næring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt næring, trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; jamfør nære (2Betydning og bruk
- mat, føde;næringsstoff
Eksempel
- ta næring til seg;
- det er ingen næring i kaffe
- noe som virker fornyende eller forsterkende
Eksempel
- gi næring til et rykte;
- åndelig næring
Eksempel
- de tjenesteytende næringene
- som etterledd i ord som
- primærnæring
- sekundærnæring
- tertiærnæring
- turistnæring
Faste uttrykk
- gå noen i næringenkonkurrere med noen
- vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
- sette tæring etter næringavpasse forbruket etter økonomisk evne;
innrette forbruket sitt etter det en tjener