| Oppslagsord | Ordbokartikkel |
| anstrengt a2I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet anstrengt spent (I), vanskelig; tilgjort, kunstletanstrengt økonomianstrengt økonomi / ha et anstrengt forhold til foreldrene sineha et anstrengt forhold til foreldrene sine / en anstrengt samtaleen anstrengt samtale / et anstrengt smilet anstrengt smil : anstrengt økonomianstrengt økonomi / ha et anstrengt forhold til foreldrene sineha et anstrengt forhold til foreldrene sine / en anstrengt samtaleen anstrengt samtale / et anstrengt smilet anstrengt smil spent (I), vanskelig; tilgjort, kunstletanstrengt økonomianstrengt økonomi / ha et anstrengt forhold til foreldrene sineha et anstrengt forhold til foreldrene sine / en anstrengt samtaleen anstrengt samtale / et anstrengt smilet anstrengt smil : anstrengt økonomianstrengt økonomi / ha et anstrengt forhold til foreldrene sineha et anstrengt forhold til foreldrene sine / en anstrengt samtaleen anstrengt samtale / et anstrengt smilet anstrengt smil
|
| II bedre v1I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet bedre (norrønt betra) 1 gjøre bedre bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi : bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi 1 gjøre bedrebedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi : bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi 2 refleksivt: været bedret segværet bedret seg : været bedret segværet bedret seg 2 refleksivt:været bedret segværet bedret seg : været bedret segværet bedret seg 1 gjøre bedre bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi : bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi 1 gjøre bedrebedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi : bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi 2 refleksivt: været bedret segværet bedret seg : været bedret segværet bedret seg 2 refleksivt:været bedret segværet bedret seg : været bedret segværet bedret seg
|
| bedrifts|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bedriftsøkonomi (etter tysk) læren om økonomiske forhold og problemer i en bedrift, foretaksøkonomistudere bedriftsøkonomistudere bedriftsøkonomi : studere bedriftsøkonomistudere bedriftsøkonomi læren om økonomiske forhold og problemer i en bedrift, foretaksøkonomistudere bedriftsøkonomistudere bedriftsøkonomi : studere bedriftsøkonomistudere bedriftsøkonomi
|
| blandings|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet blandingsøkonomi økonomisk system med både privat og statlig drift i næringslivet økonomisk system med både privat og statlig drift i næringslivet
|
| bygge|arbeid n3I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet byggearbeid alle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomi : alle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomi : alle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomi
|
| drifts|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet driftsøkonomi
|
| fattig a2I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet fattig (norrønt fátøkr; av I få og ta, egentlig 'som har lite å ta av') 1 arm (II), nødlidende; med trang økonomi fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge : fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv:fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig 1 arm (II), nødlidende; med trang økonomifattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge : fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv:fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig 2 dårlig, mangelfull, usseljeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne : jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne 2 dårlig, mangelfull, usseljeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne : jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne 3 med lite (nyansert) innhold; skrinn, karrig; jamfør blodfattig, moldfattig og ordfattigfattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig : fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig // fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister 3 med lite (nyansert) innhold; skrinn, karrig; jamfør blodfattig, moldfattig og ordfattigfattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig : fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig // fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister 4 ensom; tom (II), gledeløset fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig : et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig 4 ensom; tom (II), gledeløset fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig : et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig 1 arm (II), nødlidende; med trang økonomi fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge : fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv:fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig 1 arm (II), nødlidende; med trang økonomifattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge : fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv:fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig 2 dårlig, mangelfull, usseljeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne : jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne 2 dårlig, mangelfull, usseljeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne : jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne 3 med lite (nyansert) innhold; skrinn, karrig; jamfør blodfattig, moldfattig og ordfattigfattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig : fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig // fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister 3 med lite (nyansert) innhold; skrinn, karrig; jamfør blodfattig, moldfattig og ordfattigfattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig : fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig // fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister 4 ensom; tom (II), gledeløset fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig : et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig 4 ensom; tom (II), gledeløset fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig : et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig
|
| finans m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet finans ( -an´s el. -an´gs; gjennom fransk, fra italiensk, beslektet med latin finire 'avslutte') 1 i bestemt form: børsfolk, kapitalkrefter; jamfør storfinansden internasjonale finansenden internasjonale finansen : den internasjonale finansenden internasjonale finansen 1 i bestemt form: børsfolk, kapitalkrefter; jamfør storfinansden internasjonale finansenden internasjonale finansen : den internasjonale finansenden internasjonale finansen 2 i flertall: penger, økonomi (til stat og kommune); pengevesen hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans : hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans 2 i flertall: penger, økonomi (til stat og kommune); pengevesenhvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans : hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans 1 i bestemt form: børsfolk, kapitalkrefter; jamfør storfinansden internasjonale finansenden internasjonale finansen : den internasjonale finansenden internasjonale finansen 1 i bestemt form: børsfolk, kapitalkrefter; jamfør storfinansden internasjonale finansenden internasjonale finansen : den internasjonale finansenden internasjonale finansen 2 i flertall: penger, økonomi (til stat og kommune); pengevesen hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans : hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans 2 i flertall: penger, økonomi (til stat og kommune); pengevesenhvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans : hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans
|
| foretaks|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet foretaksøkonomi læren om de økonomiske problemer som knytter seg til det enkelte foretaks virksomhet i samspill med omverdenen læren om de økonomiske problemer som knytter seg til det enkelte foretaks virksomhet i samspill med omverdenen
|
