Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

støye, bråke (2, holde leven
Eksempel
- ungene ståket utenfor
streve, bale
Eksempel
- ha mye å ståke med

Fann du ordet du leita etter?