Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

adjektiv

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

bedre, dyktigere eller lignende;
i særklasse;
suveren (2, 2)
Eksempel
- hun var dem helt overlegen i alt;
- en overlegen kunstner
klar (1, 7)
Eksempel
- en overlegen vinner
- brukt som adverb:
  seire overlegent
som har store tanker om seg selv;
storsnutet, hoven
Eksempel
- en overlegen fyr