Bokmålsordboka

Oppslagsord	Ordbokartikkel
anstrengt	anstrengt a2 I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet anstrengt spent (I), vanskelig; tilgjort, kunstlet anstrengt økonomianstrengt økonomi / ha et anstrengt forhold til foreldrene sineha et anstrengt forhold til foreldrene sine / en anstrengt samtaleen anstrengt samtale / et anstrengt smilet anstrengt smil : anstrengt økonomianstrengt økonomi / ha et anstrengt forhold til foreldrene sineha et anstrengt forhold til foreldrene sine / en anstrengt samtaleen anstrengt samtale / et anstrengt smilet anstrengt smil spent (I), vanskelig; tilgjort, kunstlet anstrengt økonomianstrengt økonomi / ha et anstrengt forhold til foreldrene sineha et anstrengt forhold til foreldrene sine / en anstrengt samtaleen anstrengt samtale / et anstrengt smilet anstrengt smil : anstrengt økonomianstrengt økonomi / ha et anstrengt forhold til foreldrene sineha et anstrengt forhold til foreldrene sine / en anstrengt samtaleen anstrengt samtale / et anstrengt smilet anstrengt smil
bedre	II bedre v1 I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet bedre (norrønt betra) 1 gjøre bedre bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi : bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi 1 gjøre bedre bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi : bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi 2 refleksivt: været bedret segværet bedret seg : været bedret segværet bedret seg 2 refleksivt: været bedret segværet bedret seg : været bedret segværet bedret seg 1 gjøre bedre bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi : bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi 1 gjøre bedre bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi : bedre situasjonen for de ansattebedre situasjonen for de ansatte / bedre forbindelsen med utlandetbedre forbindelsen med utlandet / bedre sine kår, sin økonomibedre sine kår, sin økonomi 2 refleksivt: været bedret segværet bedret seg : været bedret segværet bedret seg 2 refleksivt: været bedret segværet bedret seg : været bedret segværet bedret seg
bedriftsøkonomi	bedrifts\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bedriftsøkonomi (etter tysk) læren om økonomiske forhold og problemer i en bedrift, foretaksøkonomi studere bedriftsøkonomistudere bedriftsøkonomi : studere bedriftsøkonomistudere bedriftsøkonomi læren om økonomiske forhold og problemer i en bedrift, foretaksøkonomi studere bedriftsøkonomistudere bedriftsøkonomi : studere bedriftsøkonomistudere bedriftsøkonomi
blandingsøkonomi	blandings\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet blandingsøkonomi økonomisk system med både privat og statlig drift i næringslivet økonomisk system med både privat og statlig drift i næringslivet
byggearbeid	bygge\|arbeid n3 I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet byggearbeid alle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomi : alle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomi alle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomi : alle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomialle de store byggearbeidene gjør at kommunen har vanskelig økonomi
driftsøkonomi	drifts\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet driftsøkonomi
fattig	fattig a2 I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet fattig (norrønt fátøkr; av I få og ta, egentlig 'som har lite å ta av') 1 arm (II), nødlidende; med trang økonomi fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge : fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig 1 arm (II), nødlidende; med trang økonomi fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge : fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig 2 dårlig, mangelfull, ussel jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne : jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne 2 dårlig, mangelfull, ussel jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne : jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne 3 med lite (nyansert) innhold; skrinn, karrig; jamfør blodfattig, moldfattig og ordfattig fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig : fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig // fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister 3 med lite (nyansert) innhold; skrinn, karrig; jamfør blodfattig, moldfattig og ordfattig fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig : fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig // fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister 4 ensom; tom (II), gledeløs et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig : et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig 4 ensom; tom (II), gledeløs et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig : et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig 1 arm (II), nødlidende; med trang økonomi fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge : fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig 1 arm (II), nødlidende; med trang økonomi fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge : fattige folk, land, kårfattige folk, land, kår / fattig som en kirkerottefattig som en kirkerotte / Fattig-Norge de fattige i NorgeFattig-Norge de fattige i Norge // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig fattig i ånden (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig (etter Matt 5,3) være ydmyk, vite at en har bruk for Gud; være enfoldig 2 dårlig, mangelfull, ussel jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne : jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne 2 dårlig, mangelfull, ussel jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne : jeg skal hjelpe deg etter fattig evnejeg skal hjelpe deg etter fattig evne / en fattig trøsten fattig trøst / han manglet to fattige poeng på å vinnehan manglet to fattige poeng på å vinne 3 med lite (nyansert) innhold; skrinn, karrig; jamfør blodfattig, moldfattig og ordfattig fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig : fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig // fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister 3 med lite (nyansert) innhold; skrinn, karrig; jamfør blodfattig, moldfattig og ordfattig fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig : fattig jordfattig jord / pasienten er blodfattigpasienten er blodfattig // fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister fattig språk (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister (ha, føre) et språk med lite omfattende ordforråd og begrenset uttrykksregister 4 ensom; tom (II), gledeløs et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig : et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig 4 ensom; tom (II), gledeløs et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig : et fattig livet fattig liv / kjenne seg fattigkjenne seg fattig
finans	finans m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet finans (-an´s el. -an´gs; gjennom fransk, fra italiensk, beslektet med latin finire 'avslutte') 1 i bestemt form: børsfolk, kapitalkrefter; jamfør storfinans den internasjonale finansenden internasjonale finansen : den internasjonale finansenden internasjonale finansen 1 i bestemt form: børsfolk, kapitalkrefter; jamfør storfinans den internasjonale finansenden internasjonale finansen : den internasjonale finansenden internasjonale finansen 2 i flertall: penger, økonomi (til stat og kommune); pengevesen hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans : hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans 2 i flertall: penger, økonomi (til stat og kommune); pengevesen hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans : hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans 1 i bestemt form: børsfolk, kapitalkrefter; jamfør storfinans den internasjonale finansenden internasjonale finansen : den internasjonale finansenden internasjonale finansen 1 i bestemt form: børsfolk, kapitalkrefter; jamfør storfinans den internasjonale finansenden internasjonale finansen : den internasjonale finansenden internasjonale finansen 2 i flertall: penger, økonomi (til stat og kommune); pengevesen hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans : hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans 2 i flertall: penger, økonomi (til stat og kommune); pengevesen hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans : hvordan er det med finansene dine?hvordan er det med finansene dine? / kommunens finanserkommunens finanser / bank og finansbank og finans
foretaksøkonomi	foretaks\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet foretaksøkonomi læren om de økonomiske problemer som knytter seg til det enkelte foretaks virksomhet i samspill med omverdenen læren om de økonomiske problemer som knytter seg til det enkelte foretaks virksomhet i samspill med omverdenen
fremme	II fremme v1 I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet fremme (norrøntfremja, av fram) 1 hjelpe fram, øke, påskynde, stimulere fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for : fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende 1 hjelpe fram, øke, påskynde, stimulere fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for : fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende 2 legge fram til behandling, ta opp, reise fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten : fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten 2 legge fram til behandling, ta opp, reise fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten : fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten 3 sette i verk, gjennomføre 3 sette i verk, gjennomføre 1 hjelpe fram, øke, påskynde, stimulere fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for : fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende 1 hjelpe fram, øke, påskynde, stimulere fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for : fremme en sak, et formålfremme en sak, et formål / tiltak som fremmer kommunens økonomitiltak som fremmer kommunens økonomi / fremme salget av, interessen forfremme salget av, interessen for // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende // som adjektiv i presens partisipp: virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende : virke fremmende på stimulerendevirke fremmende på stimulerende 2 legge fram til behandling, ta opp, reise fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten : fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten 2 legge fram til behandling, ta opp, reise fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten : fremme et forslagfremme et forslag / fremme en sak for Stortinget, rettenfremme en sak for Stortinget, retten 3 sette i verk, gjennomføre 3 sette i verk, gjennomføre
god	god a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet god (norrønt góðr) 1 av høy kvalitet, bra, fin, gagnlig, tjenlig, skikket, dugende i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær : i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // fordelaktig du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // fordelaktig du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) // se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut // være god for være i stand til, greie være i stand til, greie være god for være i stand til, greie være i stand til, greie // ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for // kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett // komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha // til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere // så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt // for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid 1 av høy kvalitet, bra, fin, gagnlig, tjenlig, skikket, dugende i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær : i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // fordelaktig du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // fordelaktig du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) // se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut // være god for være i stand til, greie være i stand til, greie være god for være i stand til, greie være i stand til, greie // ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for // kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett // komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha // til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere // så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt // for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid 2 flink, dugende, dyktig være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker : være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld 2 flink, dugende, dyktig være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker : være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld 3 som adverb:; behagelig være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt : være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt // velsmakende god mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // velsmakende god mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som adverb: // som adverb: // sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi 3 som adverb:; behagelig være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt : være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt // velsmakende god mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // velsmakende god mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som adverb: // som adverb: // sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi 4 stor, rikelig ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd : ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd // som adverb: // som adverb: // en god del nokså mange, mye nokså mange, mye en god del nokså mange, mye nokså mange, mye // godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig // godt og vel litt over litt over godt og vel litt over litt over 4 stor, rikelig ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd : ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd // som adverb: // som adverb: // en god del nokså mange, mye nokså mange, mye en god del nokså mange, mye nokså mange, mye // godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig // godt og vel litt over litt over godt og vel litt over litt over 5 lett, grei han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte : han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si 5 lett, grei han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte : han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si 6 som adverb: vel (III), gjerne det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an : det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an 6 som