Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

Se søket på den nye nettsiden vår

OppslagsordOrdbokartikkel
for|undre v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet forundre
(fra lavtysk; jamfør II for-)
forundre seg undres (1), lure på; bli overrasket av
det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
: det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
undres (1), lure på; bli overrasket av
det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
: det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
forundre seg undres (1), lure på; bli overrasket av
det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
: det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
undres (1), lure på; bli overrasket av
det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
: det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
forundre seg undres (1), lure på; bli overrasket av
det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
: det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
undres (1), lure på; bli overrasket av
det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
: det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
forundre seg undres (1), lure på; bli overrasket av
det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
: det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
undres (1), lure på; bli overrasket av
det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene
: det forundrer meg ikke!det forundrer meg ikke! / han sluttet aldri å forundre seg over menneskenehan sluttet aldri å forundre seg over menneskene

 

Resultat pr. side