftforma innretning til å halde eller feste noko med, til dømes på sykkel til å feste hjulet til, på gaffeltruck til å lesse med, på telefonstativ til å leggje røyret på, på robåt i stadan for tollar, eller til å stemme (II,2) med; på seglbåt: rundholt som er festa til masta med ei klo (4), og som held øvste kanten av gaffelseglet
2 (to)greina, kløftforma innretning til å halde eller feste noko med, til dømes på sykkel til å feste hjulet til, på gaffeltruck til å lesse med, på telefonstativ til å leggje røyret på, på robåt i stadan for tollar, eller til å stemme (II,2) med; på seglbåt: rundholt som er festa til masta med ei klo (4), og som held øvste kanten av gaffelseglet
1 reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire (spisse) greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
ete med kniv og gaffelete med kniv og gaffel / lesse med (høy)gaffellesse med (høy)gaffel
: ete med kniv og gaffelete med kniv og gaffel / lesse med (høy)gaffellesse med (høy)gaffel
1 reiskap med eit skaft som endar i to eller fleire (spisse) greiner eller tindar, brukt til å ete med eller lesse med
ete med kniv og gaffelete med kniv og gaffel / lesse med (høy)gaffellesse med (høy)gaffel
: ete med kniv og gaffelete med kniv og gaffel / lesse med (høy)gaffellesse med (høy)gaffel
2 (to)greina, kløftforma innretning til å halde eller feste noko med, til dømes på sykkel til å feste hjulet til, på gaffeltruck til å lesse med, på telefonstativ til å leggje røyret på, på robåt i stadan for tollar, eller til å stemme (II,2) med; på seglbåt: rundholt som er festa til masta med ei klo (4), og som held øvste kanten av gaffelseglet
2 (to)greina, kløftforma innretning til å halde eller feste noko med, til dømes på sykkel til å feste hjulet til, på gaffeltruck til å lesse med, på telefonstativ til å leggje røyret på, på robåt i stadan for tollar, eller til å stemme (II,2) med; på seglbåt: rundholt som er festa til masta med ei klo (4), og som held øvste kanten av gaffelseglet
geir|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet geirskaft
spydskaft spydskaft
greip m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet greip
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet greip
, n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet greip
(norrønt greip; samanheng med gripe)
1 gaffelliknande handreiskap av skaft og tindar brukt (særleg i jordbruket) til å flytte eller lesse med
møkgreipmøkgreip / lesse, spreie gjødsel med greiplesse, spreie gjødsel med greip
: møkgreipmøkgreip / lesse, spreie gjødsel med greiplesse, spreie gjødsel med greip
//
henge på greip om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
henge på greip om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
1 gaffelliknande handreiskap av skaft og tindar brukt (særleg i jordbruket) til å flytte eller lesse med
møkgreipmøkgreip / lesse, spreie gjødsel med greiplesse, spreie gjødsel med greip
: møkgreipmøkgreip / lesse, spreie gjødsel med greiplesse, spreie gjødsel med greip
//
henge på greip om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
henge på greip om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
2 innvendig flate av hand eller av vott
2 innvendig flate av hand eller av vott
1 gaffelliknande handreiskap av skaft og tindar brukt (særleg i jordbruket) til å flytte eller lesse med
møkgreipmøkgreip / lesse, spreie gjødsel med greiplesse, spreie gjødsel med greip
: møkgreipmøkgreip / lesse, spreie gjødsel med greiplesse, spreie gjødsel med greip
//
henge på greip om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
henge på greip om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
1 gaffelliknande handreiskap av skaft og tindar brukt (særleg i jordbruket) til å flytte eller lesse med
møkgreipmøkgreip / lesse, spreie gjødsel med greiplesse, spreie gjødsel med greip
: møkgreipmøkgreip / lesse, spreie gjødsel med greiplesse, spreie gjødsel med greip
//
henge på greip om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
henge på greip om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
om handlingar, meiningar o.l.: ha indre samanheng
resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
: resonnementet heng ikkje på greipresonnementet heng ikkje på greip
2 innvendig flate av hand eller av vott
2 innvendig flate av hand eller av vott
I grev n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet grev
(norrønt gref; samanheng med II grave)
1 reiskap med eit stålblad festa til eit skaft, brukt til å grave og hakke med
ta opp poteter med grevta opp poteter med grev
: ta opp poteter med grevta opp poteter med grev
1 reiskap med eit stålblad festa til eit skaft, brukt til å grave og hakke med
ta opp poteter med grevta opp poteter med grev
: ta opp poteter med grevta opp poteter med grev
2 hakeforma del fremst på hestesko
2 hakeforma del fremst på hestesko
3 nasevis person
3 nasevis person
1 reiskap med eit stålblad festa til eit skaft, brukt til å grave og hakke med
ta opp poteter med grevta opp poteter med grev
: ta opp poteter med grevta opp poteter med grev
1 reiskap med eit stålblad festa til eit skaft, brukt til å grave og hakke med
ta opp poteter med grevta opp poteter med grev
: ta opp poteter med grevta opp poteter med grev
2 hakeforma del fremst på hestesko
2 hakeforma del fremst på hestesko
3 nasevis person
3 nasevis person
grev|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet grevskaft
skaft på grev (I,1) skaft på grev (I,1)
haka|pik m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet hakapik
(selfangst)reiskap samansett av eit skaft med hake og pigg av stål i eine enden (selfangst)reiskap samansett av eit skaft med hake og pigg av stål i eine enden
hakke|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet hakkeskaft
hakkeskaft av askhakkeskaft av ask
: hakkeskaft av askhakkeskaft av ask
hakkeskaft av askhakkeskaft av ask
: hakkeskaft av askhakkeskaft av ask
I hamar m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet hamar
; el. hammar m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet hammar
(norrønt hamarr)
1 handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
slå i spikaren med ein hamarslå i spikaren med ein hamar / med hamar og tongmed hamar og tong
: slå i spikaren med ein hamarslå i spikaren med ein hamar / med hamar og tongmed hamar og tong
// i norrønt mytologi: våpenet til toreguden
Tor med hamarenTor med hamaren
: Tor med hamarenTor med hamaren
// i norrønt mytologi: våpenet til toreguden
Tor med hamarenTor med hamaren
: Tor med hamarenTor med hamaren
//
kome under hamaren bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
kome under hamaren bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) //
hamar og sigd sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde) sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde)
hamar og sigd sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde) sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde)
1 handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
slå i spikaren med ein hamarslå i spikaren med ein hamar / med hamar og tongmed hamar og tong
: slå i spikaren med ein hamarslå i spikaren med ein hamar / med hamar og tongmed hamar og tong
// i norrønt mytologi: våpenet til toreguden
Tor med hamarenTor med hamaren
: Tor med hamarenTor med hamaren
// i norrønt mytologi: våpenet til toreguden
Tor med hamarenTor med hamaren
: Tor med hamarenTor med hamaren
//
kome under hamaren bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
kome under hamaren bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) //
hamar og sigd sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde) sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde)
hamar og sigd sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde) sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde)
2 mekanisk driven bankereiskap;
til dømes damphamar, trykklufthamar
2 mekanisk driven bankereiskap;
til dømes damphamar, trykklufthamar
3 tjukk og tung del av ein reiskap som kan nyttast til å slå med;
til dømes øksehamar
3 tjukk og tung del av ein reiskap som kan nyttast til å slå med;
til dømes øksehamar
4 i musikk: filtkledd treklubbe i piano som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned; jamfør hamarpiano
4 i musikk: filtkledd treklubbe i piano som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned; jamfør hamarpiano
5 (stup)bratt bergvegg
fare over haug og hamarfare over haug og hamar
: fare over haug og hamarfare over haug og hamar
5 (stup)bratt bergvegg
fare over haug og hamarfare over haug og hamar
: fare over haug og hamarfare over haug og hamar
6 i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret; jamfør ambolt 2 og og stigbøyel 2