adverb: vel (III), gjerne det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an : det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an 7 fullgod, ekte (II,1), ærlig, positiv (IV,1) gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer : gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer // nær (I,2) ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // nær (I,2) ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen 7 fullgod, ekte (II,1), ærlig, positiv (IV,1) gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer : gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer // nær (I,2) ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // nær (I,2) ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen 8 gjev, respektabel være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere : være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere // det gode selskap borgerskapet borgerskapet det gode selskap borgerskapet borgerskapet 8 gjev, respektabel være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere : være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere // det gode selskap borgerskapet borgerskapet det gode selskap borgerskapet borgerskapet 9 snill, vennlig, velgjørende være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god : være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god 9 snill, vennlig, velgjørende være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god : være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god 10 i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa 10 i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa 11 i hilsener: godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! : godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! // i overført betydning: // i overført betydning: // gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i 11 i hilsener: godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! : godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! // i overført betydning: // i overført betydning: // gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i 12 moralsk høytstående, rettferdig, edel, som vil det rette gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske : gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke 12 moralsk høytstående, rettferdig, edel, som vil det rette gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske : gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke 13 lovende gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn : gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn 13 lovende gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn : gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn 14 i høy grad adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full : adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full 14 i høy grad adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full : adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full 1 av høy kvalitet, bra, fin, gagnlig, tjenlig, skikket, dugende i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær : i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // fordelaktig du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // fordelaktig du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) // se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut // være god for være i stand til, greie være i stand til, greie være god for være i stand til, greie være i stand til, greie // ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for // kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett // komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha // til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere // så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt // for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid 1 av høy kvalitet, bra, fin, gagnlig, tjenlig, skikket, dugende i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær : i gode, gamle dageri gode, gamle dager / en god kniven god kniv / ha gode intensjonerha gode intensjoner / et godt spørsmålet godt spørsmål / ha god helse, hørsel, samvittighetha god helse, hørsel, samvittighet / en god film, bok, debatten god film, bok, debatt / gode veier, forholdgode veier, forhold / godt værgodt vær // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // som adverb: mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) : mosjon er godt for helsa suntmosjon er godt for helsa sunt / ta seg godt ut (i det eller det antrekket)ta seg godt ut (i det eller det antrekket) // fordelaktig du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // fordelaktig du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte : du er god å hadu er god å ha / en god handelen god handel / et godt parti, gifteet godt parti, gifte // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! : den var god! om historie, replikk, ofte ironiskden var god! om historie, replikk, ofte ironisk / gjøre så godt en kangjøre så godt en kan / godt gjort!godt gjort! // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som adverb: komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? : komme godt overenskomme godt overens / hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det?hva skulle nå det være godt for? hva er vitsen med det? // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv, med gammel genitiv etter til: godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte : godt! fint!godt! fint! / tvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltaltetvilen kommer tiltalte til gode blir godskrevet tiltalte // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som substantiv: hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? : hva sier han til godt? hva har han å si?hva sier han til godt? hva har han å si? // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // som adverb: finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn : finne det for godt å utebli utebli uten grunnfinne det for godt å utebli utebli uten grunn // gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) gjøre godt igjen slette ut (uenighet eller lignende) slette ut (uenighet eller lignende) // se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut se godt ut se sunn og frisk ut se sunn og frisk ut // være god for være i stand til, greie være i stand til, greie være god for være i stand til, greie være i stand til, greie // ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for ha godt av ha nytte av; være til pass for ha nytte av; være til pass for // kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett kort og godt kort sagt; rett og slett kort sagt; rett og slett // komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha komme godt med være nyttig å ha være nyttig å ha // til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere til gode (ha) til overs, utestående; (ha) til senere (ha) til overs, utestående; (ha) til senere // så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt så godt som så å si, praktisk talt så å si, praktisk talt // for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid for godt (etter engelsk for good) for alvor; for alltid (etter engelsk for good) for alvor; for alltid 2 flink, dugende, dyktig være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker : være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld 2 flink, dugende, dyktig være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker : være god i tysk, matematikkvære god i tysk, matematikk / en god lærer, snekkeren god lærer, snekker // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // som adverb: (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen : (ha) et godt hode(ha) et godt hode / godt gjort!godt gjort! / gjøre det godt til eksamengjøre det godt til eksamen // være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld være like gode også: ha like stor skyld også: ha like stor skyld 3 som adverb:; behagelig være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt : være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt // velsmakende god mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // velsmakende god mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som adverb: // som adverb: // sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi 3 som adverb:; behagelig være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt : være god og mettvære god og mett / sitte godtsitte godt / ha det, leve godtha det, leve godt // velsmakende god mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // velsmakende god mat, vingod mat, vin : god mat, vingod mat, vin // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv: være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker : være glad i godt godter, søtsakervære glad i godt godter, søtsaker // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som substantiv, med gammel genitiv etter til: gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg : gjøre seg til gode godgjøre seggjøre seg til gode godgjøre seg // som adverb: // som adverb: // sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi 4 stor, rikelig ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd : ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd // som adverb: // som adverb: // en god del nokså mange, mye nokså mange, mye en god del nokså mange, mye nokså mange, mye // godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig // godt og vel litt over litt over godt og vel litt over litt over 4 stor, rikelig ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd : ha god hjelp av enha god hjelp av en / ha god plass, fart, rådha god plass, fart, råd // som adverb: // som adverb: // en god del nokså mange, mye nokså mange, mye en god del nokså mange, mye nokså mange, mye // godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig godt mål (etter engelsk good measure) rikelig (etter engelsk good measure) rikelig // godt og vel litt over litt over godt og vel litt over litt over 5 lett, grei han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte : han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si 5 lett, grei han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte : han er ikke så god å tuktehan er ikke så god å tukte // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si // som adverb: det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si : det er ikke (så) godt å vite, sidet er ikke (så) godt å vite, si 6 som adverb: vel (III), gjerne det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an : det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an 6 som adverb: vel (III), gjerne det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an : det vet du godt så inderlig veldet vet du godt så inderlig vel / du kan godt være meddu kan godt være med / det går godt andet går godt an 7 fullgod, ekte (II,1), ærlig, positiv (IV,1) gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer : gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer // nær (I,2) ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // nær (I,2) ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen 7 fullgod, ekte (II,1), ærlig, positiv (IV,1) gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer : gjøre gode miner til slett spillgjøre gode miner til slett spill / ha god viljeha god vilje / handle i god trohandle i god tro / gå god for garantere ; se gå (12)gå god for garantere ; se gå (12) / ha god(e) grunn(er) for, til noeha god(e) grunn(er) for, til noe / være i sin gode rettvære i sin gode rett / gode varergode varer // nær (I,2) ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // nær (I,2) ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn : ha mange gode sider, egenskaperha mange gode sider, egenskaper / en god vennen god venn // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen // som adverb: tro for godt om noentro for godt om noen : tro for godt om noentro for godt om noen 8 gjev, respektabel være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere : være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere // det gode selskap borgerskapet borgerskapet det gode selskap borgerskapet borgerskapet 8 gjev, respektabel være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere : være av god familievære av god familie / min gode mannmin gode mann / gode borgeregode borgere // det gode selskap borgerskapet borgerskapet det gode selskap borgerskapet borgerskapet 9 snill, vennlig, velgjørende være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god : være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god 9 snill, vennlig, velgjørende være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god : være god mot envære god mot en / ha et godt hjerteha et godt hjerte / snill og godsnill og god 10 i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa 10 i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa i uttrykket vær så god! høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa høflighetsformel som en bruker når en tilbyr noe eller innbyr til noe (også ironisk) vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa : vær så god å gå til bordsvær så god å gå til bords / vi måtte vær så god gjøre som han savi måtte vær så god gjøre som han sa 11 i hilsener: godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! : godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! // i overført betydning: // i overført betydning: // gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i 11 i hilsener: godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! : godt nyttår!godt nyttår! / god jul!god jul! / god dag, kveld, morgen, natt!god dag, kveld, morgen, natt! // i overført betydning: // i overført betydning: // gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i gi en god dag i gi blaffen i gi blaffen i 12 moralsk høytstående, rettferdig, edel, som vil det rette gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske : gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke 12 moralsk høytstående, rettferdig, edel, som vil det rette gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske : gode gjerningergode gjerninger / Gud er godGud er god / en god kristenen god kristen / det gode livdet gode liv / et godt menneskeet godt menneske // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // som substantiv: vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt : vite forskjellen på godt og ondtvite forskjellen på godt og ondt // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // i utrop: å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! : å, du godeste! du store minå, du godeste! du store min / gode Gud!gode Gud! // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke // ironisk: den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke : den gode(ste) Per kom ikkeden gode(ste) Per kom ikke 13 lovende gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn : gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn 13 lovende gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn : gode nyheter, utsiktergode nyheter, utsikter / et godt tegnet godt tegn 14 i høy grad adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full : adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full 14 i høy grad adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full : adv: da han hørte det, ble han godt forbannetadv: da han hørte det, ble han godt forbannet / være god og fullvære god og full
