Søk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Avansert søk

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
II av prep.
I dette vinduet skal du finne tabell prep. for oppslagsordet av
(norrønt af)
1 står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
falle av hestenfalle av hesten / hogge grenene av treethogge grenene av treet / ikke komme av flekkenikke komme av flekken / gå ut av husetgå ut av huset / stå opp av sengastå opp av senga / komme ned av fjelletkomme ned av fjellet / slite helsa av segslite helsa av seg / komme ut av kontrollkomme ut av kontroll
: falle av hestenfalle av hesten / hogge grenene av treethogge grenene av treet / ikke komme av flekkenikke komme av flekken / gå ut av husetgå ut av huset / stå opp av sengastå opp av senga / komme ned av fjelletkomme ned av fjellet / slite helsa av segslite helsa av seg / komme ut av kontrollkomme ut av kontroll
1 står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
falle av hestenfalle av hesten / hogge grenene av treethogge grenene av treet / ikke komme av flekkenikke komme av flekken / gå ut av husetgå ut av huset / stå opp av sengastå opp av senga / komme ned av fjelletkomme ned av fjellet / slite helsa av segslite helsa av seg / komme ut av kontrollkomme ut av kontroll
: falle av hestenfalle av hesten / hogge grenene av treethogge grenene av treet / ikke komme av flekkenikke komme av flekken / gå ut av husetgå ut av huset / stå opp av sengastå opp av senga / komme ned av fjelletkomme ned av fjellet / slite helsa av segslite helsa av seg / komme ut av kontrollkomme ut av kontroll
2 står til betegnelse for opphav
være av samme slektvære av samme slekt / abortloven av 1978abortloven av 1978 / ny av åretny av året / ha glede av noeha glede av noe / lære av sine feillære av sine feil / et musikkstykke av Edvard Grieget musikkstykke av Edvard Grieg / leie et hus av noenleie et hus av noen
: være av samme slektvære av samme slekt / abortloven av 1978abortloven av 1978 / ny av åretny av året / ha glede av noeha glede av noe / lære av sine feillære av sine feil / et musikkstykke av Edvard Grieget musikkstykke av Edvard Grieg / leie et hus av noenleie et hus av noen
2 står til betegnelse for opphav
være av samme slektvære av samme slekt / abortloven av 1978abortloven av 1978 / ny av åretny av året / ha glede av noeha glede av noe / lære av sine feillære av sine feil / et musikkstykke av Edvard Grieget musikkstykke av Edvard Grieg / leie et hus av noenleie et hus av noen
: være av samme slektvære av samme slekt / abortloven av 1978abortloven av 1978 / ny av åretny av året / ha glede av noeha glede av noe / lære av sine feillære av sine feil / et musikkstykke av Edvard Grieget musikkstykke av Edvard Grieg / leie et hus av noenleie et hus av noen
3 står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
syk av sorgsyk av sorg / klok av skadeklok av skade / gjøre noe av fri viljegjøre noe av fri vilje / det lysner av dagdet lysner av dag / melde avbud på grunn av sykdommelde avbud på grunn av sykdom / være avhengig av andrevære avhengig av andre / av sammenhengen ser vi at …av sammenhengen ser vi at … / ha et inntrykk av at …ha et inntrykk av at …
: syk av sorgsyk av sorg / klok av skadeklok av skade / gjøre noe av fri viljegjøre noe av fri vilje / det lysner av dagdet lysner av dag / melde avbud på grunn av sykdommelde avbud på grunn av sykdom / være avhengig av andrevære avhengig av andre / av sammenhengen ser vi at …av sammenhengen ser vi at … / ha et inntrykk av at …ha et inntrykk av at …
3 står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
syk av sorgsyk av sorg / klok av skadeklok av skade / gjøre noe av fri viljegjøre noe av fri vilje / det lysner av dagdet lysner av dag / melde avbud på grunn av sykdommelde avbud på grunn av sykdom / være avhengig av andrevære avhengig av andre / av sammenhengen ser vi at …av sammenhengen ser vi at … / ha et inntrykk av at …ha et inntrykk av at …
: syk av sorgsyk av sorg / klok av skadeklok av skade / gjøre noe av fri viljegjøre noe av fri vilje / det lysner av dagdet lysner av dag / melde avbud på grunn av sykdommelde avbud på grunn av sykdom / være avhengig av andrevære avhengig av andre / av sammenhengen ser vi at …av sammenhengen ser vi at … / ha et inntrykk av at …ha et inntrykk av at …
4 står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
en ring av gullen ring av gull / leve av fiskeleve av fiske / ta i av alle krefterta i av alle krefter / være av samme meningvære av samme mening / i en fart av 80 km i timeni en fart av 80 km i timen / han tar et bilde av henne med mobiltelefonenhan tar et bilde av henne med mobiltelefonen
: en ring av gullen ring av gull / leve av fiskeleve av fiske / ta i av alle krefterta i av alle krefter / være av samme meningvære av samme mening / i en fart av 80 km i timeni en fart av 80 km i timen / han tar et bilde av henne med mobiltelefonenhan tar et bilde av henne med mobiltelefonen
4 står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
en ring av gullen ring av gull / leve av fiskeleve av fiske / ta i av alle krefterta i av alle krefter / være av samme meningvære av samme mening / i en fart av 80 km i timeni en fart av 80 km i timen / han tar et bilde av henne med mobiltelefonenhan tar et bilde av henne med mobiltelefonen
: en ring av gullen ring av gull / leve av fiskeleve av fiske / ta i av alle krefterta i av alle krefter / være av samme meningvære av samme mening / i en fart av 80 km i timeni en fart av 80 km i timen / han tar et bilde av henne med mobiltelefonenhan tar et bilde av henne med mobiltelefonen
5 står til betegnelse for en helhet eller mengde
hver og en av osshver og en av oss / for mye av det godefor mye av det gode / penger har jeg nok avpenger har jeg nok av / ta sin del av kakata sin del av kaka / mange av sakenemange av sakene / i løpet av dageni løpet av dagen
: hver og en av osshver og en av oss / for mye av det godefor mye av det gode / penger har jeg nok avpenger har jeg nok av / ta sin del av kakata sin del av kaka / mange av sakenemange av sakene / i løpet av dageni løpet av dagen
5 står til betegnelse for en helhet eller mengde
hver og en av osshver og en av oss / for mye av det godefor mye av det gode / penger har jeg nok avpenger har jeg nok av / ta sin del av kakata sin del av kaka / mange av sakenemange av sakene / i løpet av dageni løpet av dagen
: hver og en av osshver og en av oss / for mye av det godefor mye av det gode / penger har jeg nok avpenger har jeg nok av / ta sin del av kakata sin del av kaka / mange av sakenemange av sakene / i løpet av dageni løpet av dagen
6 med hensyn til; når det gjelder
norsk av ætt og sinnnorsk av ætt og sinn / liten av vekstliten av vekst
: norsk av ætt og sinnnorsk av ætt og sinn / liten av vekstliten av vekst
6 med hensyn til; når det gjelder
norsk av ætt og sinnnorsk av ætt og sinn / liten av vekstliten av vekst
: norsk av ætt og sinnnorsk av ætt og sinn / liten av vekstliten av vekst
7 brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
eieren av gårdeneieren av gården / være datter av en bondevære datter av en bonde / sitte ved enden av bordetsitte ved enden av bordet / summen av to tallsummen av to tall / fordelen av å ha erfaringfordelen av å ha erfaring
: eieren av gårdeneieren av gården / være datter av en bondevære datter av en bonde / sitte ved enden av bordetsitte ved enden av bordet / summen av to tallsummen av to tall / fordelen av å ha erfaringfordelen av å ha erfaring
7 brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
eieren av gårdeneieren av gården / være datter av en bondevære datter av en bonde / sitte ved enden av bordetsitte ved enden av bordet / summen av to tallsummen av to tall / fordelen av å ha erfaringfordelen av å ha erfaring
: eieren av gårdeneieren av gården / være datter av en bondevære datter av en bonde / sitte ved enden av bordetsitte ved enden av bordet / summen av to tallsummen av to tall / fordelen av å ha erfaringfordelen av å ha erfaring
8 står til det logiske subjektet i setningen
boka er skrevet av en kjent forfatterboka er skrevet av en kjent forfatter / uttrykket er brukt av mangeuttrykket er brukt av mange
: boka er skrevet av en kjent forfatterboka er skrevet av en kjent forfatter / uttrykket er brukt av mangeuttrykket er brukt av mange
8 står til det logiske subjektet i setningen
boka er skrevet av en kjent forfatterboka er skrevet av en kjent forfatter / uttrykket er brukt av mangeuttrykket er brukt av mange
: boka er skrevet av en kjent forfatterboka er skrevet av en kjent forfatter / uttrykket er brukt av mangeuttrykket er brukt av mange
9 står til en karakteristikk
en mann av få orden mann av få ord / en målskårer av rangen målskårer av rang
: en mann av få orden mann av få ord / en målskårer av rangen målskårer av rang