6 i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret; jamfør ambolt 2 og og stigbøyel 2
7 i mange samansetningar der førsteleddet nemner bruken;
til dømes auksjonshamar, klinkhamar, skohamar, spikarhamar
7 i mange samansetningar der førsteleddet nemner bruken;
til dømes auksjonshamar, klinkhamar, skohamar, spikarhamar
1 handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
slå i spikaren med ein hamarslå i spikaren med ein hamar / med hamar og tongmed hamar og tong
: slå i spikaren med ein hamarslå i spikaren med ein hamar / med hamar og tongmed hamar og tong
// i norrønt mytologi: våpenet til toreguden
Tor med hamarenTor med hamaren
: Tor med hamarenTor med hamaren
// i norrønt mytologi: våpenet til toreguden
Tor med hamarenTor med hamaren
: Tor med hamarenTor med hamaren
//
kome under hamaren bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
kome under hamaren bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) //
hamar og sigd sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde) sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde)
hamar og sigd sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde) sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde)
1 handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
slå i spikaren med ein hamarslå i spikaren med ein hamar / med hamar og tongmed hamar og tong
: slå i spikaren med ein hamarslå i spikaren med ein hamar / med hamar og tongmed hamar og tong
// i norrønt mytologi: våpenet til toreguden
Tor med hamarenTor med hamaren
: Tor med hamarenTor med hamaren
// i norrønt mytologi: våpenet til toreguden
Tor med hamarenTor med hamaren
: Tor med hamarenTor med hamaren
//
kome under hamaren bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
kome under hamaren bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) bli seld på (tvangs)auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag) //
hamar og sigd sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde) sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde)
hamar og sigd sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde) sosialistisk symbol for (arbeidar og bonde)
2 mekanisk driven bankereiskap;
til dømes damphamar, trykklufthamar
2 mekanisk driven bankereiskap;
til dømes damphamar, trykklufthamar
3 tjukk og tung del av ein reiskap som kan nyttast til å slå med;
til dømes øksehamar
3 tjukk og tung del av ein reiskap som kan nyttast til å slå med;
til dømes øksehamar
4 i musikk: filtkledd treklubbe i piano som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned; jamfør hamarpiano
4 i musikk: filtkledd treklubbe i piano som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned; jamfør hamarpiano
5 (stup)bratt bergvegg
fare over haug og hamarfare over haug og hamar
: fare over haug og hamarfare over haug og hamar
5 (stup)bratt bergvegg
fare over haug og hamarfare over haug og hamar
: fare over haug og hamarfare over haug og hamar
6 i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret; jamfør ambolt 2 og og stigbøyel 2
6 i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret; jamfør ambolt 2 og og stigbøyel 2
7 i mange samansetningar der førsteleddet nemner bruken;
til dømes auksjonshamar, klinkhamar, skohamar, spikarhamar
7 i mange samansetningar der førsteleddet nemner bruken;
til dømes auksjonshamar, klinkhamar, skohamar, spikarhamar
hamar|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet hamarskaft
; el. hammar|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet hammarskaft
hand|vol m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet handvol
skaft på slegel eller tust, til skilnad frå slagvol (2) skaft på slegel eller tust, til skilnad frå slagvol (2)
hand|øks f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet handøks
, f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet handøks
lita øks med stutt skaft lita øks med stutt skaft
hellebard m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet hellebard
(av mellomhøgtysk helmbarte av helm 'skaft' og barte 'øks') kombinert hogg- og stikkvåpen med langt skaft, mykje nytta som fotfolkvåpen på 1300-, 1400- og 1500-talet kombinert hogg- og stikkvåpen med langt skaft, mykje nytta som fotfolkvåpen på 1300-, 1400- og 1500-talet
I holk m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet holk
(norrønt holkr; av III hol)
1 ring eller hylster på enden av skaft
knivholkknivholk
: knivholkknivholk
1 ring eller hylster på enden av skaft
knivholkknivholk
: knivholkknivholk
2 lagga kjerald
smørholksmørholk
: smørholksmørholk
2 lagga kjerald
smørholksmørholk
: smørholksmørholk
1 ring eller hylster på enden av skaft
knivholkknivholk
: knivholkknivholk
1 ring eller hylster på enden av skaft
knivholkknivholk
: knivholkknivholk
2 lagga kjerald
smørholksmørholk
: smørholksmørholk
2 lagga kjerald
smørholksmørholk
: smørholksmørholk
I holke v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet holke
(norrønt holka) setje holk (I,1) på (til dømes eit skaft) setje holk (I,1) på (til dømes eit skaft)
hovel|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet hovelskaft
skaft, stong som hovlene er festa til skaft, stong som hovlene er festa til
håv m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet håv
(norrønt háfr) pose av nett festa på ei (rund) ramme med skaft til å fange fisk med; liknande greie av tøy til å fange insekt eller liknande med pose av nett festa på ei (rund) ramme med skaft til å fange fisk med; liknande greie av tøy til å fange insekt eller liknande med
høg|skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet høgskafta
(av skafta (2))
1 som har høgt skaft (2)
høgskafta støvlarhøgskafta støvlar
: høgskafta støvlarhøgskafta støvlar
1 som har høgt skaft (2)
høgskafta støvlarhøgskafta støvlar
: høgskafta støvlarhøgskafta støvlar
2 som har høgt skaft (3)
høgskafta bladhøgskafta blad
: høgskafta bladhøgskafta blad
2 som har høgt skaft (3)
høgskafta bladhøgskafta blad
: høgskafta bladhøgskafta blad
1 som har høgt skaft (2)
høgskafta støvlarhøgskafta støvlar
: høgskafta støvlarhøgskafta støvlar
1 som har høgt skaft (2)
høgskafta støvlarhøgskafta støvlar
: høgskafta støvlarhøgskafta støvlar
2 som har høgt skaft (3)
høgskafta bladhøgskafta blad
: høgskafta bladhøgskafta blad
2 som har høgt skaft (3)
høgskafta bladhøgskafta blad
: høgskafta bladhøgskafta blad
is|bild m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet isbild
(jamfør bild) slags stort hoggjern på langt skaft til å hogge hol på is (2) med slags stort hoggjern på langt skaft til å hogge hol på is (2) med
kasserolle m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet kasserolle
(frå fransk av provençalsk cassa, gjennom mellomalderlatin cattia 'smeltedigel', frå gresk 'ause') lite kokekar (med skaft) lite kokekar (med skaft)
I klubbe f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet klubbe
(norrønt klubba; samanheng med klump og kolv)
1 (tre)reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med; jamfør kølle
formannsklubbeformannsklubbe / treklubbetreklubbe
: formannsklubbeformannsklubbe / treklubbetreklubbe
1 (tre)reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med; jamfør kølle
formannsklubbeformannsklubbe / treklubbetreklubbe
: formannsklubbeformannsklubbe / treklubbetreklubbe
2 blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein sams midtstilk
2 blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein sams midtstilk
1 (tre)reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med; jamfør kølle
formannsklubbeformannsklubbe / treklubbetreklubbe
: formannsklubbeformannsklubbe / treklubbetreklubbe
1 (tre)reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med; jamfør kølle
formannsklubbeformannsklubbe / treklubbetreklubbe
: formannsklubbeformannsklubbe / treklubbetreklubbe
2 blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein sams midtstilk
2 blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein sams midtstilk
kniv m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet kniv
(norrønt knífr)
1 reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
barberknivbarberkniv / bordknivbordkniv / fruktknivfruktkniv / jaktknivjaktkniv / lommeknivlommekniv / springknivspringkniv / tolleknivtollekniv / kniv og gaffelkniv og gaffel
: barberknivbarberkniv / bordknivbordkniv / fruktknivfruktkniv / jaktknivjaktkniv / lommeknivlommekniv / springknivspringkniv / tolleknivtollekniv / kniv og gaffelkniv og gaffel
//
kome under kniven bli operert bli operert
kome under kniven bli operert bli operert //
krig på kniven skarp motsetnad, kamp utan skånsel skarp motsetnad, kamp utan skånsel
krig på kniven skarp motsetnad, kamp utan skånsel skarp motsetnad, kamp utan skånsel
1 reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