grenseverdi	grense\|verdi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet grenseverdi 1 i økonomi: verdiendring ved en liten endring i mengde eller størrelse 1 i økonomi: verdiendring ved en liten endring i mengde eller størrelse 2 mat. fast størrelse som en variabel størrelse kan nærme seg uendelig uten noensinne å bli identisk med 2 mat. fast størrelse som en variabel størrelse kan nærme seg uendelig uten noensinne å bli identisk med 1 i økonomi: verdiendring ved en liten endring i mengde eller størrelse 1 i økonomi: verdiendring ved en liten endring i mengde eller størrelse 2 mat. fast størrelse som en variabel størrelse kan nærme seg uendelig uten noensinne å bli identisk med 2 mat. fast størrelse som en variabel størrelse kan nærme seg uendelig uten noensinne å bli identisk med
hestekur	heste\|kur m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet hestekur (egentlig 'kur for syk hest') 1 voldsom og hardhendt kur (I) mot sykdom 1 voldsom og hardhendt kur (I) mot sykdom 2 også i overført betydning: det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi : det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi 2 også i overført betydning: det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi : det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi 1 voldsom og hardhendt kur (I) mot sykdom 1 voldsom og hardhendt kur (I) mot sykdom 2 også i overført betydning: det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi : det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi 2 også i overført betydning: det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi : det må en hestekur til for å rette opp vår økonomidet må en hestekur til for å rette opp vår økonomi
husholdning	hus\|holdning m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet husholdning , f1 I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet husholdning 1 daglig virksomhet som er knyttet til et hjem, særlig matlaging og innkjøp og forvaltning av matvarer eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger : eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger 1 daglig virksomhet som er knyttet til et hjem, særlig matlaging og innkjøp og forvaltning av matvarer eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger : eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger 2 økonomi naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning : naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning 2 økonomi naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning : naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning 1 daglig virksomhet som er knyttet til et hjem, særlig matlaging og innkjøp og forvaltning av matvarer eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger : eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger 1 daglig virksomhet som er knyttet til et hjem, særlig matlaging og innkjøp og forvaltning av matvarer eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger : eldstejenta stod for husholdningen mens moren var borteeldstejenta stod for husholdningen mens moren var borte / ha, føre dyr husholdningha, føre dyr husholdning / familier der mannen er ukependler, får to husholdningerfamilier der mannen er ukependler, får to husholdninger 2 økonomi naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning : naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning 2 økonomi naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning : naturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdningnaturalhusholdning, pengehusholdning, statshusholdning
labb	II labb m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet labb (beslektet med I love) 1 fot på (klo)dyr harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb : harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb // spøkefullt: hånd, neve komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // spøkefullt: hånd, neve komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare // kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) 1 fot på (klo)dyr harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb : harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb // spøkefullt: hånd, neve komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // spøkefullt: hånd, neve komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare // kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) 2 (utenpå)sokk 2 (utenpå)sokk 3 noe som ligner en labb (II,1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin 3 noe som ligner en labb (II,1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin 1 fot på (klo)dyr harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb : harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb // spøkefullt: hånd, neve komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // spøkefullt: hånd, neve komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare // kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) 1 fot på (klo)dyr harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb : harelabb, syltelabbharelabb, syltelabb / hunden gav labbhunden gav labb // spøkefullt: hånd, neve komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // spøkefullt: hånd, neve komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte : komme med labbenkomme med labben / være stø på labbenvære stø på labben / være tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måtevære tung på labben gjøre noe på en tungvinn, klønet måte // suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare // kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) kontant på labben (betale) kontant (rett i hånden) (betale) kontant (rett i hånden) 2 (utenpå)sokk 2 (utenpå)sokk 3 noe som ligner en labb (II,1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin 3 noe som ligner en labb (II,1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin
markedsøkonomi	markeds\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet markedsøkonomi økonomisk system der produkt og produksjonsmidler blir omsatt på markeder, og der tilbud og etterspørsel avgjør prisene økonomisk system der produkt og produksjonsmidler blir omsatt på markeder, og der tilbud og etterspørsel avgjør prisene
nasjonaløkonomi	nasjonal\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet nasjonaløkonomi sosialøkonomi sosialøkonomi
nedover	ned\|over prep. I dette vinduet skal du finne tabell prep. for oppslagsordet nedover 1 langs, over og i retning ned gå nedover gatagå nedover gata : gå nedover gatagå nedover gata 1 langs, over og i retning ned gå nedover gatagå nedover gata : gå nedover gatagå nedover gata 2 som adverb: sørover nedover i Europanedover i Europa : nedover i Europanedover i Europa 2 som adverb: sørover nedover i Europanedover i Europa : nedover i Europanedover i Europa 3 i overført betydning: det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere : det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere 3 i overført betydning: det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere : det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere 1 langs, over og i retning ned gå nedover gatagå nedover gata : gå nedover gatagå nedover gata 1 langs, over og i retning ned gå nedover gatagå nedover gata : gå nedover gatagå nedover gata 2 som adverb: sørover nedover i Europanedover i Europa : nedover i Europanedover i Europa 2 som adverb: sørover nedover i Europanedover i Europa : nedover i Europanedover i Europa 3 i overført betydning: det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere : det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere 3 i overført betydning: det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere : det går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligeredet går nedover med dem deres helse, økonomi, populariteteller lignendeblir dårligere
nobelpris	nobel\|pris m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet nobelpris årlig pris til personer eller grupper som har utmerket seg i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi årlig pris til personer eller grupper som har utmerket seg i fredsarbeid, fysikk, kjemi, litteratur, medisin og økonomi
noenlunde	noen\|lunde adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet noenlunde (av norrønt lund femininum 'måte, lynne, sinnelag') 1 forholdsvis, til en viss grad; jamfør nogen de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk : de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk 1 forholdsvis, til en viss grad; jamfør nogen de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk : de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk 2 ikke så verst, ganske bra hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde : hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde 2 ikke så verst, ganske bra hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde : hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde 1 forholdsvis, til en viss grad; jamfør nogen de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk : de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk 1 forholdsvis, til en viss grad; jamfør nogen de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk : de har noenlunde god økonomide har noenlunde god økonomi / hun fikk noenlunde tilfredsstillende i franskhun fikk noenlunde tilfredsstillende i fransk 2 ikke så verst, ganske bra hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde : hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde 2 ikke så verst, ganske bra hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde : hvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlundehvordan gikk det? - Jo takk, sånn noenlunde
-nomi	-nomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet -nomi (fra gresk av nomos 'lov') suffiks: -kunnskap, -herredømme, i ord som astronomi, økonomi, autonomiastronomi, økonomi, autonomi : astronomi, økonomi, autonomiastronomi, økonomi, autonomi suffiks: -kunnskap, -herredømme, i ord som astronomi, økonomi, autonomiastronomi, økonomi, autonomi : astronomi, økonomi, autonomiastronomi, økonomi, autonomi
opphetet oppheta	opp\|hetet a4 I dette vinduet skal du finne tabell a4 for oppslagsordet opphetet ; el. opp\|heta a3 I dette vinduet skal du finne tabell a3 for oppslagsordet oppheta 1 som er hetet opp kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen : kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen 1 som er hetet opp kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen : kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen 2 hissig en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet : en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet 2 hissig en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet : en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet 1 som er hetet opp kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen : kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen 1 som er hetet opp kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen : kinnene hennes var opphetet av feberenkinnene hennes var opphetet av feberen 2 hissig en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet : en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet 2 hissig en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet : en opphetet diskusjonen opphetet diskusjon / opphetet økonomi som er preget av stor aktivitetopphetet økonomi som er preget av stor aktivitet
overopphete	over\|opphete v1 I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet overopphete 1 opphete for sterkt 1 opphete for sterkt 2 i overført betydning: // overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet 2 i overført betydning: // overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet 1 opphete for sterkt 1 opphete for sterkt 2 i overført betydning: // overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet 2 i overført betydning: // overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet
overopphetet økonomi	overopphetet økonomi økonomi som er preget av for stor aktivitet økonomi som er preget av for stor aktivitet
overutvikle	over\|utvikle v1 I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet overutvikle utvikle for sterkt, spesialisere for mye; som adjektiv i perfektum partisipp: en overutviklet økonomien overutviklet økonomi : en overutviklet økonomien overutviklet økonomi utvikle for sterkt, spesialisere for mye; som adjektiv i perfektum partisipp: en overutviklet økonomien overutviklet økonomi : en overutviklet økonomien overutviklet økonomi
pekuniær	pekuniær a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet pekuniær (fransk, av latin pecunia 'penger') som angår penger eller økonomi ha pekuniære problemerha pekuniære problemer : ha pekuniære problemerha pekuniære problemer som angår penger eller økonomi ha pekuniære problemerha pekuniære problemer : ha pekuniære problemerha pekuniære problemer
pengeløs pengelaus	penge\|løs a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet pengeløs ; el. penge\|laus a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet pengelaus uten penger; om økonomi, samfunn: der kredittkort og lignende brukes i økonomiske mellomværender i stedet for kontanter uten penger; om økonomi, samfunn: der kredittkort og lignende brukes i økonomiske mellomværender i stedet for kontanter
planøkonomi	plan\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet planøkonomi (av I plan) planmessig offentlig regulering av produksjon og omsetning planmessig offentlig regulering av produksjon og omsetning
ressurssterk resurssterk	ressurs\|sterk a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet ressurssterk ; el. resurs\|sterk a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet resurssterk som har store ressurser ressurssterke bedrifterressurssterke bedrifter : ressurssterke bedrifterressurssterke bedrifter // ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har store ressurser ressurssterke bedrifterressurssterke bedrifter : ressurssterke bedrifterressurssterke bedrifter // ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv.
ressurssterke mennesker	ressurssterke mennesker som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv. som har god økonomi, god utdanning, gode evner osv.