9 står til en karakteristikk
en mann av få orden mann av få ord / en målskårer av rangen målskårer av rang
: en mann av få orden mann av få ord / en målskårer av rangen målskårer av rang
10 brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad); jamfør I ad
han er sin far opp av dagehan er sin far opp av dage / én av gangenén av gangen
: han er sin far opp av dagehan er sin far opp av dage / én av gangenén av gangen
10 brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad); jamfør I ad
han er sin far opp av dagehan er sin far opp av dage / én av gangenén av gangen
: han er sin far opp av dagehan er sin far opp av dage / én av gangenén av gangen
11 brukt i uttrykk for mengde
ni av ti gangerni av ti ganger / ha bilen full av tyvegodsha bilen full av tyvegods
: ni av ti gangerni av ti ganger / ha bilen full av tyvegodsha bilen full av tyvegods
11 brukt i uttrykk for mengde
ni av ti gangerni av ti ganger / ha bilen full av tyvegodsha bilen full av tyvegods
: ni av ti gangerni av ti ganger / ha bilen full av tyvegodsha bilen full av tyvegods
12 står til noe eller noen som blir formål for handling
fredning av kulturminnerfredning av kulturminner / han gjorde narr av hennehan gjorde narr av henne
: fredning av kulturminnerfredning av kulturminner / han gjorde narr av hennehan gjorde narr av henne
12 står til noe eller noen som blir formål for handling
fredning av kulturminnerfredning av kulturminner / han gjorde narr av hennehan gjorde narr av henne
: fredning av kulturminnerfredning av kulturminner / han gjorde narr av hennehan gjorde narr av henne
13 står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
være redd av segvære redd av seg / de var triste og ute av segde var triste og ute av seg
: være redd av segvære redd av seg / de var triste og ute av segde var triste og ute av seg
13 står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
være redd av segvære redd av seg / de var triste og ute av segde var triste og ute av seg
: være redd av segvære redd av seg / de var triste og ute av segde var triste og ute av seg
14 står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
en thriller av en håndballkampen thriller av en håndballkamp / et råskinn av en langrennsløperet råskinn av en langrennsløper
: en thriller av en håndballkampen thriller av en håndballkamp / et råskinn av en langrennsløperet råskinn av en langrennsløper
14 står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
en thriller av en håndballkampen thriller av en håndballkamp / et råskinn av en langrennsløperet råskinn av en langrennsløper
: en thriller av en håndballkampen thriller av en håndballkamp / et råskinn av en langrennsløperet råskinn av en langrennsløper
15 brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna; jamfør av sted
veien bøyer av søroverveien bøyer av sørover / ta av til venstreta av til venstre / vike av fra den rette veienvike av fra den rette veien / legge av pengerlegge av penger
: veien bøyer av søroverveien bøyer av sørover / ta av til venstreta av til venstre / vike av fra den rette veienvike av fra den rette veien / legge av pengerlegge av penger
15 brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna; jamfør av sted
veien bøyer av søroverveien bøyer av sørover / ta av til venstreta av til venstre / vike av fra den rette veienvike av fra den rette veien / legge av pengerlegge av penger
: veien bøyer av søroverveien bøyer av sørover / ta av til venstreta av til venstre / vike av fra den rette veienvike av fra den rette veien / legge av pengerlegge av penger
16 brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
ta av lokketta av lokket / gå av bussengå av bussen / ta av seg skoeneta av seg skoene / skille seg av med noeskille seg av med noe / skrive av noeskrive av noe
: ta av lokketta av lokket / gå av bussengå av bussen / ta av seg skoeneta av seg skoene / skille seg av med noeskille seg av med noe / skrive av noeskrive av noe
16 brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
ta av lokketta av lokket / gå av bussengå av bussen / ta av seg skoeneta av seg skoene / skille seg av med noeskille seg av med noe / skrive av noeskrive av noe
: ta av lokketta av lokket / gå av bussengå av bussen / ta av seg skoeneta av seg skoene / skille seg av med noeskille seg av med noe / skrive av noeskrive av noe
17 brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
slå av radioenslå av radioen / skru av lyden på fjernsynetskru av lyden på fjernsynet
: slå av radioenslå av radioen / skru av lyden på fjernsynetskru av lyden på fjernsynet
17 brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
slå av radioenslå av radioen / skru av lyden på fjernsynetskru av lyden på fjernsynet
: slå av radioenslå av radioen / skru av lyden på fjernsynetskru av lyden på fjernsynet
18 brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
blomstre avblomstre av / stilne avstilne av / fyre av et geværfyre av et gevær / det blir ingenting av detdet blir ingenting av det
: blomstre avblomstre av / stilne avstilne av / fyre av et geværfyre av et gevær / det blir ingenting av detdet blir ingenting av det
18 brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
blomstre avblomstre av / stilne avstilne av / fyre av et geværfyre av et gevær / det blir ingenting av detdet blir ingenting av det
: blomstre avblomstre av / stilne avstilne av / fyre av et geværfyre av et gevær / det blir ingenting av detdet blir ingenting av det
19
av og til nå og da, til sine tider nå og da, til sine tider
av og til nå og da, til sine tider nå og da, til sine tider //
av seg selv ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
av seg selv ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
//
fra ___ av i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
fra ___ av i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
19
av og til nå og da, til sine tider nå og da, til sine tider
av og til nå og da, til sine tider nå og da, til sine tider //
av seg selv ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
av seg selv ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
//
fra ___ av i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
fra ___ av i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
1 står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
falle av hestenfalle av hesten / hogge grenene av treethogge grenene av treet / ikke komme av flekkenikke komme av flekken / gå ut av husetgå ut av huset / stå opp av sengastå opp av senga / komme ned av fjelletkomme ned av fjellet / slite helsa av segslite helsa av seg / komme ut av kontrollkomme ut av kontroll
: falle av hestenfalle av hesten / hogge grenene av treethogge grenene av treet / ikke komme av flekkenikke komme av flekken / gå ut av husetgå ut av huset / stå opp av sengastå opp av senga / komme ned av fjelletkomme ned av fjellet / slite helsa av segslite helsa av seg / komme ut av kontrollkomme ut av kontroll
1 står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
falle av hestenfalle av hesten / hogge grenene av treethogge grenene av treet / ikke komme av flekkenikke komme av flekken / gå ut av husetgå ut av huset / stå opp av sengastå opp av senga / komme ned av fjelletkomme ned av fjellet / slite helsa av segslite helsa av seg / komme ut av kontrollkomme ut av kontroll
: falle av hestenfalle av hesten / hogge grenene av treethogge grenene av treet / ikke komme av flekkenikke komme av flekken / gå ut av husetgå ut av huset / stå opp av sengastå opp av senga / komme ned av fjelletkomme ned av fjellet / slite helsa av segslite helsa av seg / komme ut av kontrollkomme ut av kontroll
2 står til betegnelse for opphav
være av samme slektvære av samme slekt / abortloven av 1978abortloven av 1978 / ny av åretny av året / ha glede av noeha glede av noe / lære av sine feillære av sine feil / et musikkstykke av Edvard Grieget musikkstykke av Edvard Grieg / leie et hus av noenleie et hus av noen
: være av samme slektvære av samme slekt / abortloven av 1978abortloven av 1978 / ny av åretny av året / ha glede av noeha glede av noe / lære av sine feillære av sine feil / et musikkstykke av Edvard Grieget musikkstykke av Edvard Grieg / leie et hus av noenleie et hus av noen
2 står til betegnelse for opphav
være av samme slektvære av samme slekt / abortloven av 1978abortloven av 1978 / ny av åretny av året / ha glede av noeha glede av noe / lære av sine feillære av sine feil / et musikkstykke av Edvard Grieget musikkstykke av Edvard Grieg / leie et hus av noenleie et hus av noen
: være av samme slektvære av samme slekt / abortloven av 1978abortloven av 1978 / ny av åretny av året / ha glede av noeha glede av noe / lære av sine feillære av sine feil / et musikkstykke av Edvard Grieget musikkstykke av Edvard Grieg / leie et hus av noenleie et hus av noen
