Enkelt søk |

Eitt treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; av middelalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvittighets)tilfelle’

Betydning og bruk

  1. person som er tilhenger av eller kyndig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);

Fann du ordet du leita etter?