Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
II an- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet an-
(fra gresk, brukt foran vokal; jamfør II a-) ikke-, u-; i ord som anarki og anorganisk ikke-, u-; i ord som anarki og anorganisk
brytning m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet brytning
, f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet brytning
1 i språkvitenskap: lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse, for eksempel i norrønt jord og bjarg ved siden av berg
a-brytning, u-brytninga-brytning, u-brytning
: a-brytning, u-brytninga-brytning, u-brytning
1 i språkvitenskap: lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse, for eksempel i norrønt jord og bjarg ved siden av berg
a-brytning, u-brytninga-brytning, u-brytning
: a-brytning, u-brytninga-brytning, u-brytning
2 refraksjon
2 refraksjon
3 motsetning, kamp (I), uenighet
en tid fylt av sterke brytningeren tid fylt av sterke brytninger / meningsbrytningmeningsbrytning
: en tid fylt av sterke brytningeren tid fylt av sterke brytninger / meningsbrytningmeningsbrytning
3 motsetning, kamp (I), uenighet
en tid fylt av sterke brytningeren tid fylt av sterke brytninger / meningsbrytningmeningsbrytning
: en tid fylt av sterke brytningeren tid fylt av sterke brytninger / meningsbrytningmeningsbrytning
1 i språkvitenskap: lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse, for eksempel i norrønt jord og bjarg ved siden av berg
a-brytning, u-brytninga-brytning, u-brytning
: a-brytning, u-brytninga-brytning, u-brytning
1 i språkvitenskap: lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse, for eksempel i norrønt jord og bjarg ved siden av berg
a-brytning, u-brytninga-brytning, u-brytning
: a-brytning, u-brytninga-brytning, u-brytning
2 refraksjon
2 refraksjon
3 motsetning, kamp (I), uenighet
en tid fylt av sterke brytningeren tid fylt av sterke brytninger / meningsbrytningmeningsbrytning
: en tid fylt av sterke brytningeren tid fylt av sterke brytninger / meningsbrytningmeningsbrytning
3 motsetning, kamp (I), uenighet
en tid fylt av sterke brytningeren tid fylt av sterke brytninger / meningsbrytningmeningsbrytning
: en tid fylt av sterke brytningeren tid fylt av sterke brytninger / meningsbrytningmeningsbrytning
non- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet non-
(utt nånn-; latin 'ikke') ikke-, u-, i ord som
nonfigurativ, nonsensnonfigurativ, nonsens
: nonfigurativ, nonsensnonfigurativ, nonsens
ikke-, u-, i ord som
nonfigurativ, nonsensnonfigurativ, nonsens
: nonfigurativ, nonsensnonfigurativ, nonsens
privativ a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet privativ
(fra latin; av privare 'berøve') berøvende, benektende
'u-' i 'uforfalsket' og 'im-' i 'impotent' er privative prefikser'u-' i 'uforfalsket' og 'im-' i 'impotent' er privative prefikser
: 'u-' i 'uforfalsket' og 'im-' i 'impotent' er privative prefikser'u-' i 'uforfalsket' og 'im-' i 'impotent' er privative prefikser
//
privativt prefiks som gir nektende betydning eller betydning av å mangle noe som gir nektende betydning eller betydning av å mangle noe
privativt prefiks som gir nektende betydning eller betydning av å mangle noe som gir nektende betydning eller betydning av å mangle noe
berøvende, benektende
'u-' i 'uforfalsket' og 'im-' i 'impotent' er privative prefikser'u-' i 'uforfalsket' og 'im-' i 'impotent' er privative prefikser
: 'u-' i 'uforfalsket' og 'im-' i 'impotent' er privative prefikser'u-' i 'uforfalsket' og 'im-' i 'impotent' er privative prefikser
//
privativt prefiks som gir nektende betydning eller betydning av å mangle noe som gir nektende betydning eller betydning av å mangle noe
privativt prefiks som gir nektende betydning eller betydning av å mangle noe som gir nektende betydning eller betydning av å mangle noe