barberknivbarberkniv / bordknivbordkniv / fruktknivfruktkniv / jaktknivjaktkniv / lommeknivlommekniv / springknivspringkniv / tolleknivtollekniv / kniv og gaffelkniv og gaffel
: barberknivbarberkniv / bordknivbordkniv / fruktknivfruktkniv / jaktknivjaktkniv / lommeknivlommekniv / springknivspringkniv / tolleknivtollekniv / kniv og gaffelkniv og gaffel
//
kome under kniven bli operert bli operert
kome under kniven bli operert bli operert //
krig på kniven skarp motsetnad, kamp utan skånsel skarp motsetnad, kamp utan skånsel
krig på kniven skarp motsetnad, kamp utan skånsel skarp motsetnad, kamp utan skånsel
2 skjerande arbeidsdel i maskin
kniven i ein slåmaskinkniven i ein slåmaskin
: kniven i ein slåmaskinkniven i ein slåmaskin
2 skjerande arbeidsdel i maskin
kniven i ein slåmaskinkniven i ein slåmaskin
: kniven i ein slåmaskinkniven i ein slåmaskin
3 i bunden form eintal: det gjævaste, fremste
han, ho er knivenhan, ho er kniven
: han, ho er knivenhan, ho er kniven
3 i bunden form eintal: det gjævaste, fremste
han, ho er knivenhan, ho er kniven
: han, ho er knivenhan, ho er kniven
1 reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
barberknivbarberkniv / bordknivbordkniv / fruktknivfruktkniv / jaktknivjaktkniv / lommeknivlommekniv / springknivspringkniv / tolleknivtollekniv / kniv og gaffelkniv og gaffel
: barberknivbarberkniv / bordknivbordkniv / fruktknivfruktkniv / jaktknivjaktkniv / lommeknivlommekniv / springknivspringkniv / tolleknivtollekniv / kniv og gaffelkniv og gaffel
//
kome under kniven bli operert bli operert
kome under kniven bli operert bli operert //
krig på kniven skarp motsetnad, kamp utan skånsel skarp motsetnad, kamp utan skånsel
krig på kniven skarp motsetnad, kamp utan skånsel skarp motsetnad, kamp utan skånsel
1 reiskap (samansett av skaft og blad (2)) med egg til å skjere med
barberknivbarberkniv / bordknivbordkniv / fruktknivfruktkniv / jaktknivjaktkniv / lommeknivlommekniv / springknivspringkniv / tolleknivtollekniv / kniv og gaffelkniv og gaffel
: barberknivbarberkniv / bordknivbordkniv / fruktknivfruktkniv / jaktknivjaktkniv / lommeknivlommekniv / springknivspringkniv / tolleknivtollekniv / kniv og gaffelkniv og gaffel
//
kome under kniven bli operert bli operert
kome under kniven bli operert bli operert //
krig på kniven skarp motsetnad, kamp utan skånsel skarp motsetnad, kamp utan skånsel
krig på kniven skarp motsetnad, kamp utan skånsel skarp motsetnad, kamp utan skånsel
2 skjerande arbeidsdel i maskin
kniven i ein slåmaskinkniven i ein slåmaskin
: kniven i ein slåmaskinkniven i ein slåmaskin
2 skjerande arbeidsdel i maskin
kniven i ein slåmaskinkniven i ein slåmaskin
: kniven i ein slåmaskinkniven i ein slåmaskin
3 i bunden form eintal: det gjævaste, fremste
han, ho er knivenhan, ho er kniven
: han, ho er knivenhan, ho er kniven
3 i bunden form eintal: det gjævaste, fremste
han, ho er knivenhan, ho er kniven
: han, ho er knivenhan, ho er kniven
kniv|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet knivskaft
handtak på kniv handtak på kniv
I koks f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet koks
(lågtysk kouwese 'skaftause')
1 lita ause, (tre)skål med skaft eller (ein) hank
drikke av ei koksdrikke av ei koks
: drikke av ei koksdrikke av ei koks
1 lita ause, (tre)skål med skaft eller (ein) hank
drikke av ei koksdrikke av ei koks
: drikke av ei koksdrikke av ei koks
2 metallkjerald (med to hankar); balje, vaskefat, blekkfat
fylle vatn i koksafylle vatn i koksa
: fylle vatn i koksafylle vatn i koksa
2 metallkjerald (med to hankar); balje, vaskefat, blekkfat
fylle vatn i koksafylle vatn i koksa
: fylle vatn i koksafylle vatn i koksa
1 lita ause, (tre)skål med skaft eller (ein) hank
drikke av ei koksdrikke av ei koks
: drikke av ei koksdrikke av ei koks
1 lita ause, (tre)skål med skaft eller (ein) hank
drikke av ei koksdrikke av ei koks
: drikke av ei koksdrikke av ei koks
2 metallkjerald (med to hankar); balje, vaskefat, blekkfat
fylle vatn i koksafylle vatn i koksa
: fylle vatn i koksafylle vatn i koksa
2 metallkjerald (med to hankar); balje, vaskefat, blekkfat
fylle vatn i koksafylle vatn i koksa
: fylle vatn i koksafylle vatn i koksa
kort|skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet kortskafta
(av skaft)
1 med kort skaft (1)
1 med kort skaft (1)
2 kortstilka
2 kortstilka
1 med kort skaft (1)
1 med kort skaft (1)
2 kortstilka
2 kortstilka
I kost m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet kost
(same opphav som I kvast)
1 kvast (I,1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje o a med
kost og støvbrettkost og støvbrett / ordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidetordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
: kost og støvbrettkost og støvbrett / ordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidetordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidet; som etterledd i feiekost, målarkost, støvekost
1 kvast (I,1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje o a med
kost og støvbrettkost og støvbrett / ordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidetordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
: kost og støvbrettkost og støvbrett / ordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidetordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidet; som etterledd i feiekost, målarkost, støvekost
2 (toppmerke på) flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)
2 (toppmerke på) flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)
1 kvast (I,1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje o a med
kost og støvbrettkost og støvbrett / ordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidetordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
: kost og støvbrettkost og støvbrett / ordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidetordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidet; som etterledd i feiekost, målarkost, støvekost
1 kvast (I,1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje o a med
kost og støvbrettkost og støvbrett / ordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidetordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidet
: kost og støvbrettkost og støvbrett / ordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidetordt: nye kostar feiar best nye folk er ivrige og flinke i arbeidet; som etterledd i feiekost, målarkost, støvekost
2 (toppmerke på) flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)
2 (toppmerke på) flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)
koste|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet kosteskaft
skaft på kost (I,1)
tynn som eit kosteskafttynn som eit kosteskaft
: tynn som eit kosteskafttynn som eit kosteskaft
skaft på kost (I,1)
tynn som eit kosteskafttynn som eit kosteskaft
: tynn som eit kosteskafttynn som eit kosteskaft
lang|kost m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet langkost
kost med så langt skaft at ein slepp å bøye seg når ein soper eller vaskar golv kost med så langt skaft at ein slepp å bøye seg når ein soper eller vaskar golv
lang|skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet langskafta
med langt skaft (1–3)
ei langskafta rive, planteei langskafta rive, plante
: ei langskafta rive, planteei langskafta rive, plante
med langt skaft (1–3)
ei langskafta rive, planteei langskafta rive, plante
: ei langskafta rive, planteei langskafta rive, plante
lanse m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet lanse
, f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet lanse
(gjennom fransk og, latin, truleg frå keltisk) spist støyt- eller kastevåpen med langt skaft spist støyt- eller kastevåpen med langt skaft
lavett m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet lavett
(frå fransk l'affût av fût 'skaft, stokk') understell (på hjul) til tunge skytevåpen, til dømes kanonar understell (på hjul) til tunge skytevåpen, til dømes kanonar
ljå m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet ljå
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet ljå
(norrønt, genitiv ljá)
1 reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft til å skjere gras eller korn på rot med
slå med ljåslå med ljå
: slå med ljåslå med ljå
//
mannen med ljåen døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå) døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå)
mannen med ljåen døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå) døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå)
1 reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft til å skjere gras eller korn på rot med
slå med ljåslå med ljå
: slå med ljåslå med ljå
//
mannen med ljåen døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå) døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå)