sanere	sanere v2 I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet sanere (fra latin av sanus 'sunn') 1 få i stand sunne og ordnede forhold sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld : sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld 1 få i stand sunne og ordnede forhold sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld : sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld 2 fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt) sanere en bydelsanere en bydel : sanere en bydelsanere en bydel 2 fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt) sanere en bydelsanere en bydel : sanere en bydelsanere en bydel 1 få i stand sunne og ordnede forhold sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld : sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld 1 få i stand sunne og ordnede forhold sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld : sanere saksarbeidetsanere saksarbeidet / sanere et firma få orden i dets økonomisanere et firma få orden i dets økonomi / sanere gjeldsanere gjeld 2 fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt) sanere en bydelsanere en bydel : sanere en bydelsanere en bydel 2 fornye og forbedre (ved å rive gammelt og bygge opp nytt) sanere en bydelsanere en bydel : sanere en bydelsanere en bydel
senkapitalistisk seinkapitalistisk	sen\|kapitalistisk a2 I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet senkapitalistisk ; el. sein\|kapitalistisk a2 I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet seinkapitalistisk senkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomi : senkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomi senkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomi : senkapitalistisk økonomisenkapitalistisk økonomi
selvbergingsøkonomi sjølbergingsøkonomi	selvbergings\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet selvbergingsøkonomi ; el. sjølbergings\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sjølbergingsøkonomi økonomi basert på egenproduksjon av varer og internt varebytte økonomi basert på egenproduksjon av varer og internt varebytte
sjølbergingsøkonomi selvbergingsøkonomi	sjølbergings\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sjølbergingsøkonomi ; el. selvbergings\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet selvbergingsøkonomi
sitte godt i det	sitte godt i det ha god økonomi ha god økonomi
solid	solid a2 I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet solid (fra fransk, av latin 'massiv') 1 sterk, massiv (II) en solid plankeen solid planke : en solid plankeen solid planke 1 sterk, massiv (II) en solid plankeen solid planke : en solid plankeen solid planke 2 kraftig, røslig en solid gubbeen solid gubbe : en solid gubbeen solid gubbe 2 kraftig, røslig en solid gubbeen solid gubbe : en solid gubbeen solid gubbe 3 holdbar solide skosolide sko : solide skosolide sko 3 holdbar solide skosolide sko : solide skosolide sko 4 kraftig, rikelig et solid måltidet solid måltid : et solid måltidet solid måltid 4 kraftig, rikelig et solid måltidet solid måltid : et solid måltidet solid måltid 5 staut (III), pålitelig, dyktig en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann : en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann 5 staut (III), pålitelig, dyktig en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann : en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann 6 grundig, vel underbygd en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper : en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper 6 grundig, vel underbygd en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper : en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper 7 med trygg, god økonomi et solid firmaet solid firma : et solid firmaet solid firma 7 med trygg, god økonomi et solid firmaet solid firma : et solid firmaet solid firma 1 sterk, massiv (II) en solid plankeen solid planke : en solid plankeen solid planke 1 sterk, massiv (II) en solid plankeen solid planke : en solid plankeen solid planke 2 kraftig, røslig en solid gubbeen solid gubbe : en solid gubbeen solid gubbe 2 kraftig, røslig en solid gubbeen solid gubbe : en solid gubbeen solid gubbe 3 holdbar solide skosolide sko : solide skosolide sko 3 holdbar solide skosolide sko : solide skosolide sko 4 kraftig, rikelig et solid måltidet solid måltid : et solid måltidet solid måltid 4 kraftig, rikelig et solid måltidet solid måltid : et solid måltidet solid måltid 5 staut (III), pålitelig, dyktig en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann : en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann 5 staut (III), pålitelig, dyktig en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann : en solid karen solid kar / en solid fagmannen solid fagmann 6 grundig, vel underbygd en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper : en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper 6 grundig, vel underbygd en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper : en solid vitenskapelig produksjonen solid vitenskapelig produksjon / solide kunnskapersolide kunnskaper 7 med trygg, god økonomi et solid firmaet solid firma : et solid firmaet solid firma 7 med trygg, god økonomi et solid firmaet solid firma : et solid firmaet solid firma
sosialøkonomi	sosial\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet sosialøkonomi vitenskapen om den økonomiske virksomheten i samfunnet vitenskapen om den økonomiske virksomheten i samfunnet
suge på labben	suge på labben (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare (egentlig om bjørnen i hiet) leve uten mat; i overført betydning: ha dårlig økonomi, måtte spare
sunn	sunn adj. I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet sunn (fra tysk, lavtysk) 1 ikke syk, frisk være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme : være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt 1 ikke syk, frisk være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme : være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt 2 sindig, praktisk sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis : sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis // bra, positiv (IV,1) sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // bra, positiv (IV,1) sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // god bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi // god bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi 2 sindig, praktisk sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis : sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis // bra, positiv (IV,1) sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // bra, positiv (IV,1) sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // god bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi // god bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi 1 ikke syk, frisk være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme : være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt 1 ikke syk, frisk være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme : være sunn og friskvære sunn og frisk / se sterk og sunn utse sterk og sunn ut / en sunn sjel i et sunt legemeen sunn sjel i et sunt legeme // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt // helsestyrkende sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt : sunn og nærende kostsunn og nærende kost / mosjon og rikelig med søvn er suntmosjon og rikelig med søvn er sunt 2 sindig, praktisk sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis : sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis // bra, positiv (IV,1) sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // bra, positiv (IV,1) sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // god bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi // god bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi 2 sindig, praktisk sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis : sunn fornuft, skepsissunn fornuft, skepsis // bra, positiv (IV,1) sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // bra, positiv (IV,1) sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn : sunn ungdomsunn ungdom / slikt er ikke sunn lesning for barnslikt er ikke sunn lesning for barn // god bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi // god bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi : bedriften har en sunn økonomibedriften har en sunn økonomi
sunnhetstegn	sunnhets\|tegn n1 I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet sunnhetstegn symptom på sunnhet, god helse; i overført betydning: sunnhetstegn i norsk økonomisunnhetstegn i norsk økonomi : sunnhetstegn i norsk økonomisunnhetstegn i norsk økonomi symptom på sunnhet, god helse; i overført betydning: sunnhetstegn i norsk økonomisunnhetstegn i norsk økonomi : sunnhetstegn i norsk økonomisunnhetstegn i norsk økonomi
tåle	tåle v2 I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet tåle (norrønt þola) greie, makte, klare (å gjennomgå) tåle en medisintåle en medisin / min økonomi tåler ikke store utskeielsermin økonomi tåler ikke store utskeielser / de tåler ikke synet av hverandrede tåler ikke synet av hverandre / han har måttet tåle mye kritikkhan har måttet tåle mye kritikk / hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrenteneshans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes : tåle en medisintåle en medisin / min økonomi tåler ikke store utskeielsermin økonomi tåler ikke store utskeielser / de tåler ikke synet av hverandrede tåler ikke synet av hverandre / han har måttet tåle mye kritikkhan har måttet tåle mye kritikk / hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrenteneshans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes greie, makte, klare (å gjennomgå) tåle en medisintåle en medisin / min økonomi tåler ikke store utskeielsermin økonomi tåler ikke store utskeielser / de tåler ikke synet av hverandrede tåler ikke synet av hverandre / han har måttet tåle mye kritikkhan har måttet tåle mye kritikk / hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrenteneshans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes : tåle en medisintåle en medisin / min økonomi tåler ikke store utskeielsermin økonomi tåler ikke store utskeielser / de tåler ikke synet av hverandrede tåler ikke synet av hverandre / han har måttet tåle mye kritikkhan har måttet tåle mye kritikk / hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrenteneshans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes er ikke på langt nær så gode som konkurrentenes
usunn	u\|sunn adj. I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet usunn 1 ikke bra for helsa usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger : usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut 1 ikke bra for helsa usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger : usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut 2 i dårlig tilstand en usunn økonomien usunn økonomi : en usunn økonomien usunn økonomi 2 i dårlig tilstand en usunn økonomien usunn økonomi : en usunn økonomien usunn økonomi 1 ikke bra for helsa usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger : usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut 1 ikke bra for helsa usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger : usunn matusunn mat / usunt levevisusunt levevis / usunne boligerusunne boliger // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut // ufrisk se usunn utse usunn ut : se usunn utse usunn ut 2 i dårlig tilstand en usunn økonomien usunn økonomi : en usunn økonomien usunn økonomi 2 i dårlig tilstand en usunn økonomien usunn økonomi : en usunn økonomien usunn økonomi
vekstøkonomi	vekst\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet vekstøkonomi økonomi preget av (stadig) vekst økonomi preget av (stadig) vekst
verdensøkonomi	verdens\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet verdensøkonomi
