Enkelt søk |

2 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

finitt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av finitt (2

Betydning og bruk

finitt (2 verbalform

finitt 2

adjektiv

Opphav

fra latin perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; beslektet med finis

Betydning og bruk

om verbalform: som kan stå alene som verbal i en setning;
til forskjell fra infinitt (2, 2)

Fant du ordet du lette etter?