Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv intetkjønn

poenˊg

av fransk point; fra latin

tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
- få 100 poenger i pilkast;
- mangle to poenger på å komme inn på skolen;
- reallønnen steg to poenger;
- taleren skåret mange poenger
vesentlig eller slående moment;
hovedsak, kjerne
Eksempel
- poenget er at politikken er forandret;
- en vits uten poeng

dele poeng
i idrett: spille uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
vinne/seire på poeng
vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)