Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hurten

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

i hurten og sturten
brått og uten forberedelse;
i hui og hast, over hals og hode
hun skrev brevet i hurten og sturten

Fant du ordet du lette etter?