øko-	øko- pref. I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet øko- (av gresk oikos 'hus, hjem') 1 som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord som økologi, økonomiøkologi, økonomi : økologi, økonomiøkologi, økonomi 1 som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord som økologi, økonomiøkologi, økonomi : økologi, økonomiøkologi, økonomi 2 som kortform for økologi(sk) eller økonomi(sk), i ord som økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) : økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) 2 som kortform for økologi(sk) eller økonomi(sk), i ord som økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) : økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) 1 som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord som økologi, økonomiøkologi, økonomi : økologi, økonomiøkologi, økonomi 1 som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord som økologi, økonomiøkologi, økonomi : økologi, økonomiøkologi, økonomi 2 som kortform for økologi(sk) eller økonomi(sk), i ord som økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) : økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) 2 som kortform for økologi(sk) eller økonomi(sk), i ord som økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet) : økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)
økonom	økonom m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonom (gjennom latin, fra gresk 'husholder'; se I -nom) 1 person som har utdanning i eller studerer økonomi 1 person som har utdanning i eller studerer økonomi 2 person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignende husøkonomhusøkonom : husøkonomhusøkonom 2 person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignende husøkonomhusøkonom : husøkonomhusøkonom 3 person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person 3 person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person 1 person som har utdanning i eller studerer økonomi 1 person som har utdanning i eller studerer økonomi 2 person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignende husøkonomhusøkonom : husøkonomhusøkonom 2 person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignende husøkonomhusøkonom : husøkonomhusøkonom 3 person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person 3 person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person
økonomi	økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonomi (gjennom latin, fra gresk 'husholdning'; se -nomi) 1 pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignende ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden : ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden 1 pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignende ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden : ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden 2 fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende; jamfør bedriftsøkonomi og sosialøkonomi 2 fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende; jamfør bedriftsøkonomi og sosialøkonomi 1 pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignende ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden : ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden 1 pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignende ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden : ha god, dårlig økonomiha god, dårlig økonomi / kommunen har en anstrengt økonomikommunen har en anstrengt økonomi / Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verdenNorge har en av de mest internasjonale økonomier i verden 2 fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende; jamfør bedriftsøkonomi og sosialøkonomi 2 fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende; jamfør bedriftsøkonomi og sosialøkonomi
økonomiflaske	økonomi\|flaske m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonomiflaske , f1 I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet økonomiflaske rimelig flaske med mye innhold rimelig flaske med mye innhold
økonomiklasse	økonomi\|klasse m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonomiklasse , f1 I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet økonomiklasse billig klasse på transportmiddel billig klasse på transportmiddel
økonomiløp	økonomi\|løp n1 I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet økonomiløp billøp der det gjelder å bruke minst mulig drivstoff billøp der det gjelder å bruke minst mulig drivstoff
økonomipakke	økonomi\|pakke m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet økonomipakke , f1 I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet økonomipakke vareforpakning med mange enheter og lavere pris pr. enhet vareforpakning med mange enheter og lavere pris pr. enhet
økonomisk	økonomisk a2 I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet økonomisk 1 som har med penger å gjøre, finansiell kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling : kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling // økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende 1 som har med penger å gjøre, finansiell kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling : kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling // økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende 2 som angår økonomi som fag eller vitenskap økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium : økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium 2 som angår økonomi som fag eller vitenskap økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium : økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium 3 forsiktig i forbruk, sparsommelig være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt : være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt 3 forsiktig i forbruk, sparsommelig være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt : være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt 4 rimelig eller billig i bruk en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte : en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte 4 rimelig eller billig i bruk en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte : en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte 1 som har med penger å gjøre, finansiell kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling : kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling // økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende 1 som har med penger å gjøre, finansiell kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling : kommunens økonomiske stillingkommunens økonomiske stilling // økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende økonomisk kriminalitet svindel, underslag og lignende svindel, underslag og lignende 2 som angår økonomi som fag eller vitenskap økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium : økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium 2 som angår økonomi som fag eller vitenskap økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium : økonomiske fagøkonomiske fag / et økonomisk studiumet økonomisk studium 3 forsiktig i forbruk, sparsommelig være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt : være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt 3 forsiktig i forbruk, sparsommelig være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt : være økonomisk anlagtvære økonomisk anlagt 4 rimelig eller billig i bruk en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte : en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte 4 rimelig eller billig i bruk en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte : en økonomisk oppvarmingsmåteen økonomisk oppvarmingsmåte

Resultat pr. side

Nynorskordboka

Oppslagsord	Ordbokartikkel
autarki	II autarki n1 I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet autarki (greskautarkeia, av autos 'sjølv' og arkein 'vere nok') i økonomi: evne som eit land har til sjølvforsyning i økonomi: evne som eit land har til sjølvforsyning
bedriftsøkonomi	bedrifts\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet bedriftsøkonomi (etter tysk) studium av den økonomiske verksemda som går føre seg i ei bedrift (1) studium av den økonomiske verksemda som går føre seg i ei bedrift (1)
blandingsøkonomi	blandings\|økonomi m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet blandingsøkonomi økonomi med både privat og statleg drift i næringslivet økonomi med både privat og statleg drift i næringslivet
brutto	I brutto m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet brutto (av II brutto) storleik utan frådrag av noko slag brutto minus tara gjev nettobrutto minus tara gjev netto : brutto minus tara gjev nettobrutto minus tara gjev netto // i økonomi: sum før utgifter er frådregne // i økonomi: sum før utgifter er frådregne storleik utan frådrag av noko slag brutto minus tara gjev nettobrutto minus tara gjev netto : brutto minus tara gjev nettobrutto minus tara gjev netto // i økonomi: sum før utgifter er frådregne // i økonomi: sum før utgifter er frådregne
byggjearbeid byggearbeid	byggje\|arbeid n1 I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet byggjearbeid ; el. bygge\|arbeid n1 I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet byggearbeid (av I byggje) alle dei store byggearbeida gjer at kommunen har vanskeleg økonomialle dei store byggearbeida gjer at kommunen har vanskeleg økonomi : alle dei store byggearbeida gjer at kommunen har vanskeleg økonomialle dei store byggearbeida gjer at kommunen har vanskeleg økonomi alle dei store byggearbeida gjer at kommunen har vanskeleg økonomialle dei store byggearbeida gjer at kommunen har vanskeleg økonomi : alle dei store byggearbeida gjer at kommunen har vanskeleg økonomialle dei store byggearbeida gjer at kommunen har vanskeleg økonomi
fattig	fattig a2 I dette vinduet skal du finne tabell a2 for oppslagsordet fattig (norrønt fátǿkr; av I få og ta, eigenleg 'som har lite å ta av') 1 som har lite til livsopphald; som har eller er merkt av trong økonomi; arm (II), naudstadd fattige familiar, folk, landfattige familiar, folk, land / fattige kårfattige kår : fattige familiar, folk, landfattige familiar, folk, land / fattige kårfattige kår // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike 1 som har lite til livsopphald; som har eller er merkt av trong økonomi; arm (II), naudstadd fattige familiar, folk, landfattige familiar, folk, land / fattige kårfattige kår : fattige familiar, folk, landfattige familiar, folk, land / fattige kårfattige kår // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike 2 ring (III), stakkarsleg, ussel, tarveleg det er ei fattig trøystdet er ei fattig trøyst / to fattige kronerto fattige kroner / hjelpe til etter fattig evnehjelpe til etter fattig evne : det er ei fattig trøystdet er ei fattig trøyst / to fattige kronerto fattige kroner / hjelpe til etter fattig evnehjelpe til etter fattig evne 2 ring (III), stakkarsleg, ussel, tarveleg det er ei fattig trøystdet er ei fattig trøyst / to fattige kronerto fattige kroner / hjelpe til etter fattig evnehjelpe til etter fattig evne : det er ei fattig trøystdet er ei fattig trøyst / to fattige kronerto fattige kroner / hjelpe til etter fattig evnehjelpe til etter fattig evne 3 som har lite (av noko nemnt); dårleg utstyrt, skrinn blodfattigblodfattig / industrifattigindustrifattig / regnfattigregnfattig / fattig på nedbør, næring, nyansarfattig på nedbør, næring, nyansar : blodfattigblodfattig / industrifattigindustrifattig / regnfattigregnfattig / fattig på nedbør, næring, nyansarfattig på nedbør, næring, nyansar // fattig språk språk som har lite av nyansar og omgrep språk som har lite av nyansar og omgrep fattig språk språk som har lite av nyansar og omgrep språk som har lite av nyansar og omgrep // vere fattig i ånda (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig vere fattig i ånda (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig 3 som har lite (av noko nemnt); dårleg utstyrt, skrinn blodfattigblodfattig / industrifattigindustrifattig / regnfattigregnfattig / fattig på nedbør, næring, nyansarfattig på nedbør, næring, nyansar : blodfattigblodfattig / industrifattigindustrifattig / regnfattigregnfattig / fattig på nedbør, næring, nyansarfattig på nedbør, næring, nyansar // fattig språk språk som har lite av nyansar og omgrep språk som har lite av nyansar og omgrep fattig språk språk som har lite av nyansar og omgrep språk som har lite av nyansar og omgrep // vere fattig i ånda (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig vere fattig i ånda (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig 4 tom (II), grå (II), gledelaus; einsam; fylt av sakn fattig liv, tilværefattig liv, tilvære / kjenne seg (så) fattigkjenne seg (så) fattig : fattig liv, tilværefattig liv, tilvære / kjenne seg (så) fattigkjenne seg (så) fattig 4 tom (II), grå (II), gledelaus; einsam; fylt av sakn fattig liv, tilværefattig liv, tilvære / kjenne seg (så) fattigkjenne seg (så) fattig : fattig liv, tilværefattig liv, tilvære / kjenne seg (så) fattigkjenne seg (så) fattig 1 som har lite til livsopphald; som har eller er merkt av trong økonomi; arm (II), naudstadd fattige familiar, folk, landfattige familiar, folk, land / fattige kårfattige kår : fattige familiar, folk, landfattige familiar, folk, land / fattige kårfattige kår // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike 1 som har lite til livsopphald; som har eller er merkt av trong økonomi; arm (II), naudstadd fattige familiar, folk, landfattige familiar, folk, land / fattige kårfattige kår : fattige familiar, folk, landfattige familiar, folk, land / fattige kårfattige kår // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike // som substantiv: fattige og rikefattige og rike : fattige og rikefattige og rike 2 ring (III), stakkarsleg, ussel, tarveleg det er ei fattig trøystdet er ei fattig trøyst / to fattige kronerto fattige kroner / hjelpe til etter fattig evnehjelpe til etter fattig evne : det er ei fattig trøystdet er ei fattig trøyst / to fattige kronerto fattige kroner / hjelpe til etter fattig evnehjelpe til etter fattig evne 2 ring (III), stakkarsleg, ussel, tarveleg det er ei fattig trøystdet er ei fattig trøyst / to fattige kronerto fattige kroner / hjelpe til etter fattig evnehjelpe til etter fattig evne : det er ei fattig trøystdet er ei fattig trøyst / to fattige kronerto fattige kroner / hjelpe til etter fattig evnehjelpe til etter fattig evne 3 som har lite (av noko nemnt); dårleg utstyrt, skrinn blodfattigblodfattig / industrifattigindustrifattig / regnfattigregnfattig / fattig på nedbør, næring, nyansarfattig på nedbør, næring, nyansar : blodfattigblodfattig / industrifattigindustrifattig / regnfattigregnfattig / fattig på nedbør, næring, nyansarfattig på nedbør, næring, nyansar // fattig språk språk som har lite av nyansar og omgrep språk som har lite av nyansar og omgrep fattig språk språk som har lite av nyansar og omgrep språk som har lite av nyansar og omgrep // vere fattig i ånda (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig vere fattig i ånda (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig 3 som har lite (av noko nemnt); dårleg utstyrt, skrinn blodfattigblodfattig / industrifattigindustrifattig / regnfattigregnfattig / fattig på nedbør, næring, nyansarfattig på nedbør, næring, nyansar : blodfattigblodfattig / industrifattigindustrifattig / regnfattigregnfattig / fattig på nedbør, næring, nyansarfattig på nedbør, næring, nyansar // fattig språk språk som har lite av nyansar og omgrep språk som har lite av nyansar og omgrep fattig språk språk som har lite av nyansar og omgrep språk som har lite av nyansar og omgrep // vere fattig i ånda (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig vere fattig i ånda (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig (etter Matt 5,3, eldre omsetjing) vite at ein har bruk for Gud; òg i omtolka tyd.: vere einfaldig 4 tom (II), grå (II), gledelaus; einsam; fylt av sakn fattig liv, tilværefattig liv, tilvære / kjenne seg (så) fattigkjenne seg (så) fattig : fattig liv, tilværefattig liv, tilvære / kjenne seg (så) fattigkjenne seg (så) fattig 4 tom (II), grå (II), gledelaus; einsam; fylt av sakn fattig liv, tilværefattig liv, tilvære / kjenne seg (så) fattigkjenne seg (så) fattig : fattig liv, tilværefattig liv, tilvære / kjenne seg (så) fattigkjenne seg (så) fattig
feit	feit a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet feit (norrønt feitr) 1 som inneheld mykje feitt(stoff) feit mat, kost, mjølk, sildfeit mat, kost, mjølk, sild / store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsenstore ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen / feit oljefeit olje : feit mat, kost, mjølk, sildfeit mat, kost, mjølk, sild / store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsenstore ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen / feit oljefeit olje // tilsmurd av feitt, feittete kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit : kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit // tilsmurd av feitt, feittete kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit : kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit // oljete, glinsande feite mineralfeite mineral : feite mineralfeite mineral // oljete, glinsande feite mineralfeite mineral : feite mineralfeite mineral // rik på harpiks, kvae o.l. feit vedfeit ved : feit vedfeit ved // rik på harpiks, kvae o.l. feit vedfeit ved : feit vedfeit ved // tjukk i blanding, sterk feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin : feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin // tjukk i blanding, sterk feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin : feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin 1 som inneheld mykje feitt(stoff) feit mat, kost, mjølk, sildfeit mat, kost, mjølk, sild / store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsenstore ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen / feit oljefeit olje : feit mat, kost, mjølk, sildfeit mat, kost, mjølk, sild / store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsenstore ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen / feit oljefeit olje // tilsmurd av feitt, feittete kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit : kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit // tilsmurd av feitt, feittete kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit : kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit // oljete, glinsande feite mineralfeite mineral : feite mineralfeite mineral // oljete, glinsande feite mineralfeite mineral : feite mineralfeite mineral // rik på harpiks, kvae o.l. feit vedfeit ved : feit vedfeit ved // rik på harpiks, kvae o.l. feit vedfeit ved : feit vedfeit ved // tjukk i blanding, sterk feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin : feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin // tjukk i blanding, sterk feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin : feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin 2 kjøtfull, velnært; tjukk, rund han er tjukk og feit, diger og feithan er tjukk og feit, diger og feit / feit nakkefeit nakke / feit ku, grisfeit ku, gris / løna er ingen ting å bli feit avløna er ingen ting å bli feit av / ei feit lommebokei feit lommebok / feite sjekkar med høgt pålydandefeite sjekkar med høgt pålydande : han er tjukk og feit, diger og feithan er tjukk og feit, diger og feit / feit nakkefeit nakke / feit ku, grisfeit ku, gris / løna er ingen ting å bli feit avløna er ingen ting å bli feit av / ei feit lommebokei feit lommebok / feite sjekkar med høgt pålydandefeite sjekkar med høgt pålydande // storslegen; sjølvtilfreds feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt : feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt // storslegen; sjølvtilfreds feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt : feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt // feite typar tjukke trykktypar tjukke trykktypar feite typar tjukke trykktypar tjukke trykktypar 2 kjøtfull, velnært; tjukk, rund han er tjukk og feit, diger og feithan er tjukk og feit, diger og feit / feit nakkefeit nakke / feit ku, grisfeit ku, gris / løna er ingen ting å bli feit avløna er ingen ting å bli feit av / ei feit lommebokei feit lommebok / feite sjekkar med høgt pålydandefeite sjekkar med høgt pålydande : han er tjukk og feit, diger og feithan er tjukk og feit, diger og feit / feit nakkefeit nakke / feit ku, grisfeit ku, gris / løna er ingen ting å bli feit avløna er ingen ting å bli feit av / ei feit lommebokei feit lommebok / feite sjekkar med høgt pålydandefeite sjekkar med høgt pålydande // storslegen; sjølvtilfreds feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt : feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt // storslegen; sjølvtilfreds feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt : feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt // feite typar tjukke trykktypar tjukke trykktypar feite typar tjukke trykktypar tjukke trykktypar 3 grøderik, frodig; utbyterik, lønnsam feit jord, engfeit jord, eng / feit stilling, kontraktfeit stilling, kontrakt : feit jord, engfeit jord, eng / feit stilling, kontraktfeit stilling, kontrakt // ikkje ha det for feitt ha trong økonomi ha trong økonomi ikkje ha det for feitt ha trong økonomi ha trong økonomi 3 grøderik, frodig; utbyterik, lønnsam feit jord, engfeit jord, eng / feit stilling, kontraktfeit stilling, kontrakt : feit jord, engfeit jord, eng / feit stilling, kontraktfeit stilling, kontrakt // ikkje ha det for feitt ha trong økonomi ha trong økonomi ikkje ha det for feitt ha trong økonomi ha trong økonomi 1 som inneheld mykje feitt(stoff) feit mat, kost, mjølk, sildfeit mat, kost, mjølk, sild / store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsenstore ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen / feit oljefeit olje : feit mat, kost, mjølk, sildfeit mat, kost, mjølk, sild / store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsenstore ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen / feit oljefeit olje // tilsmurd av feitt, feittete kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit : kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit // tilsmurd av feitt, feittete kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit : kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit // oljete, glinsande feite mineralfeite mineral : feite mineralfeite mineral // oljete, glinsande feite mineralfeite mineral : feite mineralfeite mineral // rik på harpiks, kvae o.l. feit vedfeit ved : feit vedfeit ved // rik på harpiks, kvae o.l. feit vedfeit ved : feit vedfeit ved // tjukk i blanding, sterk feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin : feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin // tjukk i blanding, sterk feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin : feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin 1 som inneheld mykje feitt(stoff) feit mat, kost, mjølk, sildfeit mat, kost, mjølk, sild / store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsenstore ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen / feit oljefeit olje : feit mat, kost, mjølk, sildfeit mat, kost, mjølk, sild / store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsenstore ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen / feit oljefeit olje // tilsmurd av feitt, feittete kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit : kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit // tilsmurd av feitt, feittete kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit : kniven, bordplata er feitkniven, bordplata er feit // oljete, glinsande feite mineralfeite mineral : feite mineralfeite mineral // oljete, glinsande feite mineralfeite mineral : feite mineralfeite mineral // rik på harpiks, kvae o.l. feit vedfeit ved : feit vedfeit ved // rik på harpiks, kvae o.l. feit vedfeit ved : feit