Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Bokmålsordboka | Nynorskordboka

Bokmålsordboka

Se søket på den nye nettsiden vår

Oppslagsord	Ordbokartikkel
imperativ	I imperativ m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet imperativ (av latin imperare 'befale, byde') i grammatikk: verbets bydeform, imperativsform 'les' og 'kjør' er imperativer'les' og 'kjør' er imperativer : 'les' og 'kjør' er imperativer'les' og 'kjør' er imperativer i grammatikk: verbets bydeform, imperativsform 'les' og 'kjør' er imperativer'les' og 'kjør' er imperativer : 'les' og 'kjør' er imperativer'les' og 'kjør' er imperativer
imperativ	II imperativ n3 I dette vinduet skal du finne tabell n3 for oppslagsordet imperativ allmenngyldig regel eller norm for menneskelig handlemåte // kategorisk imperativ (etter Kant) imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold (etter Kant) imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold kategorisk imperativ (etter Kant) imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold (etter Kant) imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold allmenngyldig regel eller norm for menneskelig handlemåte // kategorisk imperativ (etter Kant) imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold (etter Kant) imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold kategorisk imperativ (etter Kant) imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold (etter Kant) imperativ som gjelder betingelsesløst under alle forhold
imperativ	III imperativ a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet imperativ bydende // imperativt mandat mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte imperativt mandat mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte bydende // imperativt mandat mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte imperativt mandat mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte mandat som binder en til å handle eller stemme på en bestemt måte

Resultat pr. side

Nynorskordboka

Sjå søket på den nye nettsida vår

Oppslagsord	Ordbokartikkel
imperativ	I imperativ m1 I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet imperativ (frå mellomalderlatin, av latin imperare 'befale, by') i grammatikk: bydeform av verbet gå! og "kom!" er imperativargå! og "kom!" er imperativar : gå! og "kom!" er imperativargå! og "kom!" er imperativar i grammatikk: bydeform av verbet gå! og "kom!" er imperativargå! og "kom!" er imperativar : gå! og "kom!" er imperativargå! og "kom!" er imperativar
imperativ	II imperativ n1 I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet imperativ i filosofi: strengt fastlagd åtferdsnorm; allmenn etisk forskrift moralsk imperativmoralsk imperativ : moralsk imperativmoralsk imperativ // kategorisk imperativ (etter filosofen Immanuel Kant) imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve (etter filosofen Immanuel Kant) imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve kategorisk imperativ (etter filosofen Immanuel Kant) imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve (etter filosofen Immanuel Kant) imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve i filosofi: strengt fastlagd åtferdsnorm; allmenn etisk forskrift moralsk imperativmoralsk imperativ : moralsk imperativmoralsk imperativ // kategorisk imperativ (etter filosofen Immanuel Kant) imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve (etter filosofen Immanuel Kant) imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve kategorisk imperativ (etter filosofen Immanuel Kant) imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve (etter filosofen Immanuel Kant) imperativ som gjeld vilkårslaust i alle høve
imperativ	III imperativ a1 I dette vinduet skal du finne tabell a1 for oppslagsordet imperativ bydande, bindande // særleg i uttrykket imperativt mandat jur., bunden fullmakt jur., bunden fullmakt særleg i uttrykket imperativt mandat jur., bunden fullmakt jur., bunden fullmakt bydande, bindande // særleg i uttrykket imperativt mandat jur., bunden fullmakt jur., bunden fullmakt særleg i uttrykket imperativt mandat jur., bunden fullmakt jur., bunden fullmakt

Resultat pr. side