3 står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
syk av sorgsyk av sorg / klok av skadeklok av skade / gjøre noe av fri viljegjøre noe av fri vilje / det lysner av dagdet lysner av dag / melde avbud på grunn av sykdommelde avbud på grunn av sykdom / være avhengig av andrevære avhengig av andre / av sammenhengen ser vi at …av sammenhengen ser vi at … / ha et inntrykk av at …ha et inntrykk av at …
: syk av sorgsyk av sorg / klok av skadeklok av skade / gjøre noe av fri viljegjøre noe av fri vilje / det lysner av dagdet lysner av dag / melde avbud på grunn av sykdommelde avbud på grunn av sykdom / være avhengig av andrevære avhengig av andre / av sammenhengen ser vi at …av sammenhengen ser vi at … / ha et inntrykk av at …ha et inntrykk av at …
3 står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
syk av sorgsyk av sorg / klok av skadeklok av skade / gjøre noe av fri viljegjøre noe av fri vilje / det lysner av dagdet lysner av dag / melde avbud på grunn av sykdommelde avbud på grunn av sykdom / være avhengig av andrevære avhengig av andre / av sammenhengen ser vi at …av sammenhengen ser vi at … / ha et inntrykk av at …ha et inntrykk av at …
: syk av sorgsyk av sorg / klok av skadeklok av skade / gjøre noe av fri viljegjøre noe av fri vilje / det lysner av dagdet lysner av dag / melde avbud på grunn av sykdommelde avbud på grunn av sykdom / være avhengig av andrevære avhengig av andre / av sammenhengen ser vi at …av sammenhengen ser vi at … / ha et inntrykk av at …ha et inntrykk av at …
4 står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
en ring av gullen ring av gull / leve av fiskeleve av fiske / ta i av alle krefterta i av alle krefter / være av samme meningvære av samme mening / i en fart av 80 km i timeni en fart av 80 km i timen / han tar et bilde av henne med mobiltelefonenhan tar et bilde av henne med mobiltelefonen
: en ring av gullen ring av gull / leve av fiskeleve av fiske / ta i av alle krefterta i av alle krefter / være av samme meningvære av samme mening / i en fart av 80 km i timeni en fart av 80 km i timen / han tar et bilde av henne med mobiltelefonenhan tar et bilde av henne med mobiltelefonen
4 står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
en ring av gullen ring av gull / leve av fiskeleve av fiske / ta i av alle krefterta i av alle krefter / være av samme meningvære av samme mening / i en fart av 80 km i timeni en fart av 80 km i timen / han tar et bilde av henne med mobiltelefonenhan tar et bilde av henne med mobiltelefonen
: en ring av gullen ring av gull / leve av fiskeleve av fiske / ta i av alle krefterta i av alle krefter / være av samme meningvære av samme mening / i en fart av 80 km i timeni en fart av 80 km i timen / han tar et bilde av henne med mobiltelefonenhan tar et bilde av henne med mobiltelefonen
5 står til betegnelse for en helhet eller mengde
hver og en av osshver og en av oss / for mye av det godefor mye av det gode / penger har jeg nok avpenger har jeg nok av / ta sin del av kakata sin del av kaka / mange av sakenemange av sakene / i løpet av dageni løpet av dagen
: hver og en av osshver og en av oss / for mye av det godefor mye av det gode / penger har jeg nok avpenger har jeg nok av / ta sin del av kakata sin del av kaka / mange av sakenemange av sakene / i løpet av dageni løpet av dagen
5 står til betegnelse for en helhet eller mengde
hver og en av osshver og en av oss / for mye av det godefor mye av det gode / penger har jeg nok avpenger har jeg nok av / ta sin del av kakata sin del av kaka / mange av sakenemange av sakene / i løpet av dageni løpet av dagen
: hver og en av osshver og en av oss / for mye av det godefor mye av det gode / penger har jeg nok avpenger har jeg nok av / ta sin del av kakata sin del av kaka / mange av sakenemange av sakene / i løpet av dageni løpet av dagen
6 med hensyn til; når det gjelder
norsk av ætt og sinnnorsk av ætt og sinn / liten av vekstliten av vekst
: norsk av ætt og sinnnorsk av ætt og sinn / liten av vekstliten av vekst
6 med hensyn til; når det gjelder
norsk av ætt og sinnnorsk av ætt og sinn / liten av vekstliten av vekst
: norsk av ætt og sinnnorsk av ætt og sinn / liten av vekstliten av vekst
7 brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
eieren av gårdeneieren av gården / være datter av en bondevære datter av en bonde / sitte ved enden av bordetsitte ved enden av bordet / summen av to tallsummen av to tall / fordelen av å ha erfaringfordelen av å ha erfaring
: eieren av gårdeneieren av gården / være datter av en bondevære datter av en bonde / sitte ved enden av bordetsitte ved enden av bordet / summen av to tallsummen av to tall / fordelen av å ha erfaringfordelen av å ha erfaring
7 brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
eieren av gårdeneieren av gården / være datter av en bondevære datter av en bonde / sitte ved enden av bordetsitte ved enden av bordet / summen av to tallsummen av to tall / fordelen av å ha erfaringfordelen av å ha erfaring
: eieren av gårdeneieren av gården / være datter av en bondevære datter av en bonde / sitte ved enden av bordetsitte ved enden av bordet / summen av to tallsummen av to tall / fordelen av å ha erfaringfordelen av å ha erfaring
8 står til det logiske subjektet i setningen
boka er skrevet av en kjent forfatterboka er skrevet av en kjent forfatter / uttrykket er brukt av mangeuttrykket er brukt av mange
: boka er skrevet av en kjent forfatterboka er skrevet av en kjent forfatter / uttrykket er brukt av mangeuttrykket er brukt av mange
8 står til det logiske subjektet i setningen
boka er skrevet av en kjent forfatterboka er skrevet av en kjent forfatter / uttrykket er brukt av mangeuttrykket er brukt av mange
: boka er skrevet av en kjent forfatterboka er skrevet av en kjent forfatter / uttrykket er brukt av mangeuttrykket er brukt av mange
9 står til en karakteristikk
en mann av få orden mann av få ord / en målskårer av rangen målskårer av rang
: en mann av få orden mann av få ord / en målskårer av rangen målskårer av rang
9 står til en karakteristikk
en mann av få orden mann av få ord / en målskårer av rangen målskårer av rang
: en mann av få orden mann av få ord / en målskårer av rangen målskårer av rang
10 brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad); jamfør I ad
han er sin far opp av dagehan er sin far opp av dage / én av gangenén av gangen
: han er sin far opp av dagehan er sin far opp av dage / én av gangenén av gangen
10 brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad); jamfør I ad
han er sin far opp av dagehan er sin far opp av dage / én av gangenén av gangen
: han er sin far opp av dagehan er sin far opp av dage / én av gangenén av gangen
11 brukt i uttrykk for mengde
ni av ti gangerni av ti ganger / ha bilen full av tyvegodsha bilen full av tyvegods
: ni av ti gangerni av ti ganger / ha bilen full av tyvegodsha bilen full av tyvegods
11 brukt i uttrykk for mengde
ni av ti gangerni av ti ganger / ha bilen full av tyvegodsha bilen full av tyvegods
: ni av ti gangerni av ti ganger / ha bilen full av tyvegodsha bilen full av tyvegods
12 står til noe eller noen som blir formål for handling
fredning av kulturminnerfredning av kulturminner / han gjorde narr av hennehan gjorde narr av henne
: fredning av kulturminnerfredning av kulturminner / han gjorde narr av hennehan gjorde narr av henne
12 står til noe eller noen som blir formål for handling
fredning av kulturminnerfredning av kulturminner / han gjorde narr av hennehan gjorde narr av henne
: fredning av kulturminnerfredning av kulturminner / han gjorde narr av hennehan gjorde narr av henne
13 står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
være redd av segvære redd av seg / de var triste og ute av segde var triste og ute av seg
: være redd av segvære redd av seg / de var triste og ute av segde var triste og ute av seg
13 står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
være redd av segvære redd av seg / de var triste og ute av segde var triste og ute av seg
: være redd av segvære redd av seg / de var triste og ute av segde var triste og ute av seg
14 står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
en thriller av en håndballkampen thriller av en håndballkamp / et råskinn av en langrennsløperet råskinn av en langrennsløper
: en thriller av en håndballkampen thriller av en håndballkamp / et råskinn av en langrennsløperet råskinn av en langrennsløper
14 står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
en thriller av en håndballkampen thriller av en håndballkamp / et råskinn av en langrennsløperet råskinn av en langrennsløper
: en thriller av en håndballkampen thriller av en håndballkamp / et råskinn av en langrennsløperet råskinn av en langrennsløper