| II fremme v1I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet fremme (norrønt fremja, av fram) 1 hjelpe fram, øke, påskynde, stimulere fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for : fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende // som adjektiv i presens partisipp:virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende 1 hjelpe fram, øke, påskynde, stimulerefremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for : fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende // som adjektiv i presens partisipp:virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende 2 legge fram til behandling, ta opp, reise fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten : fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten 2 legge fram til behandling, ta opp, reisefremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten : fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten 3 sette i verk, gjennomføre 3 sette i verk, gjennomføre 1 hjelpe fram, øke, påskynde, stimulere fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for : fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende // som adjektiv i presens partisipp:virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende 1 hjelpe fram, øke, påskynde, stimulerefremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for : fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende // som adjektiv i presens partisipp:virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende 2 legge fram til behandling, ta opp, reise fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten : fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten 2 legge fram til behandling, ta opp, reisefremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten : fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten 3 sette i verk, gjennomføre 3 sette i verk, gjennomføre
|
| god a1I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet god (norrønt góðr) 1 av høy kvalitet, bra, fin, gagnlig, tjenlig, skikket, dugende i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær : i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // som adverb:mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // fordelaktigdu er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // fordelaktigdu er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb:den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som adverb:komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv, med gammel genitiv etter til:godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som substantiv:hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // som adverb:finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) // se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut // være god for være i stand til, greie være i stand til, greie være god for være i stand til, greie være i stand til, greie // ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for // kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett // komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha // til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere // så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt // for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid 1 av høy kvalitet, bra, fin, gagnlig, tjenlig, skikket, dugendei gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær : i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // som adverb:mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // fordelaktigdu er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // fordelaktigdu er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb:den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som adverb:komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv, med gammel genitiv etter til:godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som substantiv:hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // som adverb:finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) // se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut // være god for være i stand til, greie være i stand til, greie være god for være i stand til, greie være i stand til, greie // ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for // kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett // komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha // til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere // så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt // for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid 2 flink, dugende, dyktigvære god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker : være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // som adverb:(ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld 2 flink, dugende, dyktigvære god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker : være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // som adverb:(ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld 3 som adverb:; behageligvære god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt : være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt // velsmakendegod mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // velsmakendegod mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv:være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som substantiv, med gammel genitiv etter til:gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som adverb: // som adverb: // sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi 3 som adverb:; behageligvære god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt : være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt // velsmakendegod mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // velsmakendegod mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv:være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som substantiv, med gammel genitiv etter til:gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som adverb: // som adverb: // sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi 4 stor, rikeligha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd : ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd // som adverb: // som adverb: // en god del nokså mange, mye nokså mange, mye en god del nokså mange, mye nokså mange, mye // godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig // godt og vel litt over litt over godt og vel litt over litt over 4 stor, rikeligha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd : ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd // som adverb: // som adverb: // en god del nokså mange, mye nokså mange, mye en god del nokså mange, mye nokså mange, mye // godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig // godt og vel litt over litt over godt og vel litt over litt over 5 lett, greihan er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte : han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si // som adverb:det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si 5 lett, greihan er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte : han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si // som adverb:det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si 6 som adverb: vel (III), gjernedet vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an : det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an 6 som adverb: vel (III), gjernedet vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an : det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an 7 fullgod, ekte (II,1), ærlig, positiv (IV,1)gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer : gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer // nær (I,2)ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // nær (I,2)ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen // som adverb:tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen 7 fullgod, ekte (II,1), ærlig, positiv (IV,1)gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer : gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer // nær (I,2)ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // nær (I,2)ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen // som adverb:tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen 8 