plaster
substantiv intetkjønn
Opphav
norrønt plástr, gjennom middelalderlatin; fra gresk emplassein ‘forme’Betydning og bruk
- stoffstykke med klebende overflate (og en kompress (1) midt på), brukt til å dekke mindre sår med
- stoffstykke preparert med legemiddel til å klebe på huden
- som etterledd i ord som
- nikotinplaster
Faste uttrykk
- plaster på såretnoe en får som erstatning for det en ville ha;
lindring, trøst