Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
han pron.
I dette vinduet skal du finne tabell pron. for oppslagsordet han
(norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans)
1 brukt om person av hankjønn:
den hatten er hansden hatten er hans / han holder seg godt, far dinhan holder seg godt, far din / han Per er gutten sin, dethan Per er gutten sin, det / gutten er snill, hangutten er snill, han / fanden har hestehov, og han halterfanden har hestehov, og han halter / jeg spurte han eller ham hva han egentlig mentejeg spurte han eller ham hva han egentlig mente / faren min sa at han skulle gjøre detfaren min sa at han skulle gjøre det
: den hatten er hansden hatten er hans / han holder seg godt, far dinhan holder seg godt, far din / han Per er gutten sin, dethan Per er gutten sin, det / gutten er snill, hangutten er snill, han / fanden har hestehov, og han halterfanden har hestehov, og han halter / jeg spurte han eller ham hva han egentlig mentejeg spurte han eller ham hva han egentlig mente / faren min sa at han skulle gjøre detfaren min sa at han skulle gjøre det
// brukt som påpekende pronomen:
han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
: han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
// brukt som påpekende pronomen:
han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
: han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
1 brukt om person av hankjønn:
den hatten er hansden hatten er hans / han holder seg godt, far dinhan holder seg godt, far din / han Per er gutten sin, dethan Per er gutten sin, det / gutten er snill, hangutten er snill, han / fanden har hestehov, og han halterfanden har hestehov, og han halter / jeg spurte han eller ham hva han egentlig mentejeg spurte han eller ham hva han egentlig mente / faren min sa at han skulle gjøre detfaren min sa at han skulle gjøre det
: den hatten er hansden hatten er hans / han holder seg godt, far dinhan holder seg godt, far din / han Per er gutten sin, dethan Per er gutten sin, det / gutten er snill, hangutten er snill, han / fanden har hestehov, og han halterfanden har hestehov, og han halter / jeg spurte han eller ham hva han egentlig mentejeg spurte han eller ham hva han egentlig mente / faren min sa at han skulle gjøre detfaren min sa at han skulle gjøre det
// brukt som påpekende pronomen:
han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
: han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
// brukt som påpekende pronomen:
han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
: han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
2 tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
vil han øyeblikkelig gjøre som jeg siervil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
: vil han øyeblikkelig gjøre som jeg siervil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
2 tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
vil han øyeblikkelig gjøre som jeg siervil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
: vil han øyeblikkelig gjøre som jeg siervil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
3 i visse titler:
Hans Kongelige HøyhetHans Kongelige Høyhet / Hans MajestetHans Majestet
: Hans Kongelige HøyhetHans Kongelige Høyhet / Hans MajestetHans Majestet
3 i visse titler:
Hans Kongelige HøyhetHans Kongelige Høyhet / Hans MajestetHans Majestet
: Hans Kongelige HøyhetHans Kongelige Høyhet / Hans MajestetHans Majestet
4 i dialekt om vær- og vindforhold:
han dreide vestlighan dreide vestlig / han er kald i daghan er kald i dag
: han dreide vestlighan dreide vestlig / han er kald i daghan er kald i dag
4 i dialekt om vær- og vindforhold:
han dreide vestlighan dreide vestlig / han er kald i daghan er kald i dag
: han dreide vestlighan dreide vestlig / han er kald i daghan er kald i dag
1 brukt om person av hankjønn:
den hatten er hansden hatten er hans / han holder seg godt, far dinhan holder seg godt, far din / han Per er gutten sin, dethan Per er gutten sin, det / gutten er snill, hangutten er snill, han / fanden har hestehov, og han halterfanden har hestehov, og han halter / jeg spurte han eller ham hva han egentlig mentejeg spurte han eller ham hva han egentlig mente / faren min sa at han skulle gjøre detfaren min sa at han skulle gjøre det
: den hatten er hansden hatten er hans / han holder seg godt, far dinhan holder seg godt, far din / han Per er gutten sin, dethan Per er gutten sin, det / gutten er snill, hangutten er snill, han / fanden har hestehov, og han halterfanden har hestehov, og han halter / jeg spurte han eller ham hva han egentlig mentejeg spurte han eller ham hva han egentlig mente / faren min sa at han skulle gjøre detfaren min sa at han skulle gjøre det
// brukt som påpekende pronomen:
han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
: han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
// brukt som påpekende pronomen:
han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
: han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
1 brukt om person av hankjønn:
den hatten er hansden hatten er hans / han holder seg godt, far dinhan holder seg godt, far din / han Per er gutten sin, dethan Per er gutten sin, det / gutten er snill, hangutten er snill, han / fanden har hestehov, og han halterfanden har hestehov, og han halter / jeg spurte han eller ham hva han egentlig mentejeg spurte han eller ham hva han egentlig mente / faren min sa at han skulle gjøre detfaren min sa at han skulle gjøre det
: den hatten er hansden hatten er hans / han holder seg godt, far dinhan holder seg godt, far din / han Per er gutten sin, dethan Per er gutten sin, det / gutten er snill, hangutten er snill, han / fanden har hestehov, og han halterfanden har hestehov, og han halter / jeg spurte han eller ham hva han egentlig mentejeg spurte han eller ham hva han egentlig mente / faren min sa at han skulle gjøre detfaren min sa at han skulle gjøre det
// brukt som påpekende pronomen:
han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
: han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
// brukt som påpekende pronomen:
han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
: han er det !han er det ! / han med den blå genserenhan med den blå genseren
2 tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
vil han øyeblikkelig gjøre som jeg siervil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
: vil han øyeblikkelig gjøre som jeg siervil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
2 tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
vil han øyeblikkelig gjøre som jeg siervil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
: vil han øyeblikkelig gjøre som jeg siervil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
3 i visse titler:
Hans Kongelige HøyhetHans Kongelige Høyhet / Hans MajestetHans Majestet
: Hans Kongelige HøyhetHans Kongelige Høyhet / Hans MajestetHans Majestet
3 i visse titler:
Hans Kongelige HøyhetHans Kongelige Høyhet / Hans MajestetHans Majestet
: Hans Kongelige HøyhetHans Kongelige Høyhet / Hans MajestetHans Majestet
4 i dialekt om vær- og vindforhold:
han dreide vestlighan dreide vestlig / han er kald i daghan er kald i dag
: han dreide vestlighan dreide vestlig / han er kald i daghan er kald i dag
4 i dialekt om vær- og vindforhold:
han dreide vestlighan dreide vestlig / han er kald i daghan er kald i dag
: han dreide vestlighan dreide vestlig / han er kald i daghan er kald i dag

 

Resultat pr. side