| Oppslagsord | Ordbokartikkel |
| han pron.I dette vinduet skal du finne tabell pron. for oppslagsordet han (norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans) 1 personleg, brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen: far min sa at han skulle gjere detfar min sa at han skulle gjere det / der kjem Ola, han springder kjem Ola, han spring / eg spurde han kva han eigenleg meinteeg spurde han kva han eigenleg meinte / fanden har hestehov, og han haltarfanden har hestehov, og han haltar / ormen freste høgt, men han hogg ikkjeormen freste høgt, men han hogg ikkje / båten rulla, men han kantra ikkjebåten rulla, men han kantra ikkje : far min sa at han skulle gjere detfar min sa at han skulle gjere det / der kjem Ola, han springder kjem Ola, han spring / eg spurde han kva han eigenleg meinteeg spurde han kva han eigenleg meinte / fanden har hestehov, og han haltarfanden har hestehov, og han haltar / ormen freste høgt, men han hogg ikkjeormen freste høgt, men han hogg ikkje / båten rulla, men han kantra ikkjebåten rulla, men han kantra ikkje // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet guten var snill, hanguten var snill, han : guten var snill, hanguten var snill, han // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektetguten var snill, hanguten var snill, han : guten var snill, hanguten var snill, han // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren : han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenethan var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren : han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta : kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dettekofferten, han kan du takofferten, han kan du ta : kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta // brukt føre mannsnamn han Perhan Per / han farhan far : han Perhan Per / han farhan far // brukt føre mannsnamnhan Perhan Per / han farhan far : han Perhan Per / han farhan far // i genitiv den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar : den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar // i genitivden hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar : den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar // brukt som peikande pronomen han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! : han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! // brukt som peikande pronomenhan med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! : han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! 1 personleg, brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:far min sa at han skulle gjere detfar min sa at han skulle gjere det / der kjem Ola, han springder kjem Ola, han spring / eg spurde han kva han eigenleg meinteeg spurde han kva han eigenleg meinte / fanden har hestehov, og han haltarfanden har hestehov, og han haltar / ormen freste høgt, men han hogg ikkjeormen freste høgt, men han hogg ikkje / båten rulla, men han kantra ikkjebåten rulla, men han kantra ikkje : far min sa at han skulle gjere detfar min sa at han skulle gjere det / der kjem Ola, han springder kjem Ola, han spring / eg spurde han kva han eigenleg meinteeg spurde han kva han eigenleg meinte / fanden har hestehov, og han haltarfanden har hestehov, og han haltar / ormen freste høgt, men han hogg ikkjeormen freste høgt, men han hogg ikkje / båten rulla, men han kantra ikkjebåten rulla, men han kantra ikkje // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet guten var snill, hanguten var snill, han : guten var snill, hanguten var snill, han // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektetguten var snill, hanguten var snill, han : guten var snill, hanguten var snill, han // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren : han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenethan var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren : han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta : kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dettekofferten, han kan du takofferten, han kan du ta : kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta // brukt føre mannsnamn han Perhan Per / han farhan far : han Perhan Per / han farhan far // brukt føre mannsnamnhan Perhan Per / han farhan far : han Perhan Per / han farhan far // i genitiv den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar : den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar // i genitivden hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar : den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar // brukt som peikande pronomen han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! : han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! // brukt som peikande pronomenhan med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! : han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! 2 brukt med tyding nær det ubundne pronomenet einhan må nok passe seg i dag det er så glatthan må nok passe seg i dag det er så glatt : han må nok passe seg i dag det er så glatthan må nok passe seg i dag det er så glatt 2 brukt med tyding nær det ubundne pronomenet einhan må nok passe seg i dag det er så glatthan må nok passe seg i dag det er så glatt : han må nok passe seg i dag det er så glatthan må nok passe seg i dag det er så glatt 3 brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve han regnar, er kald, blæshan regnar, er kald, blæs : han regnar, er kald, blæshan regnar, er kald, blæs 3 brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøvehan regnar, er kald, blæshan regnar, er kald, blæs : han regnar, er kald, blæshan regnar, er kald, blæs 4 i uttrykk // vere på han vere drukken vere drukken vere på han vere drukken vere drukken // vera tidleg på han vere tidleg oppe vere tidleg oppe vera tidleg på han vere tidleg oppe vere tidleg oppe 4 i uttrykk // vere på han vere drukken vere drukken vere på han vere drukken vere drukken // vera tidleg på han vere tidleg oppe vere tidleg oppe vera tidleg på han vere tidleg oppe vere tidleg oppe 1 