Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bukkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk; av latin buccula ‘lite rundt kinn’

Betydning og bruk

rundaktig opphøyning i overflate
Eksempel
- tapetet lå i bukler og buler oppover veggen
bølgete hårlokk

Fant du ordet du lette etter?