Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

Ordet 'mitt' er ikke et oppslagsord i Bokmålsordboka. Men kanskje du tenker på en annen form av et oppslagsord, se nedenfor:
 
       OppslagsordOrdbokartikkel
min  
(mitt) 
I min det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet min
(norrønt minn)
1 som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
jeg finner ikke veska mijeg finner ikke veska mi / bussen min går snartbussen min går snart
: jeg finner ikke veska mijeg finner ikke veska mi / bussen min går snartbussen min går snart
// foranstilt:
det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
: det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
// foranstilt:
det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
: det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
1 som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
jeg finner ikke veska mijeg finner ikke veska mi / bussen min går snartbussen min går snart
: jeg finner ikke veska mijeg finner ikke veska mi / bussen min går snartbussen min går snart
// foranstilt:
det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
: det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
// foranstilt:
det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
: det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
2 i tiltale med vennlig eller vernende tone:
kom hit du, vennen min!kom hit du, vennen min! / skatten min!skatten min!
: kom hit du, vennen min!kom hit du, vennen min! / skatten min!skatten min!
// med utelatt gud:
du store min!du store min!
: du store min!du store min!
// med utelatt gud:
du store min!du store min!
: du store min!du store min!
2 i tiltale med vennlig eller vernende tone:
kom hit du, vennen min!kom hit du, vennen min! / skatten min!skatten min!
: kom hit du, vennen min!kom hit du, vennen min! / skatten min!skatten min!
// med utelatt gud:
du store min!du store min!
: du store min!du store min!
// med utelatt gud:
du store min!du store min!
: du store min!du store min!
3 som substantiv:
jeg sørger for meg og minejeg sørger for meg og mine / ikke se forskjell på mitt og dittikke se forskjell på mitt og ditt
: jeg sørger for meg og minejeg sørger for meg og mine / ikke se forskjell på mitt og dittikke se forskjell på mitt og ditt
3 som substantiv:
jeg sørger for meg og minejeg sørger for meg og mine / ikke se forskjell på mitt og dittikke se forskjell på mitt og ditt
: jeg sørger for meg og minejeg sørger for meg og mine / ikke se forskjell på mitt og dittikke se forskjell på mitt og ditt
1 som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
jeg finner ikke veska mijeg finner ikke veska mi / bussen min går snartbussen min går snart
: jeg finner ikke veska mijeg finner ikke veska mi / bussen min går snartbussen min går snart
// foranstilt:
det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
: det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
// foranstilt:
det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
: det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
1 som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
jeg finner ikke veska mijeg finner ikke veska mi / bussen min går snartbussen min går snart
: jeg finner ikke veska mijeg finner ikke veska mi / bussen min går snartbussen min går snart
// foranstilt:
det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
: det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
// foranstilt:
det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
: det hendte før min tiddet hendte før min tid / det er min bokdet er min bok / jeg gikk min veijeg gikk min vei
2 i tiltale med vennlig eller vernende tone:
kom hit du, vennen min!kom hit du, vennen min! / skatten min!skatten min!
: kom hit du, vennen min!kom hit du, vennen min! / skatten min!skatten min!
// med utelatt gud:
du store min!du store min!
: du store min!du store min!
// med utelatt gud:
du store min!du store min!
: du store min!du store min!
2 i tiltale med vennlig eller vernende tone:
kom hit du, vennen min!kom hit du, vennen min! / skatten min!skatten min!
: kom hit du, vennen min!kom hit du, vennen min! / skatten min!skatten min!
// med utelatt gud:
du store min!du store min!
: du store min!du store min!
// med utelatt gud:
du store min!du store min!
: du store min!du store min!
3 som substantiv:
jeg sørger for meg og minejeg sørger for meg og mine / ikke se forskjell på mitt og dittikke se forskjell på mitt og ditt
: jeg sørger for meg og minejeg sørger for meg og mine / ikke se forskjell på mitt og dittikke se forskjell på mitt og ditt
3 som substantiv:
jeg sørger for meg og minejeg sørger for meg og mine / ikke se forskjell på mitt og dittikke se forskjell på mitt og ditt
: jeg sørger for meg og minejeg sørger for meg og mine / ikke se forskjell på mitt og dittikke se forskjell på mitt og ditt

 

Resultat pr. side