mannen med ljåen døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå) døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå)
2 blad på ein ljå (1)
2 blad på ein ljå (1)
1 reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft til å skjere gras eller korn på rot med
slå med ljåslå med ljå
: slå med ljåslå med ljå
//
mannen med ljåen døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå) døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå)
mannen med ljåen døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå) døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå)
1 reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft til å skjere gras eller korn på rot med
slå med ljåslå med ljå
: slå med ljåslå med ljå
//
mannen med ljåen døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå) døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå)
mannen med ljåen døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå) døden personifisert (tenkt som eit beinrangel med ljå)
2 blad på ein ljå (1)
2 blad på ein ljå (1)
navar|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet navarskaft
handtak på ein navar handtak på ein navar
orv n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet orv
(norrønt orf, samanheng med gresk rhapis 'bøyeleg grein') skaft på ljå; ljåorv
langorvlangorv / stuttorvstuttorv
: langorvlangorv / stuttorvstuttorv
skaft på ljå; ljåorv
langorvlangorv / stuttorvstuttorv
: langorvlangorv / stuttorvstuttorv
pelikan m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet pelikan
(frå latin, av gresk pelekys 'øks')
1 stor symjefugl med hudsekk under nebbet; Pelecanus
1 stor symjefugl med hudsekk under nebbet; Pelecanus
2 gravereiskap på skaft med hovud som minner om undre del av nebbet til ein pelikan (1)
pelikanen høver til grøftereinsingpelikanen høver til grøftereinsing
: pelikanen høver til grøftereinsingpelikanen høver til grøftereinsing
2 gravereiskap på skaft med hovud som minner om undre del av nebbet til ein pelikan (1)
pelikanen høver til grøftereinsingpelikanen høver til grøftereinsing
: pelikanen høver til grøftereinsingpelikanen høver til grøftereinsing
1 stor symjefugl med hudsekk under nebbet; Pelecanus
1 stor symjefugl med hudsekk under nebbet; Pelecanus
2 gravereiskap på skaft med hovud som minner om undre del av nebbet til ein pelikan (1)
pelikanen høver til grøftereinsingpelikanen høver til grøftereinsing
: pelikanen høver til grøftereinsingpelikanen høver til grøftereinsing
2 gravereiskap på skaft med hovud som minner om undre del av nebbet til ein pelikan (1)
pelikanen høver til grøftereinsingpelikanen høver til grøftereinsing
: pelikanen høver til grøftereinsingpelikanen høver til grøftereinsing
rive|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet riveskaft
sigd m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sigd
(norrønt sigðr m, sigð f; samanheng med I sag)
1 ljåliknande skjerereiskap med krumt blad og kort skaft
skjere korn med sigdskjere korn med sigd
: skjere korn med sigdskjere korn med sigd
1 ljåliknande skjerereiskap med krumt blad og kort skaft
skjere korn med sigdskjere korn med sigd
: skjere korn med sigdskjere korn med sigd
2 månesigd
2 månesigd
1 ljåliknande skjerereiskap med krumt blad og kort skaft
skjere korn med sigdskjere korn med sigd
: skjere korn med sigdskjere korn med sigd
1 ljåliknande skjerereiskap med krumt blad og kort skaft
skjere korn med sigdskjere korn med sigd
: skjere korn med sigdskjere korn med sigd
2 månesigd
2 månesigd
silo|gaffel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet silogaffel
høygaffel med heller kort skaft og tverrhandtak i enden på skaftet høygaffel med heller kort skaft og tverrhandtak i enden på skaftet
sjakt f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet sjakt
(tyskSchacht, eigenleg, lågtysk form for tysk Schaft 'skaft', truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft) loddrett kanal; smal gang som går loddrett eller bratt på skrå, motsett stoll
avfallssjaktavfallssjakt / gruvesjaktgruvesjakt / heissjaktheissjakt
: avfallssjaktavfallssjakt / gruvesjaktgruvesjakt / heissjaktheissjakt
loddrett kanal; smal gang som går loddrett eller bratt på skrå, motsett stoll
avfallssjaktavfallssjakt / gruvesjaktgruvesjakt / heissjaktheissjakt
: avfallssjaktavfallssjakt / gruvesjaktgruvesjakt / heissjaktheissjakt
skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet skaft
(norrønt skapt)
1 langt handtak på ein reiskap eller eit våpen; skjefte (II)
knivskaftknivskaft / riveskaftriveskaft / økseskaftøkseskaft
: knivskaftknivskaft / riveskaftriveskaft / økseskaftøkseskaft
//
ryke av skaftet òg: miste plassen, posten sin òg: miste plassen, posten sin
ryke av skaftet òg: miste plassen, posten sin òg: miste plassen, posten sin
1 langt handtak på ein reiskap eller eit våpen; skjefte (II)
knivskaftknivskaft / riveskaftriveskaft / økseskaftøkseskaft
: knivskaftknivskaft / riveskaftriveskaft / økseskaftøkseskaft
//
ryke av skaftet òg: miste plassen, posten sin òg: miste plassen, posten sin
ryke av skaftet òg: miste plassen, posten sin òg: miste plassen, posten sin
2 del av ein støvel o.l. frå rista og oppover leggen
støvleskaftstøvleskaft
: støvleskaftstøvleskaft
2 del av ein støvel o.l. frå rista og oppover leggen
støvleskaftstøvleskaft
: støvleskaftstøvleskaft
3 i botanikk: stilk
3 i botanikk: stilk
4 kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
4 kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
5 kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
5 kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
1 langt handtak på ein reiskap eller eit våpen; skjefte (II)
knivskaftknivskaft / riveskaftriveskaft / økseskaftøkseskaft
: knivskaftknivskaft / riveskaftriveskaft / økseskaftøkseskaft
//
ryke av skaftet òg: miste plassen, posten sin òg: miste plassen, posten sin
ryke av skaftet òg: miste plassen, posten sin òg: miste plassen, posten sin
1 langt handtak på ein reiskap eller eit våpen; skjefte (II)
knivskaftknivskaft / riveskaftriveskaft / økseskaftøkseskaft
: knivskaftknivskaft / riveskaftriveskaft / økseskaftøkseskaft
//
ryke av skaftet òg: miste plassen, posten sin òg: miste plassen, posten sin
ryke av skaftet òg: miste plassen, posten sin òg: miste plassen, posten sin
2 del av ein støvel o.l. frå rista og oppover leggen
støvleskaftstøvleskaft
: støvleskaftstøvleskaft
2 del av ein støvel o.l. frå rista og oppover leggen
støvleskaftstøvleskaft
: støvleskaftstøvleskaft
3 i botanikk: stilk
3 i botanikk: stilk
4 kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
4 kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
5 kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
5 kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet skafta
1 som sit på skaft (1 og 3)
ei skafta øks skjeftei skafta øks skjeft / blada er skafta sit på stilkerblada er skafta sit på stilker
: ei skafta øks skjeftei skafta øks skjeft / blada er skafta sit på stilkerblada er skafta sit på stilker
1 som sit på skaft (1 og 3)
ei skafta øks skjeftei skafta øks skjeft / blada er skafta sit på stilkerblada er skafta sit på stilker
: ei skafta øks skjeftei skafta øks skjeft / blada er skafta sit på stilkerblada er skafta sit på stilker
2 i samansetningar: med slikt skaft (1, 2 og 3) som førsteleddet nemner
høgskaftahøgskafta / langskaftalangskafta
: høgskaftahøgskafta / langskaftalangskafta
2 i samansetningar: med slikt skaft (1, 2 og 3) som førsteleddet nemner
høgskaftahøgskafta / langskaftalangskafta
: høgskaftahøgskafta / langskaftalangskafta
3 i samansetningar, om tøy: som er vove med så mange skaft (4) som førsteleddet nemner, til dømes i fireskafta
3 i samansetningar, om tøy: som er vove med så mange skaft (4) som førsteleddet nemner, til dømes i fireskafta
1 som sit på skaft (1 og 3)
ei skafta øks skjeftei skafta øks skjeft / blada er skafta sit på stilkerblada er skafta sit på stilker
: ei skafta øks skjeftei skafta øks skjeft / blada er skafta sit på stilkerblada er skafta sit på stilker
1 som sit på skaft (1 og 3)
ei skafta øks skjeftei skafta øks skjeft / blada er skafta sit på stilkerblada er skafta sit på stilker
: ei skafta øks skjeftei skafta øks skjeft / blada er skafta sit på stilkerblada er skafta sit på stilker
2 i samansetningar: med slikt skaft (1, 2 og 3) som førsteleddet nemner
høgskaftahøgskafta / langskaftalangskafta
: høgskaftahøgskafta / langskaftalangskafta
2 i samansetningar: med slikt skaft (1, 2 og 3) som førsteleddet nemner
høgskaftahøgskafta / langskaftalangskafta
: høgskaftahøgskafta / langskaftalangskafta
3 i samansetningar, om tøy: som er vove med så mange skaft (4) som førsteleddet nemner, til dømes i fireskafta
3 i samansetningar, om tøy: som er vove med så mange skaft (4) som førsteleddet nemner, til dømes i fireskafta