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
II an- pref.
I dette vinduet skal du finne tabell pref. for oppslagsordet an-
(frå gresk, brukt framfor vokal; jamfør II a-) ikkje-, u-, i ord som anorganisk, anarki ikkje-, u-, i ord som anorganisk, anarki
bryting f3
I dette vinduet skal du finne tabell f3 for oppslagsordet bryting
1 det å bryte eller bli broten
det gjekk med brot og brytingdet gjekk med brot og bryting
: det gjekk med brot og brytingdet gjekk med brot og bryting
1 det å bryte eller bli broten
det gjekk med brot og brytingdet gjekk med brot og bryting
: det gjekk med brot og brytingdet gjekk med brot og bryting
2 brytning
2 brytning
3 i idrett: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen eller armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge herdane i golvet
fribrytingfribryting / i gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftenei gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftene
: fribrytingfribryting / i gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftenei gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftene
3 i idrett: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen eller armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge herdane i golvet
fribrytingfribryting / i gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftenei gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftene
: fribrytingfribryting / i gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftenei gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftene
4 i fysikk: refraksjon
4 i fysikk: refraksjon
5 i språkvitskap: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort e i ei rotstaving har gått over til ja eller jo når høvesvis a eller u i neste stavinga har verka på denne e-en, til dømes i hjarta (I) og jord
5 i språkvitskap: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort e i ei rotstaving har gått over til ja eller jo når høvesvis a eller u i neste stavinga har verka på denne e-en, til dømes i hjarta (I) og jord
1 det å bryte eller bli broten
det gjekk med brot og brytingdet gjekk med brot og bryting
: det gjekk med brot og brytingdet gjekk med brot og bryting
1 det å bryte eller bli broten
det gjekk med brot og brytingdet gjekk med brot og bryting
: det gjekk med brot og brytingdet gjekk med brot og bryting
2 brytning
2 brytning
3 i idrett: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen eller armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge herdane i golvet
fribrytingfribryting / i gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftenei gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftene
: fribrytingfribryting / i gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftenei gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftene
3 i idrett: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen eller armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge herdane i golvet
fribrytingfribryting / i gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftenei gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftene
: fribrytingfribryting / i gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftenei gresk-romersk bryting er det berre lov å bruke grep ovanfor hoftene
4 i fysikk: refraksjon
4 i fysikk: refraksjon
5 i språkvitskap: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort e i ei rotstaving har gått over til ja eller jo når høvesvis a eller u i neste stavinga har verka på denne e-en, til dømes i hjarta (I) og jord
5 i språkvitskap: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort e i ei rotstaving har gått over til ja eller jo når høvesvis a eller u i neste stavinga har verka på denne e-en, til dømes i hjarta (I) og jord
konduite m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet konduite
(utt -u-i(t)´te; frå fransk 'åtferd' av, latin 'sameine'; sjå konduktør) evne til høveleg, høvisk framferd; takt (II); skjøn
syne konduite ta særlege omsyn (til person, situasjon)syne konduite ta særlege omsyn (til person, situasjon)
: syne konduite ta særlege omsyn (til person, situasjon)syne konduite ta særlege omsyn (til person, situasjon)
evne til høveleg, høvisk framferd; takt (II); skjøn
syne konduite ta særlege omsyn (til person, situasjon)syne konduite ta særlege omsyn (til person, situasjon)
: syne konduite ta særlege omsyn (til person, situasjon)syne konduite ta særlege omsyn (til person, situasjon)
prefiks n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet prefiks
(frå latin av praefigere 'feste framfor')
1 førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse); førefeste jamfør affiks, infiks og suffiks
prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"
: prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"
1 førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse); førefeste jamfør affiks, infiks og suffiks
prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"
: prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"
2 del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet
2 del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet
1 førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse); førefeste jamfør affiks, infiks og suffiks
prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"
: prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"
1 førestaving som ikkje er eit sjølvstendig ord, og som i regelen gjev resten av ordet ei(n) ny tyding(snyanse); førefeste jamfør affiks, infiks og suffiks
prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"
: prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"prefikset "u-" i ordet "ukjenneleg"
2 del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet
2 del av telefonnummer som står framfor landsnummer, og som ein må slå først for å kome inn på det internasjonale telefonnettet
privativ a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet privativ
(frå latin; sjå II privat) nektande, utestengjande
u i "uråd" er eit privativt prefiksu i "uråd" er eit privativt prefiks
: u i "uråd" er eit privativt prefiksu i "uråd" er eit privativt prefiks
nektande, utestengjande
u i "uråd" er eit privativt prefiksu i "uråd" er eit privativt prefiks
: u i "uråd" er eit privativt prefiksu i "uråd" er eit privativt prefiks

 

Resultat pr. side