gjev, respektabelvære av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere : være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere // det gode selskap borgerskapet borgerskapet det gode selskap borgerskapet borgerskapet 8 gjev, respektabelvære av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere : være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere // det gode selskap borgerskapet borgerskapet det gode selskap borgerskapet borgerskapet 9 snill, vennlig, velgjørendevære god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god : være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god 9 snill, vennlig, velgjørendevære god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god : være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god 10i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa 10i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa 11 i hilsener: godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! : godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! // i overført betydning: // i overført betydning: // gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i 11 i hilsener:godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! : godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! // i overført betydning: // i overført betydning: // gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i 12 moralsk høytstående, rettferdig, edel, som vil det rette gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske : gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // som substantiv:vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // i utrop:å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke // ironisk:den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke 12 moralsk høytstående, rettferdig, edel, som vil det rettegode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske : gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // som substantiv:vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // i utrop:å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke // ironisk:den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke 13 lovendegode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn : gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn 13 lovendegode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn : gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn 14 i høy grad adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full : adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full 14 i høy gradadv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full : adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full 1 av høy kvalitet, bra, fin, gagnlig, tjenlig, skikket, dugende i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær : i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // som adverb:mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // fordelaktigdu er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // fordelaktigdu er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb:den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som adverb:komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv, med gammel genitiv etter til:godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som substantiv:hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // som adverb:finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) // se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut // være god for være i stand til, greie være i stand til, greie være god for være i stand til, greie være i stand til, greie // ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for // kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett // komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha // til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere // så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt // for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid 1 av høy kvalitet, bra, fin, gagnlig, tjenlig, skikket, dugendei gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær : i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // som adverb:mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // fordelaktigdu er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // fordelaktigdu er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb:den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som adverb:komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv, med gammel genitiv etter til:godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som substantiv:hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // som adverb:finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) // se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut // være god for være i stand til, greie være i stand til, greie være god for være i stand til, greie være i stand til, greie // ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for // kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett // komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha // til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere // så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt // for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid 2 flink, dugende, dyktigvære god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker : være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // som adverb:(ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld 2 flink, dugende, dyktigvære god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker : være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // som adverb:(ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld 3 som adverb:; behageligvære god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt : være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt // velsmakendegod mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // velsmakendegod mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv:være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som substantiv, med gammel genitiv etter til:gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som adverb: // som adverb: // sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi 3 som adverb:; behageligvære god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt : være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt // velsmakendegod mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // velsmakendegod mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv:være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som substantiv, med gammel genitiv etter til:gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som adverb: // som adverb: // sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi 4 stor, rikeligha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd : ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd // som adverb: // som adverb: // en god del nokså mange, mye nokså mange, mye en god del nokså mange, mye nokså mange, mye // godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig // godt og vel litt over litt over godt og vel litt over litt over 4 stor, rikeligha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd : ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd // som adverb: // som adverb: // en god del nokså mange, mye nokså mange, mye en god del nokså mange, mye nokså mange, mye // godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig // godt og vel litt over litt over godt og vel litt over litt over 5 lett, greihan er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte : han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si // som adverb:det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si 5 lett, greihan er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte : han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si // som adverb:det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si 6 som adverb: vel (III), gjernedet vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an : det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an 6 som adverb: vel (III), gjernedet vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an : det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an 7 fullgod, ekte (II,1), ærlig, positiv (IV,1)gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer : gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer // nær (I,2)ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // nær (I,2)ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen // som adverb:tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen 7 fullgod, ekte (II,1), ærlig, positiv (IV,1)gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer : gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer // nær (I,2)ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // nær (I,2)ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen // som adverb:tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen 8 gjev, respektabelvære av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere : være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere // det gode selskap borgerskapet borgerskapet det gode selskap borgerskapet borgerskapet 8 gjev, respektabelvære av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere : være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere // det gode selskap borgerskapet borgerskapet det gode selskap borgerskapet borgerskapet 9 snill, vennlig, velgjørendevære god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god : være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god 9 snill, vennlig, velgjørendevære god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god : være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god 10i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa 10i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk)vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa 11 i hilsener: godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! : godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! // i overført betydning: // i overført betydning: // gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i 11 i hilsener:godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! : godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! // i overført betydning: // i overført betydning: // gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i 12 moralsk høytstående, rettferdig, edel, som vil det rette gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske : gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // som substantiv:vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // i utrop:å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke // ironisk:den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke 12 moralsk høytstående, rettferdig, edel, som vil det rettegode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske : gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // som substantiv:vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // i utrop:å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke // ironisk:den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke 13 lovendegode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn : gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn 13 lovendegode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn : gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn 14 i høy grad adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full : adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full 14 i høy gradadv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full : adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full
|
| grense|verdi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet grenseverdi 1 i økonomi: verdiendring ved en liten endring i mengde eller størrelse 1 i økonomi: verdiendring ved en liten endring i mengde eller størrelse 2 mat. fast størrelse som en variabel størrelse kan nærme seg uendelig uten noensinne å bli identisk med 2 mat. fast størrelse som en variabel størrelse kan nærme seg uendelig uten noensinne å bli identisk med 1 i økonomi: verdiendring ved en liten endring i mengde eller størrelse 1 i økonomi: verdiendring ved en liten endring i mengde eller størrelse 2 mat. fast størrelse som en variabel størrelse kan nærme seg uendelig uten noensinne å bli identisk med 2 mat. fast størrelse som en variabel størrelse kan nærme seg uendelig uten noensinne å bli identisk med
|
| heste|kur m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet hestekur (egentlig 'kur for syk hest') 1 voldsom og hardhendt kur (I) mot sykdom 1 voldsom og hardhendt kur (I) mot sykdom 2 også i overført betydning: det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi : det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi 2 også i overført betydning:det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi : det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi 1 voldsom og hardhendt kur (I) mot sykdom 1 voldsom og hardhendt kur (I) mot sykdom 2 også i overført betydning: det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi : det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi 2 også i overført betydning:det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi : det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi
|
| hus|holdning m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet husholdning , f1I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet husholdning 1 daglig virksomhet som er knyttet til et hjem, særlig matlaging og innkjøp og forvaltning av matvarer eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger : eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger 1 daglig virksomhet som er knyttet til et hjem, særlig matlaging og innkjøp og forvaltning av matvarereldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger : eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger 2 økonominaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning : naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning 2 økonominaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning : naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning 1 daglig virksomhet som er knyttet til et hjem, særlig matlaging og innkjøp og forvaltning av matvarer eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger : eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger 1 daglig virksomhet som er knyttet til et hjem, særlig matlaging og innkjøp og forvaltning av matvarereldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger : eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger 2 økonominaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning : naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning 2 økonominaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning : naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning
|
| II labb m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet labb (beslektet med I love) 1 fot på (klo)dyr harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb : harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb // spøkefullt: hånd, nevekomme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // spøkefullt: hånd, nevekomme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare // kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) 1 fot på (klo)dyrharelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb : harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb // spøkefullt: hånd, nevekomme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // spøkefullt: hånd, nevekomme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare // kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) 2 (utenpå)sokk 2 (utenpå)sokk 3 noe som ligner en labb (II,1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin 3 noe som ligner en labb (II,1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin 1 fot på (klo)dyr harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb : harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb // spøkefullt: hånd, nevekomme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // spøkefullt: hånd, nevekomme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare // kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) 1 fot på (klo)dyrharelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb : harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb // spøkefullt: hånd, nevekomme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // spøkefullt: hånd, nevekomme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare // kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) 2 (utenpå)sokk 2 (utenpå)sokk 3 noe som ligner en labb (II,1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin 3 noe som ligner en labb (II,1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin
|
| markeds|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet markedsøkonomi økonomisk system der produkt og produksjonsmidler blir omsatt på markeder, og der tilbud og etterspørsel avgjør prisene økonomisk system der produkt og produksjonsmidler blir omsatt på markeder, og der tilbud og etterspørsel avgjør prisene
|
| nasjonal|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet nasjonaløkonomi sosialøkonomi sosialøkonomi
|
| ned|over prep.I dette vinduet skal du finne tabell prep. for oppslagsordet nedover 1 langs, over og i retning ned gå nedover gatagå nedover gata : gå nedover gatagå nedover gata 1 langs, over og i retning nedgå nedover gatagå nedover gata : gå nedover gatagå nedover gata 2 som adverb: sørover nedover i Europanedover i Europa : nedover i Europanedover i Europa 2 som adverb: sørovernedover i Europanedover i Europa : nedover i Europanedover i Europa 3 i overført betydning: det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere : det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere 3 i overført betydning:det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere : det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere 1 langs, over og i retning ned gå nedover gatagå nedover gata : gå nedover gatagå nedover gata 1 langs, over og i retning nedgå nedover gatagå nedover gata : gå nedover gatagå nedover gata 2 som adverb: sørover nedover i Europanedover i Europa : nedover i Europanedover i Europa 2 som adverb: sørovernedover i Europanedover i Europa : nedover i Europanedover i Europa 3 i overført betydning: det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere : det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere 3 i overført betydning:det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere : det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere
|
| nobel|pris m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet nobelpris årlig pris til personer eller grupper som har utmerket seg i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi årlig pris til personer eller grupper som har utmerket seg i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi
|
| noen|lunde adv.I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet noenlunde (av norrønt lund femininum 'måte, lynne, sinnelag') 1 forholdsvis, til en viss grad; jamfør nogen de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk : de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk 1 forholdsvis, til en viss grad; jamfør nogende har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk : de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk 2 ikke så verst, ganske bra hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde : hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde 2 ikke så verst, ganske brahvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde : hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde 1 forholdsvis, til en viss grad; jamfør nogen de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk : de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk 1 forholdsvis, til en viss grad; jamfør nogende har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk : de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk 2 ikke så verst, ganske bra hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde : hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde 2 ikke så verst, ganske brahvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde : hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde
|
| -nomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -nomi (fra gresk av nomos 'lov') suffiks: -kunnskap, -herredømme, i ord somastronomi, økonomi, autonomiastronomi, økonomi, autonomi : astronomi, økonomi, autonomiastronomi, økonomi, autonomi suffiks: -kunnskap, -herredømme, i ord somastronomi, økonomi, autonomiastronomi, økonomi, autonomi : astronomi, økonomi, autonomiastronomi, økonomi, autonomi
|
| opp|hetet a4I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet opphetet ; el. opp|heta a3I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet oppheta 1 som er hetet opp kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen : kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen 1 som er hetet oppkinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen : kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen 2 hissigen opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet : en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet 2 hissigen opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet : en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet 1 som er hetet opp kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen : kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen 1 som er hetet oppkinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen : kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen 2 hissigen opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet : en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet 2 hissigen opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet : en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet
|
| over|opphete v1I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet overopphete 1 opphete for sterkt 1 opphete for sterkt 2 i overført betydning: // overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet 2 i overført betydning: // overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet 1 opphete for sterkt 1 opphete for sterkt 2 i overført betydning: // overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet 2 i overført betydning: // overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet
|
| overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet
|
| over|utvikle v1I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet overutvikle utvikle for sterkt, spesialisere for mye; som adjektiv i perfektum partisipp:en overutviklet økonomien overutviklet økonomi : en overutviklet økonomien overutviklet økonomi utvikle for sterkt, spesialisere for mye; som adjektiv i perfektum partisipp:en overutviklet økonomien overutviklet økonomi : en overutviklet økonomien overutviklet økonomi
|
| pekuniær a1I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet pekuniær (fransk, av latin pecunia 'penger') som angår penger eller økonomiha pekuniære problemerha pekuniære problemer : ha pekuniære problemerha pekuniære problemer som angår penger eller økonomiha pekuniære problemerha pekuniære problemer : ha pekuniære problemerha pekuniære problemer
|
| penge|løs a1I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet pengeløs ; el. penge|laus a1I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet pengelaus uten penger; om økonomi, samfunn: der kredittkort og lignende brukes i økonomiske mellomværender i stedet for kontanter uten penger; om økonomi, samfunn: der kredittkort og lignende brukes i økonomiske mellomværender i stedet for kontanter
|
| plan|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet planøkonomi (av I plan) planmessig offentlig regulering av produksjon og omsetning planmessig offentlig regulering av produksjon og omsetning
|
| ressurs|sterk a1I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet ressurssterk ; el. resurs|sterk a1I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet resurssterk som har store ressurserressurssterke bedrifterressurssterke bedrifter : ressurssterke bedrifterressurssterke bedrifter // ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har store ressurserressurssterke bedrifterressurssterke bedrifter : ressurssterke bedrifterressurssterke bedrifter // ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv.