skafte v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet skafte
setje skaft på; skjefte (III) setje skaft på; skjefte (III)
skafte|støvel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet skaftestøvel
støvel med langt skaft; langstøvel støvel med langt skaft; langstøvel
skei f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet skei
(norrønt skeið)
1 reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ause og/el. ete meir eller mindre flytande mat med
barneskeibarneskei / matskeimatskei / sølvskeisølvskei / teskeiteskei / kniv, skei og gaffelkniv, skei og gaffel
: barneskeibarneskei / matskeimatskei / sølvskeisølvskei / teskeiteskei / kniv, skei og gaffelkniv, skei og gaffel
//
ta skeia i ei anna hand endre seg heilt, ta seg saman endre seg heilt, ta seg saman
ta skeia i ei anna hand endre seg heilt, ta seg saman endre seg heilt, ta seg saman //
gje inn med skei lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
gje inn med skei lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
1 reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ause og/el. ete meir eller mindre flytande mat med
barneskeibarneskei / matskeimatskei / sølvskeisølvskei / teskeiteskei / kniv, skei og gaffelkniv, skei og gaffel
: barneskeibarneskei / matskeimatskei / sølvskeisølvskei / teskeiteskei / kniv, skei og gaffelkniv, skei og gaffel
//
ta skeia i ei anna hand endre seg heilt, ta seg saman endre seg heilt, ta seg saman
ta skeia i ei anna hand endre seg heilt, ta seg saman endre seg heilt, ta seg saman //
gje inn med skei lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
gje inn med skei lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
2 innhald i ei skei (1)
ei skei tranei skei tran
: ei skei tranei skei tran
2 innhald i ei skei (1)
ei skei tranei skei tran
: ei skei tranei skei tran
3 vevskei
3 vevskei
4 sluk (I) laga som eit boge blad
4 sluk (I) laga som eit boge blad
1 reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ause og/el. ete meir eller mindre flytande mat med
barneskeibarneskei / matskeimatskei / sølvskeisølvskei / teskeiteskei / kniv, skei og gaffelkniv, skei og gaffel
: barneskeibarneskei / matskeimatskei / sølvskeisølvskei / teskeiteskei / kniv, skei og gaffelkniv, skei og gaffel
//
ta skeia i ei anna hand endre seg heilt, ta seg saman endre seg heilt, ta seg saman
ta skeia i ei anna hand endre seg heilt, ta seg saman endre seg heilt, ta seg saman //
gje inn med skei lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
gje inn med skei lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
1 reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ause og/el. ete meir eller mindre flytande mat med
barneskeibarneskei / matskeimatskei / sølvskeisølvskei / teskeiteskei / kniv, skei og gaffelkniv, skei og gaffel
: barneskeibarneskei / matskeimatskei / sølvskeisølvskei / teskeiteskei / kniv, skei og gaffelkniv, skei og gaffel
//
ta skeia i ei anna hand endre seg heilt, ta seg saman endre seg heilt, ta seg saman
ta skeia i ei anna hand endre seg heilt, ta seg saman endre seg heilt, ta seg saman //
gje inn med skei lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
gje inn med skei lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
2 innhald i ei skei (1)
ei skei tranei skei tran
: ei skei tranei skei tran
2 innhald i ei skei (1)
ei skei tranei skei tran
: ei skei tranei skei tran
3 vevskei
3 vevskei
4 sluk (I) laga som eit boge blad
4 sluk (I) laga som eit boge blad
skei|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet skeiskaft
skaft på ei skei (1) skaft på ei skei (1)
III skjefte verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet skjefte
, v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet skjefte
, v3
I dette vinduet skal du finne tabell v3 for oppslagsordet skjefte
(norrønt skepta; av skaft)
1 setje skaft på
skjefte ei øksskjefte ei øks
: skjefte ei øksskjefte ei øks
1 setje skaft på
skjefte ei øksskjefte ei øks
: skjefte ei øksskjefte ei øks
2 setje i stand
2 setje i stand
1 setje skaft på
skjefte ei øksskjefte ei øks
: skjefte ei øksskjefte ei øks
1 setje skaft på
skjefte ei øksskjefte ei øks
: skjefte ei øksskjefte ei øks
2 setje i stand
2 setje i stand
II skjefte n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet skjefte
(norrønt skepti; av skaft) handtak, skaft, særleg på handskytevåpen
skjefte på ei børseskjefte på ei børse
: skjefte på ei børseskjefte på ei børse
handtak, skaft, særleg på handskytevåpen
skjefte på ei børseskjefte på ei børse
: skjefte på ei børseskjefte på ei børse
I skjekte f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet skjekte
(lågtysk geschichte av schacht 'skaft') kastepil kastepil
skjerings|kniv m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet skjeringskniv
fallekniv med krumt blad og tjukt, boge skaft nytta til å skjere planter med fallekniv med krumt blad og tjukt, boge skaft nytta til å skjere planter med
skyffel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet skyffel
(frå lågtysk, tysk)
1 ugrasjern med langt skaft
reinske ugras med skyffelreinske ugras med skyffel
: reinske ugras med skyffelreinske ugras med skyffel
1 ugrasjern med langt skaft
reinske ugras med skyffelreinske ugras med skyffel
: reinske ugras med skyffelreinske ugras med skyffel
2 reiskap til å rydde snø med
2 reiskap til å rydde snø med
1 ugrasjern med langt skaft
reinske ugras med skyffelreinske ugras med skyffel
: reinske ugras med skyffelreinske ugras med skyffel
1 ugrasjern med langt skaft
reinske ugras med skyffelreinske ugras med skyffel
: reinske ugras med skyffelreinske ugras med skyffel
2 reiskap til å rydde snø med
2 reiskap til å rydde snø med
slag|støvel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet slagstøvel
gummistøvel med skaft gummistøvel med skaft
I slegge f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet slegge
; el. I sleggje f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet sleggje
(norrønt sleggja; samanheng med II slå)
1 stor, tung hamar med langt skaft
storsleggestorslegge / knuse steinen med sleggeknuse steinen med slegge
: storsleggestorslegge / knuse steinen med sleggeknuse steinen med slegge
1 stor, tung hamar med langt skaft
storsleggestorslegge / knuse steinen med sleggeknuse steinen med slegge
: storsleggestorslegge / knuse steinen med sleggeknuse steinen med slegge
2 i idrett: kuleforma kastereiskap med ståltråd og handtak til å kaste med
kaste sleggekaste slegge
: kaste sleggekaste slegge
// sleggekast
setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
: setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
// sleggekast
setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
: setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
2 i idrett: kuleforma kastereiskap med ståltråd og handtak til å kaste med
kaste sleggekaste slegge
: kaste sleggekaste slegge
// sleggekast
setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
: setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
// sleggekast
setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
: setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
1 stor, tung hamar med langt skaft
storsleggestorslegge / knuse steinen med sleggeknuse steinen med slegge
: storsleggestorslegge / knuse steinen med sleggeknuse steinen med slegge
1 stor, tung hamar med langt skaft
storsleggestorslegge / knuse steinen med sleggeknuse steinen med slegge
: storsleggestorslegge / knuse steinen med sleggeknuse steinen med slegge
2 i idrett: kuleforma kastereiskap med ståltråd og handtak til å kaste med
kaste sleggekaste slegge
: kaste sleggekaste slegge
// sleggekast
setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
: setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
// sleggekast
setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
: setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
2 i idrett: kuleforma kastereiskap med ståltråd og handtak til å kaste med
kaste sleggekaste slegge
: kaste sleggekaste slegge
// sleggekast
setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
: setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
// sleggekast
setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
: setje rekord i sleggesetje rekord i slegge
snyte|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet snyteskaft
skjemtande: (stor og lang) nase skjemtande: (stor og lang) nase
I spade m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet spade
(norrønt (jarn)spaði, frå lågtysk)
1 reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
grøftespadegrøftespade / stikkspadestikkspade / grave ei grøft med hakke og spadegrave ei grøft med hakke og spade
: grøftespadegrøftespade / stikkspadestikkspade / grave ei grøft med hakke og spadegrave ei grøft med hakke og spade
//