15 brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna; jamfør av sted
veien bøyer av søroverveien bøyer av sørover / ta av til venstreta av til venstre / vike av fra den rette veienvike av fra den rette veien / legge av pengerlegge av penger
: veien bøyer av søroverveien bøyer av sørover / ta av til venstreta av til venstre / vike av fra den rette veienvike av fra den rette veien / legge av pengerlegge av penger
15 brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna; jamfør av sted
veien bøyer av søroverveien bøyer av sørover / ta av til venstreta av til venstre / vike av fra den rette veienvike av fra den rette veien / legge av pengerlegge av penger
: veien bøyer av søroverveien bøyer av sørover / ta av til venstreta av til venstre / vike av fra den rette veienvike av fra den rette veien / legge av pengerlegge av penger
16 brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
ta av lokketta av lokket / gå av bussengå av bussen / ta av seg skoeneta av seg skoene / skille seg av med noeskille seg av med noe / skrive av noeskrive av noe
: ta av lokketta av lokket / gå av bussengå av bussen / ta av seg skoeneta av seg skoene / skille seg av med noeskille seg av med noe / skrive av noeskrive av noe
16 brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
ta av lokketta av lokket / gå av bussengå av bussen / ta av seg skoeneta av seg skoene / skille seg av med noeskille seg av med noe / skrive av noeskrive av noe
: ta av lokketta av lokket / gå av bussengå av bussen / ta av seg skoeneta av seg skoene / skille seg av med noeskille seg av med noe / skrive av noeskrive av noe
17 brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
slå av radioenslå av radioen / skru av lyden på fjernsynetskru av lyden på fjernsynet
: slå av radioenslå av radioen / skru av lyden på fjernsynetskru av lyden på fjernsynet
17 brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
slå av radioenslå av radioen / skru av lyden på fjernsynetskru av lyden på fjernsynet
: slå av radioenslå av radioen / skru av lyden på fjernsynetskru av lyden på fjernsynet
18 brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
blomstre avblomstre av / stilne avstilne av / fyre av et geværfyre av et gevær / det blir ingenting av detdet blir ingenting av det
: blomstre avblomstre av / stilne avstilne av / fyre av et geværfyre av et gevær / det blir ingenting av detdet blir ingenting av det
18 brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
blomstre avblomstre av / stilne avstilne av / fyre av et geværfyre av et gevær / det blir ingenting av detdet blir ingenting av det
: blomstre avblomstre av / stilne avstilne av / fyre av et geværfyre av et gevær / det blir ingenting av detdet blir ingenting av det
19
av og til nå og da, til sine tider nå og da, til sine tider
av og til nå og da, til sine tider nå og da, til sine tider //
av seg selv ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
av seg selv ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
//
fra ___ av i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
fra ___ av i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
19
av og til nå og da, til sine tider nå og da, til sine tider
av og til nå og da, til sine tider nå og da, til sine tider //
av seg selv ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
av seg selv ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
ved egen kraft
dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
: dette kommer til å gå av seg selvdette kommer til å gå av seg selv
//
fra ___ av i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
fra ___ av i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
: fra morgenen avfra morgenen av / fra nå avfra nå av
dessuten adv.
I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet dessuten
(des´suten el. desu`ten; av II dess) i tillegg til det; ellers
det er sent, og dessuten er jeg trettdet er sent, og dessuten er jeg trett / han er sjarmerende og dessuten klokhan er sjarmerende og dessuten klok
: det er sent, og dessuten er jeg trettdet er sent, og dessuten er jeg trett / han er sjarmerende og dessuten klokhan er sjarmerende og dessuten klok
i tillegg til det; ellers
det er sent, og dessuten er jeg trettdet er sent, og dessuten er jeg trett / han er sjarmerende og dessuten klokhan er sjarmerende og dessuten klok
: det er sent, og dessuten er jeg trettdet er sent, og dessuten er jeg trett / han er sjarmerende og dessuten klokhan er sjarmerende og dessuten klok
hund m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet hund
(norrønt hundr)
1 tamt rovdyr i nær slekt med rev, ulv o fl som fins i en mengde varieteter; Canis familiaris
gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for detgale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det / det er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmelighetendet er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmeligheten / jage en vekk som en hundjage en vekk som en hund / skamme seg som en hundskamme seg som en hund / være lydig som en hundvære lydig som en hund / leve, fryse som en hundleve, fryse som en hund / buhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhundbuhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhund / en herreløs hunden herreløs hund / holde, ha hundholde, ha hund
: gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for detgale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det / det er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmelighetendet er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmeligheten / jage en vekk som en hundjage en vekk som en hund / skamme seg som en hundskamme seg som en hund / være lydig som en hundvære lydig som en hund / leve, fryse som en hundleve, fryse som en hund / buhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhundbuhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhund / en herreløs hunden herreløs hund / holde, ha hundholde, ha hund
//
ikke skue hunden på hårene ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre
ikke skue hunden på hårene ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre //
gå i hundene gå til grunne, forkomme gå til grunne, forkomme
gå i hundene gå til grunne, forkomme gå til grunne, forkomme //
som hund og katt i stadig fiendskap i stadig fiendskap
som hund og katt i stadig fiendskap i stadig fiendskap
1 tamt rovdyr i nær slekt med rev, ulv o fl som fins i en mengde varieteter; Canis familiaris
gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for detgale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det / det er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmelighetendet er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmeligheten / jage en vekk som en hundjage en vekk som en hund / skamme seg som en hundskamme seg som en hund / være lydig som en hundvære lydig som en hund / leve, fryse som en hundleve, fryse som en hund / buhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhundbuhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhund / en herreløs hunden herreløs hund / holde, ha hundholde, ha hund
: gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for detgale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det / det er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmelighetendet er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmeligheten / jage en vekk som en hundjage en vekk som en hund / skamme seg som en hundskamme seg som en hund / være lydig som en hundvære lydig som en hund / leve, fryse som en hundleve, fryse som en hund / buhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhundbuhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhund / en herreløs hunden herreløs hund / holde, ha hundholde, ha hund
//
ikke skue hunden på hårene ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre
ikke skue hunden på hårene ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre //
gå i hundene gå til grunne, forkomme gå til grunne, forkomme
gå i hundene gå til grunne, forkomme gå til grunne, forkomme //
som hund og katt i stadig fiendskap i stadig fiendskap
som hund og katt i stadig fiendskap i stadig fiendskap
2 andre dyr som minner om hund (1)
// i sammensetninger:
selhundselhund
: selhundselhund
// i sammensetninger:
selhundselhund
: selhundselhund
//
flygende hund (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera
flygende hund (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera
2 andre dyr som minner om hund (1)
// i sammensetninger:
selhundselhund
: selhundselhund
// i sammensetninger:
selhundselhund
: selhundselhund
//
flygende hund (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera
flygende hund (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera
3 om person
// som skjellsord:
din feige hund!din feige hund!
