marulk
substantiv hankjønn
marulke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
førsteleddet mar-, av norrønt mǫrulfr, av marr ‘hav, sjø’Betydning og bruk
- i flertall: orden av saltvannsfisker der den første delen av finnen sitter på hodet og kan minne om en fiskestang;Lophiiformes