Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse

Eksempel

kjenne en ir i seg

Fant du ordet du lette etter?