: din feige hund!din feige hund!
// som skjellsord:
din feige hund!din feige hund!
: din feige hund!din feige hund!
//
en vittig hund vittig, morsom fyr vittig, morsom fyr
en vittig hund vittig, morsom fyr vittig, morsom fyr //
være en hund etter svært lysten på, gal etter svært lysten på, gal etter
være en hund etter svært lysten på, gal etter svært lysten på, gal etter
3 om person
// som skjellsord:
din feige hund!din feige hund!
: din feige hund!din feige hund!
// som skjellsord:
din feige hund!din feige hund!
: din feige hund!din feige hund!
//
en vittig hund vittig, morsom fyr vittig, morsom fyr
en vittig hund vittig, morsom fyr vittig, morsom fyr //
være en hund etter svært lysten på, gal etter svært lysten på, gal etter
være en hund etter svært lysten på, gal etter svært lysten på, gal etter
4 som banneord: faen, pokker
fy hunden for et vær!fy hunden for et vær! / hunden ta det!hunden ta det!
: fy hunden for et vær!fy hunden for et vær! / hunden ta det!hunden ta det!
4 som banneord: faen, pokker
fy hunden for et vær!fy hunden for et vær! / hunden ta det!hunden ta det!
: fy hunden for et vær!fy hunden for et vær! / hunden ta det!hunden ta det!
5 noe som minner om en hund (1)
røde hunder se rødrøde hunder se rød / Store Hund, Lille Hund navn på to stjernebilderStore Hund, Lille Hund navn på to stjernebilder
: røde hunder se rødrøde hunder se rød / Store Hund, Lille Hund navn på to stjernebilderStore Hund, Lille Hund navn på to stjernebilder
5 noe som minner om en hund (1)
røde hunder se rødrøde hunder se rød / Store Hund, Lille Hund navn på to stjernebilderStore Hund, Lille Hund navn på to stjernebilder
: røde hunder se rødrøde hunder se rød / Store Hund, Lille Hund navn på to stjernebilderStore Hund, Lille Hund navn på to stjernebilder
1 tamt rovdyr i nær slekt med rev, ulv o fl som fins i en mengde varieteter; Canis familiaris
gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for detgale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det / det er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmelighetendet er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmeligheten / jage en vekk som en hundjage en vekk som en hund / skamme seg som en hundskamme seg som en hund / være lydig som en hundvære lydig som en hund / leve, fryse som en hundleve, fryse som en hund / buhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhundbuhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhund / en herreløs hunden herreløs hund / holde, ha hundholde, ha hund
: gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for detgale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det / det er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmelighetendet er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmeligheten / jage en vekk som en hundjage en vekk som en hund / skamme seg som en hundskamme seg som en hund / være lydig som en hundvære lydig som en hund / leve, fryse som en hundleve, fryse som en hund / buhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhundbuhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhund / en herreløs hunden herreløs hund / holde, ha hundholde, ha hund
//
ikke skue hunden på hårene ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre
ikke skue hunden på hårene ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre //
gå i hundene gå til grunne, forkomme gå til grunne, forkomme
gå i hundene gå til grunne, forkomme gå til grunne, forkomme //
som hund og katt i stadig fiendskap i stadig fiendskap
som hund og katt i stadig fiendskap i stadig fiendskap
1 tamt rovdyr i nær slekt med rev, ulv o fl som fins i en mengde varieteter; Canis familiaris
gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for detgale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det / det er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmelighetendet er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmeligheten / jage en vekk som en hundjage en vekk som en hund / skamme seg som en hundskamme seg som en hund / være lydig som en hundvære lydig som en hund / leve, fryse som en hundleve, fryse som en hund / buhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhundbuhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhund / en herreløs hunden herreløs hund / holde, ha hundholde, ha hund
: gale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for detgale hunder får revet skinn den som er uvøren, får svi for det / det er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmelighetendet er der hunden ligger begravet der er forklaringen, hemmeligheten / jage en vekk som en hundjage en vekk som en hund / skamme seg som en hundskamme seg som en hund / være lydig som en hundvære lydig som en hund / leve, fryse som en hundleve, fryse som en hund / buhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhundbuhund, elghund, fuglehund, harehund, trekkhund / en herreløs hunden herreløs hund / holde, ha hundholde, ha hund
//
ikke skue hunden på hårene ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre
ikke skue hunden på hårene ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre ikke dømme, vurdere noen bare etter et (dårlig) ytre //
gå i hundene gå til grunne, forkomme gå til grunne, forkomme
gå i hundene gå til grunne, forkomme gå til grunne, forkomme //
som hund og katt i stadig fiendskap i stadig fiendskap
som hund og katt i stadig fiendskap i stadig fiendskap
2 andre dyr som minner om hund (1)
// i sammensetninger:
selhundselhund
: selhundselhund
// i sammensetninger:
selhundselhund
: selhundselhund
//
flygende hund (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera
flygende hund (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera
2 andre dyr som minner om hund (1)
// i sammensetninger:
selhundselhund
: selhundselhund
// i sammensetninger:
selhundselhund
: selhundselhund
//
flygende hund (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera
flygende hund (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera (eksemplar av) underorden av fruktetende flaggermus, Macrochiroptera
3 om person
// som skjellsord:
din feige hund!din feige hund!
: din feige hund!din feige hund!
// som skjellsord:
din feige hund!din feige hund!
: din feige hund!din feige hund!
//
en vittig hund vittig, morsom fyr vittig, morsom fyr
en vittig hund vittig, morsom fyr vittig, morsom fyr //
være en hund etter svært lysten på, gal etter svært lysten på, gal etter
være en hund etter svært lysten på, gal etter svært lysten på, gal etter
3 om person
// som skjellsord:
din feige hund!din feige hund!
: din feige hund!din feige hund!
// som skjellsord:
din feige hund!din feige hund!
: din feige hund!din feige hund!
//
en vittig hund vittig, morsom fyr vittig, morsom fyr
en vittig hund vittig, morsom fyr vittig, morsom fyr //
være en hund etter svært lysten på, gal etter svært lysten på, gal etter
være en hund etter svært lysten på, gal etter svært lysten på, gal etter
4 som banneord: faen, pokker
fy hunden for et vær!fy hunden for et vær! / hunden ta det!hunden ta det!
: fy hunden for et vær!fy hunden for et vær! / hunden ta det!hunden ta det!
4 som banneord: faen, pokker
fy hunden for et vær!fy hunden for et vær! / hunden ta det!hunden ta det!
: fy hunden for et vær!fy hunden for et vær! / hunden ta det!hunden ta det!