|
| ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv.
|
| sanere v2I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet sanere (fra latin av sanus 'sunn') 1 få i stand sunne og ordnede forhold sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld : sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld 1 få i stand sunne og ordnede forholdsanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld : sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld 2 fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt) sanere en bydelsanere en bydel : sanere en bydelsanere en bydel 2 fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt)sanere en bydelsanere en bydel : sanere en bydelsanere en bydel 1 få i stand sunne og ordnede forhold sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld : sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld 1 få i stand sunne og ordnede forholdsanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld : sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld 2 fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt) sanere en bydelsanere en bydel : sanere en bydelsanere en bydel 2 fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt)sanere en bydelsanere en bydel : sanere en bydelsanere en bydel
|
| sen|kapitalistisk a2I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet senkapitalistisk ; el. sein|kapitalistisk a2I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet seinkapitalistisk senkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomi : senkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomi : senkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomi
|
| selvbergings|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet selvbergingsøkonomi ; el. sjølbergings|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sjølbergingsøkonomi økonomi basert på egenproduksjon av varer og internt varebytte økonomi basert på egenproduksjon av varer og internt varebytte
|
| sjølbergings|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sjølbergingsøkonomi ; el. selvbergings|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet selvbergingsøkonomi
|
| sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi
|
| solid a2I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet solid (fra fransk, av latin 'massiv') 1 sterk, massiv (II)en solid plankeen solid planke : en solid plankeen solid planke 1 sterk, massiv (II)en solid plankeen solid planke : en solid plankeen solid planke 2 kraftig, røsligen solid gubbeen solid gubbe : en solid gubbeen solid gubbe 2 kraftig, røsligen solid gubbeen solid gubbe : en solid gubbeen solid gubbe 3 holdbarsolide skosolide sko : solide skosolide sko 3 holdbarsolide skosolide sko : solide skosolide sko 4 kraftig, rikeliget solid måltidet solid måltid : et solid måltidet solid måltid 4 kraftig, rikeliget solid måltidet solid måltid : et solid måltidet solid måltid 5 staut (III), pålitelig, dyktigen solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann : en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann 5 staut (III), pålitelig, dyktigen solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann : en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann 6 grundig, vel underbygd en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper : en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper 6 grundig, vel underbygden solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper : en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper 7 med trygg, god økonomi et solid firmaet solid firma : et solid firmaet solid firma 7 med trygg, god økonomiet solid firmaet solid firma : et solid firmaet solid firma 1 sterk, massiv (II)en solid plankeen solid planke : en solid plankeen solid planke 1 sterk, massiv (II)en solid plankeen solid planke : en solid plankeen solid planke 2 kraftig, røsligen solid gubbeen solid gubbe : en solid gubbeen solid gubbe 2 kraftig, røsligen solid gubbeen solid gubbe : en solid gubbeen solid gubbe 3 holdbarsolide skosolide sko : solide skosolide sko 3 holdbarsolide skosolide sko : solide skosolide sko 4 kraftig, rikeliget solid måltidet solid måltid : et solid måltidet solid måltid 4 kraftig, rikeliget solid måltidet solid måltid : et solid måltidet solid måltid 5 staut (III), pålitelig, dyktigen solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann : en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann 5 staut (III), pålitelig, dyktigen solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann : en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann 6 grundig, vel underbygd en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper : en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper 6 grundig, vel underbygden solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper : en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper 7 med trygg, god økonomi et solid firmaet solid firma : et solid firmaet solid firma 7 med trygg, god økonomiet solid firmaet solid firma : et solid firmaet solid firma
|
| sosial|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sosialøkonomi vitenskapen om den økonomiske virksomheten i samfunnet vitenskapen om den økonomiske virksomheten i samfunnet
|
| suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare
|
| sunn adj.I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet sunn (fra tysk, lavtysk) 1 ikke syk, frisk være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme : være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt // helsestyrkendesunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt 1 ikke syk, friskvære sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme : være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt // helsestyrkendesunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt 2 sindig, praktisksunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis : sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis // bra, positiv (IV,1)sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // bra, positiv (IV,1)sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // godbedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi // godbedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi 2 sindig, praktisksunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis : sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis // bra, positiv (IV,1)sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // bra, positiv (IV,1)sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // godbedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi // godbedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi 1 ikke syk, frisk være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme : være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt // helsestyrkendesunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt 1 ikke syk, friskvære sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme : være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt // helsestyrkendesunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt 2 sindig, praktisksunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis : sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis // bra, positiv (IV,1)sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // bra, positiv (IV,1)sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // godbedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi // godbedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi 2 sindig, praktisksunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis : sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis // bra, positiv (IV,1)sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // bra, positiv (IV,1)sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // godbedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi // godbedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi
|
| sunnhets|tegn n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet sunnhetstegn symptom på sunnhet, god helse; i overført betydning:sunnhetstegn i norsk økonomisunnhetstegn i norsk økonomi : sunnhetstegn i norsk økonomisunnhetstegn i norsk økonomi symptom på sunnhet, god helse; i overført betydning:sunnhetstegn i norsk økonomisunnhetstegn i norsk økonomi : sunnhetstegn i norsk økonomisunnhetstegn i norsk økonomi
|
| tåle v2I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet tåle (norrønt þola) greie, makte, klare (å gjennomgå)tåle en medisintåle en medisin / min økonomi tåler ikke store utskeielsermin økonomi tåler ikke store utskeielser / de tåler ikke synet av hverandrede tåler ikke synet av hverandre / han har måttet tåle mye kritikkhan har måttet tåle mye kritikk / hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrenteneshans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes : tåle en medisintåle en medisin / min økonomi tåler ikke store utskeielsermin økonomi tåler ikke store utskeielser / de tåler ikke synet av hverandrede tåler ikke synet av hverandre / han har måttet tåle mye kritikkhan har måttet tåle mye kritikk / hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrenteneshans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes greie, makte, klare (å gjennomgå)tåle en medisintåle en medisin / min økonomi tåler ikke store utskeielsermin økonomi tåler ikke store utskeielser / de tåler ikke synet av hverandrede tåler ikke synet av hverandre / han har måttet tåle mye kritikkhan har måttet tåle mye kritikk / hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrenteneshans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes : tåle en medisintåle en medisin / min økonomi tåler ikke store utskeielsermin økonomi tåler ikke store utskeielser / de tåler ikke synet av hverandrede tåler ikke synet av hverandre / han har måttet tåle mye kritikkhan har måttet tåle mye kritikk / hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrenteneshans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes
|
| u|sunn adj.I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet usunn 1 ikke bra for helsa usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger : usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut // ufriskse usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut 1 ikke bra for helsausunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger : usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut // ufriskse usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut 2 i dårlig tilstand en usunn økonomien usunn økonomi : en usunn økonomien usunn økonomi 2 i dårlig tilstanden usunn økonomien usunn økonomi : en usunn økonomien usunn økonomi 1 ikke bra for helsa usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger : usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut // ufriskse usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut 1 ikke bra for helsausunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger : usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut // ufriskse usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut 2 i dårlig tilstand en usunn økonomien usunn økonomi : en usunn økonomien usunn økonomi 2 i dårlig tilstanden usunn økonomien usunn økonomi : en usunn økonomien usunn økonomi
|
| vekst|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet vekstøkonomi økonomi preget av (stadig) vekst økonomi preget av (stadig) vekst
|
| verdens|økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet verdensøkonomi
|
| øko- pref.I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet øko- (av gresk oikos 'hus, hjem') 1 som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord som økologi, økonomiøkologi, økonomi : økologi, økonomiøkologi, økonomi 1 som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord somøkologi, økonomiøkologi, økonomi : økologi, økonomiøkologi, økonomi 2 som kortform for økologi( sk) eller økonomi( sk), i ord som økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) : økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) 2 som kortform for økologi(sk) eller økonomi(sk), i ord somøkofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) : økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) 1 som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord som økologi, økonomiøkologi, økonomi : økologi, økonomiøkologi, økonomi 1 som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord somøkologi, økonomiøkologi, økonomi : økologi, økonomiøkologi, økonomi 2 som kortform for økologi( sk) eller økonomi( sk), i ord som økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) : økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) 2 som kortform for økologi(sk) eller økonomi(sk), i ord somøkofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) : økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)
