Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

opphør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av opphøre

Betydning og bruk

midlertidig stopp;
avbrudd, stans
Eksempel
- snakke uten opphør
det at en tilstand holder opp;
slutt (1, 1), avvikling
Eksempel
- på grunn av forretningens opphør skal hele varebeholdningen selges ut

Fann du ordet du leita etter?