5 noe som minner om en hund (1)
røde hunder se rødrøde hunder se rød / Store Hund, Lille Hund navn på to stjernebilderStore Hund, Lille Hund navn på to stjernebilder
: røde hunder se rødrøde hunder se rød / Store Hund, Lille Hund navn på to stjernebilderStore Hund, Lille Hund navn på to stjernebilder
5 noe som minner om en hund (1)
røde hunder se rødrøde hunder se rød / Store Hund, Lille Hund navn på to stjernebilderStore Hund, Lille Hund navn på to stjernebilder
: røde hunder se rødrøde hunder se rød / Store Hund, Lille Hund navn på to stjernebilderStore Hund, Lille Hund navn på to stjernebilder
mange adj.
I dette vinduet skal du finne tabell adj. for oppslagsordet mange
fl av mang en
1 tallrike, atskillige, ikke så få
mange ganger om dagenmange ganger om dagen / klokka er mange det er sentklokka er mange det er sent / hvor mange er dere?hvor mange er dere? / det er mange skjær i sjøen også: det er mange farerdet er mange skjær i sjøen også: det er mange farer
: mange ganger om dagenmange ganger om dagen / klokka er mange det er sentklokka er mange det er sent / hvor mange er dere?hvor mange er dere? / det er mange skjær i sjøen også: det er mange farerdet er mange skjær i sjøen også: det er mange farer
//
mange takk tusen takk tusen takk
mange takk tusen takk tusen takk
1 tallrike, atskillige, ikke så få
mange ganger om dagenmange ganger om dagen / klokka er mange det er sentklokka er mange det er sent / hvor mange er dere?hvor mange er dere? / det er mange skjær i sjøen også: det er mange farerdet er mange skjær i sjøen også: det er mange farer
: mange ganger om dagenmange ganger om dagen / klokka er mange det er sentklokka er mange det er sent / hvor mange er dere?hvor mange er dere? / det er mange skjær i sjøen også: det er mange farerdet er mange skjær i sjøen også: det er mange farer
//
mange takk tusen takk tusen takk
mange takk tusen takk tusen takk
2 som substantiv
mange forlot møtetmange forlot møtet
: mange forlot møtetmange forlot møtet
2 som substantiv
mange forlot møtetmange forlot møtet
: mange forlot møtetmange forlot møtet
fl av mang en
1 tallrike, atskillige, ikke så få
mange ganger om dagenmange ganger om dagen / klokka er mange det er sentklokka er mange det er sent / hvor mange er dere?hvor mange er dere? / det er mange skjær i sjøen også: det er mange farerdet er mange skjær i sjøen også: det er mange farer
: mange ganger om dagenmange ganger om dagen / klokka er mange det er sentklokka er mange det er sent / hvor mange er dere?hvor mange er dere? / det er mange skjær i sjøen også: det er mange farerdet er mange skjær i sjøen også: det er mange farer
//
mange takk tusen takk tusen takk
mange takk tusen takk tusen takk
1 tallrike, atskillige, ikke så få
mange ganger om dagenmange ganger om dagen / klokka er mange det er sentklokka er mange det er sent / hvor mange er dere?hvor mange er dere? / det er mange skjær i sjøen også: det er mange farerdet er mange skjær i sjøen også: det er mange farer
: mange ganger om dagenmange ganger om dagen / klokka er mange det er sentklokka er mange det er sent / hvor mange er dere?hvor mange er dere? / det er mange skjær i sjøen også: det er mange farerdet er mange skjær i sjøen også: det er mange farer
//
mange takk tusen takk tusen takk
mange takk tusen takk tusen takk
2 som substantiv
mange forlot møtetmange forlot møtet
: mange forlot møtetmange forlot møtet
2 som substantiv
mange forlot møtetmange forlot møtet
: mange forlot møtetmange forlot møtet
II ri verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet ri
; el. ride verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet ride
(norrønt ríða)
1 sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
ri () en hestri () en hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingenhan rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingen
: ri () en hestri () en hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingenhan rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingen
//
ri inn temme, dressere (hest) til ridedyr temme, dressere (hest) til ridedyr
ri inn temme, dressere (hest) til ridedyr temme, dressere (hest) til ridedyr
1 sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
ri () en hestri () en hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingenhan rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingen
: ri () en hestri () en hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingenhan rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingen
//
ri inn temme, dressere (hest) til ridedyr temme, dressere (hest) til ridedyr
ri inn temme, dressere (hest) til ridedyr temme, dressere (hest) til ridedyr
2 sitte skrevs over noe
ri på gjerdet, på gelenderetri på gjerdet, på gelenderet / ri på hvelvetri på hvelvet
: ri på gjerdet, på gelenderetri på gjerdet, på gelenderet / ri på hvelvetri på hvelvet
// i overført betydning:
ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
: ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
// i overført betydning:
ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
: ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
2 sitte skrevs over noe
ri på gjerdet, på gelenderetri på gjerdet, på gelenderet / ri på hvelvetri på hvelvet
: ri på gjerdet, på gelenderetri på gjerdet, på gelenderet / ri på hvelvetri på hvelvet
// i overført betydning:
ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
: ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
// i overført betydning:
ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
: ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
3 plage (II)
jeg tror fanden rir hennejeg tror fanden rir henne / hva er det som rir deg?hva er det som rir deg?
: jeg tror fanden rir hennejeg tror fanden rir henne / hva er det som rir deg?hva er det som rir deg?
3 plage (II)
jeg tror fanden rir hennejeg tror fanden rir henne / hva er det som rir deg?hva er det som rir deg?
: jeg tror fanden rir hennejeg tror fanden rir henne / hva er det som rir deg?hva er det som rir deg?
4
i forbindelsen ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
i forbindelsen ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
4
i forbindelsen ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
i forbindelsen ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
1 sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
ri () en hestri () en hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingenhan rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingen
: ri () en hestri () en hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingenhan rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingen
//
ri inn temme, dressere (hest) til ridedyr temme, dressere (hest) til ridedyr
ri inn temme, dressere (hest) til ridedyr temme, dressere (hest) til ridedyr
1 sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
ri () en hestri () en hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingenhan rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingen
: ri () en hestri () en hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingenhan rir ikke den dagen han saler han er sen i vendingen
//
ri inn temme, dressere (hest) til ridedyr temme, dressere (hest) til ridedyr
ri inn temme, dressere (hest) til ridedyr temme, dressere (hest) til ridedyr
2 sitte skrevs over noe
ri på gjerdet, på gelenderetri på gjerdet, på gelenderet / ri på hvelvetri på hvelvet
: ri på gjerdet, på gelenderetri på gjerdet, på gelenderet / ri på hvelvetri på hvelvet
// i overført betydning:
ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
: ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
// i overført betydning:
ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
: ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
2 sitte skrevs over noe
ri på gjerdet, på gelenderetri på gjerdet, på gelenderet / ri på hvelvetri på hvelvet
: ri på gjerdet, på gelenderetri på gjerdet, på gelenderet / ri på hvelvetri på hvelvet
// i overført betydning:
ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
: ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
// i overført betydning:
ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
: ri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel avri på en motebølge, popularitetsbølge dra fordel av
3 plage (II)
jeg tror fanden rir hennejeg tror fanden rir henne / hva er det som rir deg?hva er det som rir deg?
: jeg tror fanden rir hennejeg tror fanden rir henne / hva er det som rir deg?hva er det som rir deg?
3 plage (II)
jeg tror fanden rir hennejeg tror fanden rir henne / hva er det som rir deg?hva er det som rir deg?
: jeg tror fanden rir hennejeg tror fanden rir henne / hva er det som rir deg?hva er det som rir deg?
