Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forse 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Faste uttrykk

forse seg mot
gjøre overtredelse mot;
bryte
forse seg mot fartsgrensen
forse seg på
- ta feil av
  forse seg på sin upålitelige bror
- bli for opptatt av;
  henge seg opp i
  forse seg på bagateller

forse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘styrke’

Betydning og bruk

sterk side;

styrke, spisskompetanse

Eksempel

ha sin forse i et fag;
solid forsvarsspill har alltid vært lagets store forse

Fann du ordet du leita etter?