kalle ein spade for ein spade nemne noko med rette namnet nemne noko med rette namnet
kalle ein spade for ein spade nemne noko med rette namnet nemne noko med rette namnet
1 reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
grøftespadegrøftespade / stikkspadestikkspade / grave ei grøft med hakke og spadegrave ei grøft med hakke og spade
: grøftespadegrøftespade / stikkspadestikkspade / grave ei grøft med hakke og spadegrave ei grøft med hakke og spade
//
kalle ein spade for ein spade nemne noko med rette namnet nemne noko med rette namnet
kalle ein spade for ein spade nemne noko med rette namnet nemne noko med rette namnet
2 mengd som går på ein spade (I,1)
ein spade sandein spade sand
: ein spade sandein spade sand
2 mengd som går på ein spade (I,1)
ein spade sandein spade sand
: ein spade sandein spade sand
3 reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (I,1)
kakespadekakespade / smørspadesmørspade
: kakespadekakespade / smørspadesmørspade
3 reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (I,1)
kakespadekakespade / smørspadesmørspade
: kakespadekakespade / smørspadesmørspade
1 reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
grøftespadegrøftespade / stikkspadestikkspade / grave ei grøft med hakke og spadegrave ei grøft med hakke og spade
: grøftespadegrøftespade / stikkspadestikkspade / grave ei grøft med hakke og spadegrave ei grøft med hakke og spade
//
kalle ein spade for ein spade nemne noko med rette namnet nemne noko med rette namnet
kalle ein spade for ein spade nemne noko med rette namnet nemne noko med rette namnet
1 reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
grøftespadegrøftespade / stikkspadestikkspade / grave ei grøft med hakke og spadegrave ei grøft med hakke og spade
: grøftespadegrøftespade / stikkspadestikkspade / grave ei grøft med hakke og spadegrave ei grøft med hakke og spade
//
kalle ein spade for ein spade nemne noko med rette namnet nemne noko med rette namnet
kalle ein spade for ein spade nemne noko med rette namnet nemne noko med rette namnet
2 mengd som går på ein spade (I,1)
ein spade sandein spade sand
: ein spade sandein spade sand
2 mengd som går på ein spade (I,1)
ein spade sandein spade sand
: ein spade sandein spade sand
3 reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (I,1)
kakespadekakespade / smørspadesmørspade
: kakespadekakespade / smørspadesmørspade
3 reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (I,1)
kakespadekakespade / smørspadesmørspade
: kakespadekakespade / smørspadesmørspade
spade|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet spadeskaft
skaft på ein spade skaft på ein spade
stilk m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet stilk
, m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet stilk
(norrønt stilkr)
1 plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina; skaft (3)
1 plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina; skaft (3)
2 smal del, skaft på noko
sitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenstsitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenst
: sitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenstsitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenst
2 smal del, skaft på noko
sitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenstsitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenst
: sitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenstsitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenst
3 attarste del av ein kjøl (I,1)
3 attarste del av ein kjøl (I,1)
1 plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina; skaft (3)
1 plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina; skaft (3)
2 smal del, skaft på noko
sitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenstsitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenst
: sitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenstsitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenst
2 smal del, skaft på noko
sitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenstsitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenst
: sitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenstsitje med auga, øyra på stilker stire, lytte intenst
3 attarste del av ein kjøl (I,1)
3 attarste del av ein kjøl (I,1)
strids|øks f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet stridsøks
, f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet stridsøks
økseforma våpen med kort eller langt skaft
i vikingtida var stridsøksa eit viktig våpeni vikingtida var stridsøksa eit viktig våpen / grave ned stridsøksa semjastgrave ned stridsøksa semjast
: i vikingtida var stridsøksa eit viktig våpeni vikingtida var stridsøksa eit viktig våpen / grave ned stridsøksa semjastgrave ned stridsøksa semjast
økseforma våpen med kort eller langt skaft
i vikingtida var stridsøksa eit viktig våpeni vikingtida var stridsøksa eit viktig våpen / grave ned stridsøksa semjastgrave ned stridsøksa semjast
: i vikingtida var stridsøksa eit viktig våpeni vikingtida var stridsøksa eit viktig våpen / grave ned stridsøksa semjastgrave ned stridsøksa semjast
stutt|skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet stuttskafta
(av skaft (3)) kortstilka kortstilka
II stygg adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet stygg
(norrønt styggr)
1 farleg, skremmande
ein stygg svingein stygg sving / ein stygg sjukdomein stygg sjukdom / stygge våpenstygge våpen
: ein stygg svingein stygg sving / ein stygg sjukdomein stygg sjukdom / stygge våpenstygge våpen
// hard, uroleg
sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
: sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
// hard, uroleg
sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
: sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
// fæl, lei (III)
ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
: ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
// fæl, lei (III)
ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
: ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
// faretruande, illevarslande
drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
: drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
// faretruande, illevarslande
drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
: drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
// dumdristig, uvyrden
stygg køyringstygg køyring
: stygg køyringstygg køyring
// dumdristig, uvyrden
stygg køyringstygg køyring
: stygg køyringstygg køyring
1 farleg, skremmande
ein stygg svingein stygg sving / ein stygg sjukdomein stygg sjukdom / stygge våpenstygge våpen
: ein stygg svingein stygg sving / ein stygg sjukdomein stygg sjukdom / stygge våpenstygge våpen
// hard, uroleg
sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
: sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
// hard, uroleg
sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
: sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
// fæl, lei (III)
ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
: ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
// fæl, lei (III)
ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
: ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
// faretruande, illevarslande
drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
: drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
// faretruande, illevarslande
drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
: drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
// dumdristig, uvyrden
stygg køyringstygg køyring
: stygg køyringstygg køyring
// dumdristig, uvyrden
stygg køyringstygg køyring
: stygg køyringstygg køyring
2 ljot, motbydeleg, ufager
vere stygg å sjå påvere stygg å sjå på / ha stygge tennerha stygge tenner
: vere stygg å sjå påvere stygg å sjå på / ha stygge tennerha stygge tenner
// keiveleg
ei stygg handskriftei stygg handskrift
: ei stygg handskriftei stygg handskrift
// keiveleg
ei stygg handskriftei stygg handskrift
: ei stygg handskriftei stygg handskrift
// klumpete
ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
: ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
// klumpete
ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
: ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
// uflidd
dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
: dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
// uflidd
dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
: dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
// ufyseleg
stygt vêrstygt vêr
: stygt vêrstygt vêr
// ufyseleg
stygt vêrstygt vêr
: stygt vêrstygt vêr
// uhyggeleg
eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
: eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
// uhyggeleg
eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
: eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
2 ljot, motbydeleg, ufager
vere stygg å sjå påvere stygg å sjå på / ha stygge tennerha stygge tenner
: vere stygg å sjå påvere stygg å sjå på / ha stygge tennerha stygge tenner
// keiveleg
ei stygg handskriftei stygg handskrift
: ei stygg handskriftei stygg handskrift
// keiveleg
ei stygg handskriftei stygg handskrift
: ei stygg handskriftei stygg handskrift
// klumpete
ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
: ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
// klumpete
ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
: ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
// uflidd
dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
: dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
// uflidd
dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
: dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
// ufyseleg
stygt vêrstygt vêr
: stygt vêrstygt vêr
// ufyseleg
stygt vêrstygt vêr
: stygt vêrstygt vêr
// uhyggeleg
eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
: eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
// uhyggeleg
eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
: eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
3 lei (III), uskikkeleg, vond
vere stygg med, mot einvere stygg med, mot ein / ei stygg skuldingei stygg skulding / stygge gjerningar, tankarstygge gjerningar, tankar / fare stygt framfare stygt fram
: vere stygg med, mot einvere stygg med, mot ein / ei stygg skuldingei stygg skulding / stygge gjerningar, tankarstygge gjerningar, tankar / fare stygt framfare stygt fram
// lei (III), låk
vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
: vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
// lei (III), låk
vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
: vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
// usømeleg
skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
: skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
// usømeleg
skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
: skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
// lur (V), utkropen
ein stygg fantein stygg fant
: ein stygg fantein stygg fant
// lur (V), utkropen
ein stygg fantein stygg fant
: ein stygg fantein stygg fant
//
vere stygg i kjeften bruke harde, ufine ord bruke harde, ufine ord
vere stygg i kjeften bruke harde, ufine ord bruke harde, ufine ord
3 lei (III), uskikkeleg, vond
vere stygg med, mot einvere stygg med, mot ein / ei stygg skuldingei stygg skulding / stygge gjerningar, tankarstygge gjerningar, tankar / fare stygt framfare stygt fram
: vere stygg med, mot einvere stygg med, mot ein / ei stygg skuldingei stygg skulding / stygge gjerningar, tankarstygge gjerningar, tankar / fare stygt framfare stygt fram
// lei (III), låk
vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
: vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
// lei (III), låk
vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
: vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
// usømeleg
skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
: skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
// usømeleg
skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
: skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
// lur (V), utkropen
ein stygg fantein stygg fant
: ein stygg fantein stygg fant
// lur (V), utkropen
ein stygg fantein stygg fant
: ein stygg fantein stygg fant
//
vere stygg i kjeften bruke harde, ufine ord bruke harde, ufine ord
vere stygg i kjeften bruke harde, ufine ord bruke harde, ufine ord
4 redd, sky (II)
4 redd, sky (II)
1 farleg, skremmande
ein stygg svingein stygg sving / ein stygg sjukdomein stygg sjukdom / stygge våpenstygge våpen
: ein stygg svingein stygg sving / ein stygg sjukdomein stygg sjukdom / stygge våpenstygge våpen
// hard, uroleg
sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
: sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
// hard, uroleg
sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
: sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
// fæl, lei (III)
ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
: ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
// fæl, lei (III)
ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
: ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
// faretruande, illevarslande
drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
: drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
// faretruande, illevarslande
drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
: drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
// dumdristig, uvyrden
stygg køyringstygg køyring
: stygg køyringstygg køyring
// dumdristig, uvyrden
stygg køyringstygg køyring
: stygg køyringstygg køyring
1 farleg, skremmande
ein stygg svingein stygg sving / ein stygg sjukdomein stygg sjukdom / stygge våpenstygge våpen
: ein stygg svingein stygg sving / ein stygg sjukdomein stygg sjukdom / stygge våpenstygge våpen
// hard, uroleg
sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
: sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
// hard, uroleg
sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
: sjøen gjekk styggsjøen gjekk stygg
// fæl, lei (III)
ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
: ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
// fæl, lei (III)
ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
: ei stygg ulykkeei stygg ulykke / ein stygg affæreein stygg affære / vere stygg til å lyge, stelevere stygg til å lyge, stele
// faretruande, illevarslande
drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
: drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
// faretruande, illevarslande
drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
: drøyme stygtdrøyme stygt / sjå stygt ut for einsjå stygt ut for ein
// dumdristig, uvyrden
stygg køyringstygg køyring
: stygg køyringstygg køyring
// dumdristig, uvyrden
stygg køyringstygg køyring
: stygg køyringstygg køyring
2 ljot, motbydeleg, ufager
vere stygg å sjå påvere stygg å sjå på / ha stygge tennerha stygge tenner
: vere stygg å sjå påvere stygg å sjå på / ha stygge tennerha stygge tenner
// keiveleg
ei stygg handskriftei stygg handskrift
: ei stygg handskriftei stygg handskrift
// keiveleg
ei stygg handskriftei stygg handskrift
: ei stygg handskriftei stygg handskrift
// klumpete
ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
: ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
// klumpete
ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
: ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
// uflidd
dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
: dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
// uflidd
dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
: dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
// ufyseleg
stygt vêrstygt vêr
: stygt vêrstygt vêr
// ufyseleg
stygt vêrstygt vêr
: stygt vêrstygt vêr
// uhyggeleg
eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
: eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
// uhyggeleg
eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
: eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
2 ljot, motbydeleg, ufager
vere stygg å sjå påvere stygg å sjå på / ha stygge tennerha stygge tenner
: vere stygg å sjå påvere stygg å sjå på / ha stygge tennerha stygge tenner
// keiveleg
ei stygg handskriftei stygg handskrift
: ei stygg handskriftei stygg handskrift
// keiveleg
ei stygg handskriftei stygg handskrift
: ei stygg handskriftei stygg handskrift
// klumpete
ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
: ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
// klumpete
ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
: ei hakke med stygt skaftei hakke med stygt skaft
// uflidd
dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
: dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
// uflidd
dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
: dressen var flekkete og styggdressen var flekkete og stygg / vere stygg på håretvere stygg på håret
// ufyseleg
stygt vêrstygt vêr
: stygt vêrstygt vêr
// ufyseleg
stygt vêrstygt vêr
: stygt vêrstygt vêr
// uhyggeleg
eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
: eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
// uhyggeleg
eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
: eit stygt skrikeit stygt skrik / det var stygt å høyredet var stygt å høyre
3 lei (III), uskikkeleg, vond
vere stygg med, mot einvere stygg med, mot ein / ei stygg skuldingei stygg skulding / stygge gjerningar, tankarstygge gjerningar, tankar / fare stygt framfare stygt fram
