Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

Ordet 'imperative' er ikke et oppslagsord i Bokmålsordboka. Men kanskje du tenker på en annen form av et oppslagsord, se nedenfor:
 
       OppslagsordOrdbokartikkel
imperativ  
(imperative) 
     
III imperativ a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet imperativ
bydende
//
imperativt mandat mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte
imperativt mandat mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte
bydende
//
imperativt mandat mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte
imperativt mandat mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

Ordet 'imperative' er ikkje eit oppslagsord i Nynorskordboka. Men kanskje du tenkjer på ei anna form av eit oppslagsord, sjå nedanfor:
 
           OppslagsordOrdbokartikkel
imperativ  
(imperative) 
III imperativ a1
I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet imperativ
bydande, bindande
//
særleg i uttrykket imperativt mandat jur., bunden fullmakt jur., bunden fullmakt
særleg i uttrykket imperativt mandat jur., bunden fullmakt jur., bunden fullmakt
bydande, bindande
//
særleg i uttrykket imperativt mandat jur., bunden fullmakt jur., bunden fullmakt
særleg i uttrykket imperativt mandat jur., bunden fullmakt jur., bunden fullmakt

 

Resultat pr. side