4
i forbindelsen ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
i forbindelsen ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
4
i forbindelsen ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter
i forbindelsen ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter

 

Resultat pr. side  

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
I messe f2
I dette vinduet skal du finne tabell f2 for oppslagsordet messe
(norrønt messa, mellomalderlatinmissa, av perfektum partisipp av mittere 'sende', truleg av sluttorda i den katolske messa: ite, missa est (contio) 'gå, (forsamlinga) er send bort')
1 katolsk (nattverds)gudsteneste
gå til messegå til messe
: gå til messegå til messe
1 katolsk (nattverds)gudsteneste
gå til messegå til messe
: gå til messegå til messe
2 (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
høgmessehøgmesse
: høgmessehøgmesse
2 (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
høgmessehøgmesse
: høgmessehøgmesse
3 musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (I,1)
3 musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (I,1)
1 katolsk (nattverds)gudsteneste
gå til messegå til messe
: gå til messegå til messe
1 katolsk (nattverds)gudsteneste
gå til messegå til messe
: gå til messegå til messe
2 (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
høgmessehøgmesse
: høgmessehøgmesse
2 (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
høgmessehøgmesse
: høgmessehøgmesse
3 musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (I,1)
3 musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (I,1)
ride verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet ride
; el. II ri verb
I dette vinduet skal du finne tabell v. for oppslagsordet ri
(norrønt ríða)
1 sitje på ryggen av eit dyr (og styre det framover); ferdast på hesteryggen
ri () ein hestri () ein hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendingahan rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendinga
: ri () ein hestri () ein hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendingahan rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendinga
// i presens partisipp:
ridande politiridande politi
: ridande politiridande politi
// i presens partisipp:
ridande politiridande politi
: ridande politiridande politi
//
ri inn temje, dressere til ridedyr temje, dressere til ridedyr
ri inn temje, dressere til ridedyr temje, dressere til ridedyr
1 sitje på ryggen av eit dyr (og styre det framover); ferdast på hesteryggen
ri () ein hestri () ein hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendingahan rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendinga
: ri () ein hestri () ein hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendingahan rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendinga
// i presens partisipp:
ridande politiridande politi
: ridande politiridande politi
// i presens partisipp:
ridande politiridande politi
: ridande politiridande politi
//
ri inn temje, dressere til ridedyr temje, dressere til ridedyr
ri inn temje, dressere til ridedyr temje, dressere til ridedyr
2 sitje skrevs over noko; bikke
ri på gjerdet, gelenderetri på gjerdet, gelenderet / ri på båtkvelvenri på båtkvelven / ri over dette på sidari over dette på sida
: ri på gjerdet, gelenderetri på gjerdet, gelenderet / ri på båtkvelvenri på båtkvelven / ri over dette på sidari over dette på sida
2 sitje skrevs over noko; bikke
ri på gjerdet, gelenderetri på gjerdet, gelenderet / ri på båtkvelvenri på båtkvelven / ri over dette på sidari over dette på sida
: ri på gjerdet, gelenderetri på gjerdet, gelenderet / ri på båtkvelvenri på båtkvelven / ri over dette på sidari over dette på sida
3 plage (II), tynge (III)
det rir meg som ei maredet rir meg som ei mare
: det rir meg som ei maredet rir meg som ei mare
3 plage (II), tynge (III)
det rir meg som ei maredet rir meg som ei mare
: det rir meg som ei maredet rir meg som ei mare
4 segle, ferdast på (sjø, bølgje)
ri () ei motebølgje, popularitetsbølgjeri () ei motebølgje, popularitetsbølgje / ri for anker liggje for anker (i storm)ri for anker liggje for anker (i storm) / ri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskarri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
: ri () ei motebølgje, popularitetsbølgjeri () ei motebølgje, popularitetsbølgje / ri for anker liggje for anker (i storm)ri for anker liggje for anker (i storm) / ri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskarri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
4 segle, ferdast på (sjø, bølgje)
ri () ei motebølgje, popularitetsbølgjeri () ei motebølgje, popularitetsbølgje / ri for anker liggje for anker (i storm)ri for anker liggje for anker (i storm) / ri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskarri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
: ri () ei motebølgje, popularitetsbølgjeri () ei motebølgje, popularitetsbølgje / ri for anker liggje for anker (i storm)ri for anker liggje for anker (i storm) / ri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskarri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
5 om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
5 om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
1 sitje på ryggen av eit dyr (og styre det framover); ferdast på hesteryggen
ri () ein hestri () ein hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendingahan rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendinga
: ri () ein hestri () ein hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendingahan rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendinga
// i presens partisipp:
ridande politiridande politi
: ridande politiridande politi
// i presens partisipp:
ridande politiridande politi
: ridande politiridande politi
//
ri inn temje, dressere til ridedyr temje, dressere til ridedyr
ri inn temje, dressere til ridedyr temje, dressere til ridedyr
1 sitje på ryggen av eit dyr (og styre det framover); ferdast på hesteryggen
ri () ein hestri () ein hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendingahan rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendinga
: ri () ein hestri () ein hest / ri i galoppri i galopp / han rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendingahan rir ikkje den dagen han salar han er sein i vendinga
// i presens partisipp:
ridande politiridande politi
: ridande politiridande politi
// i presens partisipp:
ridande politiridande politi
: ridande politiridande politi
//
ri inn temje, dressere til ridedyr temje, dressere til ridedyr
ri inn temje, dressere til ridedyr temje, dressere til ridedyr
2 sitje skrevs over noko; bikke
ri på gjerdet, gelenderetri på gjerdet, gelenderet / ri på båtkvelvenri på båtkvelven / ri over dette på sidari over dette på sida
: ri på gjerdet, gelenderetri på gjerdet, gelenderet / ri på båtkvelvenri på båtkvelven / ri over dette på sidari over dette på sida
2 sitje skrevs over noko; bikke
ri på gjerdet, gelenderetri på gjerdet, gelenderet / ri på båtkvelvenri på båtkvelven / ri over dette på sidari over dette på sida
: ri på gjerdet, gelenderetri på gjerdet, gelenderet / ri på båtkvelvenri på båtkvelven / ri over dette på sidari over dette på sida
3 plage (II), tynge (III)
det rir meg som ei maredet rir meg som ei mare
: det rir meg som ei maredet rir meg som ei mare
3 plage (II), tynge (III)
det rir meg som ei maredet rir meg som ei mare
: det rir meg som ei maredet rir meg som ei mare
4 segle, ferdast på (sjø, bølgje)
ri () ei motebølgje, popularitetsbølgjeri () ei motebølgje, popularitetsbølgje / ri for anker liggje for anker (i storm)ri for anker liggje for anker (i storm) / ri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskarri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
: ri () ei motebølgje, popularitetsbølgjeri () ei motebølgje, popularitetsbølgje / ri for anker liggje for anker (i storm)ri for anker liggje for anker (i storm) / ri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskarri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
4 segle, ferdast på (sjø, bølgje)
ri () ei motebølgje, popularitetsbølgjeri () ei motebølgje, popularitetsbølgje / ri for anker liggje for anker (i storm)ri for anker liggje for anker (i storm) / ri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskarri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
: ri () ei motebølgje, popularitetsbølgjeri () ei motebølgje, popularitetsbølgje / ri for anker liggje for anker (i storm)ri for anker liggje for anker (i storm) / ri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskarri stormen av, ri av ein storm kome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
5 om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
5 om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring
speidar m1
I dette vinduet skal du finne tabell m1 for oppslagsordet speidar
(i tyding 2 etter engelsk scout; av speide)
1 person som er send ut for å speide, spionere
1 person som er send ut for å speide, spionere
2 medlem av ein verdsfemnande organisasjon for gutar og jenter, grunnlagd 1907–08 av lord Baden-Powell
2 medlem av ein verdsfemnande organisasjon for gutar og jenter, grunnlagd 1907–08 av lord Baden-Powell
1 person som er send ut for å speide, spionere
1 person som er send ut for å speide, spionere
2 medlem av ein verdsfemnande organisasjon for gutar og jenter, grunnlagd 1907–08 av lord Baden-Powell
2 medlem av ein verdsfemnande organisasjon for gutar og jenter, grunnlagd 1907–08 av lord Baden-Powell
til|bake adv.
