| Oppslagsord | Ordbokartikkel |
| I skyld f1I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet skyld (norrønt skyld; av skuld) avgift, skatt eller yting, særleg på fast eigedomlandskyldlandskyld / matrikkelskyldmatrikkelskyld : landskyldlandskyld / matrikkelskyldmatrikkelskyld avgift, skatt eller yting, særleg på fast eigedomlandskyldlandskyld / matrikkelskyldmatrikkelskyld : landskyldlandskyld / matrikkelskyldmatrikkelskyld
|
| skuld f1I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet skuld ; el. II skyld f1I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet skyld (norrønt skuld; II skole, III skule og IV skule) 1 ansvar for feil, skade, uhell og liknande gje ein skulda for nokogje ein skulda for noko / leggje skulda for det som hende, på ein annanleggje skulda for det som hende, på ein annan / det var deira skulddet var deira skuld : gje ein skulda for nokogje ein skulda for noko / leggje skulda for det som hende, på ein annanleggje skulda for det som hende, på ein annan / det var deira skulddet var deira skuld // fortenest, ære (I)det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra : det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra // fortenest, ære (I)det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra : det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra // feil (I), misgjerd, syndforlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 : forlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 // feil (I), misgjerd, syndforlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 : forlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 1 ansvar for feil, skade, uhell og liknandegje ein skulda for nokogje ein skulda for noko / leggje skulda for det som hende, på ein annanleggje skulda for det som hende, på ein annan / det var deira skulddet var deira skuld : gje ein skulda for nokogje ein skulda for noko / leggje skulda for det som hende, på ein annanleggje skulda for det som hende, på ein annan / det var deira skulddet var deira skuld // fortenest, ære (I)det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra : det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra // fortenest, ære (I)det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra : det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra // feil (I), misgjerd, syndforlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 : forlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 // feil (I), misgjerd, syndforlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 : forlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 2 noko som ein er skuldig ein annan; gjeld (I)skuld og gjeldskuld og gjeld / setje seg i skuldsetje seg i skuld / stå i skuldstå i skuld : skuld og gjeldskuld og gjeld / setje seg i skuldsetje seg i skuld / stå i skuldstå i skuld 2 noko som ein er skuldig ein annan; gjeld (I)skuld og gjeldskuld og gjeld / setje seg i skuldsetje seg i skuld / stå i skuldstå i skuld : skuld og gjeldskuld og gjeld / setje seg i skuldsetje seg i skuld / stå i skuldstå i skuld 3 i uttrykk med preposisjon: omsynfor mi skuld av omsyn til megfor mi skuld av omsyn til meg / for kjennskap(s) skuldfor kjennskap(s) skuld / for moro skuldfor moro skuld / for den skuld for det, i så måtefor den skuld for det, i så måte : for mi skuld av omsyn til megfor mi skuld av omsyn til meg / for kjennskap(s) skuldfor kjennskap(s) skuld / for moro skuldfor moro skuld / for den skuld for det, i så måtefor den skuld for det, i så måte 3 i uttrykk med preposisjon: omsynfor mi skuld av omsyn til megfor mi skuld av omsyn til meg / for kjennskap(s) skuldfor kjennskap(s) skuld / for moro skuldfor moro skuld / for den skuld for det, i så måtefor den skuld for det, i så måte : for mi skuld av omsyn til megfor mi skuld av omsyn til meg / for kjennskap(s) skuldfor kjennskap(s) skuld / for moro skuldfor moro skuld / for den skuld for det, i så måtefor den skuld for det, i så måte 1 ansvar for feil, skade, uhell og liknande gje ein skulda for nokogje ein skulda for noko / leggje skulda for det som hende, på ein annanleggje skulda for det som hende, på ein annan / det var deira skulddet var deira skuld : gje ein skulda for nokogje ein skulda for noko / leggje skulda for det som hende, på ein annanleggje skulda for det som hende, på ein annan / det var deira skulddet var deira skuld // fortenest, ære (I)det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra : det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra // fortenest, ære (I)det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra : det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra // feil (I), misgjerd, syndforlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 : forlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 // feil (I), misgjerd, syndforlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 : forlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 1 ansvar for feil, skade, uhell og liknandegje ein skulda for nokogje ein skulda for noko / leggje skulda for det som hende, på ein annanleggje skulda for det som hende, på ein annan / det var deira skulddet var deira skuld : gje ein skulda for nokogje ein skulda for noko / leggje skulda for det som hende, på ein annanleggje skulda for det som hende, på ein annan / det var deira skulddet var deira skuld // fortenest, ære (I)det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra : det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra // fortenest, ære (I)det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra : det er di skuld at det går så bradet er di skuld at det går så bra // feil (I), misgjerd, syndforlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 : forlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 // feil (I), misgjerd, syndforlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 : forlat oss vår skuld Matt 6,12forlat oss vår skuld Matt 6,12 2 noko som ein er skuldig ein annan; gjeld (I)skuld og gjeldskuld og gjeld / setje seg i skuldsetje seg i skuld / stå i skuldstå i skuld : skuld og gjeldskuld og gjeld / setje seg i skuldsetje seg i skuld / stå i skuldstå i skuld 2 noko som ein er skuldig ein annan; gjeld (I)skuld og gjeldskuld og gjeld / setje seg i skuldsetje seg i skuld / stå i skuldstå i skuld : skuld og gjeldskuld og gjeld / setje seg i skuldsetje seg i skuld / stå i skuldstå i skuld 3 i uttrykk med preposisjon: omsynfor mi skuld av omsyn til megfor mi skuld av omsyn til meg / for kjennskap(s) skuldfor kjennskap(s) skuld / for moro skuldfor moro skuld / for den skuld for det, i så måtefor den skuld for det, i så måte : for mi skuld av omsyn til megfor mi skuld av omsyn til meg / for kjennskap(s) skuldfor kjennskap(s) skuld / for moro skuldfor moro skuld / for den skuld for det, i så måtefor den skuld for det, i så måte 3 i uttrykk med preposisjon: omsynfor mi skuld av omsyn til megfor mi skuld av omsyn til meg / for kjennskap(s) skuldfor kjennskap(s) skuld / for moro skuldfor moro skuld / for den skuld for det, i så måtefor den skuld for det, i så måte : for mi skuld av omsyn til megfor mi skuld av omsyn til meg / for kjennskap(s) skuldfor kjennskap(s) skuld / for moro skuldfor moro skuld / for den skuld for det, i så måtefor den skuld for det, i så måte
|
| III skyld a1I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet skyld (norrønt skyldr, eigenleg 'som ein skyldar å forsyte'; av skuld) 1 som høyrer til same ætta, som er i slekt nærskyldnærskyld / ho er skyld brudgomenho er skyld brudgomen / dei er skyldedei er skylde / vere skyld med, til nokonvere skyld med, til nokon : nærskyldnærskyld / ho er skyld brudgomenho er skyld brudgomen / dei er skyldedei er skylde / vere skyld med, til nokonvere skyld med, til nokon 1 som høyrer til same ætta, som er i slektnærskyldnærskyld / ho er skyld brudgomenho er skyld brudgomen / dei er skyldedei er skylde / vere skyld med, til nokonvere skyld med, til nokon : nærskyldnærskyld / ho er skyld brudgomenho er skyld brudgomen / dei er skyldedei er skylde / vere skyld med, til nokonvere skyld med, til nokon 2 som det er ein samanheng mellom våt og "væte" er skylde ordvåt og "væte" er skylde ord : våt og "væte" er skylde ordvåt og "væte" er skylde ord 2 som det er ein samanheng mellomvåt og "væte" er skylde ordvåt og "væte" er skylde ord : våt og "væte" er skylde ordvåt og "væte" er skylde ord 1 som høyrer til same ætta, som er i slekt nærskyldnærskyld / ho er skyld brudgomenho er skyld brudgomen / dei er skyldedei er skylde / vere skyld med, til nokonvere skyld med, til nokon : nærskyldnærskyld / ho er skyld brudgomenho er skyld brudgomen / dei er skyldedei er skylde / vere skyld med, til nokonvere skyld med, til nokon 1 som høyrer til same ætta, som er i slektnærskyldnærskyld / ho er skyld brudgomenho er skyld brudgomen / dei er skyldedei er skylde / vere skyld med, til nokonvere skyld med, til nokon : nærskyldnærskyld / ho er skyld brudgomenho er skyld brudgomen / dei er skyldedei er skylde / vere skyld med, til nokonvere skyld med, til nokon 2 som det er ein samanheng mellom våt og "væte" er skylde ordvåt og "væte" er skylde ord : våt og "væte" er skylde ordvåt og "væte" er skylde ord 2 som det er ein samanheng mellomvåt og "væte" er skylde ordvåt og "væte" er skylde ord : våt og "væte" er skylde ordvåt og "væte" er skylde ord
|
|