vedfeit ved // tjukk i blanding, sterk feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin : feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin // tjukk i blanding, sterk feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin : feitt ølfeitt øl / feit blanding av bensinfeit blanding av bensin 2 kjøtfull, velnært; tjukk, rund han er tjukk og feit, diger og feithan er tjukk og feit, diger og feit / feit nakkefeit nakke / feit ku, grisfeit ku, gris / løna er ingen ting å bli feit avløna er ingen ting å bli feit av / ei feit lommebokei feit lommebok / feite sjekkar med høgt pålydandefeite sjekkar med høgt pålydande : han er tjukk og feit, diger og feithan er tjukk og feit, diger og feit / feit nakkefeit nakke / feit ku, grisfeit ku, gris / løna er ingen ting å bli feit avløna er ingen ting å bli feit av / ei feit lommebokei feit lommebok / feite sjekkar med høgt pålydandefeite sjekkar med høgt pålydande // storslegen; sjølvtilfreds feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt : feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt // storslegen; sjølvtilfreds feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt : feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt // feite typar tjukke trykktypar tjukke trykktypar feite typar tjukke trykktypar tjukke trykktypar 2 kjøtfull, velnært; tjukk, rund han er tjukk og feit, diger og feithan er tjukk og feit, diger og feit / feit nakkefeit nakke / feit ku, grisfeit ku, gris / løna er ingen ting å bli feit avløna er ingen ting å bli feit av / ei feit lommebokei feit lommebok / feite sjekkar med høgt pålydandefeite sjekkar med høgt pålydande : han er tjukk og feit, diger og feithan er tjukk og feit, diger og feit / feit nakkefeit nakke / feit ku, grisfeit ku, gris / løna er ingen ting å bli feit avløna er ingen ting å bli feit av / ei feit lommebokei feit lommebok / feite sjekkar med høgt pålydandefeite sjekkar med høgt pålydande // storslegen; sjølvtilfreds feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt : feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt // storslegen; sjølvtilfreds feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt : feite lovnaderfeite lovnader / eit feitt gliseit feitt glis / le feittle feitt // feite typar tjukke trykktypar tjukke trykktypar feite typar tjukke trykktypar tjukke trykktypar 3 grøderik, frodig; utbyterik, lønnsam feit jord, engfeit jord, eng / feit stilling, kontraktfeit stilling, kontrakt : feit jord, engfeit jord, eng / feit stilling, kontraktfeit stilling, kontrakt // ikkje ha det for feitt ha trong økonomi ha trong økonomi ikkje ha det for feitt ha trong økonomi ha trong økonomi 3 grøderik, frodig; utbyterik, lønnsam feit jord, engfeit jord, eng / feit stilling, kontraktfeit stilling, kontrakt : feit jord, engfeit jord, eng / feit stilling, kontraktfeit stilling, kontrakt // ikkje ha det for feitt ha trong økonomi ha trong økonomi ikkje ha det for feitt ha trong økonomi ha trong økonomi
finans	finans m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet finans (el. utt finan´gs; frå fransk; samanheng med finis) 1 kollektivt: børsfolk, kapitalkrefter, i samansetningar storfinansstorfinans : storfinansstorfinans 1 kollektivt: børsfolk, kapitalkrefter, i samansetningar storfinansstorfinans : storfinansstorfinans 2 i fleirtal: pengar, pengestell, økonomi (særleg i stat eller kommune) statsfinansanestatsfinansane / det er dårleg med finansanedet er dårleg med finansane : statsfinansanestatsfinansane / det er dårleg med finansanedet er dårleg med finansane 2 i fleirtal: pengar, pengestell, økonomi (særleg i stat eller kommune) statsfinansanestatsfinansane / det er dårleg med finansanedet er dårleg med finansane : statsfinansanestatsfinansane / det er dårleg med finansanedet er dårleg med finansane 1 kollektivt: børsfolk, kapitalkrefter, i samansetningar storfinansstorfinans : storfinansstorfinans 1 kollektivt: børsfolk, kapitalkrefter, i samansetningar storfinansstorfinans : storfinansstorfinans 2 i fleirtal: pengar, pengestell, økonomi (særleg i stat eller kommune) statsfinansanestatsfinansane / det er dårleg med finansanedet er dårleg med finansane : statsfinansanestatsfinansane / det er dårleg med finansanedet er dårleg med finansane 2 i fleirtal: pengar, pengestell, økonomi (særleg i stat eller kommune) statsfinansanestatsfinansane / det er dårleg med finansanedet er dårleg med finansane : statsfinansanestatsfinansane / det er dårleg med finansanedet er dårleg med finansane
fri	I fri adj. I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet fri (frå lågtysk) 1 som har fulle borgarrettar både frie menn og (mots:) trælarbåde frie menn og (mots:) trælar / kjøpe, gje ein fri frå trældomkjøpe, gje ein fri frå trældom : både frie menn og (mots:) trælarbåde frie menn og (mots:) trælar / kjøpe, gje ein fri frå trældomkjøpe, gje ein fri frå trældom 1 som har fulle borgarrettar både frie menn og (mots:) trælarbåde frie menn og (mots:) trælar / kjøpe, gje ein fri frå trældomkjøpe, gje ein fri frå trældom : både frie menn og (mots:) trælarbåde frie menn og (mots:) trælar / kjøpe, gje ein fri frå trældomkjøpe, gje ein fri frå trældom 2 om borgar: som har fulle politiske rettar; om stat, styre, tilstand: som gjev eller har fulle politiske rettar; demokratisk innbyggjarane er frieinnbyggjarane er frie / landet har ein fri riksskipnadlandet har ein fri riksskipnad / den frie verdaden frie verda / frie valfrie val : innbyggjarane er frieinnbyggjarane er frie / landet har ein fri riksskipnadlandet har ein fri riksskipnad / den frie verdaden frie verda / frie valfrie val 2 om borgar: som har fulle politiske rettar; om stat, styre, tilstand: som gjev eller har fulle politiske rettar; demokratisk innbyggjarane er frieinnbyggjarane er frie / landet har ein fri riksskipnadlandet har ein fri riksskipnad / den frie verdaden frie verda / frie valfrie val : innbyggjarane er frieinnbyggjarane er frie / landet har ein fri riksskipnadlandet har ein fri riksskipnad / den frie verdaden frie verda / frie valfrie val 3 politisk sjølvstyrt, uavhengig fritt land, folkfritt land, folk : fritt land, folkfritt land, folk 3 politisk sjølvstyrt, uavhengig fritt land, folkfritt land, folk : fritt land, folkfritt land, folk 4 verna av lova, trygg (for åtak) ha, få fritt leideha, få fritt leide : ha, få fritt leideha, få fritt leide // gå fri sleppe straff; òg: vere frikar (I,1) sleppe straff; òg: vere frikar (I,1) gå fri sleppe straff; òg: vere frikar (I,1) sleppe straff; òg: vere frikar (I,1) 4 verna av lova, trygg (for åtak) ha, få fritt leideha, få fritt leide : ha, få fritt leideha, få fritt leide // gå fri sleppe straff; òg: vere frikar (I,1) sleppe straff; òg: vere frikar (I,1) gå fri sleppe straff; òg: vere frikar (I,1) sleppe straff; òg: vere frikar (I,1) 5 ikkje innesperra eller i fangenskap sleppe frisleppe fri / gje, setje nokon frigje, setje nokon fri / på fri fotpå fri fot : sleppe frisleppe fri / gje, setje nokon frigje, setje nokon fri / på fri fotpå fri fot 5 ikkje innesperra eller i fangenskap sleppe frisleppe fri / gje, setje nokon frigje, setje nokon fri / på fri fotpå fri fot : sleppe frisleppe fri / gje, setje nokon frigje, setje nokon fri / på fri fotpå fri fot 6 ikkje fast(bunden); rørleg, laus ha hendene frieha hendene frie / ha, få frie hender til nokoha, få frie hender til noko / gjere, slite, slå seg frigjere, slite, slå seg fri : ha hendene frieha hendene frie / ha, få frie hender til nokoha, få frie hender til noko / gjere, slite, slå seg frigjere, slite, slå seg fri // stå i fri om motor på bil, køyretøy: utan kopling til gir om motor på bil, køyretøy: utan kopling til gir stå i fri om motor på bil, køyretøy: utan kopling til gir om motor på bil, køyretøy: utan kopling til gir 6 ikkje fast(bunden); rørleg, laus ha hendene frieha hendene frie / ha, få frie hender til nokoha, få frie hender til noko / gjere, slite, slå seg frigjere, slite, slå seg fri : ha hendene frieha hendene frie / ha, få frie hender til nokoha, få frie hender til noko / gjere, slite, slå seg frigjere, slite, slå seg fri // stå i fri om motor på bil, køyretøy: utan kopling til gir om motor på bil, køyretøy: utan kopling til gir stå i fri om motor på bil, køyretøy: utan kopling til gir om motor på bil, køyretøy: utan kopling til gir 7 i fysikk, i kjemi: som ikkje er bunden til noko; ikkje i sambinding frie elektronfrie elektron / frie radikalfrie radikal / fri energi frigjordfri energi frigjord : frie elektronfrie elektron / frie radikalfrie radikal / fri energi frigjordfri energi frigjord 7 i fysikk, i kjemi: som ikkje er bunden til noko; ikkje i sambinding frie elektronfrie elektron / frie radikalfrie radikal / fri energi frigjordfri energi frigjord : frie elektronfrie elektron / frie radikalfrie radikal / fri energi frigjordfri energi frigjord 8 utan stengsel eller hinder (for ferdsle, rørsle, sikt eller liknande); klar (II); som ikkje rører ved noko; åtskild fritt spenn, armslag, spelerom, farvatnfritt spenn, armslag, spelerom, farvatn / fri bane, vegfri bane, veg / ha ryggen friha ryggen fri / svinge, renne, falle frittsvinge, renne, falle fritt / puste frittpuste fritt / vekse frittvekse fritt / fritt utsynfritt utsyn / garden ligg fritt (til)garden ligg fritt (til) / på fri mark, gard utandørs; i ope lendepå fri mark, gard utandørs; i ope lende / i Guds frie naturi Guds frie natur : fritt spenn, armslag, spelerom, farvatnfritt spenn, armslag, spelerom, farvatn / fri bane, vegfri bane, veg / ha ryggen friha ryggen fri / svinge, renne, falle frittsvinge, renne, falle fritt / puste frittpuste fritt / vekse frittvekse fritt / fritt utsynfritt utsyn / garden ligg fritt (til)garden ligg fritt (til) / på fri mark, gard utandørs; i ope lendepå fri mark, gard utandørs; i ope lende / i Guds frie naturi Guds frie natur // på fri hand frihand frihand på fri hand frihand frihand // i det fri adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet i det fri ; el. i det frie adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet i det frie utandørs frukost i det friefrukost i det frie : frukost i det friefrukost i det frie utandørs frukost i det friefrukost i det frie : frukost i det friefrukost i det frie i det fri adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet i det fri ; el. i det frie adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet i det frie utandørs frukost i det friefrukost i det frie : frukost i det friefrukost i det frie utandørs frukost i det friefrukost i det frie : frukost i det friefrukost i det frie 8 utan stengsel eller hinder (for ferdsle, rørsle, sikt eller liknande); klar (II); som ikkje rører ved noko; åtskild fritt spenn, armslag, spelerom, farvatnfritt spenn, armslag, spelerom, farvatn / fri bane, vegfri bane, veg / ha ryggen friha ryggen fri / svinge, renne, falle frittsvinge, renne, falle fritt / puste frittpuste fritt / vekse frittvekse fritt / fritt utsynfritt utsyn / garden ligg fritt (til)garden ligg fritt (til) / på fri mark, gard utandørs; i ope lendepå fri mark, gard utandørs; i ope lende / i Guds frie naturi Guds frie natur : fritt spenn, armslag, spelerom, farvatnfritt spenn, armslag, spelerom, farvatn / fri bane, vegfri bane, veg / ha ryggen friha ryggen fri / svinge, renne, falle frittsvinge, renne, falle fritt / puste frittpuste fritt / vekse frittvekse fritt / fritt utsynfritt utsyn / garden ligg fritt (til)garden ligg fritt (til) / på fri mark, gard utandørs; i ope lendepå fri mark, gard utandørs; i ope lende / i Guds frie naturi Guds frie natur // på fri hand frihand frihand på fri hand frihand frihand // i det fri adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet i det fri ; el. i det frie adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet i det frie utandørs frukost i det friefrukost i det frie : frukost i det friefrukost i det frie utandørs frukost i det friefrukost i det frie : frukost i det friefrukost i det frie i det fri adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet i det fri ; el. i det frie