Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr, av vár ‘troskapsløfte’

Betydning og bruk

nordisk kriger som i vikingtiden tok seg tjeneste i Russland eller hos keiseren i Konstantinopel

Eksempel

mange av væringene var svensker

Fann du ordet du leita etter?