: vere stygg med, mot einvere stygg med, mot ein / ei stygg skuldingei stygg skulding / stygge gjerningar, tankarstygge gjerningar, tankar / fare stygt framfare stygt fram
// lei (III), låk
vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
: vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
// lei (III), låk
vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
: vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
// usømeleg
skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
: skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
// usømeleg
skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
: skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
// lur (V), utkropen
ein stygg fantein stygg fant
: ein stygg fantein stygg fant
// lur (V), utkropen
ein stygg fantein stygg fant
: ein stygg fantein stygg fant
//
vere stygg i kjeften bruke harde, ufine ord bruke harde, ufine ord
vere stygg i kjeften bruke harde, ufine ord bruke harde, ufine ord
3 lei (III), uskikkeleg, vond
vere stygg med, mot einvere stygg med, mot ein / ei stygg skuldingei stygg skulding / stygge gjerningar, tankarstygge gjerningar, tankar / fare stygt framfare stygt fram
: vere stygg med, mot einvere stygg med, mot ein / ei stygg skuldingei stygg skulding / stygge gjerningar, tankarstygge gjerningar, tankar / fare stygt framfare stygt fram
// lei (III), låk
vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
: vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
// lei (III), låk
vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
: vere stygg å banne, drikke, stelevere stygg å banne, drikke, stele
// usømeleg
skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
: skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
// usømeleg
skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
: skrive stygge ord på doveggenskrive stygge ord på doveggen / fortelje stygge historierfortelje stygge historier
// lur (V), utkropen
ein stygg fantein stygg fant
: ein stygg fantein stygg fant
// lur (V), utkropen
ein stygg fantein stygg fant
: ein stygg fantein stygg fant
//
vere stygg i kjeften bruke harde, ufine ord bruke harde, ufine ord
vere stygg i kjeften bruke harde, ufine ord bruke harde, ufine ord
4 redd, sky (II)
4 redd, sky (II)
støvel|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet støvelskaft
skaft (2) på ein støvel
//
over støvelskafta særl overf: for vidt, over alle grenser særl overf: for vidt, over alle grenser
over støvelskafta særl overf: for vidt, over alle grenser særl overf: for vidt, over alle grenser
skaft (2) på ein støvel
//
over støvelskafta særl overf: for vidt, over alle grenser særl overf: for vidt, over alle grenser
over støvelskafta særl overf: for vidt, over alle grenser særl overf: for vidt, over alle grenser
støvlett m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet støvlett
(gjennom tysk, frå italiensk 'liten støvel') støvelliknande fottøy med halvhøgt eller høgt skaft støvelliknande fottøy med halvhøgt eller høgt skaft
svepe f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet svepe
(norrønt svipa; samanheng med svipe) pisk med reim på skaft; mjuk, bøyeleg kvist
smelle med svepasmelle med svepa / drive hesten fram med svepadrive hesten fram med svepa
: smelle med svepasmelle med svepa / drive hesten fram med svepadrive hesten fram med svepa
pisk med reim på skaft; mjuk, bøyeleg kvist
smelle med svepasmelle med svepa / drive hesten fram med svepadrive hesten fram med svepa
: smelle med svepasmelle med svepa / drive hesten fram med svepadrive hesten fram med svepa
to|skafta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet toskafta
; el. to|skjeft a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet toskjeft
; el. to|skjefta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet toskjefta
om tøy: voven med to skaft (4) om tøy: voven med to skaft (4)
tre|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet treskaft
skaft på reiskap eller liknande av tre (I,2) skaft på reiskap eller liknande av tre (I,2)
I trill m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet trill
(lågtysk trille 'rund avskoren skive') riflete eller piggete rull (i ein bakereiskap med skaft på) til å lage mønster i (flatbrød)leiven med; trinse (I,3) riflete eller piggete rull (i ein bakereiskap med skaft på) til å lage mønster i (flatbrød)leiven med; trinse (I,3)
I trinse f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet trinse
(samanheng med II trinn)
1 lite hjul til dømes under maskin eller møbel
1 lite hjul til dømes under maskin eller møbel
2 lite taggete eller kvast hjul på skaft, til å merkje eller skjere med
2 lite taggete eller kvast hjul på skaft, til å merkje eller skjere med
3 trill (I)
3 trill (I)
4 trisse (I)
4 trisse (I)
5 ring nedst på ein skistav
5 ring nedst på ein skistav
1 lite hjul til dømes under maskin eller møbel
1 lite hjul til dømes under maskin eller møbel
2 lite taggete eller kvast hjul på skaft, til å merkje eller skjere med
2 lite taggete eller kvast hjul på skaft, til å merkje eller skjere med
3 trill (I)
3 trill (I)
4 trisse (I)
4 trisse (I)
5 ring nedst på ein skistav
5 ring nedst på ein skistav
tverr|ved m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet tverrved
ved der fibrane går på tvers (i eit emne, til dømes eit skaft) ved der fibrane går på tvers (i eit emne, til dømes eit skaft)
tvi|hending m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet tvihending
reiskap med eitt skaft for begge hendene; særleg: stuttorv reiskap med eitt skaft for begge hendene; særleg: stuttorv
tvi|skjeft a2
I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet tviskjeft
; el. tvi|skjefta a3
I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet tviskjefta
1 som har to skaft (1)
1 som har to skaft (1)
2 voven med doble skaft (4)
2 voven med doble skaft (4)
1 som har to skaft (1)
1 som har to skaft (1)
2 voven med doble skaft (4)
2 voven med doble skaft (4)
vade|støvel m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet vadestøvel
mest i fleirtal: støvlar med skaft som går opp i skrevet mest i fleirtal: støvlar med skaft som går opp i skrevet
I åre f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet åre
; el. I år f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet år
, f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet år
(norrønt ár) reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
//
dra inn årene òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder) òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
dra inn årene òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder) òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
//
dra inn årene òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder) òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
dra inn årene òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder) òg overf: leggje opp, slutte i arbeidet (på grunn av alder)
I å|rette m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet årette
, f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet årette
, n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet årette
(jamfør færøysk, islandsk árétti, truleg av norrønt rétta 'gjere bein, rett') bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar o.l.) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar o.l.) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende
øks f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet øks
, f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet øks
(norrønt øx) (eldre) hoggereiskap av metall eller stein med eller utan skaft; særleg: reiskap montert på skaft til å hogge med som er laga av eit jernstykke som til eine kanten tynnest ut i eit blad med skarp egg, og som til andre kanten endar i ei hamarflate, ein pigg eller liknande og med hol for skaftet (eldre) hoggereiskap av metall eller stein med eller utan skaft; særleg: reiskap montert på skaft til å hogge med som er laga av eit jernstykke som til eine kanten tynnest ut i eit blad med skarp egg, og som til andre kanten endar i ei hamarflate, ein pigg eller liknande og med hol for skaftet
økse|skaft n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet økseskaft
skaft av tre som øksehovudet blir festa på
//
god dag mann - økseskaft (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår
god dag mann - økseskaft (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår
skaft av tre som øksehovudet blir festa på
//
god dag mann - økseskaft (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår
god dag mann - økseskaft (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår (etter eit folkeeventyr) meiningslaust svar på spørsmål som svararen ikkje høyrer eller forstår

 

Resultat pr. side