I dette vinduet skal du finne tabell adv. for oppslagsordet tilbake
(jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og, tysk zurück)
1 bakover; i retning bakover; attende
bøye, tøye seg tilbakebøye, tøye seg tilbake / vike tilbakevike tilbake / tvinge noko(n) tilbaketvinge noko(n) tilbake
: bøye, tøye seg tilbakebøye, tøye seg tilbake / vike tilbakevike tilbake / tvinge noko(n) tilbaketvinge noko(n) tilbake
1 bakover; i retning bakover; attende
bøye, tøye seg tilbakebøye, tøye seg tilbake / vike tilbakevike tilbake / tvinge noko(n) tilbaketvinge noko(n) tilbake
: bøye, tøye seg tilbakebøye, tøye seg tilbake / vike tilbakevike tilbake / tvinge noko(n) tilbaketvinge noko(n) tilbake
2 bakover i tid; attende
sjå, tenkje tilbake minnastsjå, tenkje tilbake minnast
: sjå, tenkje tilbake minnastsjå, tenkje tilbake minnast
2 bakover i tid; attende
sjå, tenkje tilbake minnastsjå, tenkje tilbake minnast
: sjå, tenkje tilbake minnastsjå, tenkje tilbake minnast
3 om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet; attende
gå fram og tilbakegå fram og tilbake / kome, vende tilbakekome, vende tilbake / dei var snart tilbakedei var snart tilbake
: gå fram og tilbakegå fram og tilbake / kome, vende tilbakekome, vende tilbake / dei var snart tilbakedei var snart tilbake
// ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
: trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
// ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
: trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
//
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå //
gå tilbake på trekkje seg, ikkje stå ved (noko) trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
gå tilbake på trekkje seg, ikkje stå ved (noko) trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
3 om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet; attende
gå fram og tilbakegå fram og tilbake / kome, vende tilbakekome, vende tilbake / dei var snart tilbakedei var snart tilbake
: gå fram og tilbakegå fram og tilbake / kome, vende tilbakekome, vende tilbake / dei var snart tilbakedei var snart tilbake
// ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
: trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
// ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
: trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
//
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå //
gå tilbake på trekkje seg, ikkje stå ved (noko) trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
gå tilbake på trekkje seg, ikkje stå ved (noko) trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
4 på staden, fast; att
halde nokon tilbakehalde nokon tilbake / halde tilbake ei melding, pengarhalde tilbake ei melding, pengar / halde gråten tilbakehalde gråten tilbake
: halde nokon tilbakehalde nokon tilbake / halde tilbake ei melding, pengarhalde tilbake ei melding, pengar / halde gråten tilbakehalde gråten tilbake
4 på staden, fast; att
halde nokon tilbakehalde nokon tilbake / halde tilbake ei melding, pengarhalde tilbake ei melding, pengar / halde gråten tilbakehalde gråten tilbake
: halde nokon tilbakehalde nokon tilbake / halde tilbake ei melding, pengarhalde tilbake ei melding, pengar / halde gråten tilbakehalde gråten tilbake
5 mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
flaumen gjekk tilbakeflaumen gjekk tilbake
: flaumen gjekk tilbakeflaumen gjekk tilbake
// (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
: sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
// (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
: sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
// ikkje på høgd; etterliggande
// ikkje på høgd; etterliggande
//
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande
5 mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
flaumen gjekk tilbakeflaumen gjekk tilbake
: flaumen gjekk tilbakeflaumen gjekk tilbake
// (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
: sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
// (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
: sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
// ikkje på høgd; etterliggande
// ikkje på høgd; etterliggande
//
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande
1 bakover; i retning bakover; attende
bøye, tøye seg tilbakebøye, tøye seg tilbake / vike tilbakevike tilbake / tvinge noko(n) tilbaketvinge noko(n) tilbake
: bøye, tøye seg tilbakebøye, tøye seg tilbake / vike tilbakevike tilbake / tvinge noko(n) tilbaketvinge noko(n) tilbake
1 bakover; i retning bakover; attende
bøye, tøye seg tilbakebøye, tøye seg tilbake / vike tilbakevike tilbake / tvinge noko(n) tilbaketvinge noko(n) tilbake
: bøye, tøye seg tilbakebøye, tøye seg tilbake / vike tilbakevike tilbake / tvinge noko(n) tilbaketvinge noko(n) tilbake
2 bakover i tid; attende
sjå, tenkje tilbake minnastsjå, tenkje tilbake minnast
: sjå, tenkje tilbake minnastsjå, tenkje tilbake minnast
2 bakover i tid; attende
sjå, tenkje tilbake minnastsjå, tenkje tilbake minnast
: sjå, tenkje tilbake minnastsjå, tenkje tilbake minnast
3 om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet; attende
gå fram og tilbakegå fram og tilbake / kome, vende tilbakekome, vende tilbake / dei var snart tilbakedei var snart tilbake
: gå fram og tilbakegå fram og tilbake / kome, vende tilbakekome, vende tilbake / dei var snart tilbakedei var snart tilbake
// ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
: trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
// ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
: trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
//
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå //
gå tilbake på trekkje seg, ikkje stå ved (noko) trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
gå tilbake på trekkje seg, ikkje stå ved (noko) trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
3 om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet; attende
gå fram og tilbakegå fram og tilbake / kome, vende tilbakekome, vende tilbake / dei var snart tilbakedei var snart tilbake
: gå fram og tilbakegå fram og tilbake / kome, vende tilbakekome, vende tilbake / dei var snart tilbakedei var snart tilbake
// ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
: trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
// ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
: trekkje seg tilbaketrekkje seg tilbake / levere tilbake noko ein har låntlevere tilbake noko ein har lånt / betale tilbake penganebetale tilbake pengane / sende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrakesende tilbake ei vare òg overf: forkaste, vrake / kalle, ta tilbake oppheve, annullerekalle, ta tilbake oppheve, annullere / ta tilbake ei skulding, eit tilbodta tilbake ei skulding, eit tilbod / helse tilbake gjengjelde ei helsing, helse atthelse tilbake gjengjelde ei helsing, helse att
//
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
kalle tilbake kalle heim, til den staden nokon er send ut frå kalle heim, til den staden nokon er send ut frå //
gå tilbake på trekkje seg, ikkje stå ved (noko) trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
gå tilbake på trekkje seg, ikkje stå ved (noko) trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
4 på staden, fast; att
halde nokon tilbakehalde nokon tilbake / halde tilbake ei melding, pengarhalde tilbake ei melding, pengar / halde gråten tilbakehalde gråten tilbake
: halde nokon tilbakehalde nokon tilbake / halde tilbake ei melding, pengarhalde tilbake ei melding, pengar / halde gråten tilbakehalde gråten tilbake
4 på staden, fast; att
halde nokon tilbakehalde nokon tilbake / halde tilbake ei melding, pengarhalde tilbake ei melding, pengar / halde gråten tilbakehalde gråten tilbake
: halde nokon tilbakehalde nokon tilbake / halde tilbake ei melding, pengarhalde tilbake ei melding, pengar / halde gråten tilbakehalde gråten tilbake
5 mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
flaumen gjekk tilbakeflaumen gjekk tilbake
: flaumen gjekk tilbakeflaumen gjekk tilbake
// (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
: sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
// (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
: sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
// ikkje på høgd; etterliggande
// ikkje på høgd; etterliggande
//
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande
5 mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
flaumen gjekk tilbakeflaumen gjekk tilbake
: flaumen gjekk tilbakeflaumen gjekk tilbake
// (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
: sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
// (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
: sjukdomen sette han mykje tilbakesjukdomen sette han mykje tilbake
// ikkje på høgd; etterliggande
// ikkje på høgd; etterliggande
//
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande
liggje, stå tilbake for noko(n), i noko vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og tilbakeståande

 

Resultat pr. side