|
| økonom m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonom (gjennom latin, fra gresk 'husholder'; se I -nom) 1 person som har utdanning i eller studerer økonomi 1 person som har utdanning i eller studerer økonomi 2 person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignende husøkonomhusøkonom : husøkonomhusøkonom 2 person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignendehusøkonomhusøkonom : husøkonomhusøkonom 3 person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person 3 person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person 1 person som har utdanning i eller studerer økonomi 1 person som har utdanning i eller studerer økonomi 2 person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignende husøkonomhusøkonom : husøkonomhusøkonom 2 person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignendehusøkonomhusøkonom : husøkonomhusøkonom 3 person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person 3 person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person
|
| økonomi m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonomi (gjennom latin, fra gresk 'husholdning'; se -nomi) 1 pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignende ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden : ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden 1 pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignendeha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden : ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden 2 fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende; jamfør bedriftsøkonomi og sosialøkonomi 2 fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende; jamfør bedriftsøkonomi og sosialøkonomi 1 pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignende ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden : ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden 1 pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignendeha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden : ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden 2 fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende; jamfør bedriftsøkonomi og sosialøkonomi 2 fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende; jamfør bedriftsøkonomi og sosialøkonomi
|
| økonomi|flaske m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonomiflaske , f1I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet økonomiflaske rimelig flaske med mye innhold rimelig flaske med mye innhold
|
| økonomi|klasse m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonomiklasse , f1I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet økonomiklasse billig klasse på transportmiddel billig klasse på transportmiddel
|
| økonomi|løp n1I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet økonomiløp billøp der det gjelder å bruke minst mulig drivstoff billøp der det gjelder å bruke minst mulig drivstoff
|
| økonomi|pakke m1I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonomipakke , f1I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet økonomipakke vareforpakning med mange enheter og lavere pris pr. enhet vareforpakning med mange enheter og lavere pris pr. enhet
|
| økonomisk a2I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet økonomisk 1 som har med penger å gjøre, finansiellkommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling : kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling // økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende 1 som har med penger å gjøre, finansiellkommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling : kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling // økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende 2 som angår økonomi som fag eller vitenskap økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium : økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium 2 som angår økonomi som fag eller vitenskapøkonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium : økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium 3 forsiktig i forbruk, sparsommeligvære økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt : være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt 3 forsiktig i forbruk, sparsommeligvære økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt : være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt 4 rimelig eller billig i bruk en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte : en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte 4 rimelig eller billig i bruken økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte : en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte 1 som har med penger å gjøre, finansiellkommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling : kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling // økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende 1 som har med penger å gjøre, finansiellkommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling : kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling // økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende 2 som angår økonomi som fag eller vitenskap økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium : økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium 2 som angår økonomi som fag eller vitenskapøkonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium : økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium 3 forsiktig i forbruk, sparsommeligvære økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt : være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt 3 forsiktig i forbruk, sparsommeligvære økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt : være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt 4 rimelig eller billig i bruk en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte : en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte 4 rimelig eller billig i bruken økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte : en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte
|
|