Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rugle 2

verb

Opphav

norrønt rugla ‘forstyrre’

Betydning og bruk

ligge eller gå ustøtt, vakle;

gjøre ustø

rugle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør i dialekter rukle, av rukke

Betydning og bruk

Eksempel

glasset var fullt av rugler

Fant du ordet du lette etter?