Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

lage krok på;
bøye seg sammen
Eksempel
- krøke sammen noe;
- krøke beina;
- krøke seg sammen;
- han krøkte fingrene
- brukt som adjektiv
  en krøkt rygg
om vei: bukte seg;
sno (3
Eksempel
- stien krøkte seg oppover dalen
hekte (en krok i)
rykke (1) fast krok i fisk
Eksempel
- krøke laks

Faste uttrykk

den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig

Fann du ordet du leita etter?