| Oppslagsord | Ordbokartikkel |
| Ho symb.I dette vinduet skal du finne tabell symb. for oppslagsordet Ho i kjemi; for holmium i kjemi; for holmium
|
| I ho f1I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet ho ; el. I hoe f2I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet hoe dyr, skapning av hokjønn (1) dyr, skapning av hokjønn (1)
|
| II ho pron.I dette vinduet skal du finne tabell pron. for oppslagsordet ho (norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar) 1 personleg, med eigen objektform og genitivsform; brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no : mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet jenta var snill, hojenta var snill, ho : jenta var snill, hojenta var snill, ho // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektetjenta var snill, hojenta var snill, ho : jenta var snill, hojenta var snill, ho // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet ho var lærar, moraho var lærar, mora : ho var lærar, moraho var lærar, mora // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenetho var lærar, moraho var lærar, mora : ho var lærar, moraho var lærar, mora // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere : veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att detteveska, ho kan du bereveska, ho kan du bere : veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere // brukt føre kvinnenamn ho Kariho Kari / ho morho mor : ho Kariho Kari / ho morho mor // brukt føre kvinnenamnho Kariho Kari / ho morho mor : ho Kariho Kari / ho morho mor 1 personleg, med eigen objektform og genitivsform; brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengenmor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no : mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet jenta var snill, hojenta var snill, ho : jenta var snill, hojenta var snill, ho // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektetjenta var snill, hojenta var snill, ho : jenta var snill, hojenta var snill, ho // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet ho var lærar, moraho var lærar, mora : ho var lærar, moraho var lærar, mora // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenetho var lærar, moraho var lærar, mora : ho var lærar, moraho var lærar, mora // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere : veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att detteveska, ho kan du bereveska, ho kan du bere : veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere // brukt føre kvinnenamn ho Kariho Kari / ho morho mor : ho Kariho Kari / ho morho mor // brukt føre kvinnenamnho Kariho Kari / ho morho mor : ho Kariho Kari / ho morho mor 2 i genitiv den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit : den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit 2 i genitivden hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit : den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit 3 brukt som peikande pronomen ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det! : ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det! 3 brukt som peikande pronomenho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det! : ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det! 1 personleg, med eigen objektform og genitivsform; brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no : mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet jenta var snill, hojenta var snill, ho : jenta var snill, hojenta var snill, ho // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektetjenta var snill, hojenta var snill, ho : jenta var snill, hojenta var snill, ho // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet ho var lærar, moraho var lærar, mora : ho var lærar, moraho var lærar, mora // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenetho var lærar, moraho var lærar, mora : ho var lærar, moraho var lærar, mora // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere : veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att detteveska, ho kan du bereveska, ho kan du bere : veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere // brukt føre kvinnenamn ho Kariho Kari / ho morho mor : ho Kariho Kari / ho morho mor // brukt føre kvinnenamnho Kariho Kari / ho morho mor : ho Kariho Kari / ho morho mor 1 personleg, med eigen objektform og genitivsform; brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengenmor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no : mor mi sa at ho skulle gjere detmor mi sa at ho skulle gjere det / der kjem Kari, ho springder kjem Kari, ho spring / eg spurde ho kva ho eigenleg meinteeg spurde ho kva ho eigenleg meinte / bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokonbikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon / brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mannbrua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann / framsyninga slutta som ho byrjaframsyninga slutta som ho byrja / han gav ho bokahan gav ho boka / gje henne pengane nogje henne pengane no // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet jenta var snill, hojenta var snill, ho : jenta var snill, hojenta var snill, ho // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektetjenta var snill, hojenta var snill, ho : jenta var snill, hojenta var snill, ho // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet ho var lærar, moraho var lærar, mora : ho var lærar, moraho var lærar, mora // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenetho var lærar, moraho var lærar, mora : ho var lærar, moraho var lærar, mora // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere : veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att detteveska, ho kan du bereveska, ho kan du bere : veska, ho kan du bereveska, ho kan du bere // brukt føre kvinnenamn ho Kariho Kari / ho morho mor : ho Kariho Kari / ho morho mor // brukt føre kvinnenamnho Kariho Kari / ho morho mor : ho Kariho Kari / ho morho mor 2 i genitiv den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit : den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit 2 i genitivden hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit : den hatten er hennarden hatten er hennar / mannen hennar Britmannen hennar Brit 3 brukt som peikande pronomen ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det! : ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det! 3 brukt som peikande pronomenho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det! : ho med den gule genserenho med den gule genseren / ho er det!ho er det!
|
| III ho interj.I dette vinduet skal du finne tabell interj. for oppslagsordet ho (norrønt hó) brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknandeho-ho, der fekk du høyre sanninga!ho-ho, der fekk du høyre sanninga! : ho-ho, der fekk du høyre sanninga!ho-ho, der fekk du høyre sanninga! brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknandeho-ho, der fekk du høyre sanninga!ho-ho, der fekk du høyre sanninga! : ho-ho, der fekk du høyre sanninga!ho-ho, der fekk du høyre sanninga!
|
|