personleg, brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen: far min sa at han skulle gjere detfar min sa at han skulle gjere det / der kjem Ola, han springder kjem Ola, han spring / eg spurde han kva han eigenleg meinteeg spurde han kva han eigenleg meinte / fanden har hestehov, og han haltarfanden har hestehov, og han haltar / ormen freste høgt, men han hogg ikkjeormen freste høgt, men han hogg ikkje / båten rulla, men han kantra ikkjebåten rulla, men han kantra ikkje : far min sa at han skulle gjere detfar min sa at han skulle gjere det / der kjem Ola, han springder kjem Ola, han spring / eg spurde han kva han eigenleg meinteeg spurde han kva han eigenleg meinte / fanden har hestehov, og han haltarfanden har hestehov, og han haltar / ormen freste høgt, men han hogg ikkjeormen freste høgt, men han hogg ikkje / båten rulla, men han kantra ikkjebåten rulla, men han kantra ikkje // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet guten var snill, hanguten var snill, han : guten var snill, hanguten var snill, han // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektetguten var snill, hanguten var snill, han : guten var snill, hanguten var snill, han // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren : han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenethan var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren : han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta : kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dettekofferten, han kan du takofferten, han kan du ta : kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta // brukt føre mannsnamn han Perhan Per / han farhan far : han Perhan Per / han farhan far // brukt føre mannsnamnhan Perhan Per / han farhan far : han Perhan Per / han farhan far // i genitiv den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar : den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar // i genitivden hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar : den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar // brukt som peikande pronomen han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! : han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! // brukt som peikande pronomenhan med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! : han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! 1 personleg, brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:far min sa at han skulle gjere detfar min sa at han skulle gjere det / der kjem Ola, han springder kjem Ola, han spring / eg spurde han kva han eigenleg meinteeg spurde han kva han eigenleg meinte / fanden har hestehov, og han haltarfanden har hestehov, og han haltar / ormen freste høgt, men han hogg ikkjeormen freste høgt, men han hogg ikkje / båten rulla, men han kantra ikkjebåten rulla, men han kantra ikkje : far min sa at han skulle gjere detfar min sa at han skulle gjere det / der kjem Ola, han springder kjem Ola, han spring / eg spurde han kva han eigenleg meinteeg spurde han kva han eigenleg meinte / fanden har hestehov, og han haltarfanden har hestehov, og han haltar / ormen freste høgt, men han hogg ikkjeormen freste høgt, men han hogg ikkje / båten rulla, men han kantra ikkjebåten rulla, men han kantra ikkje // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet guten var snill, hanguten var snill, han : guten var snill, hanguten var snill, han // brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektetguten var snill, hanguten var snill, han : guten var snill, hanguten var snill, han // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren : han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren // med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenethan var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren : han var småbrukar, farenhan var småbrukar, faren // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta : kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta // brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dettekofferten, han kan du takofferten, han kan du ta : kofferten, han kan du takofferten, han kan du ta // brukt føre mannsnamn han Perhan Per / han farhan far : han Perhan Per / han farhan far // brukt føre mannsnamnhan Perhan Per / han farhan far : han Perhan Per / han farhan far // i genitiv den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar : den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar // i genitivden hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar : den hatten er hansden hatten er hans / kona hans Gunnarkona hans Gunnar // brukt som peikande pronomen han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! : han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! // brukt som peikande pronomenhan med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! : han med den blå genserenhan med den blå genseren / han er det!han er det! 2 brukt med tyding nær det ubundne pronomenet einhan må nok passe seg i dag det er så glatthan må nok passe seg i dag det er så glatt : han må nok passe seg i dag det er så glatthan må nok passe seg i dag det er så glatt 2 brukt med tyding nær det ubundne pronomenet einhan må nok passe seg i dag det er så glatthan må nok passe seg i dag det er så glatt : han må nok passe seg i dag det er så glatthan må nok passe seg i dag det er så glatt 3 brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve han regnar, er kald, blæshan regnar, er kald, blæs : han regnar, er kald, blæshan regnar, er kald, blæs 3 brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøvehan regnar, er kald, blæshan regnar, er kald, blæs : han regnar, er kald, blæshan regnar, er kald, blæs 4 i uttrykk // vere på han vere drukken vere drukken vere på han vere drukken vere drukken // vera tidleg på han vere tidleg oppe vere tidleg oppe vera tidleg på han vere tidleg oppe vere tidleg oppe 4 i uttrykk // vere på han vere drukken vere drukken vere på han vere drukken vere drukken // vera tidleg på han vere tidleg oppe vere tidleg oppe vera tidleg på han vere tidleg oppe vere tidleg oppe
|
|