cymbal, cymbel, symbal, symbel
substantiv hankjønn
Uttale
symbaˊl; syˊmbelOpphav
gjennom latin; fra gresk kymbalonBetydning og bruk
- slagverkinstrument med en eller flere metallplater som en slår på eller mot hverandre;
- middelaldersk klokkespill (1)
- hakkebrett (1, 2) med klaviatur
- orgelstemme med høye overtoner