prokura
substantiv hankjønn eller intetkjønn
Opphav
fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’Betydning og bruk
fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Eksempel
- ha prokura
Faste uttrykk
- per prokuraetter fullmakt, forkorting p.p.