Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
knuge v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet knuge
(norrønt knoka 'slå med knokene')
1 klemme, presse kraftig
knuge noe i håndenknuge noe i hånden / knuge en inn til segknuge en inn til seg / knuge seg inn til enknuge seg inn til en / knuge sine hender i fortvilelseknuge sine hender i fortvilelse
: knuge noe i håndenknuge noe i hånden / knuge en inn til segknuge en inn til seg / knuge seg inn til enknuge seg inn til en / knuge sine hender i fortvilelseknuge sine hender i fortvilelse
1 klemme, presse kraftig
knuge noe i håndenknuge noe i hånden / knuge en inn til segknuge en inn til seg / knuge seg inn til enknuge seg inn til en / knuge sine hender i fortvilelseknuge sine hender i fortvilelse
: knuge noe i håndenknuge noe i hånden / knuge en inn til segknuge en inn til seg / knuge seg inn til enknuge seg inn til en / knuge sine hender i fortvilelseknuge sine hender i fortvilelse
2 ligge trykkende over
være knuget av skyldfølelsevære knuget av skyldfølelse
: være knuget av skyldfølelsevære knuget av skyldfølelse
// som adverb i presens partisipp:
omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
: omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
// som adverb i presens partisipp:
omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
: omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
2 ligge trykkende over
være knuget av skyldfølelsevære knuget av skyldfølelse
: være knuget av skyldfølelsevære knuget av skyldfølelse
// som adverb i presens partisipp:
omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
: omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
// som adverb i presens partisipp:
omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
: omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
1 klemme, presse kraftig
knuge noe i håndenknuge noe i hånden / knuge en inn til segknuge en inn til seg / knuge seg inn til enknuge seg inn til en / knuge sine hender i fortvilelseknuge sine hender i fortvilelse
: knuge noe i håndenknuge noe i hånden / knuge en inn til segknuge en inn til seg / knuge seg inn til enknuge seg inn til en / knuge sine hender i fortvilelseknuge sine hender i fortvilelse
1 klemme, presse kraftig
knuge noe i håndenknuge noe i hånden / knuge en inn til segknuge en inn til seg / knuge seg inn til enknuge seg inn til en / knuge sine hender i fortvilelseknuge sine hender i fortvilelse
: knuge noe i håndenknuge noe i hånden / knuge en inn til segknuge en inn til seg / knuge seg inn til enknuge seg inn til en / knuge sine hender i fortvilelseknuge sine hender i fortvilelse
2 ligge trykkende over
være knuget av skyldfølelsevære knuget av skyldfølelse
: være knuget av skyldfølelsevære knuget av skyldfølelse
// som adverb i presens partisipp:
omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
: omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
// som adverb i presens partisipp:
omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
: omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
2 ligge trykkende over
være knuget av skyldfølelsevære knuget av skyldfølelse
: være knuget av skyldfølelsevære knuget av skyldfølelse
// som adverb i presens partisipp:
omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
: omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
// som adverb i presens partisipp:
omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen
: omgivelsene virket knugendeomgivelsene virket knugende / mørket la seg knugende over dalenmørket la seg knugende over dalen

 

Resultat pr. side