Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brenne (

Betydning og bruk

trang (1, 1) til paring
periode da dyr viser trang til å ville pare seg;
østrus

Fant du ordet du lette etter?