adv. I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet i det frie utandørs frukost i det friefrukost i det frie : frukost i det friefrukost i det frie utandørs frukost i det friefrukost i det frie : frukost i det friefrukost i det frie 9 disponibel, ledig ei fri stundei fri stund : ei fri stundei fri stund 9 disponibel, ledig ei fri stundei fri stund : ei fri stundei fri stund 10 ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege); tillaten for alle; allmenn, open fri konkurranse, økonomifri konkurranse, økonomi / den frie marknadenden frie marknaden / fritt hav, fiskefritt hav, fiske / fritt tilgjengefritt tilgjenge / fritt ordfritt ord : fri konkurranse, økonomifri konkurranse, økonomi / den frie marknadenden frie marknaden / fritt hav, fiskefritt hav, fiske / fritt tilgjengefritt tilgjenge / fritt ordfritt ord 10 ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege); tillaten for alle; allmenn, open fri konkurranse, økonomifri konkurranse, økonomi / den frie marknadenden frie marknaden / fritt hav, fiskefritt hav, fiske / fritt tilgjengefritt tilgjenge / fritt ordfritt ord : fri konkurranse, økonomifri konkurranse, økonomi / den frie marknadenden frie marknaden / fritt hav, fiskefritt hav, fiske / fritt tilgjengefritt tilgjenge / fritt ordfritt ord 11 ikkje strengt bunden til (vedtekne) reglar, mønster, førebilete eller liknande; sjølvstendig, fordomsfri; valfri frie fag, studiumfrie fag, studium / fri kjærleik, f-e forhold dvs utan ekteskapfri kjærleik, f-e forhold dvs utan ekteskap / fri oppsedingfri oppseding / fri rytmefri rytme / fritt (omsett) etter tyskfritt (omsett) etter tysk / fri assosiasjon, fantasi ustyrtfri assosiasjon, fantasi ustyrt : frie fag, studiumfrie fag, studium / fri kjærleik, f-e forhold dvs utan ekteskapfri kjærleik, f-e forhold dvs utan ekteskap / fri oppsedingfri oppseding / fri rytmefri rytme / fritt (omsett) etter tyskfritt (omsett) etter tysk / fri assosiasjon, fantasi ustyrtfri assosiasjon, fantasi ustyrt 11 ikkje strengt bunden til (vedtekne) reglar, mønster, førebilete eller liknande; sjølvstendig, fordomsfri; valfri frie fag, studiumfrie fag, studium / fri kjærleik, f-e forhold dvs utan ekteskapfri kjærleik, f-e forhold dvs utan ekteskap / fri oppsedingfri oppseding / fri rytmefri rytme / fritt (omsett) etter tyskfritt (omsett) etter tysk / fri assosiasjon, fantasi ustyrtfri assosiasjon, fantasi ustyrt : frie fag, studiumfrie fag, studium / fri kjærleik, f-e forhold dvs utan ekteskapfri kjærleik, f-e forhold dvs utan ekteskap / fri oppsedingfri oppseding / fri rytmefri rytme / fritt (omsett) etter tyskfritt (omsett) etter tysk / fri assosiasjon, fantasi ustyrtfri assosiasjon, fantasi ustyrt 12 utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag; etter inste overtyding; uavhengig, upåverka ha fritt valha fritt val / kunne velje, handle frittkunne velje, handle fritt / stå (heilt) frittstå (heilt) fritt / stille ein frittstille ein fritt / av fri viljeav fri vilje / den frie viljenden frie viljen / på fritt grunnlagpå fritt grunnlag / fri utviklingfri utvikling : ha fritt valha fritt val / kunne velje, handle frittkunne velje, handle fritt / stå (heilt) frittstå (heilt) fritt / stille ein frittstille ein fritt / av fri viljeav fri vilje / den frie viljenden frie viljen / på fritt grunnlagpå fritt grunnlag / fri utviklingfri utvikling 12 utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag; etter inste overtyding; uavhengig, upåverka ha fritt valha fritt val / kunne velje, handle frittkunne velje, handle fritt / stå (heilt) frittstå (heilt) fritt / stille ein frittstille ein fritt / av fri viljeav fri vilje / den frie viljenden frie viljen / på fritt grunnlagpå fritt grunnlag / fri utviklingfri utvikling : ha fritt valha fritt val / kunne velje, handle frittkunne velje, handle fritt / stå (heilt) frittstå (heilt) fritt / stille ein frittstille ein fritt / av fri viljeav fri vilje / den frie viljenden frie viljen / på fritt grunnlagpå fritt grunnlag / fri utviklingfri utvikling 13 utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande leve eit fritt livleve eit fritt liv / ha det fritt på jobbenha det fritt på jobben : leve eit fritt livleve eit fritt liv / ha det fritt på jobbenha det fritt på jobben // ugift vere fri og frankvere fri og frank : vere fri og frankvere fri og frank // ugift vere fri og frankvere fri og frank : vere fri og frankvere fri og frank // lausriven frå band, plikter, ansvar, ståk, mas, otte o.l. kjenne seg fri (som fuglen)kjenne seg fri (som fuglen) : kjenne seg fri (som fuglen)kjenne seg fri (som fuglen) // lausriven frå band, plikter, ansvar, ståk, mas, otte o.l. kjenne seg fri (som fuglen)kjenne seg fri (som fuglen) : kjenne seg fri (som fuglen)kjenne seg fri (som fuglen) 13 utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande leve eit fritt livleve eit fritt liv / ha det fritt på jobbenha det fritt på jobben : leve eit fritt livleve eit fritt liv / ha det fritt på jobbenha det fritt på jobben // ugift vere fri og frankvere fri og frank : vere fri og frankvere fri og frank // ugift vere fri og frankvere fri og frank : vere fri og frankvere fri og frank // lausriven frå band, plikter, ansvar, ståk, mas, otte o.l. kjenne seg fri (som fuglen)kjenne seg fri (som fuglen) : kjenne seg fri (som fuglen)kjenne seg fri (som fuglen) // lausriven frå band, plikter, ansvar, ståk, mas, otte o.l. kjenne seg fri (som fuglen)kjenne seg fri (som fuglen) : kjenne seg fri (som fuglen)kjenne seg fri (som fuglen) 14 trygg (i hugen), fast, roleg; frimodig, open, beintfram; laussleppt, frigjord, freidig fritt åsyn, blikkfritt åsyn, blikk / snakke fritt (ut)snakke fritt (ut) / det meiner eg frittdet meiner eg fritt / føre eit fritt språkføre eit fritt språk / det rådde ein fri tone i lagetdet rådde ein fri tone i laget / vere fri av segvere fri av seg / får eg vere så fri å ...får eg vere så fri å ... : fritt åsyn, blikkfritt åsyn, blikk / snakke fritt (ut)snakke fritt (ut) / det meiner eg frittdet meiner eg fritt / føre eit fritt språkføre eit fritt språk / det rådde ein fri tone i lagetdet rådde ein fri tone i laget / vere fri av segvere fri av seg / får eg vere så fri å ...får eg vere så fri å ... 14 trygg (i hugen), fast, roleg; frimodig, open, beintfram; laussleppt, frigjord, freidig fritt åsyn, blikkfritt åsyn, blikk / snakke fritt (ut)snakke fritt (ut) / det meiner eg frittdet meiner eg fritt / føre eit fritt språkføre eit fritt språk / det rådde ein fri tone i lagetdet rådde ein fri tone i laget / vere fri av segvere fri av seg / får eg vere så fri å ...får eg vere så fri å ... : fritt åsyn, blikkfritt åsyn, blikk / snakke fritt (ut)snakke fritt (ut) / det meiner eg frittdet meiner eg fritt / føre eit fritt språkføre eit fritt språk / det rådde ein fri tone i lagetdet rådde ein fri tone i laget / vere fri av segvere fri av seg / får eg vere så fri å ...får eg vere så fri å ... 15 som slepp noko; unnateken, friteken vere fri, ha fri, ha f-tt, ta seg fri (frå jobben, skulen)vere fri, ha fri, ha f-tt, ta seg fri (frå jobben, skulen) / eg vil be meg frieg vil be meg fri / sleppe fri, gå fri militæretsleppe fri, gå fri militæret / det skal du vere fridet skal du vere fri : vere fri, ha fri, ha f-tt, ta seg fri (frå jobben, skulen)vere fri, ha fri, ha f-tt, ta seg fri (frå jobben, skulen) / eg vil be meg frieg vil be meg fri / sleppe fri, gå fri militæretsleppe fri, gå fri militæret / det skal du vere fridet skal du vere fri // ikkje skyldig eller innblanda dømme, kjenne ein fridømme, kjenne ein fri / ta ein fri (for skyld)ta ein fri (for skyld) : dømme, kjenne ein fridømme, kjenne ein fri / ta ein fri (for skyld)ta ein fri (for skyld) // ikkje skyldig eller innblanda dømme, kjenne ein fridømme, kjenne ein fri / ta ein fri (for skyld)ta ein fri (for skyld) : dømme, kjenne ein fridømme, kjenne ein fri / ta ein fri (for skyld)ta ein fri (for skyld) // som unngår; som er spart (for) gå fri all sutgå fri all sut / fri for angstfri for angst : gå fri all sutgå fri all sut / fri for angstfri for angst // som unngår; som er spart (for) gå fri all sutgå fri all sut / fri for angstfri for angst : gå fri all sutgå fri all sut / fri for angstfri for angst 15 som slepp noko; unnateken, friteken vere fri, ha fri, ha f-tt, ta seg fri (frå jobben, skulen)vere fri, ha fri, ha f-tt, ta seg fri (frå jobben, skulen) / eg vil be meg frieg vil be meg fri / sleppe fri, gå fri militæretsleppe fri, gå fri militæret / det skal du vere fridet skal du vere fri : vere fri, ha fri, ha f-tt, ta seg fri (frå jobben, skulen)vere fri, ha fri, ha f-tt, ta seg fri (frå jobben, skulen) / eg vil be meg frieg vil be meg fri / sleppe fri, gå fri militæretsleppe fri, gå fri militæret / det skal du vere fridet skal du vere fri // ikkje skyldig eller innblanda dømme, kjenne ein fridømme, kjenne ein fri / ta ein fri (for skyld)ta ein fri (for skyld) : dømme, kjenne ein fridømme, kjenne ein fri / ta ein fri (for skyld)ta ein fri (for skyld) // ikkje skyldig eller innblanda dømme, kjenne ein fridømme, kjenne ein fri / ta ein fri (for skyld)ta ein fri (for skyld) : dømme, kjenne ein fridømme, kjenne ein fri / ta ein fri (for skyld)ta ein fri (for skyld) // som unngår; som er spart (for) gå fri all sutgå fri all sut / fri for angstfri for angst : gå fri all sutgå fri all sut / fri for angstfri for angst // som unngår; som er spart (for) gå fri all sutgå fri all sut / fri for angstfri for angst : gå fri all sutgå fri all sut / fri for angstfri for angst 16 i uttrykk han er ikkje fri for å vere tjuvaktighan er ikkje fri for å vere tjuvaktig / det er ikkje fritt det kan ikkje nektastdet er ikkje fritt det kan ikkje nektast : han er ikkje fri for å vere tjuvaktighan er ikkje fri for å vere tjuvaktig / det er ikkje fritt det kan ikkje nektastdet er ikkje fritt det kan ikkje nektast // ikkje vere fri for ha ein snev av ha ein snev av ikkje vere fri for ha ein snev av ha ein snev av 16 i uttrykk han er ikkje fri for å vere tjuvaktighan er ikkje fri for å vere tjuvaktig / det er ikkje fritt det kan ikkje nektastdet er ikkje fritt det kan ikkje nektast : han er ikkje fri for å vere tjuvaktighan er ikkje fri for å vere tjuvaktig / det er ikkje fritt det kan ikkje nektastdet er ikkje fritt det kan ikkje nektast // ikkje vere fri for ha ein snev av ha ein snev av ikkje vere fri for ha ein snev av ha ein snev av 17 skild frå, kvitt bli fri sjukdomenbli fri sjukdomen : bli fri sjukdomenbli fri sjukdomen 17 skild frå, kvitt bli fri sjukdomenbli fri sjukdomen : bli fri sjukdomenbli fri sjukdomen 18 som er utan; lens (II), tom (II), snau (II) vere fri for mat matlausvere fri for mat matlaus / det er fritt for mus nodet er fritt for mus no / boka er kjemisk fri for humor heilt utanboka er kjemisk fri for humor heilt utan : vere fri for mat matlausvere fri for mat matlaus / det er fritt for mus nodet er fritt for mus no / boka er kjemisk fri for humor heilt utanboka er kjemisk fri for humor heilt utan // særleg i samansetningar: alkoholfrialkoholfri / feberfrifeberfri / feilfrifeilfri / isfriisfri / rentefrirentefri / syndefrisyndefri : alkoholfrialkoholfri / feberfrifeberfri / feilfrifeilfri / isfriisfri / rentefrirentefri / syndefrisyndefri // særleg i samansetningar: alkoholfrialkoholfri / feberfrifeberfri / feilfrifeilfri / isfriisfri / rentefrirentefri / syndefrisyndefri : alkoholfrialkoholfri / feberfrifeberfri / feilfrifeilfri / isfriisfri / rentefrirentefri / syndefrisyndefri 18 som er utan; lens (II), tom (II), snau (II) vere fri for mat matlausvere fri for mat matlaus / det er fritt for mus nodet er fritt for mus no / boka er kjemisk fri for humor heilt utanboka er kjemisk fri for humor heilt utan : vere fri for mat matlausvere fri for mat matlaus / det er fritt for mus nodet er fritt for mus no / boka er kjemisk fri for humor heilt utanboka er kjemisk fri for humor heilt utan // særleg i samansetningar: alkoholfrialkoholfri / feberfrifeberfri / feilfrifeilfri / isfriisfri / rentefrirentefri / syndefrisyndefri : alkoholfri

Avansert søk:

Bokmålsordboka

Nynorskordboka